Dette innlegget har jeg gått med i magen lenge, men jeg har rett og slett ikke følt meg klar for å skrive det. Å være ufrivillig barnløs var en vond tid i mitt liv, og det koster å gå inn i det igjen. Dessuten vet jeg at det er så mange som sliter lenger enn oss, og jeg er redd for å få kommentarer om dette. Jeg vet at mange sliter lenger, og har flere forsøk osv. Samtidig er dette min reise og hvordan jeg taklet den. Det er ikke noe rett eller galt her, ingen “cut off” eller definisjon for hva det er å slite med å få barn. Jeg delte virkelig mine innerste tanker rundt denne prosessen da jeg stod i den, noe jeg i dag er stolt av. Jeg får fortsatt mange meldinger og mailer fra andre jenter som finner trøst i mine ord, og derfor synes jeg det er verdt det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

(vogn sponset fra barnas hus)

Når du skriver om en prosess over en lang periode er det lett å miste litt oversikt over det hele. Derfor vet jeg at mange har ønsket et slikt innlegg fra meg, og det skal du nå få. Jeg ber deg om respekt for å dette er et sårt tema <3

P-pilleslutt

Vi bestemte oss for å slutte på p-pillen, og i hvert fall utad sa vi at dette var for min helse. Jeg var lei av bivirkningene og skrev dette innlegget endel måneder etter pilleslutt. Jeg følte meg fantastisk! Jeg har aldri vært i så god form som da jeg skrev dette. Jeg trente mye, hadde lav fettprosent og bruset over av energi. Huden min var stort sett plettfri og jeg var blitt helt frisk fra ME. Livet smilte rett og slett og selv om jeg fortsatt var student, føltes det helt naturlig at vi etterhvert skulle prøve oss på en liten en.

Jeg husker jeg sa til Jonna at dette var det eneste jeg ikke kunne leve uten i livet mitt. Min lillesøster hadde vært gjennom sin andre runde med kreft og jeg ville ikke vente med livet. Jeg ville bli mamma mer enn noe annet og jeg var redd for at noe skulle hindre det. Ingen eggløsningstester ble kjøpt inn, men vi lot naturen gå sin gang, tenkte vi.

Månedene gikk og frustrasjonen vokste. Min menstruasjon var nemlig ekstremt uregelmessig. Den kom som regel ikke med kortere mellomrom enn tre måneder, og jeg hadde liten tro på at jeg ville bli gravid med det samme. Samtidig gikk jeg jo konstant og lurte, for mensen kom jo ikke. Jeg husker at jeg ble utrolig skuffet over negative tester, som jeg som regel tok før jeg skulle på fest eller drikke alkohol. Samtidig ble jeg glad da jeg fikk mensen for da var den kanskje på vei til å normalisere seg?

Ønsket om å bli mamma vokste og vokste, sammen med en stadig større frykt for at noe var fryktelig galt. Jeg prøvde alt, spiste fertilitetsmat, trente mindre, gikk litt opp i vekt osv, men det hjalp ikke. Jeg prøvde å tracke mensen med app og fertilitetsmonitor, men det var så demotiverende.

Vi trenger hjelp

Til slutt krøp jeg til korset etter over et år og fikk henvisning til gynekolog. Jeg følte meg mislykket over å ikke ha klart å fikse kroppen min selv. Jeg er ikke imot vestlig medisin på noen måte, men på dette tidspunktet følte jeg det som et nederlag å skulle begynne med noe slags medisiner. Særlig etter at jeg nå ikke gikk på noen ting som helst! Jeg ringte til Frøyaklinikken og fikk time hos Anette. Hun tipset meg om fertilitetssenteret og legen Nicolai Holst. Han har avtale så der kunne jeg gå privat og samtidig kun betale egenandel opp til frikort. Jeg fikk ny rekvisisjon av legen og etter nye lange uker fikk jeg endelig time hos ham.

En smilende, men ikke spesielt lykkelig jente kan du si…

Eggstokkene mine var fulle av små follikler, umodne eggposer som ble liggende igjen og hindre normal eggløsning. Jeg fikk diagnosen PCO som står for polycystiske ovarier. Holst mente jeg ikke hadde PCOS, et syndrom som gir en rekke symptomer som håravfall, uren hud, manglende menstruasjon og økte mannlige kjønnshormoner. Jeg tror likevel at jeg har/hadde dette, men at min livsstil holdt det i sjakk. Det er nemlig slik at kosthold kan lett stort på disse symptomene. Uansett var min manglende eggløsning et faktum, og jeg fikk resept på provera for å sette den i gang.

Medisiner

Jeg husker jeg satt med min venninne Julie i bakgården da jeg hadde hentet pillene og vi snakket om at nå skulle jeg også bli gravid. Jeg hadde ikke lyst til å ta noe kunstig, jeg ville jo at kroppen min skulle klare dette selv. Samtidig var ønsket om en liten en så stort at jeg var villig til å prøve. Jeg fikk eggløsning av provera, men det ble ingen baby. Slimhinnen min var tynn og dårlig og det var svært liten sannsynlighet for at egget ville feste seg mente Holst. Likevel skulle vi få prøve og jeg fikk ovitrelle på resept, min aller første sprøyte. Denne skulle tas en bestemt dag i syklus, rett før egget slippes. Så skal en gå hjem og være sammen som de kaller det på klinikken

Da provera ikke fungerte fikk jeg prøve en annen medisin, letrozol (også kalt femar). Dette er en medisin som brukes ved brystkreft og den hemmer østrogen. Tanken bak er at kroppen da får en slags rush av østrogen når du tar pillene i noen dager for så å slutte. Jeg troppet opp på klinikken for ny undersøkelse like full av forventning, men det var ingen modne eggposer i eggstokkene. Etter 5 besøk beklaget Holst, letrozol hadde rett og slett ikke gitt noen virkning på meg.

Fra piller til sprøyter

Vi pratet sammen om hva jeg ville videre og vi ble enige om at jeg nå skulle teste sprøyter. Jeg fikk ulike resepter og en ny hverdag der jeg etter klokken stakk meg selv i magen opp til flere ganger om dagen. Det var tungt å plutselig gå på så masse hormoner. Disse små signalstoffene kan ha de mest fantastiske virkningene, men jeg skal love deg at de kunstige versjonene ikke er noe særlig. Jeg var mye lei meg, full av vann og slapp i kroppen. Jeg følte meg mindre og mindre som meg selv, og selv om det på en måte er en prosess full av spenning, er den bare så ufattelig vond. Klinisk og tung. Jeg er så takknemlig for at jeg hadde Anette gjennom hele prosessen, hun følte jeg at jeg virkelig kunne snakke med og hun hjalp meg å holde kroppen i sjakk.

Også nå skulle jeg komme på kontroller og en stor fin eggpose kunne sees på skjermen! Slimhinnen var tykk og fin og vi skulle igjen ta eggløsningssprøyte og være sammen. Den lange ventetiden etter eventuell befruktning ble mer og mer kjent, og en ny sorg kom da jeg fikk mensen etter to uker.

Klinikken hadde sommerstengt og det ble en lang sommer for oss. Ingenting betydde noe lenger. Ikke å trene, ikke å drikke vin med venner, ikke å ha ferie. Det eneste jeg ville var å bli gravid, og jeg følte meg mye alene med disse tankene. Selvfølgelig delte vi dette barneønsket, men det var helt klart jeg som tok det tyngst og jeg som kjente det daglig på kroppen. Etter hver runde med hormoner følte jeg meg så tom.

Jeg tok det veldig tungt da andre rundt meg ble gravide. Dette var jeg også ærlig på med dere. Følelser er bare det, følelser. Og da jeg snakket om disse ble det lettere. Jeg ble jo så utrolig glad på andres vegne, samtidig gråt jeg fordi det ikke var meg. Det var tungt og skamfullt å føle det slik, men om du har hatt denne følelsen vet du nå at du ikke er alene, og at det er helt normalt. To av mine nærmeste venninner fikk barn i disse årene og jeg har fulgt dem tett hele veien. Det var et valg jeg tok som jeg er veldig glad for i dag, selv om det var langt fra lett. Det viktigste for oss har vært ærlighet.

Skal vi ta prøverør?

Jeg kjøpte babydrøm i smug <3

Det ble mange runder med sprøyter på oss. Jeg vet ikke helt hvorfor når jeg ser tilbake, men vi ventet lenge før vi tok steget til prøverør. Jonna ville nok ha tatt en lenger pause om han hadde fått bestemme, for dette tok virkelig over hverdagen vår. Jeg ble deprimert og synes alt var tungt. Samtidig lot han det være helt opp til meg og det er jeg takknemlig for. Vi tok steget og søkte behandling på Rikshospitalet/Ullevål. Det er lang ventetid i det offentlige og vi tenkte at det var en trøst å ha dette i bakhånd skulle vi ikke bli gravide før.

Når du er i behandling for å bli gravid føles det som en krise å vente en måned lenger, slik var det i hvert fall for meg. En venninne sa jeg ville bli gravid i mai, hun bare visste det. Det var jo nesten et år til og kjentes umulig. Samtidig trenger kroppen pauser fra hormonene og ferier gjør at du rett og slett må vente. Jeg tok fri for å være forlover for min bestevenninne Anne. Vi reiste på utdrikningslag i Gøteborg og jeg hoppet over en syklus. Det er nemlig vanskelig å være sammen når jeg og Jonna var i to ulike lang. Vi hadde et siste forsøk før jul, som ente med mensen på bittelille julaften. I julekortet mitt fra Jonna stod det at neste år skulle bli vårt år.

Vendepunkt

Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne leve slik lenger, med livet på vent. Jeg skjerpet inn kostholdet mitt, gikk morgenturer hver dag, begynte hos coach og jobbet masse. Jeg fikk andre oppturer i livet og hadde det bedre psykisk. Jeg fikk tips om å henge opp en liten body på soverommet, som en påminnelse om det lille livet som skulle komme til oss. Når jeg sier at jeg manifesterte baby er det dette jeg sikter til. Jeg visualiserte meg selv som mamma, med barnevogn og med mage.

I februar tok vi vårt siste forsøk med sprøytene. Jeg satte sprøyter under middagen i Anne og Kai sitt bryllup, rett før jeg selv holdt tale. Huden min var helt krise etter alle hormonene stakkars og jeg følte meg ikke bra. Samtidig koste jeg meg enormt denne helgen, og det å bli spurt om å være forlover er mitt beste minne fra 2016. Vi fikk endelig time på Rikshospitalet, en opplevelse jeg ikke har så gode minner fra. Jeg delte her hvis du vil lese, men må bare understreke at også mange har gode opplevelser med det offentlige. Dette var bare det jeg opplevde.

Siste forsøk med sprøyter endte som de andre. Meg gråtende over enda en menstruasjon. Først på butikken for å kjøpe graviditetstest fordi jeg kunne gå noen dager over, så for å kjøpe OB når det mislykkede forsøket var et faktum.

Vi tar prøverør

Sammen med dr Holst bestemte jeg og Jonna oss for å ta prøverør privat. Vi dro på fjellet i påsken med planer om å sette i gang på klinikken rett etter ferien, og endelig følte jeg på nytt håp. Å gå gjennom så mange forsøk hjemme var tungt for forholdet. Uten å gå for mye inn på det tror jeg de fleste skjønner at å lage barn på denne måten ikke er spesielt bra for intimiteten. Det blir teknisk, klinisk og langt fra romantisk. Jeg trodde prøverør skulle oppleves som et nytt nederlag, men det var faktisk en stor befrielse. Endelig fikk vi fri. Et enormt ansvar ble løftet fra våre skuldre og vi kunne bare være kjærester igjen.

Selve behandlingen var egentlig veldig lik som de andre forsøkene. Med PCO er det veldig lett å bli overstimulert, alt at kroppen slipper masse egg og kroppen går helt crazy på hormoner. Derfor begynte vi svært forsiktig, og økte dosen litt etterhvert. På andre eller tredje kontroll hadde jeg 4 egg på vei, og jeg måtte bestemme meg for om vi skulle avbryte forsøket, eller satse på at noen av eggene var gode. Jeg kjente det i magen med en gang, jeg ville fortsette.

På egguttaket følte jeg meg rolig og klar, jeg mener det var en torsdag. Jeg fikk beroligende og smertestillende, og tok avspenning i 20 minutter før jeg skulle inn. Jonna leverte spermprøve før han. dro på eksamen, så jeg var alene, men jeg ble så godt ivaretatt. Uttaket gjorde nesten ikke vondt, og jeg kunne høre at de ropte inne fra labben at vi hadde fått ut 3 egg. Nå måtte vi bare vente og se om de ble befruktet.

På fredag fikk vi vite at to av eggene ble befruktet, men kun et av dem hadde delt seg optimalt. Et lite egg og et så stort håp. De ringte meg også på lørdag og da var jeg sikker på at egget hadde stoppet opp sin utvikling. Men da kunne labben fortelle at egget delte seg videre helt perfekt og koste seg hos dem.

På mandagen var vi klare for å sette inn egget vårt, og denne gangen kunne Jonna være med. Han filmet og du kan se når de setter det inn her. Etter innsett rant tårene nedover kinnene mine, og jeg klarte ikke slutte. Det var liksom så sterkt å tenke på  at vi nå kunne være gravide. Det lille egget vårt lyste opp i livmoren og det var så stort.

Vi venter

Så kom de lange venteukene. Vi overtok leiligheten vår og jeg begynte å male. Jonna var i full eksamensmodus og jeg flyttet inn i det tomme hjemmet vårt. Jeg malte vegger, ryddet, kastet og leste Jo Nesbø på balkongen. Det ble min flykt, denne tomme leiligheten der jeg fikk være helt i fred.

Et spørsmål jeg får veldig ofte er om jeg hadde symptomer før jeg testet. Når du tar prøverør tar du hormoner som gir deg symptomer så svaret her er ja. Disse er det likevel best å ignorere så godt det lar seg gjøre, de er jo på en måte ikke ekte. På torsdag hadde jeg besøk i leiligheten av Maria og jeg fortalte henne at jeg var sikker det ikke hadde gått. Jeg kunne kjenne det! Jeg hadde time for blodprøve på mandag, men på fredag var jeg hos Anette på Frøya igjen. Hun ville at jeg skulle ta hjemmetest, hun mente nemlig at jeg ikke skulle gi opp håpet helt enda. Jeg kjøpte en sånn “test 5 dager før” fra clearblue og dro tilbake til leiligheten. Jeg turte ikke fortelle noen at jeg skulle teste.

Testdag

På lørdag våknet jeg klokken fire på morgenen og måtte tisse. Jeg husker at jeg lå i sengen og lurte på om jeg skulle teste. Om testen var negativ var alt håp ute, i hvert fall nesten. Det kunne jo også hende at testen var feil eller at det var for tidlig. Nei, jeg måtte bare prøve. Da jeg turte å se ned på testen lyste plusstegnet mot meg. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, og ble stående på badet med dunkende hjerte. Så tok jeg opp kamera og filmet denne lille snutten. Jeg var jo helt alene og det ble liksom så rart å ikke dele det med noen.

Etter at jeg fikk summet meg litt kledde jeg på meg og dro etterhvert ned til byen for å vekke Jonna. Han visste jo ikke at jeg hadde testet stakkars, men jeg kjøpte frokost og tok med en pakke jeg hadde pakket inn til ham mange måneder før. Inni lå det en liten bamsedress til baby og i det han løftet den opp og spurte hva det var (haha) viste jeg ham testen. Jeg begynte selvfølgelig å gråte og Jon Anders lo og smilte. Jeg får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på denne opplevelsen.

Etter dette dro vi hjem til familie og delte gladnyheten, og i dagene som ventet ble det mange glade telefoner til venninner. Tilslutt delte jeg med dere som hadde fulgt reisen vår – og jeg vet at mange ble oppriktig glade og rørte på vår vegne. Jeg har aldri følt en så stor kjærlighet før. Si hva du vil om sosiale medier, men dette var ikke overfladiske gratulasjoner. Jeg har ikke tall på hvor mange som har skrevet til meg at de gråt med meg på denne videoen <3

Jeg tok flere tester på lørdag og også blodprøve etter helgen. De ringte fra klinikken og kunne gratulere samme dag! For en lykke <3

Da jeg var i uke 8 dro vi på vår første ultralyd med baby i magen og fikk se det lille hjertet hennes slå, helt ubeskrivelig <3

Jeg håper denne historien kan være til hjelp for deg som går gjennom det samme. For meg var det mye trøst i det å lese om andre, og føle meg mindre alene. Mye er på en måte glemt når du endelig blir gravid. Samtidig vil jeg aldri glemme disse tøffe årene, og takknemligheten jeg nå har for vår mirakelbaby. Det ene lille egget som festet seg og datteren vår som vi nå snart skal få treffe. Tenk at det var akkurat deg vi ventet så lenge på <3

Har du lyst til å lese mer finner du alle innlegg i kategoriene fertilitet, IVF og gravid, samt på youtubekanalen min som du finner via en av filmene i dette innlegget

Kjære prøver og ufrivillig barnløs <3

Jeg føler at det er lenge siden vi snakket sammen. Jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg. I går så jeg barnet mitt i magen min. En perfekt baby med ti fingre, fire hjertekamre og et nydelig lite ansikt. Det var en følelse jeg ikke visste om jeg skulle oppleve. En følelse du drømmer om å oppleve.

Jeg føler fortsatt at det er for godt til å være sant at det er min tur til å velge barnevogn, shoppe små klær og stolt vise frem ultralydbilder.

Å være ufrivillig barnløs over lang tid er veldig vondt, det er rett og slett det vanskeligste jeg har opplevd. Jeg har selv opplevd å være langvarig syk, og jeg har opplevd kreft i nær familie. Det var lengselen etter barn jeg trodde skulle knekke meg. På noen dager føles det som om alt er glemt. Jeg trodde at den dagen jeg så to streker ville alt være det. Det har gått opp for meg at jeg ikke har bearbeidet alle de vonde følelsene enda. Jeg er veldig glad, og jeg vet at arrene vil falme over tid, men om de blir helt borte vet jeg ikke.

Grunnen til at jeg vil skrive om dette er fordi jeg vet at det er utrolig mange der ute som fortsatt sitter i denne uutholdelige situasjonen. Min oppfattelse er også at det ikke har så mye å si hvor lenge du har prøvd, mange av følelsene er de samme. Likevel sikter jeg til dere som har brukt år og dag, og enda ikke er i mål. Du som kjent hormonkurene på kroppen, sett lengselsfullt på barnevogner og struttende mager i åresvis, og du som er redd. Redd for å kjenne på tankene om at det kanskje aldri vil ordne seg.

Jeg har gått med dette innlegget i hodet lenge før jeg ble gravid. Jeg vil at du skal vite at selv om jeg nå har en spire i magen, er du fortsatt i mitt hjerte. Jeg er så takknemlig for alle dere jeg har hatt kontakt med gjennom denne prosessen, som stod midt i det samme. Mange av dere ble gravide, lenge før meg til og med. Men det er også mange av dere som ikke er i mål, og flere vil komme i fremtiden. Du er ikke alene, og du er så sterk <3

Jeg vil ikke komme med 5 tips, det virker litt nedlatende for meg. Det høres så enkelt ut da. Jeg vil likevel dele noen ting som hjalp meg litt på veien. Som prøver gikk jeg gjennom mange faser. I noen perioder var jeg utrolig motivert til å spise riktig, trene, ta kosttilskudd og gjøre alt jeg kunne for å bli gravid. I andre perioder var jeg klar til å gi opp superlivsstilen fordi jeg ikke skjønte hvorfor resultatet uteble. Nå snakker jeg ikke om en periode på noen måneder, men når du har prøvd flere år tror jeg ikke du vil overleve hvis du ikke gir deg selv pauser. Disse tipsene er derfor ikke om mat, eller flere ting du skal gjøre.

Stå i følelsene dine

Jeg har samlet mange råd om prøving, kosthold, IVF, tanker og følelser på veien, men det første rådet jeg vil gi deg er å bare være. Vær i dine egne følelser, vær lei deg, men tørr også å være glad. Er det en ting jeg kunne ønske at jeg kunne si til meg selv var det at jeg skulle leve mer. Jeg har brukt flere år av livet mitt på å lengte. Det er naturlig, men jeg skulle ønske jeg slapp det. Det var også etter at jeg klarte å slippe opp litt at jeg fikk det mye bedre.

Snakk med noen

Jeg vil også råde deg til å ikke gå gjennom dette alene. Selv om det kreves to for å få barn, kan det oppleves utrolig ensomt å være ufrivillig barnløs. Det er sikkert også tabu å si, men jeg har i hvert fall følt det slik. Jeg klarte ikke å legge det bort på samme måte som min partner. Du trenger ikke dele det med alle, men kanskje har du en venninne som du kan betro deg til. En som kan styre samtalen over på noe annet, hvis alle venninnene sitter der med mage eller snakker om barseltiden.

Søk hjelp

Det er ingen medalje som venter på deg fordi du klarte det alene. Ved å be om hjelp kan du nå et mål raskere, og samtidig ha det bedre på veien. For meg har Anette på Frøyaklinikken vært en fantastisk støtte som jeg ikke ville vært foruten. Mange par har også enormt godt av å snakke med noen sammen, jeg har hørt masse bra om Tone Bråten. Mannens følelser er ofte vanskelige å forstå for oss, og jeg har hørt at mange har fått veldig god hjelp av henne til å forstå hverandre bedre.

Tilslutt vil jeg si at det er faktisk sant som de sier; det ordner seg til slutt. Det føles ikke slik, men det gjør det. Som skrevet er det utrolig hvor mange av jentene jeg har snakket med som nå er gravide eller har fått barn. Hold ut, gevinsten er verdt det.

P.S. Etter å ha vært åpen om prøving har jeg fått endel bekymrede spørsmål fra venninner og beskjente som er redde de ikke skal kunne bli gravide. Jeg ønsker ikke å spre frykt om ufrivillig barnløshet, et problem som dessverre har blitt større de siste årene. Husk at det er helt normalt å bruke opp til et år på å bli gravid, så la prøveperioden være en spennende og fin tid. Ikke la deg stresse med en gang og tro at det er noe galt hvis dere ikke får det til på første forsøk

Klem fra meg <3

Helt siden jeg var liten har jeg gledet meg til å bli mamma. Jeg har sett så frem til å bli gravid, den spennende ventetiden og planlegging av alt som kommer. Fødselen, barseltiden, amming, smokker og babyvogn. Dåp, trilletur, familieselskap og masse nærhet og kos.

Nå har vi prøvd å bli gravide i snart 2,5 år og vi har fortsatt ikke lykkes. Denne reisen har virkelig satt et trøkk i meg, gitt meg arr jeg ikke vet om vil falme med tiden. Jeg har opplevd følelser jeg ikke visste jeg hadde, og hele livet mitt har blitt satt på prøve igjen og igjen. Hver gang jeg ikke tror at jeg ikke klarer mer, har jeg klart å fortsette. Via denne reisen har jeg lært mer om meg selv enn noen gang før, jeg har blitt sterkere og jeg har aldri før følt meg så sikker i meg selv og min egen magefølelse som nå.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Mellom sprøytene, skuffelsene, de vonde følelsene når andre blir gravide og frustrasjonen har vi også funnet håp, en styrke i oss som par og en godhet fra menneskene rundt oss. Ikke minst har jeg fått kontakt med hundevis av kvinner i samme situasjon som meg. Dette har vært helt spesielt fordi det faktisk kun er dere som virkelig skjønner akkurat hvordan jeg har det.

Jeg er helt sikker på at denne opplevelsen vil gjøre meg til en bedre mamma, den dagen vårt barn kommer til verden. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å klage, jeg er et menneske, men takknemligheten skal jeg aldri glemme. Når jeg er sliten under graviditeten vil jeg huske på hvor heldig jeg er som er gravid. Når føttene hovner opp og føler meg tung vil jeg takke kroppen min for at den gjør denne store jobben. Jeg skal ikke klage til andre, jeg skal huske. Når jeg ikke har sovet på flere nettet vil jeg nok kjefte på Jonna, men så vil jeg huske på disse følelsene. Følelsene av en enorm takknemlighet <3

♥

P.S. Jeg vil bare pressisere at jeg ikke mener at jeg vil bli en bedre mamma enn noen andre, bare bedre enn jeg selv ville blitt om jeg ikke var blitt formet av mine opplevelser

Hei og hopp fine du <3 jeg håper du har hatt en fin helg?

Jeg har vært så trøtt at jeg har sovet flere timer på dagtid og lagt med kjempe tidlig hver dag. Det virker som om kroppen jobber ekstremt hardt for å få ned dette egget altså, og da må jeg jo bare lytte og gi kroppen min ro. I går var jeg på cardio step time på Elixia og det var så tungt. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra, men Jonna overtalte meg og lokket med godfølelsen jeg ville føle etterpå. Han tok jo ikke feil, den kommer hver gang!

I dag har energien vært på topp igjen, så her svinger det helt klart litt. Vi har vært på visning og jeg har så lyst på denne leiligheten! Krysser alt for både spire og nytt hjem jeg nå, lov å håpe at alt skal ordne seg? <3

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dette innlegget er ikke bare for deg som er prøver, men for alle jenter som er plaget av hormoner i sving hver måned. Det er faktisk veldig mye vi selv kan gjøre for å få det bedre!

Nå er det vel 2,5 år siden jeg sluttet på p-pillen og over to år siden jeg ble prøver. Jeg vil si at jeg tar veldig godt vare på kroppen min. Jeg gir den næringsrik mat, jeg beveger den hver dag, jeg prioriterer søvn, drikker lite alkohol og har aldri rørt røyk eller snus. Jeg er også opptatt av mental trening, yoga og avspenning da en sunn sjel gir et sunt legeme. Siden jeg ble frisk fra ME har jeg derfor følt meg veldig bra. Jeg er den irriterende personen som har masse energi på treningssenteret klokken 6 om morgenen, som har fargerik salat i lunsjen og som synes nøtter og friske bær er deilig lørdagsgodt.

Da jeg begynte med hormontilskudd i mai i fjor merket jeg at det påvirket meg mye. Kroppen var ikke lenger så mye “på lag”, den levde nesten sitt eget liv. Energien svingte plutselig, jeg fikk i perioder hormonell acne, trening fristet ikke lenger og jeg kunne holde på vann som et chiafrø! Dette er ganske tøft for en som lever av å være supersunn, det skal jeg ærlig innrømme. Tilslutt trengte jeg en pause fra de hormonelle svingningene, og det tror jeg var viktig.

Da jeg først merket bivirkningene ble jeg veldig umotivert. Jeg som hadde levd så sunt, hvorfor skulle jeg bli plaget av dette? Jeg har jo lest utallige artikler om andre som har lagt om kostholdet og fått tilbake mensen og blitt gravide raskt. Hvorfor var ikke det meg? Som jeg har skrevet før kommer vi ikke så langt med denne offermentaliteten, og etter noen måneder med mindre trening og et mindre bra kosthold fikk jeg nok. Dessuten føltes det nesten flaut å ikke være perfekt helsemessig når en er nettopp helseblogger!

Etter jul kjørte jeg derfor på med et noe strengere regime med mer fett og mindre karbohydrat. Jeg kuttet kraftig ned på melkeprodukter og økte inntaket av grønne grønnsaker, supper, smoothies med masse ekstra næring og avokado. Jeg har spist flere egg hver eneste dag og nesten ikke rørt sukker, korn eller ferdigmat. Jeg har kuttet alt av ferdige barer og redusert inntak av sunnere snop. Jeg har laget opp sunn sjokolade og spiser det hver eneste dag da, så jeg lider ingen nød!

Jeg har begynt å trene mer igjen, og målet mitt er å trene 3 ganger i uken og gå turer hver eneste dag. Før trente jeg 5-6 ganger så for meg er det mye mindre, for andre er det kanskje for mye.

Jeg føler meg mye bedre og mye sterkere denne runden enn i de tidligere. Ikke minst vet jeg at jeg tar de beste valgene, valg jeg er stolt av for vår baby. Den dagen jeg blir gravid skal jeg være sunn og sporty slik jeg alltid har sett for meg, og da vil alt være verdt det!

Når det gjelder bloggen og meg som “sunnhetsprinsesse” så tenker jeg at det å være ekte er veldig viktig for meg. Jeg ønsker å inspirere andre til å være sunnere, og jeg blir i hvert fall ikke inspirert av en perfekt jente som spiser sunt. Det er jo våre utfordringer som former oss og de aller fleste (eller alle) har utfordringer, dermed synes jeg det er viktig å dele.

Mine tips for å overleve hormonene:

♥ Lytt til kroppen og prøv å ikke bli sint på den når den ikke gir deg det den vil ha

♥ Har du en dag der du føler deg tung eller våkner med en kvise, ta ekstra gode valg den dagen, gi ikke opp!

♥ Planlegg å gjøre noe koselig hver eneste dag, gå en tur med en venninne, se en morsom film eller lag middag med kjæresten

♥ Tenk at dette er for en periode, og ikke for alltid

♥ Ikke gi symptomene makt, det er bare medisinene, ikke kroppen din

♥ Fokuser på målet i sikte, men prøv samtidig å nyte tiden du lever nå (ikke lett, men det hjelper)

♥ Spis næringsrik mat som får deg til å føle deg bra

♥ Drikk rikelig med vann og urtete

♥ Lakk negler, smink deg og unn deg en time hod frisøren – du fortjener å føle deg vel

♥ Snakk med noen – du trenger ikke være alene om dette <3

Mange av dere har spurt om vippene mine i det siste og de er lagt av superflinke Helene som holder til i helt nye lokaler på Frogner. Hun er utrolig flink, kjempe lett å skravle med og har veldig gode priser! Du kan få informasjon eller booke time ved å sende henne en ml på 92648370 Vippene mine er sponset, men jeg har selv funnet Helene gjennom anbefalinger

Hei kjære, god klem til deg i solen på selveste valentines day <3

Jeg har alltid elsket valentines da jeg har bursdag 15 februar (i morgen!). Da jeg var liten bodde vi i USA og da pleide jeg å ha valentinesbursdag der alle gikk i rødt eller rosa, vi pyntet cookies med rosa glasur og spiste rosa kake. I USA gir alle barna hverandre kort på valentines day, det er kjempe koselig! Da Jon Anders våknet overrasket han meg med valentinesgave, så søt!! Det var så koselig at han hadde vært og kjøpt noe til meg som han hadde valgt ut helt selv, et nydelig vinrødt skjerf fra acne. Han er så snill <3

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag har jeg vært og tittet på det lille egget mitt som vokser i den ene eggstokken min. Jeg er på dag 8 og vi skal gi sprøytene noen dager til før vi får eggløsning, men alt ser bra ut. Vi pratet også lenge om dette med prøverør og om jeg eventuelt har lyst til å ta det der, skulle ikke spiren feste seg. Vi har søkt Ullevål, men dr Holst tror jeg lett kan bli overstimulert. De kjenner meg så godt på fertilitetssenteret nå så jeg føler meg virkelig i de beste hender der, vi får se hva vi lander på. Noen erfaringer??

Jeg er redd for å bare bli dårlig, og ikke minst å føle meg så dårlig som jeg gjorde før jul. Da føltes jo alt bare svart ut og jeg var så lei meg hele tiden. Nå vil jeg nyte alt vi har fått til så langt i år, leilighetsjakten og jobben min

Den gode nyheten er at eggstokkene mine hadde mange færre egg nå, det så veldig bra ut sa han! Jeg er helt sikker på at kostholdet mitt har hjulpet, jeg har nemlig vært superflink til å spise “rent” i det siste. Masse grønt, riktig fett, blodsukkerstabiliserende og næringsrikt! Dette er jeg selvfølgelig superfornøyd med, og litt stolt av hvordan jeg har klart å snu siden før jul. Da skled nemlig alt ut, fordi jeg var totalt demotivert. Jeg har faktisk fått tilbakemelding fra flere av jentene på kurset mitt at de har hatt bedre hormonprøver og positive beskjeder fra gynekologene deres, utrolig kult!!

Jeg kjenner virkelig at våren hjelper, at solen skinner og plutselig føles det som om jeg har en verden av muligheter. Det er som om jeg har tatt på meg et nytt par briller og er i en helt annen modus enn før. Det er utrolig hvordan innstilling påvirker deg <3

Jeg har jo lovet en oppdatering på babydrømmen i en liten evighet – og jeg vet at veldig mange har spurt om og ønsket dette. Det er flere grunner til at jeg ikke har skrevet om dette i det siste, men jeg begynner å føle meg klar for å lette litt på lokket.

Da det ikke ble spire i november ble jeg fryktelig lei meg. Da vi fikk beskjed om at ikke bare et, men to egg var på vei ble jeg plutselig fylt med et stort håp som bredde seg fra magen helt ut i fingre og tær. Plutselig satt jeg igjen på babyshop og tittet på babyvogn, drømte om hvordan jeg skulle fortelle Jonna og hvordan jeg skulle dele med alle at vi endelig ventet et lite mirakel (eller to!).

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så ble det ingenting, og jeg ble knust. Ikke bare den dagen, men i ukesvis. Jeg mistet meg selv helt og følte at ingenting annet betydde noe. Virkelig, jeg klarte såvidt å komme meg opp av sengen. Jeg tryglet fertilitetssenteret om å starte rett på nye sprøyter og de fikk meg inn på hastetime så jeg skulle få komme i gang før jul. Hvis ikke hadde to måneder gått og det hadde vært helt krise.

Igjen et nytt håp, planlegging av hvordan vi skulle dele nyheten. Vi feiret julen sammen i Hamar, men startet dagen hos min familie i Oslo. Der skulle vi avsløre det for alle ved frokostbordet, før vi satte kursen mot familien til Jonna. I bilen på vei opp tenkte vi at vi skulle ringe venner på høytaler og fortelle. Så skulle vi overraske hele hans familie under gaveåpningen. Tenk for en fantastisk julegave!

Det høres sikkert crazy ut, men slike tanker blir så detaljerte i mitt hode at jeg nesten føler at de har skjedd. Kanskje ikke så rart når vi vet at hjernen ikke alltid klarer å skille på drøm og virkelighet.

Innleggene jeg har skrevet om disse vonde følelsene, og de vonde tidene har jeg ikke klart å lese igjen. Jeg har heller ikke sett filmene fra gravid – uke for uke. Det jeg vet er at det var en stor desperasjon og sorg i dem, maktesløshet. Jeg hadde det ikke bra, og jeg vet ærligtalt ikke om det var bra for meg å dele så mye. Jeg ble til slutt helt hudløs. Hver gang jeg fikk en kommentar, snap eller mail fra noen som ville trøste, hjelpe eller spørre gikk det så inn på meg. Jeg var konstant i en boble og jeg var “Helene som ikke blir gravid”. Jeg skjønte også på mange av kommentarene, særlig fra andre som hadde vært i mine sko, at de så at jeg ikke hadde det bra. De så tegnene og mange rådet meg til og med til å trekke meg tilbake, gi meg selv plass, men jeg var ikke klar for å høre.

Jeg må bare understreke at jeg vet at absolutt alle som har tatt kontakt med meg har gjort det for å hjelpe og støtte meg. Aldri føl at det var feil. Det går helt og holdent på meg at det ble for mye, og jeg håper dere heller ikke nå er redd for å snakke med meg om dette. Poenget er at jeg trengte å få hele situasjonen på avstand for å klare å få et annet perspektiv. Det er nok en grunn til at de færreste deler vonde tider mens de pågår, som regel får en jo vite det i etterkant, at ting har vært tøft. Det kan faktisk bli for mye, det ble i hvert fall det for meg.

Jeg kommer til å bli gravid en dag, kanskje snart, kanskje om en stund. Ellers har jeg et liv jeg elsker, en jobb jeg er nyforelsket i og en kjæreste jeg aldri vil leve uten. Vi har så mye godt forran oss, men vi skal også få nyte hverandre og livet vårt. Jeg vil skape et liv jeg elsker som en baby kan komme inn i, ikke skape en baby slik at jeg kan elske livet mitt.

En sang jeg har hørt mye på – en av mine favoritter

I dag begynner jeg på sprøyter igjen, etter to måneder med pause og veldig mange tanker frem og tilbake. Jeg vet ikke om jeg er klar. Hormontilskudd er ikke bare bare. Denne gangen skal jeg ikke fokusere på dem. Jeg skal ta en sprøyte slik jeg pusser tennene, og ikke tenke noe mer over det. Jeg fikk dette rådet av en venninne og jeg kjente med en gang at det var godt. Vi har også søkt prøverør, så er vi i gang med den prosessen om vi trenger det og ønsker det. Får vi lyst tar vi kanskje et privat forsøk også, men akkurat nå har vi ingen hast.

Tilslutt vil jeg si at jeg er glad jeg har delt, og fortsetter å dele min reise. Å være ufrivillig barnløs skal ikke være skambelagt, la oss ikke gjøre dette vanskeligere for oss selv enn det allerede er. Tusen takk for alle gode tanker jeg får fra dere (for de kjenner jeg, utrolig nok!!) og for alle gode ord. Og for at dere er med meg, og oss i denne reisen <3

Da vi bestemte oss for å prøve å bli gravide gjorde jeg masse research på hormonbalanse, fertilitetsdiett og hvilken mat som ville gjøre babyen vår sunnest mulig. Jeg innrømmer at jeg har vært av og på med kostholdet, rett og slett fordi jeg psykisk ble veldig brutt ned av alle utfordringene vi møtte. Nå er jeg virkelig tilbake for fullt og jeg elsker det. Å spise riktig (for meg) får meg til å yte mer i hverdagen enn jeg tidligere kunne drømt om, jeg føler meg så mye bedre og jeg har det tusen ganger bedre. Jeg er også overbevis om at kostholdet mitt har hjulpet meg å unngå de mest plagsomme symptomene ved PCO (jeg har til og med sett reduksjon i dem ved å spise riktig i forhold til da jeg ikke prioriterte det). Nå som vi skal i gang med mer hormoner etterhvert er jeg sikker på at kostholdet er veldig viktig for at kroppen min skal klare påkjenningen.

Dette innlegget er en repost fra den gamle bloggen, med litt oppdateringer

Uansett om du ønsker deg barn eller ikke bør du som kvinne spise for god fertilitet. Dette går nemlig hånd i hånd med hormoner i balanse og det er essensielt for en sunn kvinnekropp. Hormonene våre styrer og regulerer mange livsnødvendige prosesser i kroppen vår, og er ikke disse i balanse vil vi raskt kjenne symptomene. Heldigvis er det masse deilig mat en kan spise for å hjelpe hormonene på veien. Denne maten vil ikke bare bidra til bedre fertilitet, men vil også styrke hud, hår og negler. En studie (1) utført på Harvard university viste at kvinner som spiste fullfedt meieriprodukter, fiberrik mat, smarte karbohydrater og unngikk transfett hadde bedre fertilitet. Denne studien (2) fant at kvinner som spiste tilstrekkelig protein og fett, og mindre karbohydrat, hadde økt sannsynlighet for å bli gravide.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Her er ti matvarer som kan øke din fertilitet:

Egg

Egg er en kilde til alle næringsstoffer med unntak av vitamin C. Egg inneholder også kolin, en forløper til nevrotransmitteren acetyl-kolin som er viktig i utvikling og funksjon av nervesystemet. Det er en myte at vi ikke skal spise egg på grunn av kolesterolinnholdet. Kolesterol er faktisk forløperen til alle steroidhormonene, blant annet østrogen, progesteron og testosteron. Produksjonen av kolesterol i kroppen øker og minker i takt med inntaket vårt, og rådet om å begrense inntak av kolesterol er nå fjernet fra de amerikanske kostholdsrådene. Velg gjerne økologiske egg når du handler, det er de eneste eggene som er produsert av høner som får gå ute i solen. Jeg prøver å få i meg minst et egg om dagen, men gjerne flere!

Brokkoli, kål og rosenkål

Disse grønnsakene er alle i familien korsblomstrede grønnsaker, som alle inneholder et plantekjemikal kalt diindolylmethane. Dette stoffet bidrar i nedbrytelse av østrogen og kan dermed øke utskillelse av overflødig østrogen i kroppen. Brokoli, kål og blomkål er også gode kilder til fiber som bidrar i utskillelse av avfallsstoffer via fordøyelseskanalen.

Biff

Biff er en kilde til en rekke B-vitaminer, jern og protein av høy kvalitet. Kvinner med jernmangel har økt rikisko for manglende eggløsning og påfølgende manglende menstruasjon, noe som gir dem en 60% redusert risiko for å bli gravide (3). Det finnes to former for jern i mat, hemjern og ikke-hemjern. Hemjern finner vi i kjøtt, fisk, egg, lever og andre animalske kilder. Denne formen for jern absorberes best av kroppen. Ikke-hemjern finner vi i blant annet bladgrønnsaker, havregryn og sesamfrø, gresskarfrø og bønner. Denne typen jern tas ikke like lett opp, og den kan hemmes av fytater i korn og garvesyre fra kaffe og te. For å øke opptaket kan du spise C-vitaminrik mat sammen med kildene til jern som paprika, sitrus og kiwi.

Lever

Lever er virkelig supermat og er en kilde til både vitamin D, vitamin A, sink, selen, folat, B12 og Q10. Orker du ikke tanken på å spise dette kan du som meg ta leverkapsler, jeg tar selv kapslene fra reinstyrke. Du kan lese mer om dem her.

Jeg tar også metylert folat, den beste folaten, som jeg kjøper her. Jenter i fertil alder og gravide i første trimester anbefales et tilskudd på 400mcg per dag.

Nøtter og frø

Nøtter og frø er kilder til essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler. Varier gjerne hvilke nøtter du spiser, da de inneholder ulike næringsstoffer. For omega 3 vil valnøtter, chiafrø, hampfrø og linfrø være gode kilder.

Gresskarkjerner er planterikets beste kilde til sink. Dette mineralet er nødvendig for over 300 prosesser i kvinnekroppen, blant annet celledeling og modning av egget før befruktning. Denne studien viste at kvinner med sinkmangel hadde økt risiko for tidlige spontanaborter. Sink finner du også i østers, lever, grønnebønner, biff, lam, yoghurt og skampi. Paranøtter er rike på selen, et mineral som fungerer som en antioksidant i kroppen.

Fullfete meieriprodukter (hvis du tåler dem)

 Denne (4) studien viste en positiv assosiasjon mellom inntak av fullfete meieriprodukter og fertilitet. I tillegg viste den at kvinnene som spiste lavfett varianter av melkeprodukter, som mager yoghurt og skummetmelk, hadde økt risiko for infertilitet. Fett er viktig for produksjon av hormoner, og fullfete meieriprodukter er dessuten en kilde til de fettløselige vitaminene A og D. Velg derfor fete meieriprodukter som ekte smør, helmelk og fullfet yoghurt hvis du ønsker bedre fertilitet.

Mørke bladgrønnsaker

Spinat, grønnkål, ruccula og feldsalat er eksempler på blader som er rike på folat og vitamin K. Folat er nødvendig i de første ukene av svangerskapet, ukene vi gjerne ikke vet om vi er gravide. Dette B-vitaminet er essensielt i celledeling og mangel kan derfor føre til nevralrørsdefekter. Kvinner i fertil alder anbefales å ta et tilskudd på 400 mg folat per dag, men dette behovet kan også dekkes via et rikelig inntak av grønne bladgrønnsaker, linser, lever og bønner. For å øke inntaket av bladgrønnsaker tilsetter jeg dem i smoothie. Spinat og grønnkål gir lite smak og er derfor mine favoritter.

Fet fisk

Fet fisk er kilder til de marine omega 3 fettsyrene som er viktig for dannelsen av hjerne og øyne. Disse fettsyrene finnes kun i animalske kilder. Ønsker du ikke å spise fet fisk kan du ta et høykvalitets omega 3 tilskudd som omega cure. Fet fisk bidrar også med proteiner av høy kvalitet og vitamin A.

Linser

Linser er rike på folat, protein og fiber. Som nevnt er folat viktig for å unngå nevralrørsdefekter tildlig i svangerskapet. Proteiner er viktig for celledeling, egghelse og dannelse av vev, og fiber er viktig for å rense ut gamle hormoner samt balansere blodsukkeret. Jeg liker å koke linser i supper for å gjøre dem mer mettende og proteinrike, men husk at linser bør bløtlegges for å bryte ned antinæringsstoffer.

Bær

Bær er lavglykemiske og bidrar til et jevnere blodsukker. De er små antioksidantbomber og smaker fantastisk så her er det bare å kose seg. Ha bær i smoothies, på yoghurt, som snacks, i salat eller på grøt. Bær er også rike på vitamin C og fiber, hiv innpå!

Altså masse deilig mat, nam nam <3 Nå skal jeg spise middag med min kjære bestående av ørret, blomkålmos og økologisk pesto <3

Vil du lære mer fra meg? På onsdag og på tirsdag neste uke holder jeg gratis foredrag over nett! Bli med

<3

Jeg får så mange spørsmål om hormoner, PCO, PCOS og manglende eggløsning, hva som er “galt” med meg og hvordan dette skjedde. Jeg tenkte jeg kunne forklare litt rundt situasjonen, siden det også er mange andre jenter som opplever tilsvarende.

PCO står for polycystiske ovarier og det vil si at en har cyster i eggstokkene. I stedet for egg utvikles foliklene seg til cyster og blir liggende igjen i eggstokken. Da kan en få manglende eggløsning eller uregelmessig eggløsning, og uregelmessig menstruasjon.

Bilde lånt fra pinterest

Hver måned går kvinner gjennom en spesiell hormonell rytme. Fra mensen til eggløsning øker blant annet østrogen, noe som stimulerer eggløsningen. Når eggløsningen kommer stimuleres progesteron og dette hormonet øker frem mot mensturasjonen igjen. Dette er veldig enkelt forklart, men det for å vise et poeng.

Når eggene blir liggende igjen blir ikke progesteron stimulert slik det skal, og hormonene kan komme i ubalanse. Østrogen blir høyt i forhold til progesteron og mannlige kjønnshormoner kan øke. For meg har det aldri blitt vist på prøver og jeg har derfor ikke fått diagnosen PCOS, kun funn av PCO. Dette er jo et syndrom, ikke en sykdom, så det er ikke like strenge diagnosekriterier. Jeg kunne nok utviklet syndromet om jeg ikke hadde behandlet kroppen min så godt som jeg gjør. De fleste får plager når de spiser dårlig, lar være å bevege seg og har det dårlig, det er bare ulikt hvordan det slår ut.

Jeg sluttet på p-pillen for over to år siden, og det tok lang tid før jeg kom meg til gynekolog. Jeg hadde svært uregelmessig mensen, hver 3-4 måner, men legen min ville se det an en stund før han henviste meg videre. Jeg begynte hos Frøyaklinikken for å få naturlig hjelp til å balansere syklus så jeg kunne bli gravid, og Anette tipset meg om fertilitetssenteret. Jeg begynte behandlinger der med en gang, men jeg måtte gjennom mange runder med medisiner før jeg fikk eggløsning.

♥

På to år har jeg nesten ikke hatt eggløsning, kanskje ikke i det hele tatt. Flere ganger har eggløsningen vært dårlig, uten slimhinne osv. Derfor har jeg ikke blitt gravid. Da jeg sluttet på p-pillen følte jeg meg veldig bra, utrolig bra faktisk. Helsen min var god, jeg hadde masse energi og jeg følte meg topp. Jeg tror nå at jeg på mange måter var i et adrenalin rush, og det voldsomme tempoet jeg holdt kunne ikke opprettholdes. Dette var ikke fordi jeg trente mye eller leste mye til skole, men på grunn av store utfordringer som jeg opplevde i familien min. Dette kombinerte med skyhøye krav til meg selv kan ha vært utløsende, men det er vanskelig å si. Heldigvis har jeg ikke opplevd et eneste ME-symptom, jeg føler meg fortsatt 100% frisk.

Jo lenger jeg gikk uten eggløsning, jo mer kom kroppen min i ubalanse. I tillegg til de fysiske forandringene er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at det å ikke bli gravid har vært en stor belastning. Jeg innstilte meg på noe også ble det ikke slik. Det er tungt, og vanskelig, og umulig å virkelig forstå når du ikke har opplevd det selv. Jeg snakker ikke om å prøve i et par måneder, nå snakker jeg om år.

Stresset kommer ganske fort, det innrømmer og skjønner jeg selvfølgelig. Men den karusellen jeg har vært gjennom, den kan du ikke se for deg hvis du ikke har vært i mine sko. Jeg merker det på de som skriver til meg, de som bare forstår. De har hatt de samme tankene, de var eller er meg på en måte. Vi forstår hverandre bare <3

Heldigvis er det veldig mye en kan gjøre med kosthold, tilskudd, trening og stressmestring. Nå har jeg laget en plan til meg selv rett og slett, jeg har lagt opp dagene mine bedre og jeg kjenner med en gang at det hjelper. Kroppen føles bedre, humøret blir lettere og jeg takler hverdagen bedre. Uansett vil et supert kosthold være bra når jeg blir gravid, det har nemlig mye å si for barnets helse hvordan mor har spist. Dette skal jeg skrive mer om etter at jeg blir gravid, akkurat nå orker jeg ikke skrive så mye om det kjenner jeg.

Mange lurer på hva som skjer nå, når vi skal prøve igjen osv. Akkurat nå måtte jeg bare ha en pause fra den tette delingen, da det ble litt for mye for meg. Jeg fikk så mange spørsmål om når jeg skulle teste, om jeg var gravid og når jeg skulle dele. Jeg kunne aldri rømme fra det. Det er jo bare fordi dere bryr dere, noe jeg setter enormt pris på! Likevel ble det for mye. Særlig da skuffelsen kom og noen kommenterte typ “bedre lykke neste gang”. Jeg var bare ikke klar for det, jeg måtte få sørge en dag eller to. Jeg vil fortsatt dele, men akkurat nå orker jeg ikke fortelle hvilken dag jeg har eggløsning eller når jeg skal teste.

Tusen takk for at du leser og heier på oss i denne prosessen. Det å dele har gitt meg en viss mening oppi det hele, fordi jeg får tilbakemeldinger på at det hjelper andre. Ikke minst har jeg fått kontakt med så mange fantastiske damer som har opplevd eller opplever det samme. Sammen er vi så sterke, og tenk så ønsket disse barna er <3

Jeg har hatt et sterkt babyønske i mange år, men de siste to har jeg hatt en “nå kan jeg bli mamma når som helst” tankegang som til tider har gjort meg kokko! Jeg elsker å lese slike innlegg selv, så jeg tenkte det var morsomt. Det er viktig å ha litt galgenhumor vet dere, det hjelper i hvert fall meg. Del gjerne dine med meg i kommentarfeltet!

Du vet du prøver å bli gravid når:

♥ Du ser barnevogner og struttende mager hvorenn du snur deg

♥ Du til enhver tid har oversikt over hvilken syklusdag du er på

♥ Du lever i bli gravid forumet på kk mamma

♥ Du snakker i koder som ingen andre skjønner; dpo, IKM, FSH…

♥ Du klemmer på puppene dine for å kjenne om de er ømme i tide og utide

♥ Du bruker mer penger på eggløsningstester og graviditetstester enn du bruker på shopping

♥ Du allerede snakker om barna dine som om de finnes, gjerne med navnene dere allerede har valgt

♥ Du slutter å kjøpe klær og undertøy fordi kroppen din snart skal forandre seg

♥ Du har allerede bestemt hvilken vogn du skal ha og strikket ferdig hentesettet

♥ Kjæresten din er lei av å høre om babyting før du i det hele tatt har blitt gravid

♥ Du er avholds to uker i måneden

♥ Når noen nevner egg og du ikke tenker frokost

♥ Fødeavdelingen har blitt ditt nye favorittprogram, og du gråter hver gang et barn kommer til verden

♥ Facebookfeeden din er full av reklamer for gravid- og mammautstyr

♥ Tegn på kvalme gir deg sommerfugler i magen

Og en bonus for oss som har prøvd leeenge…

Du vet du er ufrivillig barnløs når:

♥ Gynekologen din ser deg oftere naken enn kjæresten din

♥ Du bruker halve månedslønnen på hormoner

♥ Du nekter kjæresten å legge planer rundt eggløsningdagen din

♥ Du gråter hver gang noen andre blir gravide (delt glede og sorg)

♥ Du du har plastkopper på badet som du kan tisse i

♥ Du grugleder deg til å stå opp og tisse

♥ Du føler at du gjør noe forbudt når du kjøper bladet babydrøm

♥ Du gråter og ler om hverandre i en crazy hormonrus

♥ Sprøyteskrekken din har forduftet og du stikker deg selv gladelig hver dag

♥ Du har lyst til å slå ned folk når de sier at du “ikke skal stresse, så blir du gravid”

♥ Du gråter igjen :p

Noen som kjenner seg igjen? Vær så snill, si det ikke bare er meg!

<3

De siste ukene har jeg båret på en hemmelighet. De fleste rundt oss vet jo veldig godt at vi prøver å bli gravide, og det hadde vært vanskelig å skjule gladnyheten fra alle sammen. Da jeg var på kontroll for tre uker siden begynte plutselig gynekologen å smile, han hadde nemlig sett at det var ikke bare et egg på vei, det var to egg. Muligheten for at vi kunne bli tvillingforeldre ville vi holde for oss selv, for tenk så stas å kunne overraske med en dobbel glede?

I mitt hode hadde jeg dobbel sjanse denne syklusen, og nå som alt klaffet hadde jeg et stort stort håp. Jeg så for meg førjulstiden med en liten spire i magen, og gledet meg til å kunne fortelle alle som har gledet seg. Slik ble det ikke

På lørdag fikk jeg mensen og alt håp for denne syklusen var ute. Av en eller annen grunn visste jeg det før. Da jeg fikk negativ test på dag 12 bare visste jeg at det ikke hadde gått. Jeg måtte få lov til å gå i kjelleren, men jeg blir ikke der lenge. Jeg har vært lei meg hele helgen og nå orker jeg ikke mer. I dag fikk jeg akuttime på fertilitetssenteret og vi har planlagt veien videre. Akkurat nå trenger jeg litt tid kjenner jeg. Jeg trenger å bare være Helene.

Jeg er en gladjente! Jeg er en jente som har masse energi, som elsker å trene, lage mat, skrive, være kreativ, gå lange turer med venninner og planlegge hverdagslykke. Jeg må gi meg selv tillatelse til å være glad igjen, selv uten spire i magen.

Det er ingen garantier og det er ingen tidsperspektiver, derfor må jeg få komme opp og få luft. Å være i denne prøvingen er altoppslukende, ødeleggende og vanskelig. Jeg kjenner at jeg gruer meg til jul fordi jeg rett og slett ikke klarer å finne glede i livet hvis jeg ikke kan bli gravid. Som de sa på god morgen Norge i dag, julen er som et forstørrelsesglass, hvis du er trist blir det så mye større.

Nå trenger jeg å kjenne på glede igjen, og ikke minst håpet. Jeg vet heldigvis hvor jeg skal lete, og jeg skal finne det. Planer er lagt og vi skal klare dette, troen kan ingen ta fra oss <3