De siste månedene har jeg blitt mer og mer åpen i sosiale medier, og det har vært nesten utelukkende positivt! Jeg har fått kontakt med utrolig mange fine mennesker og selv om jeg ikke egentlig kjenner dere føler jeg på mange måter at jeg har fått mange nye venninner. Hver dag får jeg mange meldinger, snaps, mailer og små drypp, og det betyr faktisk utrolig mye. Vi trenger alle tilbakemelding på det vi gjør, men det er så mye mer enn det.
Det føltes hele tiden naturlig for meg å være åpen om ønsket mitt om å bli mamma. Jeg kom raskt i kontakt med flere jenter som enten var i samme situasjon eller som hadde vært gjennom en prosess for å bli gravide. Dette har vært en stor hjelp for meg, da jeg vet mye mer om hva jeg kan forvente av systemet rundt meg.
Samtidig kan det være en belastning, en jeg kjente ekstra på i morges. Jeg våknet til en kommentar på min instagram om at jeg måtte be til Allah eller Gud for å bli gravid. Hvis jeg ikke gjorde dette ville jeg aldri få barn, for da ville ikke Gud gi det til meg. Er det virkelig slik det fungerer? Da må jeg jo spørre, hva er det som gjør at jeg ikke fortjener å bli gravid? At jeg ikke har spurt? Er ikke et mangeårig ønske nok? Er ikke to personer som elsker hverandre nok?
Jeg er ikke personlig kristen, men jeg er døpt og jeg dømmer ingen for deres religion. Gjennom denne prosessen har jeg faktisk følt et behov for å tro på noe større enn meg selv, for å slippe kontrollen litt. Jeg vet at jeg kommer til å bli gravid, og jeg vet også at jeg ikke kan bestemme når det skal skje…
Når det er sagt synes jeg en godt kan tenke seg om to ganger før en skriver noe slikt til en fremmed. Jeg har fått anbefalt alt fra rødbeter til healing og begynner faktisk å bli en smule lei. Jeg skjønner at det er godt ment med det bunner liksom hele tiden i at det er min skyld at jeg ikke blir gravid. Hvis jeg ikke bruker tøfler, spiser rå lever eller går til en medisinmann vil det ikke skje…
Jeg håper dere ikke tar dette negativt, for dere må vite at jeg setter enorm pris på dere! Jeg vil så gjerne ha denne kommunikasjonen med dere og jeg har bare gode tanker om alle som har sendt meg råd, for uten dem hadde jeg nok ikke fått prøvd ut mye av det jeg har gjort. Jeg må bare få plass til å kjenne på hva som er riktig for meg. Jeg har veldig mange flinke mennesker rundt meg og får den beste oppfølgingen på alle plan <3
En ting er sikkert, er ikke din feil 😊 Du gjør jo praktisk talt alt du kan gjøre. Men kjenner meg litt igjen, jeg følte det ekstremt urettferdig at jeg spiste så sunt og godt. Trente og tok vare på meg selv (for første gang i mitt liv). Allikevel klarte vi det ikke, uten hjelp i form av IVF. Til og med IVF tok sin tid, men 1,5 år ca etter at vi første gang hadde forsøk var jeg gravid. Det måtte 3 innsett til, og alle gode ting var visst 3 ❤️💙 Du gjør alt du kan, mer kan du liksom ikke gjøre. Livet føles ekstremt urettferdig iblant, og av og til kan man føle på misunnelse over de som bare spyr ut unger. Som kanskje ikke en gang har lyst til å få barn eller bli gravid. Heldigvis klarte jeg å holde slike tanker tilbake ganske lenge, men de kom på slutten. Da toppet alt seg, og jeg trodde aldri vi skulle komme i mål. Nå er jeg gravid i uke 20, så er jo ikke i mål før babyen faktisk er her. Jeg håper virkelig dere får en liten i magen snart ❤️ Det vil skje, bare vent og se ❤️
Det er lov å bli frustrert i en sådan stund. Kanskje man også er litt mer sårbar for sånne kommentarer. Ikke legg for mye i det. Det blir for sneversynt av enkelte mennesker. Stå på Helene, hold motet oppe. Husk at kroppen din tross alt har vært gjennom en hard påkjenning i flere år, så kanskje den bare trenger litt ekstra tid på å få “normalisert/nullstilt seg” etter sykdom. Jeg heier på dere og håper snart det skjer noe <3
Du er så modig som er så åpen om ditt ønske om å bli mamma og jeg er like spent hver gang jeg sjekker bloggen din.
Jeg skjønner at alle kommentarer ikke er like hyggelig. Du gjør jo alt som står i din makt for å spille på lag med kroppen og jeg skjønner at det er frustrerende at det tar tid.
Har du lest boka “Kraften”? Den kan jeg anbefale.
Jeg sender deg gode tanker og heier på deg! Det er så fint å få følge deg på “reisen”. Ikke bry deg om slike lite gjennomtenkte tips.
Du er så flott og inspirerende! Jeg håper du får ønsket oppfylt så fort som mulig!
Hei ! Det er helt klart enkelt for andre å komme med råd, men jeg har lyst til å fortelle om min tante og onkel. De prøvde også veldig lenge. Til slutt ga de opp og adopterte et barn i stedet. Så tok det ca et halvt år, og så jammen ble hun gravid likevel. Etter det barnet, kom det enda to til 🙂 Så vil jeg også si at det er utrolig mye inkompetanse der ute, særlig når det gjelder religioner. Jeg skal ikke sette igang noe diskusjon om det, men om du i det hele tatt skal be til en gud, så må det jo være en GOD Gud, ikke sant? En som vil deg vel og har kjærlighet for deg. Jødenes og kristnes Gud er beskrevet som kjærlighetens Gud. Du kan heller ta kontakt med meg privat dersom du virkelig er interessert i å vite mer om forskjellene mellom disse evt andre religioner. Jeg er lektor og vet veldig mye om dette og kan fortelle deg en del dersom du ønsker det, men vil ikke skrive mer om det her fordi jeg aldri vil prakke på noen informasjon om sånne ting. Jeg er heller ikke kristen, og vil derfor ikke skrive ensidig positivt om kristendom eller ha som hensikt å få deg til å tro på noe spesielt. Jeg kan gi deg ganske balansert informasjon og du kan stille spørsmål om du vil. ( email: [email protected]) Uansett vil jeg jo også si at det ikke er din skyld at du ikke har blitt gravid til nå. Jeg regner med at dere har sjekket de fysiske forholdene hos dere begge og om ingenting er fysisk hinder for det, så vil det nok skje før eller siden. Kanskje du også kan tenke alternativt, å adoptere eller bli fosterhjem for eksisterende barn. Det er ikke HELT det samme som å få egne barn, MEN du blir garantert like glad i det barnet som i ditt eget når du først har blitt kjent med det. Min tante og onkel var selvsagt like glad i sin adopterte datter som i sine egne fødte barn. Du kan få et minst like rikt liv ved å adoptere eller være fosterforeldre. Bare et tips, slik at du ikke trenger å leve barnløs. En som virkelig ønsker seg et barn som du gjør, vil også være en fantastisk mor for et annet barn! <3 Jeg ønsker deg lykke til og masse velsignelser uansett hva som skjer og uansett hva du gjør <3 Stor klem fra Anne
Krysser fingre og tær for at floken snart løsner, og at dere får det dere aller helst vil ha! <3
Merete: <3
Lajla Marie: Tusen takk Lajla Marie <3
Anette: Takk Anette <3 Jeg tror veldig at det vil skje når det skjer, samtidig som det selvfølgelig er vanskelig å vente <3
Ingrid: Tusen takk gode du <3 Jeg husker at jeg leste om deg så lenge før jeg selv begynte å prøve, du er sterk! Gleder meg masse på din vegne og håper vi treffes snart <3
Såå fint hårbånd <3 hvor er det fra?
Anonym: Takk, det er fra asos.com <3
Hei! Har fulgt bloggen din en god stund nå. Takk for at du er så åpen og inspirerende. Vi prøvde selv i over ett år på nummer to, og kjente på frustrasjonen og frykten for at det kanskje ikke gikk. Jeg har egne (andre enn dine) helseutfordringer, så var forberedt på ar det kanskje ikke gikk. Men nå er jeg 11 uker i morgen og begynner å tro at dette skal gå bra for oss. Håper så inderlig at du får oppleve dette snart! Det er så magisk!
Carina: Tusen takk Carina <3 det er rart det der, det sitter liksom når du minst venter det <3 stor klem!
Uff kjære deg😢 Jeg må si jeg føler med deg, da jeg er i noe av den samme situasjonen selv. Vi giftet oss i fjor sommer, og tenkte at nå var det vår tur til å sette igang med barn. Men neida, her skjer det ingenting😒 Tror kroppen min er i regelmessig syklus, og merker tegn til eggløsning, så da burde det jo egentlig være håp. Vi har ennå ikke kontaktet lege angående dette, men tenker at det nok må til snart. Blir 30 om ett par måneder så “ung mor” er det ingen sjanse for at jeg blir😆 Man tenker at når man først prøver å få barn, så kommer man til å få det til. Men det skal vist ikke være så lett for alle😔 Jeg så videoen din der du snakket om Babyshowere, og må si jeg kjenner meg igjen. Har nettopp vært på babyshower til en venninne som ventet nr.3, og har snart ingen venninner som “bare” har ett barn lenger😳 Kjenner det er slitsomt med kommentarer fra folk som lurer på om det ikke snart er en spire i magen😔 Krysser fingrene for dere, og tenker at ting som regel ordner seg til slutt, på den ene eller andre måten😉❤️ Stor klem
Nora: Tusen takk for kommentar Nora! Hold ut <3 tenker på deg <3
Levitra Quanto Dura Viagra Vente Ligne priligy online Shop Provera