Å miste en baby

Tusen tusen takk igjen for alle deres nydelige kommentarer <3 Det betyr så utrolig mye for meg, og det er helt spesielt å dele denne store gleden med så mange herlige mennesker. Jeg er utrolig heldig, og får nesten kun positive kommentarer her på bloggen. Det er en av grunnene til at jeg følte meg så trygg på å dele denne store nyheten så fort. Jeg føler virkelig at leserne mine vil meg vel <3

Likevel har jeg lyst til å ta opp et tema som jeg har fått noen kommentarer om, og det er spontanabort. Et stort og skummelt ord, som tydeligvis gjør at jeg hverken burde slippe gleden løs eller dele det største som har skjedd meg. Det er en gammel trend at en holder et svangerskap tett mot brystet helt til uke 12. Da er sjansen for spontanabort nemlig sunket. Dette betyr ikke at du er helt trygg, noen mister også senere enn dette. Jeg skjønner selvfølgelig de som plutselig blir gravide og derfor vil holde det hemmelig fordi ingen visste at de prøvde. De fleste har også en jobb å tenke på, ikke like kult å fortelle sjefen at du er gravid med en gang.

Etter å ha prøvd i over 2,5 år for å bli gravid har jeg selvfølgelig tenkt mye på dette temaet. Jeg har vært åpen om min reise hele veien, og delte nesten på dagen når vi tok ut egg og når gullegget vårt ble satt inn. Det hadde derfor blitt ganske rart å gå og holde en graviditet hemmelig. ALLE i livet mitt vet at jeg har prøvd å bli gravid! De fleste klarte sikkert å regne ut når jeg kunne ta test, selv om jeg nesten ikke fikk noen spørsmål om dette. Takk igjen for at dere respekterte mitt ønske om å slippe mas i ventedagene, nok et eksempel på at dere er best <3

Når flere tusen mennesker følger med på om du blir gravid kan du ikke gå rundt og lyve i 8 uker, det er bare ikke meg. Jeg klarer ikke å ta opp snapchat og late som jeg er glad hvis jeg ikke er det. Jeg må bare være meg jeg.

Jeg tror det som plager meg mest er kommentarene om at jeg ikke burde være så glad, fordi så mange mister. Hvis jeg skulle være så uheldig at vi mistet babyen, ville jeg blitt knust, men jeg hadde ikke angret på at jeg var glad. En slik sorg kan du ikke forberede deg på. Jeg har lengtet etter å bli gravid så lenge, så følelsene i dette innlegget er ekte, hvorfor holde lokk på dem?

Den dagen barnet vårt blir født har jeg ikke lyst til å føle at jeg holdt igjen gleden i 9 måneder fordi jeg var redd for å miste. Jeg kan jo ikke gjøre noe med det uansett, så jeg må bare nyte og stole på at kroppen min klarer dette. Vi fikk satt inn en kjempe fin morula (nesten blastocyst) som delte seg optimalt. Forholdene i livmor var optimale, jeg er ung og jeg behandler kroppen min veldig bra. Mer kan jeg ikke gjøre!

Det er det siste poenget, jeg kan ikke styre dette. Regelen om å holde en graviditet hemmelig får meg til å føle at det å miste et barn er skammelig. Noe en bør holde hemmelig. Dette gjør meg så trist. Det eneste som er værre enn å gå og ikke bli gravid, må være å endelig bli det for så å miste barnet.

Skulle dette skje meg vil jeg trenge støtte og forståelse fra de rundt meg. Straks du ser to streker har du planlagt alt, og det å miste må være utrolig vondt, uansett hvor langt du har kommet. Det er noe vi burde snakke mer om, ikke skamme oss over.

Så jeg kommer til å være glad jeg – og nyte det å kunne kalle meg gravid! Mer kan jeg ikke gjøre <3

86 kommentarer
    1. Veldig bra skrevet! Viktig tema! Og jeg er helt enig med deg 🙂 nyt følelsen, kos deg med graviditeten! <3

    2. Helt enig! 😊 Du er sånn et utrolig bra forbilde! Har ikke ord jeg! Stå på! Er ufattelig glad på deres vegne❤️

    3. Ja, dette er din krobb deres baby. Og du må gjøre det du føler er er rett for deg/ dere. Skal man følge statistikken mister jo de fleste kvinner den første babyen. Jeg har vert der selv. Slet i 7 år for så og miste lillegutt. Ja, det var tøft og jeg tenker på han ofte. Ble gravid igjen og da sa jeg ingen ting til noen andre enn pappaen. Jeg ville ikke risikere noe. Men legene sier jo at det ikke er hva du sier tenker osv det er noe som er galt med fosteret. Og det er ikke levedyktig. Så når alt kommer til alt så må man gjøre det som føles rett for en selv. Håper alt går deg vel.🌺

    4. Vibeke: tusen takk <3 synd så mange skal være føre var, som om det går an! Om jeg mister kommer jeg til å være knust, men la oss ikke ta sorgene på forskudd 🙂

    5. Så enig med deg Helene ! Vi damer har selv gjort spontan abort til en skam, og det er vår jobb og snu det om, slik at vi kan være der for hverandre og ikke bagatellisere noe som kan være så altoppslukende og trist. Utrolig fint innlegg<3 Jeg forstår om mange ønsker og være for seg selv om man skulle miste, og dermed forteller om graviditeten til kun di aller nærmeste, men jeg tror vi er mange som ønsker og dele tidlig også, spesielt vi som har prøvd lenge😊❤️Så dette bør være parrets eget valg 😊😉

    6. Vet ikke hva slags statestikk du forholdet deg til Gro,men den stemmer ihvertfall ikke. I tillegg er det rimelig tankeløst å skrive noe slik til en person som akkurat har blitt gravid.Man må jo bare ha troen på att det skal gå bra ellers blir det ett tungt svangerskap. Lykke til med svangerskapet Helene 🙂

    7. Veldig bra innlegg og veldig enig! Å evt miste er ingen skam. Men en kan ikke gå rundt å tro det verste, eller holde tilbake gleden. Kos deg masse i ventetiden du har framfor deg 💖

    8. Da du ble gravid så tenkte jeg at nå kan jeg ikke lese her mer. Vi som er ufrivillig barnløs vet hvor hardt det kan være å følge andres babylykke. Men du skriver så fint og forståelsesfullt om graviditeten din, at her kan jeg fortsette å lese 🙂 Ønsker dere alt vel <3

    9. Godt skrevet Helene, er helt enig med deg! Å ikke dele gleden over graviditeten de første ukene knytter seg til gamle tider da det å miste et foster var skikkelig tabu. Sånn er det ikke lenger heldigvis!!, og som med alt annet i livet kan man ikke gå rundt å frykte at det verste skal skje. Gøy at vi er akkurat like langt på vei;)

    10. Jeg har alltid ment at man selvfølgelig skal dele en så utrolig gode nyheten med en gang man er klar for det! og det mener jeg enda sterkere nå, etter at vi selv mistet vår lille gutt i uke 31. Fordi, som du sier, så er ikke risikoen for å miste et ufødt barn borte etter uke 12, risikoen er bare mindre (heldigvis mye mindre). Og hvis man skulle være så uheldig å miste, så trenger man støtten man får av de rundt. Det er ingenting som er bedre enn det, når man er midt oppi krisen. Hvis de rundt deg ikke vet om den store gleden du bærer på, og de ikke får være en del av den, vil ikke sorgen av å miste bli forstått på samme måte – og dere vil føle dere enda mer alene i sorgen. Det er noe man ikke vil. Så hvorfor skal man da være alene om gleden? Den utrolig store gleden som det er å være gravid, spesielt etter å ha prøvd så lenge som dere har. Jeg ble selv gravid igjen i november 2016, etter å ha født vår lille gutt – som dessverre var død – i juni. Når vi ble gravid igjen, sa vi det med en gang til de fleste. De, som oss, hadde gått å ventet på denne beskjed i mange måneder, og ønsket at vi skulle lykkes. Slik som din familie, dine venner og følgere. Og, er det en ting jeg har lært av opplevelsen vi har gått gjennom, så er det at man må nyte, ta vare på og virkelig glede seg over hver eneste dag man får gå gravid. Fordi sannheten er at det kan ta slutt hvert øyeblikk – og de dagene/ukene/månedene kan være alt du fikk. Heldigvis går det fint for de aller fleste, og det hjelper ingen å gå rundt å være redd. For at babyen skal ha det bra, må mor også ha det bra. Og det har hun ikke hvis hun går rundt med en konstant frykt. Gled deg over å ENDELIG være gravid, nyt det, og kos deg!

    11. Bekymringene stopper ikke etter 12 uker eller når baby er født. Desto større grunn til å glede seg over det som er bra 😉 om man hele tiden skal gå rundt å være forberedt på det verste, så kommer man aldri til å nyte svangerskapet og når baby er født!

    12. Sender deg en diiiiiiger, diger, diger klem! Er så glad på deres vegne, med alt fra leilighet, til at J får være i nærheten det kommende året, at du er gravid, og ja, alt. Brikkene faller på plass én etter én, og nå passet det så bra! Iiiiih <3

    13. For et tankevekkende innlegg å lese. Syns du har helt rett i at vi har gjort spontanabort til et tabu ved å ikke snakke om det. Jeg tror det er verre å skulle gå å skjule en slik vond nyhet enn å fortelle om det hvis man føler for det. Det er jo ingen skam hvis det skulle skje, men man tenker kanskje fort det fordi vi er så dårlige til å snakke åpent om det. Jeg har troa på dere og er glad for alt du vil dele <3

    14. Jeg er så enig med deg! Aldri tenkt på den “regelen” på den måten før, men absolutt rett det du sier, mister man barnet trenger man støtte fra de rundt seg.
      Håper at svangerskapet går bra og ønsker deg alt godt <3 Store klemmer!

    15. Jeg ble glad for å høre at du er lykkelig gravid! Helt enig i at du bør leve ut gleden. Det som skjer, det skjer. Og alle må oppleve både gode og onde opplevelser, sånn er livet. Det utarmer livet hvis man skal forsøke å tone ned gleden, for at en eventuell sorg ikke skal bli for kontrastfylt. La oss kjenne at vi lever, være sterke og tåle kontraster. Tror du blir en fantastisk mamma som er flink til å sette ord på, og prate om viktige emner (bl.a. sunt kosthold). Husk at det viktigste er å vise barnet MYE kjærlighet. Barnet er heldig som får komme til dere, lykke til!

    16. Jeg sender deg bare masse hjerter og gode tanker! Gratulerer så masse til dere begge! <3 Godt skrevet. Gleder meg til å følge med på reiser videre med mat, leilighet og baby. Klem!

    17. Camilla: Tusen takk for nydelig kommentar Camilla <3 jeg kan ikke forestille meg hva du har vært gjennom, men det høres ut som du er veldig sterk. Gratulerer med ny graviditet, og igjen tusen takk for at du ville dele med meg <3

    18. Ingvill: Kjære Ingvill <3 lenge før jeg ble gravid har jeg hatt et helt eget innlegg i mitt hjerte nettopp til deg som fortsatt prøver. Du er ikke glemt, og jeg håper virkelig at du vil fortsette å lese. Jeg skal også skrive mer om min opplevelse med ivf, mine tips og mine råd. Setter veldig stor pris på deg, klem <3

    19. Kamilla K: Tusen takk Kamilla!! Tenk fa vi ruslet nedover akerselven var alt så usikkert og nå sitter jeg her i den nye leiligheten med J ved min side, og lille baby L i magen <3 gleder meg til å invitere deg hit!! <3

    20. Gratulerer så mye! Mistet selv sist helg men angrer ikke på at vi fortalte det til vennegjengen og nærmeste familie, fikk veldig god støtte. Vanskelig å sitte med noe sånt alene, så synes det er bra at du forteller det tidlig! Masse lykke til 🙂

    21. Hei og gratulerer så mye med graviditeten <3 Tårene trillet da jeg så videoen du la ut, og jeg blir så glad av at dere har lykkes! Er utrolig glad for at du tar opp dette, synes det er litt ubehagelig at enkelte nesten føler det er en "plikt" å skulle informere andre om alt som kan gå galt. Venter selv på en liten i juli, og det er helt vanvittig hvordan folk klarer å trekke frem "skrekkhistorier" med en gang det blir snakk om baby og fødsel. Det er så fint å kunne glede seg over det som skjer, og om det skulle skje noe så får man heller ta det da. Har ikke noe for seg å holde tilbake tror jeg 🙂 Ønsker dere uansett masse lykke til, jeg gleder meg til å følge deg videre <3

    22. Det er så mange fine poenger i dette innlegget ditt! 🙂 Det finnes grunner til at folk skjuler graviditeten, men det finnes også mange gode grunner til å dele. Det må være den enkeltes valg! Jeg tror de første 12 ukene kan være fantastiske, og syns det er trist hvis man mister den tida fordi det kan gå galt. Jeg kommer nok til å være alt for glad til at jeg klarer å skjule det for de nærmeste den dagen jeg blir gravid. Det er godt å lese at dere koser dere og nyter <3 Og så må jeg si meg enig med Ingvill lenger oppe. Det kan være sårt og lese om babylykke når man strever selv, men her kommer jeg til å fortsette å følge med 🙂

    23. Ble nesten redd da jeg så overskriften, trodde du hadde mistet babyen, men heldigvis misforstod jeg 😊 Jeg er helt enig med deg og du skiver så fint, ikke rart du får nesten kun positive tilbakemeldinger 😊 Skjønner ikke hensikten med folk som skriver “enn om ditt og datt skjer?”. Hva oppnår man med “katastrofetanker”? Man har ingen garanti for noe her i livet, så det beste er å nyte øyeblikket og hvis det skulle skje noe så tar man det eventuelt når den tid kommer.
      Du tar så godt vare på kroppen din Helene at det går nok veldig fint 😊
      Da jeg var gravid sa vi det ikke til noen før jeg var over 14 uker på vei, men trodde jeg var mye kortere på vei enn det. Neste gang jeg blir gravid kommer jeg sikkert til å meddele nyheten til ett par stykker jeg stoler på før det har gått 12 uker. Jeg var på den tiden veldig “farget” av at jeg leste “overalt” at “man bør velge å vente til man er 12 uker på vei”. Man gjør det man selv er komfortabel med.
      Til slutt vil jeg bare understreke at jeg til nå ikke har kjent meg igjen i noen av skrekkhistoriene jeg har fått servert, verken om svangerskap,fødsel eller tiden etter , og jeg har ett barn som nærmer seg 3 år.
      Gleder meg til å følge deg videre 😊

    24. Ikke gjør som meg. Jeg ble gravid på første IVF-forsøk i fjor. Trodde jeg skulle bli glad over den positive testen. I stedet ble jeg kjemperedd for å glede meg over å ha blitt gravid, for jeg ble plutselig sikker på at jeg kom til å miste. Brukte en formue på private ultralyder gjennom svangerskapet. Alt var som det skulle og vel så det hver gang, men jeg klarte ikke å tro på at det kom til å gå bra likevel. Å gå med et slikt stressnivå i ni måneder var enormt belastende. Man blir jo helt tullete til slutt. Den siste uken før jeg fødte, begynte jeg å tro på at det kom til å gå bra. Den uken var så fin, og jeg skulle gitt mye for å spole tiden tilbake dit noen ganger for å kjenne på spenningen og forventningene. Tenk om jeg heller kunne hatt det slik i ni måneder, i stedet for å hele tiden forberede meg på det verste? For det gikk jo bra! Har en nydelig, stor og frisk sønn nå som utvikler seg akkurat slik han skal. Er jo selvfølgelig redd for at noe skal skje nå også, men det hører visst med foreldrerollen det. Så vær så snill å kos deg masse de neste åtte månedene 💛

    25. Du er en så sterk og reflektert person, du er en stor inspirasjon for meg. Jeg forstår og respekterer dem som ønsker å vente med å si noe om graviditeten, samtidig som jeg og forstår dem som ønsker å fortelle om gleden. Jeg har vært åpen med dem rundt meg om ivf sirkuset jeg og mannen går igjennom, og har derav også delt både graviditeten jeg fikk gleden av å oppleve i jan/feb samt også sorgen av å miste. Er nå i gang med min andre ruge periode og håper det går også denne gangen ☺

    26. Masse gratulerer Helene!!! 🙂
      Du skal være super-glad og glede deg over alt som skjer fremover!!!!! Spontanabort skal du ikke tenke på!!! det skjer ikke!!! du har et lite frø i magen nå som skal vokse seg stor og sterk for å komme ut til dere om noen måneder!!:-)

    27. Du er så modig! Jeg er så glad på dine vegne 🙂
      Jeg mistet mitt foster i uke 12 :'( jeg fortelte det til alle.. var helt knust etterpå.. Men jeg kom meg opp igjen og nå prøver vi på nytt <3
      Lykke til <3

    28. Leste en kommentar om at de fleste mister den første 😱Det kan da UMULIG stemme og jeg reagerer på at noen kan få seg til å skrive noe sånt ….. Jeg har kun vært gravid EN gang, det vet jeg for fakta etter å ha prøvd i 9 år. Første graviditet ble en perfekt liten gutt💙 Svigerinna mi fikk en flott liten gutt første gang hun ble gravid 💙Nei, koooos deg Helene og vær glad 💕💕💕 Dette går fint 💕💕💕

    29. Hei 😀. Gratulerer så mye med graviditeten 💕.
      Jeg har også vært igjennom IVF og ble gravid på andre forsøk med tvillinger. Tvillingene er nå 12,5 år. Valgte selv å fortelle det i uke 7. De fleste nærmeste oss visste at vi gikk igjennom prøverør og jeg tenkte det var like greit å fortelle det. Og hadde jeg mistet så hadde jeg nok fortalt det og.
      Ønsker deg masse lykke til 😀

    30. Gratulerer! Er så glad på dine vegne. Gled deg over den lille spiren som vokser i magen. Du gjør helt rett i å ikke holde igjen på gleden fordi det kan gå galt. Nyt dagene 😀

    31. Jeg digger ærligheten din! -Og ikke minst alt du skriver om kosthold og oppskrifter. Masse gode ønsker sendes din vei✨

    32. Så enig.
      Da jeg delte graviditeten med nærmeste familie i uke 5 var det flere som sa “åja. Da er det ikke helt sikkert enda da..”
      Og på jobb sa de i uke 8 “Det er nesten ikke noen vits i å tilrettelegge før du er 12 uker.” (Fysisk hard jobb)
      Du kan tro de fikk høre 🙉

    33. Fine, Helene!❤ Vil bare gratulere deg enda en gang. Nyt følelsen, og gleden!💞 Jeg er selv mamma til to små gutter, og heldige var vi som ikke ventet så lenge på noen av dem!💕 For oss var det helt naturlig å fortelle det til alle da vi fant det ut (5 uker), noe som har med min åpne og ærlige personlighet å gjøre. For meg ville det vært unaturlig å late som ingenting. Jeg klarer rett og slett ikke å lyve om noe… Om noen skulle reagere, og spørre hvorfor jeg ikke ventet med å fortelle, svarte jeg akkurat det. I tillegg var det for oss, helt naturlig at folk fikk vite. Da forsto de hvorfor vi var så glade!😄 Og skulle noe skje (les SKULLE), ville de forstått hvorfor vi var knust også… Fortsett å følg magefølelsen din, og nyt tiden med rette. Jeg er helt sikker på at alt kommer til å gå bra, og jeg gleder meg til å følge dere på veien!😘 Stor klem fra meg.

    34. Jeg elsker ærligheten din og måten du skriver på. Så direkte og så fengende! Nyt graviditeten og unn deg selv i å tenke tanken på at den lille spiren i magen skal vokse seg stor og sterk. Man kan ikke gå å uroe seg for om man mister for det er, som du så fint skriver i innlegget ditt, “det er ikke noe man får gjort noe med”. Nyt alle godene livet har å tilby, og spesielt nå som du har en spire av gull <3 Jeg gikk over halve graviditeten min og følte en konstant uro for om jeg kom til å miste. Gjør alt du kan for å ha det best mulig og å få det best mulig 😀 <3

    35. Du er så nydelig du! Jeg gråt av glede når din test var positiv.. Nyt tiden fremover Helene, bare gled deg over livet og tenk hva du har i vente ❤️

    36. Det er noe feministisk ved å fortelle det tidlig. Så mange kvinner som opplever å miste tror de er alene og kan til og med kjenne på skammen av å ikke klare det mest grunnleggende en kvinne skal klare. Ved å dele oppturer og nedturer ved en graviditet er man med på å bryte dette tabuet. Heia deg <3

    37. L: Ja, det er nok som du sier slik foreldrerollen er <3 det er så lett å være etterpåklok, og det er ikke rart du var redd! Men da har du i hvert fall lært og jeg er sikker på at du har blitt en bedre mamma på grunn av det <3 takk for at du delte med meg <3

    38. Anette: Haha, ja, de historiene kommer nok! Så viktig å huske at de som har vonde opplevelser har mye større behov for å fortelle andre om dem 🙂 vi går jo bare og tråkker opp vår sti <3 stor klem <3

    39. Henriette: Jeg jobber med å slippe følelser løs!! Det har vært et av mine prosjekter dette året, å tørre å vise hva jeg føler. Sårbarhet = mot er mitt motto!! Stor klem <3

    40. Ida: Jeg kan ikke se for meg å måtte sitte alene med å ha mistet. For meg hadde det vært å miste min baby allerede, fordi vi allerede har planlagt så mye <3 Jeg lengter allerede til babyen min faktisk <3

    41. Delt glede, er dobbelt glede og delt sorg, er halvert sorg ❤️ Kjenner godt igjen det du skriver og valgte selv å fortelle mange at jeg var gravid før 12 fullgåtte uker. Støtter deg 100% i å dele denne store nyheten! Lykke til ❤️

    42. Det er vi selv som skal få lov å dele når vi selv føler for det. Også hvordan vi gjør det😊 Andre mennesker vil alltid ha en mening om ditt og datt, uansett hva det er… Jeg støtter deg fullt ut av dine valg om å dele. Ja, det gjør veldig vondt hvis det “går galt” men utrolig godt å ha fine mennesker rundt seg som støtter og er gode, fordi de visste om graviditeten tidlig. Gjør egentlig vondere å miste når ingen visste..( har opplevd begge deler)❤️ Og når et barn blir født vil vi alltid, hver dag, hele tiden også være redd for å miste de…❤️ Vi vet jo ikke hva livet har å by på, hverken godt eller vondt. Vi lever her og nå❤️Du er ei super-flott jente! Ønsker deg alt godt! Nyt og del det du vil! Klem❤️🌸☀️

    43. Hei,
      husk at alle gleder blir dobbelt så store og sorgen halvparten så stor når den deles. Uansett utfall skal man tørre å kjenne på sine følelser, både glede og sorg. Et barn kan man miste uansett om man er 5 uker på vei eller når barnet er 5 år, så man kan ikke gå rundt og tenke på det hele tida. Man må glede seg over nuet 🙂
      Hilsen ei som har vært gravid fire ganger og har to barn, og dermed kjent på alle følelsene.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg