hits

Min datter er ikke tabu

  • 10.11.2017 kl. 09:54

Her om dagen hørte jeg en episode av podcasten ingefær, om det å være ufrivillig barnløs. Det er en av mine favoritter som jeg stort sett hører med en gang en ny episode er tilgjengelig.

Denne gangen satt jeg igjen med litt blanede følelser. Jeg synes det er så bra at dette temaet belyses, og jeg er glad jeg selv tok valget om å være åpen rundt hele prosessen vår. Det er nemlig alt for mange som går med denne opplevelsen inni seg, ikke bare når de står oppi det, men også etterpå. En ting som ble tatt opp var at det å være ufrivillig barnløs er tabu. Dette ble jeg sittende å tenke på etterpå, at vi kaller et tema tabu.

Det gikk opp for meg at jo mer vi kaller dette temaet tabu, en situasjon som stadig flere av oss må gjennom, jo vanskeligere blir det å snakke om.

Da jeg først skrev om p-piller, hormoner og min manglende mensen på bloggen var det klart noen rynket på nesen. Var ikke dette fryktelig privat da?

Joda, det er det! Det er også det å ønske seg barn, og du har full rett om å holde det helt for deg selv. Men for meg var det aldri aktuelt. Jeg trives med å være åpen, med å være hele meg. Det slo meg aldri at mine halvveis fungerende eggstokker skulle være tabu. Var det liksom min skyld da?

Jeg tror vi skal slutte å kalle det tabu jeg. Jeg synes vi skal normalisere dette. Rett og slett fordi dette dessverre har blitt normalt! Jeg treffer stadig på kvinner som har gått gjennom det samme som meg.

Vårt barn er ekstremt ønsket. Hun er ikke et tabu. Hun er skapt av meg og pappaen hennes, med hjelp av dyktige mennesker som skaper mirakler i andres liv. I mine øyne er det fantastisk, vakkert og så langt fra et tabu du kan komme!

Å være prøverørsmamma er noe helt spesielt, noe fint <3

En annen ting jeg tenkte på var hvordan prøverørsprosessen ble beskrevet i denne episoden. Jeg vet godt at vi alle har ulike opplevelser av egguttak, innsett, ulike klinikker osv. Men jeg håper at du som kanskje skal gjennom dette ikke hører denne episoden og blir redd. Selv hadde jeg en fantastisk opplevelse med fertilitetssenteret. Jeg følte meg sett og forstått, jeg ble rett og slett møtt med en stor varme. Det trenger ikke nødvendigvis være slik som beskrevet i denne episoden. Mitt egguttak var for eksempel tilnærmet smertefritt. Jeg fikk god veiledning og medisiner i forkant, og jeg tok avspenning i en halvtime før slik at jeg var helt rolig.

Det er kanskje litt som fødsel, at du ikke kan forberede deg. Men jeg tror at det å gå inn i noe slikt og være redd vil gjøre det verre. Er du engstelig ville jeg snakket med sykepleieren og gynekologen slik at de vet det. Da kan de lettere hjelpe deg, åpenhet er gull ;)

49 Kommentarer

Kamilla K

10.11.2017 kl. 10:18
Tenker det samme som deg, uten at jeg er i selve situasjonen selv. Synes ofte det å kalle et tema tabu har en tendens til å bare understreke at det skal fortsette å være tabu. Jeg setter stor pris på din åpenhet og ærlighet, og håper du fortsetter å dele så mye av deg som du gjør :) Takk! Åh, nå er det ikke så lenge igjen! :D

Håper fredagen din er fin, og at du får en god helg oppe på fredelige og deilige åsen der borte ;)

Helene Ragnhild

10.11.2017 kl. 14:49
Kamilla K: Fine Kamilla <3 nå går tiden så fort, tredje trimester allerede!! Tusen takk i lige måte <3

Løpedame

10.11.2017 kl. 11:15
Takk for at du skriver om dette! Det er godt å være åpen om det, så jeg deler min historie kort fortalt med deg.

