Veien til lykke? Happy go lucky

Det gleder meg at det stadig blir mer innenfor å snakke om psykisk helse i Norge. Jeg har sett hele den nye serien til Ida Fladen og jeg ble veldig entusiastisk. Ikke bare fordi Ida virker som et nydelig vesen og er utrolig flink til å by på seg selv, men fordi jeg føler serien får frem så mange gode poenger. “Happy go lucky” viser at det nytter å gjøre noe for å bli bedre, og det er jeg så glad for!

I fjor gikk jeg gjennom en personlig krise. Etter mange måneder med prøving og ingen positiv graviditetstestble det tydelig for meg at jeg måtte akseptere at heller ikke dette skulle gå slik jeg hadde tenkt. Det er jo slik det som regel er i livet, at ting ikke blir som vi tror. Jeg som hadde forberedt meg så godt til å bli gravid og bli mamma, stod plutselig veldig alene. Jeg var ikke gamle Helene som trente, levde for ernæring og drakk vin i helgene, men jeg var heller ikke gravid Helene. Hvem var jeg?

Dette ble som den veldig store dråpen som fikk det emosjonelle stressbegeret mitt til å renne over. Det ble et langt år med oppturer og nedturer.  Plutselig følte jeg at ingenting var vits, jeg ble uinteressert, tiltaksløs og lei. Hadde jeg gått til legen og inrømmet de mørke tankene i hodet mitt hadde nok ikke veien til en diagnose vært så lang. Jeg fikk masse gode råd, men jeg ville ikke høre. Jeg var ikke klar rett og slett. Jeg husker jeg satt i bilen og tenkte at hvis jeg dør i en ulykke nå så har det ikke så mye å si, jeg får ikke det jeg ønsker meg i livet uansett. Dette er fælt og skummelt å skrive, men det var faktisk så ille.

Før jul kjente jeg at det var nok. Jeg hadde et liv uten baby, et liv jeg ikke likte. Sakte men sikkert skjønte jeg at dette ikke kunne fortsette, jeg kunne ikke la det fremtidige barnet mitt bære hele min lykke. Hele livet mitt kan ikke stå på hvorvidt jeg blir gravid eller ikke. Jeg var og er i en kjip situasjon når det gjelder fertilitet, det må jeg akseptere. Jeg kan syte og klage om det og få all sympatien i verden, men dette vil ikke hjelper meg. Det vil ikke gi meg en baby og jeg vil ikke bli noe gladere. Dessuten går tiden, tid jeg aldri vil få tilbake.

Jeg så livet mitt utenifra og så at det var så mange ting jeg kastet bort ved å isolere meg, slutte å bry meg om kroppen min og gi opp. Jeg var livredd for å gi slipp på kontrollen, jeg følte at hvis jeg sluttet å prøve så hardt å bli gravid så ga jeg opp. Om jeg ikke jobber hardt for å bli gravid vil jeg vel aldri bli det? Dette er jo bare tull, det er rett og slett ikke slik det fungerer. Jeg bestemte meg for å gjøre en endring. Jeg begynte å ta vare på meg selv igjen. Jeg satte meg selv først. Jeg satte rammer for jobbhverdagen, jeg planla å kose meg med venner, jeg booket hudpleie, jeg satte opp en treningsplan og jeg kuttet sukker. Hvis du vil vite hvordan jeg gjorde sistnevnte kan du lese mer her.

De siste ukene har jeg kjent på en helt annen energi, den gamle Helene er på vei tilbake. Det har ikke vært lett og flere dager har jeg villet gi opp. Jeg har hatt så lyst til å droppe trening eller dra hjem fra senteret, jeg har ikke hatt lyst til å gå morgentur, jeg har ikke hatt lyst til å lage matpakke og jeg har ikke hatt lyst til å ta tilskudd, men hver eneste dag har det blitt lettere. Søtsuget er borte, morgentrøttheten er bedre, humøret er hundre ganger bedre og jeg kjenner plutselig på glede igjen. Jeg får fortsatt stikk i hjertet når en ny gravidkunngjøring kommer på facebook, men jeg gpr ikke i kjelleren lenger. Før gråt jeg hver dag, og nå kjenner jeg på glede og overskudd hver dag. Ikke hele tiden, men hver dag!

Det er akkurat dette serien til Ida viser, at du selv må gjøre tiltak for å få det bedre. Selvfølgelig skal vi akseptere at vi har det tøft i perioder. Du skal ikke skyve følelser ned og late som ingenting. Samtidig kan du ikke legge deg ned og gi opp, eller ligge på sofaen og spise. Da blir ikke livet ditt bedre i det hele tatt. Få hjelp, vær ærlig, snakk med noen og prøv å se ting i perspektiv.

Du må gjøre jobben, men du trenger heldigvis ikke gjøre det alene <3

46 kommentarer
    1. Psykisk helse er et viktig tema, noe som absolutt ikke burde være tabu. Har planer om å se på den serien selv faktisk, men ikke fått meg til å gjøre det enda.

    2. Her ser du hvorfor du ble frisk fra din “ME”. Fordi den sitter i hodet, og at depresjon egentlig er grunnen til at du er sliten og har mange symptomer som ligner ME. kjekt med dette innlegget, nå slipper jeg å tenke at det var ME du hadde;)) takk for meg

    3. Håper du vet og blir fortalt hvor sterk du er! Det er nemlig ikke hvorvidt du faller som bestemmer styrke, men evnen til å reise seg igjen. Heier på deg!

    4. Jeg syntes det er så bra å ikke bare snakke om det som er bra, men hva som er vondt også. Få sagt ting høyt hjelper på tenkingen, og det er noen ganger en trøst å få høre at man ikke er den eneste i verden med samme problem. Noen som forstår. Du er tøff, som deler dette med alle oss! Klem❤

    5. Jeg oppdaget først den gamle bloggen din, idag, og fant denne like etterpå. Og nå er jeg så glad! Jeg har PCO (cyster, manglende eggløsning, lange sykluser på 40-60 dager, men uten overvekt, gikk opp OG ned igjen 25 kg for to år siden og vært helt stabil på normalen siden jeg fant ut hvilket kosthold som funker for meg) og blir 27 år gammel, og sliter helt sjukt med syklusen og oppbygging av kroppen frem mot graviditet. Det var SÅ utrolig fint å finne bloggen din og deg! Jeg kjenner meg igjen i så sjukt mye. Og jeg setter så stor pris på at du deler. Det er så viktig! Jeg gleder meg til å følge med videre, og lære om kosthold for PCO og så videre! Ha en fin dag! 🙂

    6. Takk for at du viser ærlighet og åpenhet, – det er ingen selvfølge i dagens samfunn <3 For å føle lykke, må man også ha kjent på det vonde, og først da blir lykken ekstra sterk.
      Jeg setter pris på bloggen din 🙂 Klem

    7. Hannah: Tusen takk Hannah <3 jeg er så enig, vi møter alle på motgang før eller siden. Jeg var ganske ung da det skjedde med meg, men da har jeg lært hvordan jeg skal hjelpe meg selv på en måte. En stor del av dette er å be om hjelp også <3

    8. Anonym: Ja, for en periode jeg følte meg deprimert flere år etter at jeg ble frisk er jo et klart svar på at jeg ikke hadde ME. Det er vel ogsp forskjell på situasjonell depresjon og en depresjon helt uten forklaring.

      PS. siden du helt klart ikke klarer å slutte å kommentere selv om jeg har blokket deg har jeg nå blokkert ip adressen din 212.251.210.165 fra min blogg slik at du ikke kan kommentere i det hele tatt. Jeg skjønner at noen mennesker har behov for å spre negativitet fordi de er triste i eget liv, jeg synes synd på dem, men jeg trenger ikke å gi dem tilgang til meg og min blogg. Takk for meg 🙂

    9. Emilie: Tusen takk Emilie, jeg er så enig!! Jeg synes det er viktig å dele litt når det står på også, ikke bare den dagen jeg er gravid eller har fått baby. Selv finner jeg ikke så mye trøst i de som er “ferdig” med noe vondt, det er lettere å se tilbake på situasjonen da. Det er fortsatt fint at de deler selvfølgelig! klem <3

    10. For et fint og sterkt innlegg! Takk for at du er så åpen og ærlig om noe så sårt. Jeg har også sett hele serien til Ida Fladen, og likte den kjempegodt. Etter anbefaling fra Sara Lossius på Ingefær, så ønsket jeg meg boka Hverdagspsyk til jul, og har lest en del i den nå. Både boka og TV-serien har lært meg så mye nyttig, og jeg anbefaler begge på det varmeste 🙂 Jeg har slitt med angst en god stund, og det er så godt å vite at det er mye jeg selv kan gjøre for å mestre den og få det bedre! 🙂
      God helg! <3

    11. Fint innlegg!
      Jeg pleier å si at av og til må man “falle sammen” og ikke bare “ta seg sammen”. Man må noen ganger bare kapitulere, gi litt opp og la ting flyte.
      Jeg vet ingenting om det å slite med å bli gravid, men jeg vet at det er veldig krevende å jobbe for egen helse. Så selv om du kanskje ser på tiden før jul som manglende egenomsorg(fordi du ikke orket å være så sosial, slurvet med kosthold og ikke trente osv), så var det kanskje nettopp egenomsorg du ga deg selv. Du ga deg litt fri fra regimet som skulle gjøre deg frisk og fertil.
      Selv om perioder med “slurv” kanskje ikke er bra for kroppen, så kan det være bra mentalt fordi man finner tilbake til lysten og motivasjonen til å fortsette.
      Det er ingen som klarer å jobbe så hardt som du og over lang tid, uten å falle sammen iblant. Det er store spørsmål det er snakk om, det er jo ikke bare egen helse, men også lengselen etter et barn.
      Jeg ønsker deg all lykke fremover!!

    12. Åh så fint innlegg!
      Psykisk helse er minst like viktig som fysisk, selv om vi glemmer det av og til… Skulle ønske jeg bare kunne gitt deg en stoor klem <3 Du jobber så hardt, står på hele tiden og byr på deg selv hele tiden -til stor inspirasjon!! Håper du kan finne roen og gleden i hva enn du gjør 😉
      Vil forresten anbefale "The happiness project" av Gretchin Rubin. (hørte du nevnte henne i et innlegg eller på facebook live en gang) Den er helt fantastisk! Er ikke helt ferdig å lese den enda, men absolutt en bok som endrer holdningene mine og tankesettet mitt rundt glede og lykke 😀
      God klem!! <3

    13. Kjære Helene Ragnhild Det er helt klart de med mest styrke i seg selv som tørr å være ærlige om livet sitt, og som reiser seg igjen og igjen etter motgang og utfordringer.
      Masse gode tanker til deg <3 Tusen takk for at du deler. Jeg sier det igjen; du er virkelig den beste bloggeren.

    14. For ett inspirerende innlegg. Jeg beundrer din åpenhet. Det gjør at jeg opplever deg som ekte, sterk og sympatisk. Samtidig har du en fin evne til å vinkle utfordringer i positiv retning.
      Å falle sammen viser bare at man er et normalt menneske, ingen er maskiner.
      Alle har utfordringer i livet sitt. Det gjør ikke noe om man går i grøfta, så lenge man greier å reise seg. Det er lov å være i kjelleren, men ikke bra å være der for lenge.
      Du har gitt meg mye inspirasjon om mye og jeg gleder meg til å følge deg videre.
      Jeg ønsker deg all lykke fremover 😊

    15. Hei! Utrolig fint innlegg! Kjenner meg godt igjen i frustrasjonen rundt det å ikke bli gravid, og synes du er tøff som deler vanskelige tanker rundt dette. Jeg stod forresten ved siden av deg på steptimen i dag 😀. Fint å se at du er på trening og i god form igjen! Hilsen Hanne

    16. Hanne: Hei 😀 hadde det så tungt på time i dag! herregud, noen dager føles det som om kroppen veien 200 kg! Men det hjelper med en så søt instruktør 🙂

      Takk for det! Klem <3

    17. Marianne Kristiansen: Takk for fin kommentar <3 Det er så viktig å ta ting i egne hender, ikka at en skal klare alt alene, men å ta ansvar gir i hvert fall meg så mye styrke. 😀

    18. MK: Skjønner hva du mener, vi lærer i hvert fall hvordan vi ikke vil ha det. Problemet er bare at jeg i hvert fall ikke klarer å ha det bra hvis kroppen min ikke spiller på lag. Jeg føler meg så mye bedre nå <3 Tusen takk!

    19. Ingrid H: Tusen takk, jeg tar gjerne en klem jeg! <3 Jeg elsker jo jobben min, og nettopp derfor kan jeg heller ikke gi opp. Jeg vet jo at jeg hjelper mange og det gir meg mye glede!

      Jeg har lest den, så fin bok 😀 Takk for anbefaling! Takk for koselig kommentar, stor klem <3

    20. Tøft av deg å dele dette! Jeg har ikke sett serien, men jeg er veldig enig i budskapet. Vi har alle tunge perioder vi skal komme igjennom her i livet, men det som er viktig er hva en selv gjør for at ting skal bli bedre igjen.
      Veldig bra at du har klart å ta tak i din egen situasjon og en dag blir det kul på magen for deg også! <3
      Stor klem!

    21. Kan du bli gravid, bare at det krever mer. Kan du linke til hvor du skrev om problemet?❤️Jeg synes synd du på deg og kjæresten din og ønsker dere mye lykke til.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg