hits

Sunnhetsforstyrret

  • 21.09.2016 kl. 12:30

Jeg har gtt med dette innlegget i hodet i noen mneder n, men ikke visst hvor jeg skal starte eller hvordan jeg skal ordlegge meg.

Helt siden jeg var veldig ung har jeg vrt interessert i sunn mat og ernring. Da jeg ble 14 bestemte jeg meg for bli ernringsfysiolog, og la opp skolegangen deretter. Som mange av dere vet ble ikke veien slik jeg hadde sett for meg. Etter mange rs sykdom klarte jeg likevel gjennomfre min bachelor i ernringsfysiologi, med ikke mindre enn toppkarakterer og tittelen rets elev, noe jeg er svrt stolt av. Jeg brenner virkelig for ernring, og jeg mener jeg er skapt for jobbe innen dette feltet.

Jeg vet hvor viktig mat er for helsen, dette har jeg ogs kjent p egen kropp. Mat er medisin, men mat kan ogs vre din verste fiende. Gjennom de siste ti rene har jeg ikke hatt et uproblematisk forhold til mat, jeg har vel egentlig aldri hatt det. Dette er ikke noe jeg har snakket om p bloggen, eller med mange mennesker rundt meg. De frreste vet noe om det faktisk. Jeg trodde jeg hadde kommet meg ut av det, jeg trodde det var over.

Etter mange r med studier, bde p skolen og privat, sitter jeg p en stor mengde kunnskap om hvordan maten pvirker kroppen vr. Jeg har lest utrolig mye, ikke bare fagkunnskap, men ogs historier, erfaringer og rd. Dette kommer bde fra mannen i gata, forskere, leger, personlige trenere, mdre, unge jenter og snne som meg. Jeg har sett utallige youtube-filmer, hrt p podcaster, lest forskningsrapporter og bker. Det er veldig lite jeg ikke har hrt om. F dietter, triks, kostholdsmnstre og matvarer jeg ikke kjenner til.

Noen ganger skulle jeg noen ganger nske jeg kunne mindre.

Jeg vet hvor lett det er bli overbevist. Jeg vet hvor lett det er bli redd. Jeg satt ogs p nett og googlet meg ihjel. Nr du er syk og sliten er du desperat, villig til lete, jakte og grave etter en lsning. Akkurat som om det finnes noen langt, langt borte som sitter p en kunnskap ingen andre har. N innser jeg hvor lite mange av som roper hyest faktisk kan. Nr jeg blir pvirket, hvordan er det da med andre?

Nettet flommer over av mennesker som har blitt kvitt overvekt, kviser, utmattelse, autoimmune sykdommer, ufrivillig barnlshet, diabetes, tannverk og alle andre plager du kan tenke deg. Dette er kanskje historier fra virkeligheten, kanskje ikke. Jeg blir veldig redd nr jeg merker hvor lett disse historiene pvirker.

Jo mer jeg lrte, jo mer ble jeg redd. Redd for ha mer enn en halv banan i smoothie, redd for spise en vanlig skive, redd for spise grnnsaker som vokser over jorden, redd for spise pastiller, redd for spise yoghurt, peantter eller laks...listen var endesls. kologiske egg er ikke bra nok, renskret kjtt er ikke bra nok, speltlomper var ikke bra nok. Du finner alltid en grunn til at maten ikke er sunn, bare du leter godt. For noen hres dette sikkert dumt ut, men slik har det alts blitt for mange.

I sommer flte jeg meg langt nede, og jeg ble stadig mer frustrert. Jeg som har spist s riktig, skulle likevel slite. Jeg som kunne "alt", skulle ikke jeg ha oppskriften? Jeg ble ikke gravid, og hadde ingen syklus. Jeg har ikke spist for lite, jeg var ikke undervektig, men sm cyster hadde dannet seg i eggstokkene. Nok en ting som ikke fungerte.

Min helse er mitt ansvar, det mener jeg absolutt. Samtidig m det vre en grense for hva vi skal klare alene. Jeg er s lei av ha drlig samvittighet og fle at alt er min skyld. Nr jeg fr pasienter p klinikken som er livredde for antinringsstoffer i spinat, og blogglesere som skriver at det er for mye kalorier i egg. Nr jeg ikke kan dele p snap at jeg spiser vanlige br (ikke ko) uten f sprsml om JEG spiser slikt. Det har gtt for langt.

Da sunn fornuft plakaten kom fikk jeg en bekreftelse. Ikke bare blir jeg pvirket av sunnhetspresset, jeg har selv vrt en bidragsyter.

