Jeg har jo lovet en oppdatering på hormoner og fertilitet, så here goes. I går var jeg hos gynekologen og fikk da vite at jeg har PCO, det vil si at jeg har endel cyster i eggstokkene mine. Dette er dessverre veldig vanlig for kvinner, særlig etter mange års p-pillebruk. Som jeg har forstått det er disse cystene egg som ikke har blitt ferdig modnet og sluppet slik de skal. Uten eggløsning får vi heller ikke stimulert de riktige hormonene i syklusen vår og en kan få en rekke symptomer. Da jeg var hos gynekolog sist hadde jeg ikke disse cystene og det kan være at p-piller har maskert problemet. P-piller gis faktisk nettopp til dem med PCO for å stimulere en eggløsning.
Etter å ha sluttet på p-pillen følte jeg meg helt fantastisk. Kroppen min var rett og slett i balanse og huden, vekten (har alltid vært normal altså, men en kjenner jo godt et par kg opp eller ned) og energien var på topp. Det siste året har jeg opplevd et voldsomt stress med levering av bachelor, å starte for meg selv og endel ting som har skjedd på privaten. Jeg tror dette har bidrat til endringene jeg har merket de siste månedene. Energien har vært dalende og jeg merker at kroppen sliter mer enn vanlig. Den siste måneden har til og med huden min blitt annerledes, og det etter flere år hvor den har vært nesten perfekt.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes dette er skikkelig kjipt. Jobben min er å lære andre hvordan de skal leve sunnere. Et næringsrikt kosthold, rikelig med bevegelse og kjærlighet til en selv. Jeg har til og med sittet og laget planer til flere nettkunder med PCOS de siste ukene. Særlig etter å ha fått så stor bedring i min egen helse av å legge om kostholdet kjennes det som et nederlag å si at jeg ikke har den beste perioden nå. Likevel mener jeg at det er så viktig å vise at livet ikke er statisk. Det er en reise der en vil ha oppturer og nedturer.
Helt siden jeg var liten har jeg slitt enormt med blodsukkeret mitt. Jeg tåler rett og slett ikke sukker og raske karbohydrater, jeg blir sjelven og uvell. Da jeg var liten kunne jeg våkne midt på natten med sjelvende hender og svimmelhet. Mamma og pappa visste jo ikke bedre stakkars og ga meg daim for å få opp blodsukkeret mitt. For snart to år siden var jeg på en samling på skolen der vi gjorde et blodsukkerforsøk. Vi ble delt i to grupper der en gruppe skulle spise havregrøt kokt på melk med masse valnøtter og den andre skulle spise cornflakes med syltetøy, sukker og melk. Vi var alle fastende da vi kom på skolen, og jeg husker at jeg følte meg så uvell.Vi gaflet i oss frokosten (det skulle gå fort for å få målingene nøyaktige) og tok blodsukkeret hvert kvarter. Gruppen som spiste cornflakes fikk naturlig nok en høyere blodsukkerstigning enn oss, men det var bare nesten. Jeg fikk nemlig et blodsukker på over ti, noe som fikk gjennomsnittet i havregrøtgruppen til å stige kraftig. Læreren sa til og med at jeg hadde ødelagt forsøket spøkende, hehe. Jeg har så mange ganger tenkt på denne episoden og hvor rar den var, tåler jeg virkelig karbohydrater så dårlig?
Huden har også vært et problem i mange perioder, i tillegg til at jeg har hatt uregelmessig menstruasjon. Nå som jeg også har utvikles disse cystene ser symptombildet mitt ut som polycystisk ovariesyndrom. Jeg tenker at det er mulig at jeg har dette, men at jeg har klart å holde det i sjakk. Det er vanskelig å vite. Uansett er det viktig at jeg er ekstra påpasselig med kosten min fremover. Det beste kostholdet for en med PCOS er et karbohydratredusert kosthold da insulinresistens er en sentral del av symptombildet. Dette betyr egentlig bare at jeg skal fortsette som før, men det gir meg enkstra motivasjon til å holde på vanene mine.
Gynekologen skrev også ut pergotime til meg, og jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta de. Dette er en høydose progesteron som skal stimulere til eggløsning. Jeg vil jo helst gjøre alt selv og ha en så holistisk som mulig behandlingsplan. Noen ganger må en også bare innse at en kan trenge litt hjelp, så jeg er villig til å prøve dette og se. Jeg følges tett opp med både blodprøver og ultralyd og det føles bra. Jeg hører gjerne deres erfaringer, det hjelper alltid å høre fra andre som har vært eller som er i samme situasjon. Jeg synes det er vanskelig å snakke om dette, men samtidig har jeg et behov for å være åpen. Jeg har også fått veldig mange tilbakemeldinger på at andre går gjennom det samme, og at de har glede av å lese det jeg skriver. Jeg har fått så mange koselige meldinger på snap og facebook og det hjelper faktisk veldig å ikke føle seg alene <3
