6 ting du ikke skal si til en som er ufrivillig barnløs

Uff, jeg grøsser ved uttrykket «ufrivillig barnløs». For meg representerer det noe veldig negativt og jeg ser for meg et sterilt par når jeg hører det. Det betyr egentlig bare at en prøver å bli gravid og ikke har blitt det enda, ikke at en ikke vil bli det. Det er for de fleste en midlertidig tilstand, det er ingen diagnose. Uansett er det vel det vi er, fortiden. Etter at jeg delte at vi ville begynne å prøve har jeg fått utrolig mange kommentarer og råd om nettopp dette, både fra kjente og ukjente. Alt er velmenende, men alt er langt fra like heldig. Jeg fikk også tips om at pilotfrue skriver om sitt ønske om å få barn, og jeg synes det var godt å lese om hennes tanker. Jeg så også at to av babynavnene hennes er de samme som noen av våre, hehe. Jeg kommer ikke til å avsløre det helt enda, jeg får i hvert fall vente til jeg er gravid. Familie og venner vet det jo allerede, og jeg gleder meg til å dele med dere også, verdens fineste navn <3

Når en er i en vanskelig situasjon er det viktig å huske at folk ikke vet hva de skal si. Det er lett å bli satt ut om en møter på noen som har det vanskelig, og det er ikke alltid ting treffer like bra. Det er ikke slik at jeg løper rundt og snakker med alle om at jeg ikke har blitt gravid, men når jeg skriver det her har de fleste jeg kjenner snappet det opp. Da er det mange som spør meg om det. Endel av kommentarene jeg har fått har vært uheldige, særlig fra mennekser rundt meg. Dere har faktisk vært utrolig støttende, og mange av de som har tatt kontakt har vært, eller er i samme situasjon. Jeg vil uansett dele mine tanker rundt tingene jeg har hørt, og til slutt om hva jeg synes er best å høre.

6 ting du ikke skal si til en ufrivillig barnløs

gravid-smertestillende-640x426(Bare) ikke tenk på det

shutterstock_329115086Er dere klar over hvor vanskelig det er å ikke tenke på noe? Ikke tenk på en rosa elefant du liksom! Jeg er i hvert fall slik at når jeg ønsker meg noe, om det er en hårklipp eller et par nye sko, så ser jeg frisyrer og sko overalt. Hjernen vår er veldig selektiv, ellers hadde den eksplodert av alle impulsene vi får hver dag. Jeg vet jo at det ikke er sykt mange gravide kvinner på St Hanshaugen, men jeg føler at jeg ikke ser annet enn mager, vogner og babyer. Å ikke tenke på det er rett og slett umulig, og det er vel ikke så hyggelig å gi råd som er umulige å følge?

Du må ikke stresse sånn

shutterstock_219176527Når jeg hører dette føler jeg at det er min skyld at jeg ikke blir gravid, fordi jeg stresser for mye. Jeg er ikke en spesielt stresset person, og jeg har dessuten lært meg utrolig mange teknikker for å takle stress. Dette er noe av det som hjalp meg ut av ME, så dette er jeg god på. Jeg går turer, gjør yoga, tar avspenning, lager mat, ser på serier og koser meg generelt i hverdagen. Jeg er positiv, selv om jeg selvfølgelig har mine dager jeg også. Stress er svært negativt for å bli gravid, da kroppen prioriterer å skape stresshormoner i stedet for kjønnshormoner. Samtidig må det være lov å ønske seg noe sterkt, uten at det betyr at en løper rundt som en kylling med avkappet hode!

En jeg kjenner…..

DSC01759 Alle kjenner en som kjenner. Det er selvfølgelig mange som har oppløftende historier, men det jeg hører mest er: min venninne prøvde i x antall år før hun bestemte seg for å droppe å prøve og ble da gravid. Jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med denne informasjonen. Skal jeg slutte å prøve? Nå får jeg oppfølging grunnet PCO og skal prøve en ny medisin som gir eggløsning. Jeg får ikke eggløsning uten den (i hvert fall ikke akkurat nå) og jeg orker faktisk ikke å bare la være å prøve jeg.

Dere kan jo adoptere

tarmflora-probiotika-640x462Dette synes jeg er den drøyeste kommentaren, og jeg visste faktisk ikke hva jeg skulle si. Hvis noen sier noe til meg som sårer hender det ofte at jeg ler det bort der og da, men blir lei meg etterpå. I etterkant føler jeg at jeg burde sagt i fra. Det virker som om folk tror jeg aldri har hørt om adopsjon? Som om dette er noe nytt jeg «bare» kan gjøre. Vær så snill, ikke missforstå, jeg synes det er helt fantastisk å adoptere. Det finnes så mange barn som trenger et hjem, og jeg synes ikke en skal se det som en nedtur om det skulle være en «må» adoptere. Samtidig er det så langt frem for oss. Gynekologen min har sagt at det er helt sikkert at jeg kommer til å bli gravid, jeg er nemlig ikke steril. Om vi skulle adoptert er det et valg vi hadde snakket om når den tid kom. Først og fremst ønsker vi å lage et barn sammen, det må jeg bare være ærlig på.

Du har jo så god tid

shutterstock_233831806(1)Det virker som om det er greit å bestemme når andre skal få barn, særlig hvis en er eldre. Flere har også spurt om vi ikke skal gifte oss først. Jeg er 27 år og Jon Anders blir 29, jeg vil ikke si at det er spesielt ungt. Jeg sier ikke at jeg har dårlig tid, men jeg må vel selv få bestemme når jeg føler meg klar? Jeg har faktisk følt meg klar i flere år jeg, og det er snart to år siden jeg sluttet på p-pillen. Selv om vi «bare» har prøvd siden jul, føles det ganske lenge når vi endelig turte å sette i gang.

Er du gravid?

shutterstock_187580561(1)Kan ikke jeg bare få være den som forteller den dagen det skjer? Å få spørsmål om dette titt og ofte blir bare en vond påminnelse på noe som ikke er. Vil jeg fortelle det til deg, gjør jeg det. Ikke spør er du snill.

Hva kan du si?

DSC05566Jeg mener ikke å være krass i dette innlegget, for som jeg skrev er det ganske vanskelig å vite hva en skal si. Jeg er jo åpen om noe som mange holder helt tett om, og det er ikke noe vi er vant til å snakke om. Særlig den eldre generasjonen blir litt satt ut, da jeg tror vi er langt mer åpne enn det som var vanlig tidligere. For meg er det beste å bare si at en skjønner at det er kjipt.  Å vise forståelse og ikke avfeie mine følelser føles som den beste trøst. Mange sier også at de vet at jeg kommer til å bli gravid, og det liker jeg fordi jeg også vet dette. Alle tenker garantert ikke slik, men jeg setter pris på den positiviteten menneskene rundt meg gir. De sier også at de gleder seg og det synes jeg er kjempe hyggelig. Den dagen vi sier at vi er gravide vet jeg om så mange som unner oss det og som blir lykkelige, og det er fint å tenke på det <3

2 kommentarer

Hei!

Flott du setter lys på et ellers vekkgjemt tema. Selv har vi vært prøve i snart halvannet år, og kaller oss nå ufrivillig barnløse. Om dere ikke har prøvd lenger enn siden jul, så er det helt innafor, i følge gynekologene altså. Vi fikk ikke hjelp før det var godt ett år. Lykke til! :)

Linda: Takk Linda :) Grunnen til at jeg er i gang med hjelp er fordi jeg ikke har hatt regelmessig eggløsning på flere år og har PCO. Jeg håper det blir baby på dere snart <3

Skriv en ny kommentar