Det er så mange av oss som har vært gjennom så mye ifht aborter og ufrivillig barnløshet og prøverør.

Selv har jeg mistet 3 ganger og sist ble det i tillegg indre blødning i magen og en eggleder fjernet da fosteret satt fast her. Fikk beskjed om at jeg kunne miste livet.. Heldigvis gikk det bra!

En fostersekk i livmor på andre siden av en liten vegg ble oppdaget etter noen uker.

4,5 operasjoner i løpet av 8 mnd og veggen er borte nå og alt ser greit ut, Hurra!! Nå er vi klare for å prøve igjen om 1 mnd! ⭐️ Om ikke vi får det til selv og om det går galt igjen drar vi til St Olavs for ivf.

Husk å ta vare på deg selv❤️Klem fra ei som prøver på akuratt det nå!

Helene Ragnhild

10.11.2017 kl. 14:46
Løpedame: Det er nettopp det, så mange går gjennom ufattelig mye! Du er utrolig sterk som klarer å se fremover og det virker for meg som om du tenker positivt. Heldigvis løser det seg til slutt for de aller fleste, men det er ikke lett å stå i det, virkelig det vanskeligste jeg har opplevd.
Sender deg masse babystøv og lykke til <3 styrkeklem

M

10.11.2017 kl. 11:30
Eg synest det er utruleg flott at det er nokon som tør å vere opne om temaet. Det er jo så utruleg mange som er i same situasjon. Her er det litt sånn at eg har delt med folk eg kjenner og føler meg trygg på. Samstundes veit eg at pappaen ikkje liker å fortelje for mykje om at vi har vore nøydt til å gå gjennom IVF for å bli gravide, så eg prøver å finne ein balanse der eg ikkje deler absolutt alt. Han skal få liv til å ha sine privatgrenser, sjølv om mine kanskje går ein anna stad. Men så lenge alle involverte synest det er greitt å snakke om, er eg veldig veldig takksam for at nokon deler <3

Helene Ragnhild

10.11.2017 kl. 14:48
M: Ja, menn er jo noen ganger mer lukket, hørt det fra flere. For meg var det naturlig å være åpen siden det først og fremst var jeg som gikk gjennom alle behandlingene osv. Men jeg har selvfølgelig tatt hensyn til ham også! Viktig å dele, så takk <3

Elevele

10.11.2017 kl. 12:59
<3 Flott innlegg!

Helene Ragnhild

10.11.2017 kl. 14:48
Elevele: Takk <3

Mia

10.11.2017 kl. 15:54
Du er så tøff som tør å være så åpen og ærlig om et privat og sårbart tema! Det gjør det lettere å være i samme situasjon når noen tør å dele så mye:) Det er en hard prosess å gå igjennom alene. Vi har vært gjennom 9 forsøk før det gikk vår vei, i løpet av 6,5 år med prøving så det har vært mange tunge stunder. Godt vi endelig skal oppleve å bli mammaer i februar<3

Helene Ragnhild

12.11.2017 kl. 21:04
Mia: Du er en solskinnshistorie og et eksempel på at en aldri skal gi opp <3

Thea

10.11.2017 kl. 20:11
Viktig med åpenhet! Jeg er selv et prøverørs"barn" på snart 20 år, og det burde ikke være tabu :)

Helene Ragnhild

12.11.2017 kl. 21:04
Thea: Wow, så fantastisk! Utrolig at min lille skal bli 20 år en dag! Jeg er helt sikker på at du har foreldre som ønsket deg mer enn noe annet slik vi ønsker vår datter <3

Nora

10.11.2017 kl. 20:17
Jeg og mannen står rett foran vårt første prøverørsforsøk, og da episoden kom ut tenkte jeg «Yes!! Dette var noe for meg». Etter å ha hørt episoden tenkte jeg «Ånei, dette var virkelig IKKE det jeg trengte å høre nå.» Resten av dagen kjente jeg på usikkerhet og redsel i forhold til prosessen vi skal igjennom. Er det virkelig SÅ forferdelig?? Jeg har imidlertid slått meg til ro med at jeg ikke er henne i episoden, og kan ha en helt annen opplevelse av det hele. Det er mer hyggelig å se til deg og prosessen dere har hatt, så takk for at du deler. Det gir håp og tro på at det ikke behøver å oppleves SÅ ille, selv om det selvfølgelig ikke er fritt for fysisk/psykisk smerte og ubehag. Det er jeg klar for🙅

Helene Ragnhild

12.11.2017 kl. 21:03
Nora: Tusen takk for at du delte Nora! Jeg elsker ingefær, men akkurat denne episoden ga meg litt vond følelse i magen. Selv om det er knalltøft psykisk så var selve behandlingen i hvert fall ikke slik beskrevet. Hormonene er ikke deilige, hehe, ikke inngrep heller, men det er så verdt det. Ikke minst ble jeg møtt med slik varme slik jeg skrev. Ønsker deg masse lykke til, håper det sitter <3

Theap

10.11.2017 kl. 21:59
Kan tenke meg det er knalltøft både psykisk og fysisk! Men tabu? Nei, hvorfor i all verden skulle det være det? Hva er vakrere enn en mor (og far), som kjemper som en løvinne for å møte sitt barn! Nei, din datter er langt fra tabu! Men heldig som er elsket lenge før hun engang var unnfanget<3

Helene Ragnhild

12.11.2017 kl. 21:00
Theap: Tusen takk Thea, for en vakker kommentar <3 Da er vi helt enige <3

Ida

11.11.2017 kl. 09:20
Veldig bra at du deler, og det har betydd mye for meg. Det at noen som deg er tøffe og går foran reduserer ensomhetsfølelsen i dette. Selv om jeg har veldig mange venner har jeg ikke klart å snakke om dette og det har gitt både ensomhet og tidvis depresjon. Det har hjulpet å finne blogger som din :) Det at dette er tabu som du sier er helt riktig. Det er vanlig at par som nettopp har blitt gravide skryter av at det har skjedd på første forsøk. "Skjedde på første forsøk", kombinert med stolte smil. Tenker vi alle har et ansvar, og kanskje man skal også tenke litt lenger og ikke skryte av at det har gått så lett for en selv når man vet hvor utbredt det er å ha vanskeligheter med dette, i tillegg til at flere er åpne. For meg har det hjulpet å ha mange andre prosjekter gående samtidig, og holde hjernen mest mulig okkupert på andre ting. Nå venter jeg en liten en og er lykkelig :)

Helene Ragnhild

12.11.2017 kl. 20:59
Ida: Så godt å høre Ida <3 skjønner deg sååå godt! Det er ikke lett å være i en slik situasjon, så glad for å høre at dere skal ha en liten en også <3

Marianne

12.11.2017 kl. 15:53
Kjempe fint innlegg!

Til noe helt annet: hvor er den flotte sofaen din fra?

Helene Ragnhild

12.11.2017 kl. 20:02
Marianne: Takk <3 den er fra skeidar :)

Ida

12.11.2017 kl. 22:45
Takk for det :) jeg likte så godt det du skrev om visualiseringer for en tid tilbake og forsøkte det. Det var fine øvelser, og det jeg så for meg mens jeg ventet var kinnet og hodet til den nyfødte babyen inntil kinnet mitt. Så og kjente det så klart for meg at jeg jeg nesten kjente det dunete myke hodet :) Det høres kanskje rart ut, men et slikt enkelt bilde holdt meg litt oppe :) og like etterpå var den positive graviditetstesten der.

Helene Ragnhild

13.11.2017 kl. 11:22
Ida: Visualisering er utrolig sterkt! Og hjernen kan faktisk ikke skille mellom oppdiktede minner og bilder vi skaper, helt utrolig! <3

Nina

13.11.2017 kl. 14:33
Hei!

Jeg har fulgt bloggen din en stund og unner deg så mye at du er gravid! Vi mistet i et etterlengtet barn i sommer, og prøver nå å bli gravide igjen.

Jeg leste over her at en hadde prøvd visualiseringsøvelser som du hadde lagt ut. Kan du linke til innlegget?

Tenkte jeg kunne prøve noen av disse øvelsene :)

Helene Ragnhild

13.11.2017 kl. 21:18
Nina: Hei Nina, uff, så trist å høre. Det skjønner jeg er kjempe vanskelig :(
Jeg har ikke skrevet noe direkte innlegg om det, bare nevnt det her og der. Det jeg gjorde var å visualisere at jeg var gravid og at jeg var mamma. At jeg gikk med mage, at jeg gikk med vogn osv. Også kjøpte jeg meg den fineste bodyen jeg kunne finne på newbie og hang den opp på veggen hjemme. Hver dag da jeg våknet så jeg den og minnet meg selv på det lille livet som skulle komme til oss. Nå skal vi få akkurat vår baby, og det er en fin tanke oppi alt det vonde. Ønsker deg ALT det beste og sender deg en stor klem <3

Nymfen

13.11.2017 kl. 14:48
Har ikke hørt på, men hadde jeg visst hvor tungt det skulle bli hadde jeg nok rygget før start... Har vært rimelig åpen om det, men en ubehagelig hendelse gjorde at vi velger å prøve mer i stillhet nå. Det er vondt nok om man ikke skal føle seg ensom og alene også. Da vi skulle gjennom vårt første søskenforsøk gruet jeg meg så forferdelig til uttak at jeg ikke fungerte i det hele tatt... Det ble heldigvis ikke så vondt og traumatisk som første gangen. Jeg er i ferd med å gi opp søske drømmen pga psykisk påkjenning. Psykolog skulle fulgt med behandlingen...

Ble mye babbel det der. Skal følge bloggen din.

Helene Ragnhild

13.11.2017 kl. 21:16
Nymfen: Jeg pleier å si at det har vært det tyngste jeg har gått gjennom, og jeg har faktisk opplevd endel allerede i livet. Sender deg en stor styrkeklem! Og ja til psykolog, prøv å finne penger til det selv eventuelt, for det er så verdt investeringen. Kanskje arbeidsgiver kan dekke også, endel har ordninger på det. Ikke meningen å sende deg til psykolog, men bare et tips!

Marianne

13.11.2017 kl. 18:40
Det eneste jeg syns er litt trist er at det er sånn "siden vi går gjennom dette er vårt barn SÅÅ høyt ønsket" og "det vil aldri være noen tvil om hvor ønsket barnet er når man går gjennom dette" osv. Hva med vi som blir gravide på første naturlige forsøk da? Det er jo ikke et snev mindre ønska bare fordi vi ikke har gått igjennom samme prosess.

Jeg vet at det ikke er det du mener heller, jeg bare vil nevne at det er litt irriterende å lese sånt overalt. For barn er jo (ofte) like mye ønsket uansett hvor lang tid og hvordan det blir til :)

Helene Ragnhild

13.11.2017 kl. 21:12
Marianne: Det er ikke nødvendig å sammenligne, du vet jo ikke hva jeg føler og jeg vet ikke hva du føler, så det er ikke noen vits. Det er mer ment som at jeg ikke synes det skal holdes hemmelig fordi det anses som et tabu. Ingen barn eller mødre er bedre basert på hvordan et barn er blitt til. Prøv å ha litt forståelse for hvordan det er å ikke bli gravid i lang tid, og lure på om det noen gang vil gå <3

Marianne

13.11.2017 kl. 21:19
Okei, dette er en av grunnene til at jeg ikke følger deg fast lenger. Jeg syns du virker sur og meggete så fort noen sier noe du ikke er enig i eller "kritiserer" deg på noen som helst måte.

Ja jeg skjønner at det må være helt jævlig. Selvom jeg ikke har opplevd akkurat det - så har jeg opplevd å være KJEMPEREDD for det, fordi sjansen var stor for at det ikke skulle gå så lett.

Så ikke kom å fortell meg at jeg ikke vet hvordan det er å lure på om man noen gang vil få det til. Jeg lurte på det fra jeg var 17 til 23 :)

Til slutt vil jeg bare si at jeg savner den gamle Helene Ragnhild som ikke virka bitter på alt og alle.

Helene Ragnhild

13.11.2017 kl. 21:23
Marianne: Jeg har jo aldri sagt at du ikke har opplevd det, men det virket ikke akkurat sånn på kommentaren din? det er jo umulig for meg å vite. Du leser om meg, men jeg vet jo ingenting om deg. Kan du ikke bare være glad du fikk det til da? I stedet for å legge igjen sure kommentarer på min blogg? For så å kalle meg bitter. Finn en annen blogg, jeg er fortsatt meg, men jeg trenger ikke ta imot slikt. Hvis jeg sier at mitt barn er elsket, så betyr ikke det at jeg sier ditt ikke er det. Hvor får du det fra?

Marianne

13.11.2017 kl. 21:34
Herlighet, er det noen som har lagt igjen fine, snille, herlige og støttende kommentarer her inne så er jeg faktisk en av dem. Men jeg må også få si ifra hvis jeg vil kommentere noe? Eller er kommentarfeltet ditt bare for de som aldri er uenig med deg? Det virker jo sånn. Jeg unner deg ALT godt og jeg syns det er SÅ fantastisk å følge deg på veien. Jeg hadde bare en liten kommentar at det er ikke sånn at prøverørsbarn er så mye mer ønsket enn naturlige barn.

Du sa at jeg burde prøve å ha forståelse for hvordan det var, og da svarte jeg med at jeg vet veldig godt hvordan det er å lure.

Men ja, jeg kan godt finne en annen blogg hvis det ikke er lov å være uenig av og til her inne. Lykke til med innspurten <3

Helene Ragnhild

14.11.2017 kl. 10:05
Marianne: hva er du egentlig uenig i? At jeg skriver at mitt barn er ønsket og ikke et tabu? Prøver å forstå hva du ønsker?

Ida

13.11.2017 kl. 21:45
Marianne: dette blir bare for dumt. Du legger ord i munnen på Helene som hun ikke har brukt og forsøker å vri det hun sier til noe negativt. Hun har jo aldri sagt noe som skulle indikere at hun har en slik holdning :)

Marianne

14.11.2017 kl. 08:08
Ida: hver gang det er snakk om prøverørsbarn eller at noen selv er prøverørsbarn (jf. Kommentaren lenger opp her) så er det alltid "ååå da er jeg sikker på at du/det barnet var kjempeønska!". Men det er jo alle andre også, ikke bare prøverørsbarn! Det er poenget mitt.

Men hvis det ikke er lov å være litt uenig her inne, så takker jeg for meg :)

Ida

14.11.2017 kl. 08:28
Den statistiske sannsynligheten for at et barn er ønsket og veldig ønsket når det kommer til verden via prøverør er nok større enn når det ikke kommer til verden via prøverør siden sistnevnte gruppe også inkluderer en del "obs-graviditeter". En graviditet forårsaket av prøverør er alltid ønsket. Så det er et statistisk argument mot :)

Det er også en stor påkjenning å gå igjennom prosessen, så ønsket må være sterkt for å orke å gjennomføre. Kjenner et par som ikke kan få barn selv, men som lar være å gjennomgå prøverør fordi hun ikke har lyst til å gjennomgå behandlingen. Det er klart at et sterkt ønske spiller inn her.

Men det jeg vil ha frem som hovedpoenget i dette svaret er imidlertid at det gir ikke mening å si som en absolutt setning at alle prøverørsbarn er mer ønsket enn andre barn :) Hvordan skulle man i tilfelle kvanitifisere en slik "ønskeskala". Fra 1-10?

Beklager et nerdete svar, men jobber med tall og statistikk, og da virker det inn på måten jeg svarer og tenker på :)

Marianne

14.11.2017 kl. 08:50
Ja og jeg er helt og holdent enig med deg i det! Selvfølgelig er det ingen par som har vært sammen i 3 mnd og ikke ønsker seg barn som går igjennom det. Jeg bare reagerer på at det blir sagt typ HVER gang prøverørsbarn nevnes. Men når andre sier at de er gravide og at de gleder seg over det, så får ikke de svar om at "det barnet er nok veldig ønska".

Men det er ikke helt meg å sitte på en blogg og diskutere kjenner jeg. Jeg trodde bare det var rom for innspill her, men skjønte jo fort at det ikke var det. Så beklager for det!

Ida

14.11.2017 kl. 09:18
En diskusjon er bare forfriskende for min del :)

Jeg vil tro at det blir sagt til foreldre som gjennomgår ivf for å muntre de opp litt. Det er en tøff behandling og skjer gjerne etter flere år med prøving som er belastende. Mange tenker nok at de ønsker å gi denne foreldregruppen litt ekstra hyggelig oppmerksomhet når de endelig lykkes nettopp av den årsak.

Marianne

14.11.2017 kl. 09:50
Ja og det er jo superhyggelig selvfølgelig! Men ingen grunn til å bli spydig eller sur fordi man får en kommentar fra en annen synsvinkel for det :-) En diskusjon er både forfriskende og interessant, men ser stort sett hver gang at Helene svarer surt når noen ikke er helt enig. Og det er jo dumt. Er ingen her inne som ønsker henne noe vondt :)

Helene Ragnhild

14.11.2017 kl. 10:06
Marianne: jeg synes ikke mitt svar var surt i det hele tatt, jeg skrev bare at det ikke var ment som en sammenligning. For meg virker det som om du tar ting i verste mening, og da er jeg jo dømt til å virke sur

Marianne

14.11.2017 kl. 10:33
Ja jeg syns du virker sur hver gang noen ikke er enig med deg. Og si "kan du ikke bare være glad for at du fikk det til med en gang da?" Er utrolig barnslig. Så klart er jeg EVIG takknemlig for det. Men selvom jeg er glad for det, så er det lov å ytre en mening?

Ida

14.11.2017 kl. 10:36
Opplever utspillet som litt underlig og ulogisk. Det ville ikke falt meg naturlig å si til en person som er gravid (og som jeg vet ikke har tatt prøverør eller har ytret et sterkt ønske om å bli gravid tidligere) at "barnet må jo være veldig ønsket". Jeg ville ikke hatt noe grunnlag for å si det, og det man kan lett tråkke i salaten. Mange blir gravide ved slump og uhell, og da er det ikke en passende ting å si. Poenget mitt er at man velger sine måter å oppmuntre og gratulere med omhu. Det er ikke EN universell ideell måte å oppmuntre og gratulere alle gravide på, og man må bruke sunn fornuft. Det gir imidlertid mening å si nettopp denne setningen til den gruppa som du vet har strevet med å komme i mål :)

Marianne

14.11.2017 kl. 10:44
Ida: det er ikke sånn at jeg sier det til en jeg møter på butikken heller. Du trenger jo ikke å misforstå med vilje. Men jeg gir meg her, jeg har bedre ting å gjøre enn å sitte på en blogg og diskutere med noen som helt tydelig ikke er enig. Ha en fin dag videre begge to :)

Ida

14.11.2017 kl. 11:00
Poenget er at hva som er hyggelig og hva som er rart å si avhenger både av konteksten og kjennskapen til den enkelte gravide :)

Helene Ragnhild

14.11.2017 kl. 11:35
Ida: takk, men tror vi skal gi oss, er ikke vits å fortsette en slik «diskusjon». Jeg kommer ikke til å slutte å si at mitt barn er høyt ønsket, eller å takke når andre sier det til meg <3 det er som du sier helt naturlig å si, uten at det betyr at andre barn er mindre ønsket. Kjenner forøvrig til barn som kom ved uhell som er utrolig høyt elsket, poenget med innlegget var at prøverørsbarn ikke er tabu, men noen skal alltid tolke og finne ting mellom linjene som ikke er der :)

Helene Ragnhild

14.11.2017 kl. 11:35
Ida: takk, men tror vi skal gi oss, er ikke vits å fortsette en slik «diskusjon». Jeg kommer ikke til å slutte å si at mitt barn er høyt ønsket, eller å takke når andre sier det til meg <3 det er som du sier helt naturlig å si, uten at det betyr at andre barn er mindre ønsket. Kjenner forøvrig til barn som kom ved uhell som er utrolig høyt elsket, poenget med innlegget var at prøverørsbarn ikke er tabu, men noen skal alltid tolke og finne ting mellom linjene som ikke er der :)

Helene Ragnhild

14.11.2017 kl. 12:09
Ida: takk, men tror vi skal gi oss, er ikke vits å fortsette en slik «diskusjon». Jeg kommer ikke til å slutte å si at mitt barn er høyt ønsket, eller å takke når andre sier det til meg <3 det er som du sier helt naturlig å si, uten at det betyr at andre barn er mindre ønsket. Kjenner forøvrig til barn som kom ved uhell som er utrolig høyt elsket, poenget med innlegget var at prøverørsbarn ikke er tabu, men noen skal alltid tolke og finne ting mellom linjene som ikke er der :)

sara

14.11.2017 kl. 12:02
Hei!

Jeg tror ikke Mina mener at det er tabu å snakke om som at vi ikke bør snakke om det, for det er mange som snakker om å være ufrivillig barnløs og temaet er jo en del i andre media enn på min podcast Ingefær også. Mina _opplevde_ det som tabu, at få hun kjente pratet om det selv om mange var i samme båt. Hun har også mange følgere som takker henne for at hun er åpen, slik at de tør å være åpne - akkurat som deg. Noen får til raskt med ivf, andre ikke. Heldigvis har dere klart å bli raskere gravid enn Mina.

En av grunnene til at jeg ville ha om temaet på Ingefær er fordi det er så vanlig å være ufrivvilig barnløs at da må også Ingefær belyse det. Jeg for min del tenker ikke at det er noe som helst tabu å snakke om, men kanskje mange ikke ønsker å dele det med så mange fordi det er personlig.

Jeg har blitt gravid med en gang begge ganger (og begge har vært utrolig ønsket), men er usikker på hvorvidt jeg hadde delt prosessen med så mange om vi hadde måttet prøve lengre. For min del er graviditet så personlig at det ikke er naturlig for meg å dele det, slik det er for deg.

Vel - mye babbel :) Liker forøvrig at du liker Ingefær!

mallemolin

21.11.2017 kl. 16:41
Eg kan forstå at nokon ønsker å holde denne prosessen for seg sjølv, men for vår del var det godt å kunne vere åpen. Det er ein frykteleg tung prosess, både før, under og etter. Til tross for at me no sitt med to nydelege gutter kjenner kroppen fortsatt på stresset den vart utsatt for over fleire år. Før me fekk nr 2 skreiv eg litt om dette. Om du har lyst å lese finn du innlegget her: http://mallemolin.blogspot.no/search/label/IVF

Masse lykke til vidare! :)

Helene Ragnhild

21.11.2017 kl. 17:03
mallemolin: Tusen takk <3 kjenner meg veldig igjen i det du sier <3

Skriv en ny kommentar

Helene Ragnhild

Velkommen! Jeg heter Helene Ragnhild og har en stor lidenskap for naturlig mat og sunn livsstil, og en bachelorgrad i ernæringsfysiologi. I denne bloggen vil du finne inspirasjon til å leve sunnere, lytte til din egen kropp og finne hverdagslykke. Jeg håper jeg kan inspirere nettopp deg<3 Etter flere år som prøver er jeg endelig gravid! Følg gjerne min reise mot å bli mamma februar 2018 <3 Kontakt: helene.ragnhild@gmail.com

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no