Så mange rare spørsmål…

Som gravid føler jeg at jeg har så mange rare spørsmål, noen som kjenner seg igjen? Mange av dem oppleves også litt flaue. Jeg som egentlig er veldig rolig, kan lett bli engstelig når jeg lurer på om jeg gjør noe galt.

For meg har løsningen vært å ha trygge mennesker jeg kan spørre, god google skepsis og litt sunt vett. Sistnevnte er jo ikke så lett som gravid, med et lite menneske i magen som er helt avhengig av at dine valg er gode. Ofte googler jeg litt, og leser selv først. Jeg passer på at kildene er gode, er forsiktig med forum hvor du ikke vet hvem som har svart og gjerne leser flere artikler for å danne meg et bilde av råd og meninger. Så spør jeg mennesker jeg stoler på som jordmor, osteopaten min Mona, Anette på Frøyaklinikken, kiropraktoren min eller venninner. Kommer selvfølgelig an på hva jeg lurer på!

Det som er dumt er at mange av oss kanskje sitter med spørsmål vi ikke tør å stille, ting vi ikke helt vet om det er greit å spørre om. I kursgruppen min har vi som regel at det ikke er lov å si “dårlig spørsmål men….”. Det er fordi det som regel følger helt relevant spørsmål som mange lurer på, det er dessuten ingen dårlige spørsmål!

Noen av mine spørsmål har vært:

– Er det trygt å ta knebøy som gravid?

– Er det greit å ta brasiliansk før fødsel?

– Er klyster negativt for fødselen og bakteriefloraen til babyen?

– Er det nødvendig å ta glukosebelastning hvis du ikke har sukker i urinen?

– Er det normalt at det lekker fra puppene? Er dette et poisitivt tegn i forhold til amming?

– Er vena cava syndrom farlig?

– Kan dadler gi raskere fødsel?

– Er bringebærblad te virkningsfullt?

– Finnes det tiltak for å sette i gang fødsel?

– Kan nbabyen sove i sengen med oss?

– Kan fødselsdepresjon forebygges?

– Kan såre brystvorter forebygges?

– Er det lurt å få besøk på sykehuset?

– Hvordan vet jeg hvor mye klær babyen skal ha på?

– Er det sunt å føde i vann?

Dette er bare de jeg kommer på i farten! Jeg merker også at jeg får mange bekymrede meldinger fra gravide følgere, så jeg tror ikke jeg er alene om å ha mange spørsmål.

Hadde du noen rare spørsmål i graviditeten eller tiden etterpå?

 

14 kommentarer
    1. Hadde en haug av spørsmål første gangen jeg gikk gravid, men nå så var eneste jeg lurte på, plasseringa av morkaka (om den lå foran fødekanalen eller foran på magen), og bare småpirk 🙂 men den glukosebelastninga skulle jeg vært uten… den skal jeg ta til uka…. *grøss*

    2. Hei. Eg er førstegangsgravid i veke 22+4 og har egentlig ganske få spørsmål. Lever sunt og greit og er fin i formen og alt. Men no når eg leste alle spørsmåla dine så fekk eg plutselig masse spørsmål og! Haha. Viss du får gode svar på desse tinga frå jordmor/osteopat osv så må du gjerne poste eit nytt svarinnlegg 🙂 Ellers pleier eg gjerne å poste spørsmåla mine på gravid- og mammalykkesida på facebook, der får eg så gode svar syns eg. Takk for at du oppretta den og takk for at du har sånn ein fin blogg.

    3. Haha, no lurer eg på litt meir enn eg allereie gjorde ;D Trur nok eg har fulgt omtrent same strategi som deg. Lurt å vere litt skeptisk til det ein les på nett. Er gift med ein lege, men han veit nok meir om «generelle» svangerskap enn akkurat mitt. Dessutan skal han først og fremst få lov til å vere komande pappa, og ikkje fagperson når han er heime. Føler uansett at det er meir hjelp i å spørje folk som har gått gjennom svangerskap sjølv når det gjeld mykje av det eg lurer på. Og så lenge det sprellar fint i magen, gjer det jo trass alt at det er litt lettare å slappe av enn då ein var tidlegare i svangerskapet og lurte på alt ein kjente eller ikkje kjente.

    4. Kjenner meg så igjen! Hadde en million spørsmål og var helt obsessed når det kom til å bygge rede. Shoppet og hadde hver minste ting klart til den lille skulle komme. Koste meg så klart med rugingen, men ser i dag at jeg kunne ønske jeg gjorde ting litt annerledes. Kunne også ønske at jeg viste mer om fødselsdepresjon. Tror dessverre at det ikke er mulig og forebygge en slik depresjon, men det er greit og vite om selve depresjonen. Jeg og mannen min slet i 4 år før skuddet satt og vi endelig fikk bli foreldre. Jeg hadde et godt svangerskap og koste meg hver dag med den lille i magen. Var i overkant panisk når det kom til å bygge rede, og shoppet alt for mye til den lille. Følte vel at jeg kunne unne meg det lille ekstra, siden dette var noe jeg hadde ønsker så lenge. Endelig skulle jeg bli mamma. Jeg hadde en fin fødsel som gikk etter alle forventningen. Første møte med min datter er noe av det vakreste jeg har opplevd i mitt liv. Jeg nøt hvert et sekund med henne i hendene mine. Første natten lå hun tett inntil brystet mitt og jeg klarte nesten ikke å sove da jeg ikke klarte å ta øynene mine bort fra henne. Duften og synet av henne var ubeskrivelig. Den lille kroppen inntil min. Mitt kjøtt og blod. Det vakreste på jord. Dagen etter var preget av mye følelser, redsel for at det skulle skje henne noe, bare tanken på og skulle miste henne fikk hårene mine til å reise seg. Jeg gråt mye den dagen. Mest av glede og kjærlighet for min lille datter. Tenkte at alle disse følelsene jeg kjente på var helt normalt og en del av det å bli mamma. Hormonene spilte også en stor rolle så klart. Man går jo rundt som en sprengende hormon ballong. Andre dag etter fødselen startet helvete og begynnelsen på en lang tung tid. Jeg fikk fødseldepresjon. Eneste tipset jeg kan gi, er og lytte til kroppen sin. Ikke hver redd for å rope ut om hjelp tidlig. Det er ikke tabu og havne i en slik situasjon. Det er rett og slett bare veldig uheldig og sårt for den det gjelder. Ønsker deg masse lykke til Helene❤️

    5. Åh, som førstegangsfødende har jeg selv ekstremt mange spørsmål. Har heldigvis en nær venninne som har barn, og som har sagt seg villig til å være min graviditetsguru. Men er jo masse hun ikke har erfaring med, som jeg lurer på. 🙈 Blant annet dette med bryst som lekker – og om det er en fordel med tanke på amming. Og om det å ligge på magen er farlig. (dog tidlig i graviditeten – nå har jeg ikke sjans)

    6. Er også gravid i uke 24 og trodde ikke jeg lurte på så mye, men lurer jo på alt det du lurer på, haha. Hadde vært supert om du poster svarene hvis du får de av noen som har peiling 🙂

    7. Jeg er helt enig når det gjelder den glukosebelastningen. Mot meg synes jeg legen var frekk, hun ville at jeg skulle ta den to ganger i løpet av svangerskapet fordi jeg er litt overvektig, men hadde verken sukker i urinen eller høyt blodsukker. Lå helt perfekt i verdiene både før og etter testen. Blodtrykk og alt var helt fint. Synes det var helt unødvendig for meg å ta de testene.

    8. Hei Helene! Elsker bloggen din, og prøver å henge med på hvert innlegg😄 Du er en utrolig dyktig dame, og jeg unner deg virkelig dette.
      Jeg husker for en tid tilbake at dere hadde besøk av en hundeguru(?Om jeg kan kalle det det?) Der det var snakk om adferd med hund og barn og slikt – om jeg ikke tar heilt feil. Har du skrevet et innlegg angående dette? Eller kunne du tenkt deg å skrive noe av hva dere “fant ut”? Er selv i samme situasjon med hund og baby på vei, så er veldig nyskjerrig på prosessen, og kunne gjerne tenkt meg å muligens teste ut det samme viss det hadde nytte.
      Håper du har en fin dag!
      Lise

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg