Høsten 2012 begynte hun å hangle. En runde med forkjølelse er da nesten obligatorisk på den tiden? Da den vonde halsen med de hovne lymfene vedvarte satte moren opp en legetime. Blodprøver ble tatt, men legen forsikret og beroliget. Uker gikk, og det ble tatt ulike tester. For et styr, det var vel bare kyssesyke?

Det var ikke kyssesyke, det var kreft. Kreft som spredte seg som ild i tørt gress, fra lymfe til lymfe, gjennom den unge kroppen.

Det som ikke skulle skje, skjedde.

Plutselig handlet ikke livet om venninnevors, karakterer eller frappe på starbucks. CT, cellegift og parykk fylte hverdagen til randen, uten å gi plass til annet. Livet var på vent, fremtiden usikker.

Vi strikket lue etter lue, til hodet som en gang huset lange, lyse lokker. Da kun tuster var igjen, lot hun meg barbere de bort.

Denne historien tilhører min lillesøster Jenny. Hun fikk kreft da hun var 18, og igjen da hun var 19. Jenny overlevde kreften, men lever med ettervirkningene. Arr som aldri vil bli borte, bade på innsiden og utsiden.

På veien mistet hun flere.

I år gikk både Thea og Karla videre.

Å ha god helse er for mange en selvfølgelighet, helt til det ikke er det.

“Friske barn har mange ønsker, syke bare et”

 Det er umulig å si om noe kunne vært gjort for å skåne Jenny for kreften, men det er noe du kan gjøre.

4 av 10 jenter tar fortsatt ikke celleprøve.

Ikke tenk på at det er dyrt, ikke tenk på at det er flaut, ikke tenk bare gjør.

Det kan skje deg, det kan skje med en av dine.

Ring fastlegen. Ta en celleprøve. Unngå livmorhalskreft.

#sjekkdeg

Del dette innlegget slik at flere unge kvinner sjekker seg. Det kan redde liv.

Du er uerstattelig

<3

Du kan lese mer om kampanjen #sjekkdeg hos Det nye og hos kreftforeningen.