Jeg nekter bidra til denne frykten, og jeg nekter la den ta mitt liv. Jeg har tatt et bevisst valg bde nr det kommer til meg selv og til bloggen. Det skal vre sunt nok. Det er mange unge jenter som leser denne bloggen, og mange skriver til meg. Jeg kjenner meg s igjen. Jeg skulle nske jeg kunne f tilbake tiden. rene jeg har brukt p misslike min egen kropp, tenk hva jeg kunne brukt den tiden til! Vr s snill, ikke la sunn mat g forran livet.

Jeg elsker sunn mat, men jeg elsker ogs livet. N utfordrer jeg meg selv hver dag. Til spise sunt nok. Vil du vre med?

Hvis du fler at det blir for mye, hvis du er redd, f hjelp <3 Ta kontakt med noen du stoler p, du er ikke alene og det skal ikke vre snn <3

40 Kommentarer

Elisabeth

21.09.2016 kl. 12:52
Jeg er med :) hehe

Ha en super dag :=)

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:46
Elisabeth: Vi klarer det sammen <3

hanna

21.09.2016 kl. 13:24
Sier bare AMEN til dette<3

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:46
hanna: Tusen takk Hanna <3

Tina

21.09.2016 kl. 13:41
Tusen takk for dette innlegget :) Har hatt det p samme mte selv, og sliter fortsatt litt.

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:45
Tina: Sender deg mange gode klemmer Tina <3 snakk om det!!

Anette

21.09.2016 kl. 14:30
Supert innlegg 😊 Jeg har vrt gjennom ulike "matepoker" i livet. For noen r siden hadde jeg fettfobi. Da jeg var hygravid torde jeg ikke spise s mye i tilfelle babyen skulle bli stor.

Jeg merker fortsatt at sosiale sammenkomster kan vre utfordrende siden majoriteten har ulikt syn p kosthold enn meg. Det er greit med venner og familie for de aksepterer livsstilen min, men bestemoren min sa til meg da jeg var p besk og ikke forsynte meg med raffinert kake "du skal vel ikke ha for du er jo p diett".

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:44
Anette: Tusen takk Anette! Det er bra du har funnet en bedre balanse n <3

Lene

21.09.2016 kl. 14:30
Kjenner meg s alt for godt igjen!😏Spiser jeg noe "fyfy" er liksom alle sykdommer og symptomer min egen feil. Og da blir det vanskelig f et avslappet forhold til mat. Samtidig er den strenge dietten det eneste som gjr at jeg ikke er sengeliggende med ME, s da m jeg p en mte fortsette:/ Har vel tatt p meg et alt for stort egenansvar nr det kommer til helsa, og skulle s inderlig gjerne hatt noen som hadde tatt litt av ansvaret fra meg (leger, spesialister osv). Har ei venninne med leddgikt, og hun spiser alt og har masse symptomer. Men hun skylder p sykdommen og ikke seg selv, fordi hun ikke vet bedre- og det ser helt nydelig ut!

Du er en tffing som hver eneste dag kjemper med nebb og klr for beholde/bedre funksjonen. Men som du sier; kanskje blir det litt for stort ansvar ta etterhvert:) Heier p deg<3

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:44
Lene: Det er vanskelig finne balansen, srlig nr du er syk! Du kjenner nok best om det har vippet over <3
Tusen takk <3

Anniken

21.09.2016 kl. 17:12
For er utrolig bra innlegg. Jeg tror veldig mange bloggere ikke er klar over hvor stor innflytelse de faktisk har. Og mlgruppen til disse bloggerne er ofte unge, lettpvirkelige jenter som lar seg overbevise av det meste. Jeg ser for meg at disse jentene er svrt lite kildekritiske. Etter min mening har dette med kropp og mat gtt for langt. Man kommer langt med sunn fornuft og vanlig, sunn mat og aktivitet. Jeg er selv 30 r og merker selv at jeg ogs lett kan bli pvirket og det skremmer meg

Helene Ragnhild

21.09.2016 kl. 23:17
Anniken: Tusen takk Anniken! Det er som du sier veldig skremmende. Sort/hvit tankegang, sunn eller ikke sunn. Ikke bare er det skadelig, det gir ikke resultater i lengden. Til slutt ender mange opp med spiseforstyrrelser i ulik grad. Takk igjen <3

Ingrid H

21.09.2016 kl. 17:50
Wow, Helene! Du treffer spikeren igjen! Er veldig enig i det du skriver. Fler selv at jo mer jeg fr vite, jo mindre vil jeg egentlig vite. Savner litt kunne spise akkurat hva jeg vil, uten tenke over hva det er eller om det er sunt.

