En ting jeg har tenkt mye på det siste året er når jeg skal fortelle andre at jeg er gravid. Mange er jo veldig opptatt av disse 12 ukene da, for etter dem er det mindre risiko for spontanabort. Siden jeg har vært så åpen om prøvetiden blir det veldig lenge for meg å vente hele 12 uker. Det er over to måneder hvor jeg må holde det hemmelig, og på en måte lyve for dere. Jeg er en veldig åpen person og jeg synes det er vanskelig å skrive godt og ærlig hvis jeg må lyve. Ikke minst har jeg lyst til å fortelle det, jeg tror ikke jeg kommer til å klare å la være…
Skulle det skje noe trist er heller ikke dette noe jeg vil holde hemmelig. Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan dette føles, da jeg aldri har vært gravid eller spontanabortert. Det jeg vet er at jeg ikke liker å late som ting er greit når de ikke er det. Går jeg gjennom noe tøft føler jeg meg mye bedre om jeg kan være ærlig med dem rundt meg.
Ved å være åpen om prøvingen har jeg fått utrolig mye støtte, råd og godhet. Det er så koselig å føle at mange heier på oss, og jeg er helt sikker på at dere hadde vært en stor trøst skulle det skje noe <3
Pappa spurte for noen måneder siden om han skulle måtte lese på bloggen at jeg var gravid, haha! Det var nok mest på spør altså, men jeg har skrevet en liste over de jeg vil fortelle face to face uansett, slik at forhåpentligvis ingen blir glemt!
Hva tenker du? Har du noen råd til meg?
Jeg tror det er noe du kommer til å finne ut av når det skjer. Når og hvordan man velger å fortelle om sånne ting varierer selvsagt fra person til person. Jeg er sikker på at du ville kjenne når det er riktig for deg <3
Jeg skjønner hvordan du tenker, og jeg synes desverre det er et altfor stort tabu hvis man forteller det før det er gått 12 uker. Jeg selv opplevde for et år siden å miste da jeg var 6 uker på vei. Jeg ble så glad når jeg fant ut at jeg var gravid, da jeg mistet så ble jeg lei meg, selvom det gikk 2 uker fra jeg fant det ut til jeg mistet, men jeg følte jeg ikke hadde noen å snakke med da jeg ikke hadde fortalt det til noen enda, men har følt på det i etterkant at jeg kunne ønske jeg hadde hatt flere jeg kunne snakket med om det som skjedde. Føler veldig at det er noe som enda ikke er ferdigsnakket, da jeg også har en samboer som ikke ønsker barn enda.
Vil si det samme som Kaja over her, at du kommer nok til å føle hva som er riktig for deg og dine når du kommer så langt 🙂 <3
Skulle ønske jeg klarte å være så åpen om prøvetiden som du er.
Men for meg var det så nederlag og i tillegg “flaut” å være en prøver. Følte meg så mislykket.
Var så redd for å ønske meg noe jeg kanskje aldri skulle klare å få :/
Dessverre gikk den ordinære prøvetiden over i prøverør, og det syns jeg var enda tøffere 🙁 Da var jeg veldig glad for at ingen visste at vi prøvde, for om prøverørsforsøkene ikke fungerte så trengte ingen vite at vi var ufrivillig barnløse, men tro at vi heller var frivillig barnløse.
Enda vet ikke mine nærmeste at min søte lille vakre er prøverørsbarn. <3
Ønsker dere fortsatt lykke til og det er jo helt supert at du tør å være åpen om nettopp dette å ønske seg barn... <3 <3 <3
Marthe Waagan: Vet du hva, to uker er lenge når du gleder deg! Jeg tenker at det sekundet jeg får to streker kommer jeg til å være mamma og ha tusen forventninger og planer <3
Takk for at du delte og ga meg råd! God klem til deg Marthe <3
Kaja: Tusen takk Kaja <3 det er nok helt sant!
Marielle Bratthammer: Tusen takk Marielle <3 det er nok sant ja!
Mia: Det er veldig forskjellig hva en føler, ingen fasit! Jeg begynte bare å snakke om det, og plutselig fikk jeg høre at dette var jo TABU! Ups… men jeg er veldig åpen, og jeg tenker at dette ikke burde være noe å skamme seg over. Føler akkurat som du, at en er mislykket. Særlig når andre sier at vi også kommer til å få det til/klare å treffe <3 takk for kommentar søte deg og så koselig at det ble bebis til slutt!! <3
masse lykke til men jeg forstod ikke helt om du var gravid eller ikke med og lese det du skrev. men uansett lykke til med alt du kommer nok til å bli en god mamma når den dagen kommer <3 tørt og veldig sårbart og være så åpen. <3 vi er her ihvertfall for deg <3
eveliin: ikke enda dessverre <3 men veldig snart håper jeg! tusen takk for støtte fine du <3
Hei!
Er kjempe kjekt å lese bloggen din!
Jeg må si jeg vil gjerne fortelle mine nærmeste at jeg er gravid når den dagen kommer!
Er nok en grunn for at folk ikke sier noe men jeg tenker at det kan være en god følelse og vite at du har mange mennesker rundt deg som kan være der med deg hvis noe gale skulle skje.
Og være der med deg på reisen!
Men jeg er sånn 90% ca på jeg kommer til å fortelle mine nærmeste 🙂
God klem til deg! 🙂
Marie: Tusen takk Marie <3 jeg har blitt veldig knyttet til mange av leserne, ikke minst mange jenter jeg snakker mye med på snap om hvor vi er i syklus osv. Det er så godt å dele og jeg har faktisk kommet meg opp av en negativ dal jeg var i denne sommeren fordi jeg åpnet meg med flere! Jeg har gledet meg lenge til å fortelle det den dagen det skjer, både til familie, venner og her på bloggen! Stor klem til deg <3
Jeg fortalte nærmeste familie og noen få venninner ved 5 uker når jeg ble gravid, mistet dessverre samme uken og syntes det var vondt og vanskelig å ta ringe runden å fortelle hva som hadde skjedd…. Ble gravid igjen allerede før neste mens, men ventet da med å fortelle mamma til 8 uker, resten av familie 12 uker og venner og bekjente flere måneder!!! Alt gikk bra og har verdens beste datter på 16 mnd nå.
Men når jeg har tenkt på dette i ettertid skammer jeg meg litt over å ha følt sånn tabu rundt å miste. Det er jo faktisk ganske normalt! Så nå angrer jeg på at jeg ikke var mer åpen rundt det og nå forteller jeg åpent om det til alle. Men når jeg sto midt oppe i det var det vanskelig. Først nå etter på jeg har fått satt det litt i perspektiv og tenkt mye på at dette er noe som bør snakkes mer om og ikke være så tabubelagt. Så heier på deg! hjelper nok mange å være mer åpen om disse temaene.
Heidi: Så gode refleksjoner <3 jeg håper selvfølgelig å slippe å miste, før tenkte jeg alltid "skjer ikke meg". Jeg hadde jo tenkt til å bli gravid med en gang også, så nå har jeg blitt litt mer bekymret av meg. Jobber med det, for bekymringer er waste of time spør du meg.
Skulle det skje kommer det ikke til å være lett å dele, men jeg tenker at det er utrolig viktig å vise det som er vondt jeg. Ikke minst får jeg veldig mye hjelp av å dele! Stor klem til deg, og så koselig at det gikk fint til slutt <3
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fortalte de rundt meg at jeg var gravid…
Jeg mista akkurat på dagen da d hadde gått 3mnd..da det liksom skulle være tryggt..
Er veldig glad for at mine venner og kollegaer visste om det,slik at de kunne forstå hvorfor jeg plutselig knakk sammen i tide og utide..
Dette skjedde i juli i fjor og jeg sliter fortsatt..men vi gir ikke opp.
Ble så utrolig glad når jeg fant deg, og leste at man må leve, og ikke sette livet på vent mens man prøver…lettere sagt enn gjort…tør ikke gjøre ditt..for kanskje jeg er gravid, og tør ikke gjøre datt, for kanskje j er gravid.
Men jeg prøver så godt jeg kan..
Nå har det gått over et år..på tide å leve litt igjen 😉
Tusen takk for gode råd, og masse lykke til til dere:)
Da jeg så bildene, tenkte jeg “Oi, så hyggelig at du er gravid”, men jeg misforstod visst fant jeg ut etter og ha lest teksten. Er uansett sikker på at snart er det din tur 😊 Jeg tror det er noe du vet når du står i det, hvorvidt du skal fortelle det med en gang eller avvente. Innerst inne har du svaret 😊 Sånn tror jeg det er med det meste. Jeg synes uansett at det er befriende og flott at du viser sårbare sider. Jeg tror det er sunt og jeg merker selv at de menneskene jeg trives best sammen med er de som tør vise de sårbare sidene også
Anette: hehe, ja, det ser veldig sånn ut, så det på en eller annen måte ikke selv før jeg hadde lagt det ut!
