Kontrasten blir enorm - babylykke, sorg og ærlige følelser

Som jeg skrev på bloggen i går fikk jeg både holde en venninnes nyfødte baby og hilse på en venninne under fødsel på mandag kveld. Jeg fortalte denne for meg magiske historien på snap, kun minutter før jeg fikk meldingen om at en ny verdensborger hadde blitt født. Han kom faktisk bare to timer etter at jeg var inne på fødestuen. Det ble et veldig intenst øyeblikk for meg, som litt tilfeldigvis havnet på snap det også.



Selvfølgelig er det vanlig å bli rørt av små babyer, fødsler og hormonelle venninner. Likevel tror jeg det treffer ekstra godt, da jeg i tillegg til å føle en enorm kjærlighet til mine venninner, føler en bunnløs sorg over at det ikke er jeg som sitter meg en nyfødt som er min.

Jeg fikk litt knekken rett og slett. Mange av dere spurte hvordan jeg orker å gå inn i en sånn situasjon, å delta så aktivt i andres lykke når jeg selv sliter. En av grunnene er at jeg har fått lov til å være helt ærlig med de rundt meg. Venninnene mine vet at det er vanskelig for meg. Når jeg arrangerte babyshower så jeg det i øynene til venninnen min, hun så hvor mye det kostet meg. Det samme så jeg da jeg ga bort den aller første babyluen jeg strikket.

Det er veldig vanskelig, jeg skal ikke lyve. I går ble det bare for mye for meg. Selv om jeg får være så nær, så er det jo ikke meg. Det er ikke vi som har fått baby, det er ikke vi som har opplevd det aller største i livet. Det kjennes noen ganger urettferdig, selv om det er fryktelig tabu å si. Jeg unner mine venninner å oppleve dette, men det er klart jeg også er misunnelig. Det er helt naturlig, og jeg vil at du som leser dette skal vite det. Du er ikke alene om å ha disse vonde følelsene. Jeg vet at jeg ikke er alene heller, takket være deg <3

Jeg er midt oppi dette, og jeg vet ikke hvordan det skal gå. Jeg deler det jeg føler er riktig, jeg følger min egen magefølelse. Jeg tar også de tiltakene jeg føler er riktig. Jeg deler ikke dette for å få klikk, jeg har ikke behov for å lure noen inn på bloggen for å lese om mine tanker. Det er ren terapi for meg å få skrive.

Da jeg holdt lille N på mandag kjente jeg bare glede. Når jeg deler at jeg er glad er jeg glad. Men så treffer det meg som et slag i magen. Jeg er uforberedt og sårbar, og jeg må ta vare på meg selv. Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke er et visst antall babyer som skal bli født. At andre blir gravide eller får baby betyr ikke at jeg ikke skal få det. Dessverre er det ikke alltid logikk som styrer oss, noen ganger tar følelsene overhånd <3

Denne sangen <3

17 kommentarer

En stor klem til deg. Jeg forstår følelsen. Har vært i lignende situasjon selv. Det var så utrolig tøft å oppleve nære venninner bli gravid og få barn når man selv hadde prøvd så lenge. Det ble noen tårer ja. Jeg gleder meg til å lese på bloggen din at du er gravid. Det skal skje og da skal jeg felle en liten gledeståre for deg :-)

Hege: Takk <3 den dagen gleder jeg meg også til! <3

Har sendt deg en melding på facebook, så gjerne sjekk meldingsforespørsler :)

Jeg forstår hva du føler. Jeg har prøvd å bli gravid i snart 4 år uten å lykkes. Selvfølgelig rundt meg ble alle andre gravide og har fått baby. Men snart er det din tid. Håper virkelig at alt går greit. Lykke til =) klem

PS.:det er bloggen din som gir meg styrke å ikke gi opp. <3

Zsuzsanna: Og din kommentar gir meg samme styrken <3 selv takk fine du <3

Anita Johansen

Føler sånn med deg <3 stor klem fra meg.

Så utrolig rørende å skrive dette. Stor klem <3

Håper det ordner seg for dere snart, og dere blir gravide. Det trur eg på :-) bruker gå ein del tid visst ein har gått lenge på p-pillen..heilt normalt med 2 år pluss. Men har dere tenkt på prøverør ? Er det ein bedre tjangs der eller blir det det samme ? Eg veit ikkje. Masse lykke til iallefall. Og som du seier..det ordner seg for snille jenter <3

Jeg elsker bloggen din. Den er så ekte 😊 Du viser styrke med å vise de sårbare sidene. Det ordner seg for snille jenter. Jeg føler meg deg!

Anette: Tusen takk <3

Hei! Det rører meg å høre dine ord. Og jeg kjenner meg veldig igjen. Selv har jeg strevd i til sammen 8 år(!) med å få barn, noe som har resultert i to vidunderlige gutter😍 Jeg har et par råd til deg; Gi deg selv litt tid hver dag og til å være sint, lei deg, frustrert og alt vondt du måtte føle. Ikke la disse vonde følelsene sluke hele deg! Husk å vær din beste venn og si gode ting til deg selv. Gjør noe fint for deg selv hver eneste dag! Ta i mot all medisinsk hjelp du kan få, og aldri gi opp!! Ønsker deg masse lykke til, og håper det ordner seg til slutt! Stor klem til deg!

Torill: Tusen takk fine du <3 :Dikke dumme råd dette!! skjønner at du har vært gjennom det selv <3

Skriv en ny kommentar