Sjokkmøte på fødestuen

I går var jeg så heldig å få møte den nyfødte sønnen til en av mine nærmeste venninner. Han var bare helt perfekt, så liten, men så kjekk og god. Jeg er så takknemlig for å få komme så nær, det er en ære rett og slett. Jeg trodde ikke jeg kunne føle mer kjærlighet enn da jeg satt med det lille nurket i armene. Så ser jeg opp og ser samboeren til en annen nær venninne rusle inn på barsel! Tror dere ikke min andre venninne var midt i fødsel??

Vi fikk begge så sjokk at vi bare stirret på hverandre, jeg med babyen i armene og han med en stålkanne som skulle fylles med vann og is.

Det endte opp med at jeg fikk komme inn og hilse på inne på fødestuen, helt surrealistisk!! Litt av en kveld for meg kan du si! Jeg får fortsatt gåsehus her jeg sitter <3

Her var det så mye hormoner, babylykke og glede i sving, hvis ikke dette sparker i gang eggstokkene vet ikke jeg?! hehe

Tusen takk til mine fantastiske venninner som lar meg være så nær, jeg føler meg som verdens heldigste venninne <3

10 kommentarer

Inger Ann Berg

Å få oppleve slikt når du selv går og prøver kan bidra til produksjon i eggstokkene. (når alt tilsier at det er mulig). Hvis du har anledning og det er greit så besøk dem så ofte som mulig en tid fremover. Kanskje kanskje 👍🍀

De er like heldige som har ei så god venninne som deg! :) ikke alle i din situasjon ville ha klart å sette sine egne ønsker og følelser til side, for å stille opp for dem på fødestua! <3

Merete: Ikke bare lett, men heldigvis er det lov å føle både masse glede og litt tristhet på en gang <3 tusen takk for koselig kommentar!! <3

Hun er heldig som har en så god venninne som deg! :) Ha en fin dag!

Victoria Larsen: Takk <3 og til deg også :-*

Får virkelig håpe eggstokkene tar hintet snart! <3

Elfrid Tyri Gulliksen: Enig! <3

Jeg har ikke kommentert på bloggen din før, men må bare berømme deg for at du er så raus og deler personlige erfaringer rundt et så tabubelagt tema som ufrivillig barnløshet. Beundrer deg som mestrer å være så åpen, mens du står midt i stormen. Det er virkelig stor forskjell på å være sårbar og åpen rundt en situasjon man står i, kontra alle de som deler sine solskinnshistorier med type "vi prøvde i 6 år og sitter her med tulla i armene nå". Vil uansett vare si at jeg heier på dere, og idag finnes det heldigvis utrolig mye hjelp man kan få for å oppnå drømmen, om man ikke får det til "naturlig". Husk; premien er akkurat den samme uavhengig av hvordan den blir til<3

Lisa: Tusen takk for kommentar Lisa <3 Det er akkurat som du sier, veldig tøft å dele når en står midt oppi det. Noen ganger føler jeg også at jeg drukner i det. Heldigvis får jeg veldig mye støtte i prosessen ved å være åpen, og ikke minst tilbakemeldinger på at min historie betyr mye for andre. Tusen takk for gode ord, en dag <3

Skriv en ny kommentar