Takk for gode råd, og jeg er så enig! Viktig å være sårbar 😀 <3
Renate: Å, kjære deg <3 jeg vet at det ikke er noe jeg kan si for at du skal føle deg bedre! Det er to år siden jeg sluttet på pillen og vi har prøvd i over ni måneder. Siden jeg ikke har regelmessig eggløsning blir det jo litt komplisert. Det er som du sier, lettere sagt enn gjort! Likevel har det faktisk hjulpet meg, å huske på meg selv oppi det hele! Hvilke andre drømmer har jeg? Hva annet liker jeg å gjøre? De som ikke er i denne situasjonen forstår det nok ikke, så godt at vi kan snakke om det sammen <3 Masse lykke til <3
Jeg tenker at siden du har vært så åpen om prøvingen så er det umulig å gå så lenge som 12 uker uten å fortelle om en graviditet. Da blir det mange uker med lyving og i mine øyne mister du da noe av det som er så bra med denne bloggen, åpenheten!
Vi har ikke begynt å prøve å bli gravide en gang, men jeg har allerede bestemt meg for at jeg vil fortelle det tidlig dersom jeg en dag blir gravid. Jeg ønsker å være en ærlig person, dessuten, om det går galt er det mye lettere for andre å forstå hvorfor jeg er nedfor. Altså mye lettere å få trøst i en vond situasjon og forhåpentligvis også lettere og komme seg videre å prøve igjen! 🙂
http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Jordmorforeningen—Det-er-lurt-a-fortelle-om-graviditeten-tidlig-694699_1.snd
Når tiden er dær, så vet du 🙂 er så lett å sitte på forhånd og være heeelt sikker, men når man står midt oppi situasjon så kan man bli overrasket over hvor totalt motsatt man tenker og føler- så som sagt når tiden er dær så vet du 🙂
Yngvild: Jeg er så enig! Det blir helt feil å skrive at jeg går og prøver, når jeg har blitt gravid… dere får tilgi meg et par uker så jeg rekker rundt til venner og familie da <3
Jeg tenker også at det er ganske gammeldags at vi skal gå og gjemme det, det blir litt som å si at ingen må få vite om en mister. Kjenner mange som skammer seg litt, og det er kjempe trist!
God klem Yngvild <3
lise: Takk for gode råd Lise, jeg tror du har helt rett! <3
Jeg har ikke egen erfaring med det, men du vet nok mer hva som er rett for deg når det nærmer seg tenker jeg da (:
Du sier du har uregelmessig eggløsning..regner med at jeg har det samme..
Har faktisk ikke vært hos legen enda og sjekka om alt er i orden (burde vel kanskje gjort det)
Men tenker at siden jeg har blitt gravid før,bør det jo gå igjen…
Og så flyr tida…
Denne gangen har vi tenkt å kjøpe en hel haug med eggeløsningstester…det er galskap..og ikke noe man kan gjøre ofte, for d koster…
Har lest at du går til en klinikk for hjelp..anbefaler du å gå til legen først, eller er d likegreit å gå til en fertilitetsklinikk med en gang..?…
Klem
Renate: Jeg anbefaler at du går til legen og videre til gynekolog. Så finner du ut hva ståa er og da kan du få spesialisert hjelp på frøyaklinikken ut i fra situasjon. Det er veldig greit å finne ut hva som skjer, det er jo ikke sikkert det er noe galt, men hvis det er det er det best å vite.
Stor klem <3
Lytt til magefølelsen din når det skjer 🙂 Kanskje vil du fortelle med en gang, eller kanskje du blir kvalm bare av tanken på å dele det når hormonene tar overhånd. Jeg orket ikke snakke om det de første ukene, selvom jeg var lykkelig 🙂 Og skulle det mot formodning gå galt, kan det være du trenger litt tid på deg før du evt ønsker å dele. Og da er det sårt å få lykkeønskninger fra folk som ikke vet <3 men aller mest sannsynlig går det jo bra 😀
Kjersti: Takk søta <3 håper det går bra med flyttingen! <3
Tusen takk for råd;) søte deg
Renate: selvfølgelig, det var så lite! jeg ville selv finne ut alt selv og kviet meg til å dra til gyno, men det er bedre å vite!