Jeg blir med! Ja til "bare" spise sunt nok!

Klem <3

Helene Ragnhild

21.09.2016 kl. 23:15
Ingrid H: Tusen takk Ingrid <3 jeg setter s pris p gode lesere som deg! stor stor klem <3

Kristine

21.09.2016 kl. 18:31
Wow, dette stemmer s sykt! Utrolig bra innlegg <3 Jeg hadde en periode ogs for noen mnd siden der _alt_ skulle vre naturlig. Jeg kjpte feks heller ikke speltlomper fordi det var ikke "godt nok". Alt av vaskemidler, hudpleie, hrpleie og mat skulle vre s naturlig som mulig. Etter to mneder fikk jeg skikkelige utbrudd i huden, og kunne heller ikke fatte hvorfor jeg som var den "sunneste" av mine venninner hadde vrst hud. Jeg har heller aldri slitt med uren hud, s jeg skjnte ingenting. Det var ikke fr en hudpleier p jobben min med mange r innen yrket tok en titt p produktene jeg brukte og sa at det ikke var rart huden min var tilstoppet, og sa at naturlig ikke ndvendigvis alltid trenger vre best. Dette ble i alle fall min oppvkning, og selv om jeg enda fokuserer p holde en stor andel av mat og spesielt vaskemidler s naturlig som mulig, s fr sren det vre godt nok. En skolebolle i ny og ne gjr underverker for lykkeflelsen min i alle fall! :-)

Helene Ragnhild

21.09.2016 kl. 23:15
Kristine: Takk for at du deler <3 jeg synes dette er s vanskelig, fordi jeg lever av inspirere andre til sunnhet. Samtidig har jeg skjnt at det ikke nytter vre urlig, det er balanse som skal til! Jeg ble s lei av fle at jeg ikke fikk til den perfekte naturlige livsstilen, ogs s jeg at mange av de som snakker om den heller ikke fr det til. Kanskje er den derfor ikke svaret p alt! Takket vre gode lesere fler jeg at vi finner veien sammen <3

Henriette

21.09.2016 kl. 18:49
Veldig viktig innlegg kjre deg! TAKK for at du tr dele - du er tff!

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:42
Henriette: Tusen takk Henriette <3

Sara

21.09.2016 kl. 19:58
Flott, Helene! Du alts <3

Helene Ragnhild

21.09.2016 kl. 23:10
Sara: Takk Sara <3

Stine

21.09.2016 kl. 20:14
S utrolig godt skrevet! Tror veldig mange kjenner seg igjen i dette, meg inkludert. Jeg har testet dietter osv. Men det har ikke vrt noe for meg. S nkkelen har heller vrt finne den perfekte balansen som gjr mitt sinn og kropp fornyd 😊

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:38
Stine: Tusen takk Stine <3

Merete

22.09.2016 kl. 08:34
h, gjett om det var godt lese dette! :) Du traff spikeren p hodet her! Etter ha slitt med IBS i over 16 r, har jeg de siste rene gtt p lav FODMAP kosthold der jeg mtte kutte veldig mye. N viser det seg at hovedproblemet ligger i stress, som er blitt forsterket ved spise p den mten jeg gjr - s alt jeg har gjort til n har gjort ting verre for min del. Jeg m faktisk f hjelp til lre meg spise p nytt, og det har gjort at jeg gruer meg til introdusere visse matvarer igjen. Fordi jeg i s mange r har hrt og lest om hvor skadelig det er for kroppen! Derfor var det veldig godt se at det er flere som tenker i de samme banene! Tusen takk for at du deler et s vanskelig tema! :) Oppdaget nettopp bloggen din, mye interessant og fornuftig her - flger deg :)

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:36
Merete: S bra du har innsett dette Merete, det krever ganske mye!! IBS er jo s stressende i seg selv, s jeg mener at det er lett komme inn i en drlig sirkel og ende opp med et veldig snevert kosthold.

Takk for at du delte med meg og la igjen dine tanker, det betyr s mye <3

Laila

22.09.2016 kl. 11:18
Tusen takk!!! S godt og se at du skriver dette. Har selv vrt altfor opptatt av spise sunt de siste rene. Og ikke bare at jeg selv skulle spise sunt, men ogs mine barn. Oppdaget tilslutt at jeg brukte s mye tid og energi p lage sunn mat at det gikk utover tiden med barna....det fikk meg til stoppe opp og tenke: Dette fr vre godt nok! Nr jeg vet at mitt godt nok er s uendelig mye bedre enn andre som ikke tenker p sitt eget og barna sitt kosthold i hele tatt, er jeg fornyd.

Du har en flott blogg med mye nyttig informasjon. Og ikke minst s er ikke bloggen blitt en salgsblogg, slik mange av de andre bloggene jeg har fulgt har blitt.

St p - godt nok er mer enn bra nok :-)

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:31
Laila: Takk for at du deler Laila! Det er akkurat det som er s skummelt, skal det vre snn? Skal hverdagen kun handle om sunn mat? Jeg merker selv at jeg aldri fr pause, hvis jeg skal skrive, dele, prate og lese om ernring, og i tillegg vre s opphengt i det selv. Takk for gode ord og refleksjoner <3

Elisabeth

22.09.2016 kl. 12:02
S modig og bra innlegg du har skrevet. Flger stadig bloggen din og er glad for at du er s rlig. Enig med deg at det er viktig formidle at det bak alt det perfekte med riktig kosthold, spise seg frisk, forebygge sykdom via kosthold osv. er et menneske. Og at vi som leser ogs kanskje har kvaler bak alt det vi strever for oppn gjennom kosten. Og det er virkelig vanskelig finne rett vei i dagens kaotiske kostholdsanbefalinger. Det er virkelig "too much" av alt for tiden, og jeg tror mange glemmer lytte til sin egen kropp. Og som det ble sagt i et innlegg ovenfor, kan stress vre en stor bidragsyter til at man slett ikke kommer i ml selv med et "perfekt" kosthold. At kroppen utsettes for s mye tanker og handlinger rundt hva som er "riktig" at den ender opp i kaos istedenfor ro og balanse.

Har selv spist LCHF i over 6 r og er svrt fornyd med det. Mindre strikt n enn i starten. Har etterhvert tatt inn fermentert mat, gtt over til mer rein mat (ex. kogrnnsaker og gressbeita kjtt). Har tatt kurs i dette kostholdet og fermentering, lest metervis med bker, artikler og annet som omhandler det jeg er opptatt av. Og jeg er frisk, har alltid vrt det (over 50 n), men spiser snn for forebygge, for "sikre en god helse i fremtiden". Kjenner meg igjen i det bli altfor opptatt av mat og hva som er sunt, av det nske pvirke mine tre voksne barn og gi dem gode rd til kosthold. Og litt oppgittheten over ikke n fram, og tenke at maten de spiser ikke er bra for dem. Men har klart gi slipp. Serverer dem den maten jeg lager, og forsker ikke pvirke s mye mer verbalt. Viktig slippe taket, la andre srge for seg selv. Ogs kjrester/ektefelle (tenker p ditt innlegg om hvordan pvirke sin bedre halvdel i forhold til kosthold). Og visst er det ekstremt mye drlig mat f tak i, mat som p sikt vil skade oss. Men det er viktig ikke bli fanatisk, eller ortorektisk, at man blir syk av vre sunn. Og lytte mer til kroppen, og ikke bare til skalte eksperter.

Helene Ragnhild

22.09.2016 kl. 16:28
Elisabeth: Tusen takk Elisabeth <3 det er kjempeviktig! Det er s vanskelig finne balansen. Sunn mat har totalforandret mitt liv, men jeg vil ikke leve 100% "perfekt". Ikke vet jeg hva det er heller, jeg tror egentlig at det ikke finnes. Takk for dine tanker og for at du legger igjen spor her <3

B

22.09.2016 kl. 19:37
For et bra innlegg <3

Jeg spiser veldig variert, og har ingen "nei-mat" i mitt kosthold. Men jeg vet at hvis jeg hadde kartlagt hva jeg hadde spist og levert lista til en ernringsfysiolog, hadde jeg nok ftt tilbakemelding om at jeg spiser for mye fett og for lite ditt og datt.

Og nettopp derfor gjr jeg det ikke. Jeg er fullt klar over hva som er sunt, og 8 av 10 ganger tar jeg matvalg som enten er sunne eller sunnere enn hva jeg kunne ha valgt i en gitt situasjon.

For jeg kjenner stikkene av drlig samvittighet nr kostholdsrdene rulles opp i media. Jeg kjenner skammen over kjpe chips p butikken eller ta meg en brdskive nr jeg kunne tatt et knekkebrd.

Huff n ble det mye rot her.. Ville i alle fall si at jeg satt pris p innlegget ditt <3

Helene Ragnhild

26.09.2016 kl. 21:28
B: Skjnner hva du mener! Jeg tenker at kostholdet ditt er s sunt at du ikke skal ha drlig samvittighet for spise ting som rett og slett er usunt innimellom! S lenge du klarer det er det ikke noe stress <3
Takk for at du skrev til meg! <3

Eva_an

22.09.2016 kl. 21:13
Takk for rlig innlegg! Kjenner meg veldig igjen - var tidligere veganer og opptatt av spise veldig sunt, men alle reglene gjorde meg helt utkjrt. Jeg gjorde ikke annet enn tenke p mat, planlegge handling, matlaging og mltider - og jeg flte meg konstant som en fiasko ettersom jeg ikke klarte spise 100% vegansk og sunt hele tiden. Til slutt inns jeg at det rett og slett var en spiseforstyrrelse, selv om jeg spiste mer enn nok. N spiser jeg akkurat det jeg har lyst p og har det mye bedre med meg selv :)

Helene Ragnhild

26.09.2016 kl. 21:26
Eva_an: Takk for at du deler dette Eva <3 det er ikke frste gang jeg hrer dette faktisk! stor klem <3

J

22.09.2016 kl. 21:34
Takk for rligheten Helene! Skal rlig innrmme at jeg ble ganske lettet etter ha lest innelgget. Da jeg startet lese bloggen din hadde jeg selv et anstrengt forhold til kropp og trening (som jeg aldri sier hyt og hater innrmme) som selvflgelig setter sine spor i lengre tid. Jeg catchet rimelig raskt at du ikke hadde et uproblematisk forhold til mat, selvom du forsvarte det med at du spiser mat som gjr kroppen godt og unngr mat som gir ubehag etc. Etter ha lest en rekke kostholdsblogger fikk jeg nesten drlig samvittighet over spise en brdskive, en potet og til og med havregryn og banan - Kun fordi jeg ulike kostholdsbloggere hadde en eller annen formening om en matvare som uten tvil er SUNN. Jeg tror du har et viktig poeng i at vi m jobbe i mot et sunnhetshysteri og tenke at man er "sunn nok. Mat er for godt og livet for kort til mtte stresse s mye over akkurat hva det inneholder til en hver tid, om det er det og det fettet, s og s mye protein eller antall karbohydrater :) Jeg tror i bunn og grunn de som kan unne seg en hvetebolle nr anledningen byr seg, ta en sjokkis til kaffen hver dag og aldri angre p ha tatt et ekstra kakestykke fordi det var godt, er de som er lykkeligst! St p og jeg gleder meg til flge deg videre. Klem

Helene Ragnhild

26.09.2016 kl. 21:23
J: P seg selv kjenner en andre, er det ikke noe som heter det? Det er nok noe jeg alltid vil slite litt med, virkelig kose meg med noe usunt uten et snev av drlig samvittighet. men jeg jobber mot det! og fr den tid spiser jeg sunt nok! stor klem <3

Maria

22.09.2016 kl. 22:25
Tack fr detta viktiga inlgg❤️

Helene Ragnhild

26.09.2016 kl. 21:21
Maria: <3

Camilla

25.09.2016 kl. 08:58
Tusen takk for dette innlegget! Jeg jobber meg ut av flere r med spiseforstyrrelser. Helt rlig gjr blogger som dette, som flyter over av sunnhet og et tilslrt, men likevel synlig, anstrengt forhold til mat denne prosessen vanskeligere for meg. Selvsagt br jeg bare holde meg unna blogger som har denne virkningen p meg, men det er vanskelig. Jeg trenger kunnskap om hva som er sunt og bra for kroppen, og du har et kunnskapsniv som gjr at du er verdt lytte til. Hvis du i tillegg klarer gi litt mer beng, og vise det, blir du er virkelig sunt forbilde.

Helene Ragnhild

26.09.2016 kl. 21:11
Camilla: <3

AM

26.09.2016 kl. 15:51
Kjenner meg igjen i hver setning du skriver, tusen takk for dette innlegget!<3

Helene Ragnhild

26.09.2016 kl. 19:49
AM: Takk for at du skriver til meg <3

Skriv en ny kommentar

Helene Ragnhild

Velkommen! Jeg heter Helene Ragnhild og har en stor lidenskap for naturlig mat og sunn livsstil, og en bachelorgrad i ernringsfysiologi. I denne bloggen vil du finne inspirasjon til leve sunnere, lytte til din egen kropp og finne hverdagslykke. Jeg hper jeg kan inspirere nettopp deg<3 Etter flere r som prver er jeg endelig gravid! Flg gjerne min reise mot bli mamma februar 2018 <3 Kontakt: helene.ragnhild@gmail.com

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no