De siste ukene har jeg båret på en hemmelighet. De fleste rundt oss vet jo veldig godt at vi prøver å bli gravide, og det hadde vært vanskelig å skjule gladnyheten fra alle sammen. Da jeg var på kontroll for tre uker siden begynte plutselig gynekologen å smile, han hadde nemlig sett at det var ikke bare et egg på vei, det var to egg. Muligheten for at vi kunne bli tvillingforeldre ville vi holde for oss selv, for tenk så stas å kunne overraske med en dobbel glede?
I mitt hode hadde jeg dobbel sjanse denne syklusen, og nå som alt klaffet hadde jeg et stort stort håp. Jeg så for meg førjulstiden med en liten spire i magen, og gledet meg til å kunne fortelle alle som har gledet seg. Slik ble det ikke 🙁
På lørdag fikk jeg mensen og alt håp for denne syklusen var ute. Av en eller annen grunn visste jeg det før. Da jeg fikk negativ test på dag 12 bare visste jeg at det ikke hadde gått. Jeg måtte få lov til å gå i kjelleren, men jeg blir ikke der lenge. Jeg har vært lei meg hele helgen og nå orker jeg ikke mer. I dag fikk jeg akuttime på fertilitetssenteret og vi har planlagt veien videre. Akkurat nå trenger jeg litt tid kjenner jeg. Jeg trenger å bare være Helene.
Jeg er en gladjente! Jeg er en jente som har masse energi, som elsker å trene, lage mat, skrive, være kreativ, gå lange turer med venninner og planlegge hverdagslykke. Jeg må gi meg selv tillatelse til å være glad igjen, selv uten spire i magen.
Det er ingen garantier og det er ingen tidsperspektiver, derfor må jeg få komme opp og få luft. Å være i denne prøvingen er altoppslukende, ødeleggende og vanskelig. Jeg kjenner at jeg gruer meg til jul fordi jeg rett og slett ikke klarer å finne glede i livet hvis jeg ikke kan bli gravid. Som de sa på god morgen Norge i dag, julen er som et forstørrelsesglass, hvis du er trist blir det så mye større.
Nå trenger jeg å kjenne på glede igjen, og ikke minst håpet. Jeg vet heldigvis hvor jeg skal lete, og jeg skal finne det. Planer er lagt og vi skal klare dette, troen kan ingen ta fra oss <3
Så utrolig trist å høre.. Tenker på deg! Klem <3
Trur det er lurt og berre ikkje tenke på det i det heile..styre med andre ting. Det er da det skjer💗 Visst en har gått på p-pillen i fleire år er det ofte minimum to års opphald før kroppen er klar. Masse lykke til. Det kjem nok.
Det var veldig trist, og jeg føler med deg. Som jeg har skrevet tidligere hadde jeg eggløsning samtidig som deg, og har også hatt store forventninger atter en gang. Det gikk ikke denne gangen heller, og gud så vondt det er. Etter noen dager med sorg pleier mitt triks å være å tenke på alt som kunne vært verre. Tenk om jeg ikke hadde hatt egg! Det kommer heldigvis flere sjanser, selv om man mister motet totalt. Ser fram til å følge deg videre. Snart er det vår tur ass:)
Du / dere er så utrolig sterke!! Går gjennom dette, som jeg tror bare et fåtall kan sette seg inn i, mens du er åpen om dette for folk og fe! Jeg kan bare se for meg hvor mange som leser din blogg som også prøver å få barn, som har så nytte av å lese at de ikke er alene om dette!
Du er hverdagshelt, du!!
Anonym: Det er helt umulig å ikke tenke på det, jeg skjønner at du mener det godt, men det er faktisk et dårlig råd. Jeg skjønner at du tenker det er riktig, men du burde slutte å si det til en som prøver, bare et tips fra meg 😉
Skjønner at du har veldig lyst til å bli gravid, men hva tenker du om andre alternativer til å få barn? Det er jo mange barn som trenger et trygt og godt hjem…
Inger Helene: Vi ønsker oss vårt eget barn nå og da konsentrerer vi oss om det. Å adoptere er ikke noe som er enkelt, det koster mye og tar lang tid. Jeg er ikke imot adopsjon, men det er ikke et natulig valg akkurat nå.
Anette: Tusen takk <3 det koster virkelig helt enormt, men jeg vet at vi kommer sterkere ut på andre siden! Tusen takk for gode ord <3
Mari: Det er bare de som har opplevd eller opplever dette som virkelig kan forstå faktisk, hvor fysisk vondt det gjør. Det er et veldig bra triks, det skal jeg tenke!! god klem til deg søta <3
Victoria Larsen: takk <3 god klem <3
Åh, jeg føler sånn med dere 💝 Jeg sto på sidelinja når søstra mi og mannen forsøkte.. Det ble mange tunge stunder. Til slutt ble det forsøk i Belgia to ganger, noe som har gitt dem to friske, fine jenter. Og gjett om ikke overraskelsen var stor da lillebror kom, helt hjemmelaga og mot alle odds. Får håpe det går veien for dere også, ufrivillig barnløshet er brutalt.. Klem fra meg ☺️
Masse lykke til videre ❤️
Uff… stor klem til deg 😙
Så trist å lese! Krysser fingrene for at det ordner seg og håper at julen er snill mot deg i mellomtiden <3
<3
Krysser fingrene for at det går neste gang! Jula kan være så trist. Første jul på åtte år jeg skal feire uten sambo, vi slo opp i høst. Gruer meg skikkelig. Men man må vel bare konsentrere seg om det gode man har i livet og være takknemlig for det. Men lett er det ikke. Klem til deg <3
<3<3 Gleder meg til julekos med deg neste uke:D
<3
Å så trist 😔 Husker da jeg fikk mensen på juleaften, DET ødela julen for å si det sånn. Prøve perioden er en vanskelig tid, det er grunnen til at jeg ikke orka å gå igjennom det for å få et barn nr 2.
Men det vil gå til slutt, og da kommer alt til å være verdt det 😄
DU er sterk, et virkelig forbilde. Du inspirerer meg masse, og du er så ekte. Jeg syntes du er fantastisk <3 Veldig vondt å høre at du har så vonde dager. Ønsker meg med deg at det snart, snart blir deres tur. Sender deg tonnevis av klemmer og gode tanker.
Så trist å høre, Helene. Jeg synes det er så lite gjennomtenkt av folk å si at du skal prøve og ikke tenke på det. Ingen vet hva vil si å være prøver før en har vært der selv.
Jeg krysser fingrene for at det kommer en gladnyhet på bloggen snart. Jeg unner dere det så inderlig. Heier på dere!
Sender deg mine varmeste tanker og fortsetter å krysse fingrene for dere! <3
Sånn gikk det denne gangen. 🙁 Godt du er sterk og reflekterende. Og ikke minst tillater deg å gå litt i kjelleren og kjenne på tristheten over det som ikke ble (denne gangen). Du er så flink til å fortelle om følelsene ved fertilitetsproblemer, det er helt sikkert til hjelp for andre. Ingen går gjennom slikt uten slike tanker og følelser, tror ikke det er lurt å prøve å være strerk hele tida. Å kunne vise svakhet er en styrke i seg selv. Gode ønsker for tida som kommer! <3
Hva med å bli fosterforeldre? Barna i barnevernet står på lange ventelister. Det koster ingenting og du vil hjelpe noen som ikke har hatt den letteste starten på livet.
Håper dette kan gi litt håp <3
2 laanger år tok det for oss men jeg er nå endelig i uke 27 alt er fint og om 98 er det termin for vårt drømmebarn ❤
Det var en utrolig tøff prøvetid å jeg måtte desverre igjennom mye sorg. Jeg har på den tiden hatt 3 spontanaborter, en medisinsk abort der fosteret hadde død og kroppen ikke kvittet seg med så det måtte bli gjort på sykehuset i uke 14. Det gikk ikke som det skulle å var et rent smertehelvete både fysisk å psykisk å jeg sørget lenge ettepå.
Jeg hadde også en exu der graviditeten satt i ene egglederen å de måtte fjerne den sammen med embryoet, det var også utrolig tøfft psykisk å tanken på å mangle en egglederen var/er mye verre enn en kan forestille seg. Jeg hadde rundt 10 kjemiske graviditeter utenom det, der en får positiv test å får glede seg men så kommer mensen 1-7 dager etterpå :(.
Det har vært super hardt psykisk og fysisk å jeg har vært redd det aldri skulle gå godt, å jeg har vært mye redd dette svangerskapet. Men endelig var det vår tur til å lykkes, å jeg tror det ikke helt før han kommer ut :p men han er så aktiv at han minner meg på at han er det hele dagen og hele natten ❤ Håper dere lykkes snart ❤ Ta deg tid til å være trist for det blir bare enda tyngre om en prøver å være sterk hele tiden. Jeg forstår godt at verken adopsjon eller fosterbarn er et tema nå, en må få prøve alt en kan for å få sitt eget når det er drømmen.
Kan folk slutte å kommentere / spørre om adopsjon eller om å bli forsterforeldre? Spesielt til dere nett-troll som sitter bak skjermen og spør om spørsmål som dere vet så godt selv at ikke burde bli stilt i denne situasjonen. Skam dere. Det er helt utrolig hvordan noen mennesker kan opptre. Én dag, så skjer det dere det verst tenkelige (noe som tydeligvis ikke er ufrivillig barnløshet etter hvordan dere går frem på bloggen her) , men plutselig sitter du der, i et mareritt og hver dag blir en kamp.. Skal se hvor morsomt dere synes det er å bli stilt så hjerteløse sprøsmål som det dere kan lire ut av dere her..
Adopsjon / fosterforeldre er HELT fantastisk at enkelte velger/takler. Men denne bloggen handler faktsik om å prøve og få et biologiskt barn, så i denne settingen blir det ekstremt frekt å spørre et slikt spørsmål. Tror ikke du hadde likt å få spørsmål om du vil donere bort organene dine under en tid når du var syk. Det er et slag i magen , et spørsmål som skal få deg til å tenke på å ikke lykkes! Lite intellektuelle mennesker.
Så dumt at dere ikke lykkes denne gangen:( Heldigvis er du fremdeles ung og har god tid!<3
Og husk; livet er nå. Dager som går, kommer aldri igjen, og da bør man uansett utfordringer prøve å finne lykken i det man har her og nå:)
Uff, det er så tøft å stå der med de blandahvite testene.. 11 prøveperioder måtte vi igjennom denne gangen før spira satt på den tolvte. Jeg var så lei av negative tester og mensen at jeg kunne spydd, og hadde bare lyst til å grave meg ned ett sted. Men heldigvis så går ukene, og så får man etterhvert en ny sjanse. Det får du også!! Jeg har skjønt at du har lange sykluser, men heier på deg! Prøv å fylle tiden i mellom med positive ting <3
Carina: Tusen takk <3 nå som jeg har funnet noe som fungerer (håper jeg) får jeg i hvert fall prøve to sykluser på rad!! Det blir derfor tidenes mest spennende julekalender på meg! <3
Siv: Takk <3 klem tilbake <3
Kristin: Tusen takk <3
Hege: Takk <3
Charlotte: Tusen takk <3
#flinkpikefailed: <3
Silje: Det er så sant <3 god jul kjære deg <3
Marianne: Jeg og!! Gleder meg skikkelig <3
Eline: <3
Lise: Jeg kan oppleve samme i år, men krysser alt jeg har for at det blir positiv test i stedet <3
Martine: Tusen takk <3 det betyr så mye for meg, det som får meg til å fortsette <3
Anette: Tusen takk <3 ja, de vet ikke hva de sier... 😉
Elfrid Tyri Gulliksen: Takk <3
Merete: Tusen takk <3
Alexandra: Dessverre er det ikke alle som klarer å tenke før de taster! Gidder ikke svare på den kommentaren. Selvfølgelig er det mange barn som trenger et hjem, men det er ikke bare å knipse fingrene for å adoptere. Det er en lang prosess. Takk for at du forstår <3
Camilla: Uff, ikke godt å lese at du måtte gjennom så mye. Selv har jeg blitt livredd for at det skal skje noe når jeg blir gravid.
Godt det gikk til slutt <3
Louise: Jeg prøver <3
❤️❤️
Ingrid H: <3
Hej. Först vill jag bara säga tusen tack för att du delar din historia. Har gått denna samma vägen som dig. Tårar delas med glädje och glädje delas med tårar. uppturer och nedturer.. vägen är lång och ibland känner man att allt hopp om att få bära fram sitt barn är ute, men man måste våga att aldrig ge upp. I flera år prövade vi att bli föräldrar och viljan att bli föräldar var större än allt annat. Men en dag kom jag till en punkt där jag som du skriver bara behövde gå i källaren för att komma starkare tillbaka. Tog en time out. sa upp jobbet mannen tog permision och vi begav oss till Bali. Där kunde vi bara vara och faktiskt fokusera oss på oss. När vi kom hem så kände jag att kroppen min hade underliga ting för sig. Efter att ha prövat i över 5 år att bli gravida så var det en tur till Bali som gjorde det. ingen vet hur eller vad de kan bero på , men i december 2014 fick vi en liten prinsessa. Ville bara dela min historia med dig för att sända dig lite styrka och omtanke. Du har en sån fantastisk inställning och sunda värderingar. Lova att vara snäll med dig själv och tillåta dig att bara vara. . Kram Emma
Jeg vil bare gi deg en kosemoseoverdose! Kan ikke engang forestille meg hvilken følelsestornado du står i, men jeg håper så inderlig, og har fullstendig troen, på at du vil finne tilbake til glade, sprudlende og energifylte Helene. Jeg har riktignok inntrykk av at hun ikke har vært helt borte heller, smilet ditt på snap og små setninger her og der, som viser at du har håp og er takknemlig. Vet egentlig ikke hva jeg prøver å si, annet enn at jeg heier stort på deg, og at jeg sender deg en diger klem <3
Kjære deg ❤️ Vet jo så altfor godt det dere går igjennom nå, og jeg håper dere klarer å ta en pause og slappe litt av. Men, det er IKKE enkelt!! Det er nesten umulig å få til, det kverner 24/7 som regel. Gudene må vite at jeg har fått DRØSSEVIS av samme typen kommentarer om adopsjon, fosterforeldre etc. via bloggen min da alt var trist. Til og med noen som følte de hadde rett til å fortelle oss at det ikke var meningen at vi skulle bli foreldre og det måtte vi bare akseptere 😱 Folk sier så mye rart, ofte med gode intensjoner, men det blir allikevel feil. Men jeg tror det rett og slett er vanskelig for andre å vite hvordan det er å stå i noe sånt.
Jeg er overbevist om at deres tur kommer! Da jeg/vi så som mørkest på det, skjedde det. Begynte å lure på om jeg i det hele tatt kunne ta imot et befruktet egg, siden vi hadde hatt 2 innsett med perfekte egg og ingenting skjedde. Men på 3 innsett ble det vår tur, noe som jeg skjønner nå er ganske normalt. Da mye kan skje i eggdelingen etter innsett. Men det er vanskelig å fatte når man står oppi det.
Det å IKKE tenke på det er umulig…. det nytter ikke for oss som VIRKELIG har utfordringer med å få barn. Sier seg selv at man MÅ tenke på det, når man ikke en gang får eggløsning uten medisiner….. og tett oppfølging. Umulig å ikke tenke på det, når man føler man sprer beina mer i en gynekologstol enn hjemme…. Det er tøft, men det går som regel bra til slutt. Sender dere mange styrkeklemmer, og all lykke. Det er lov å være lei seg og sørge, så lenge man ikke gir opp håpet ordner det seg ❤️❤️❤️❤️
Jeg skulle ønske at du ikke måtte gå igjennom dette. Jeg vet hvordan det er å ha så lyst på noe, trenge noe så mye at alt annet i livet ditt ikke bli komplett uten det. Ikke gi opp håp søte deg! Jeg krysser fortsatt fingrene mine for deg og jeg håper at du ikke må vente så mye lengre <3
Hei. Føler virkelig med deg og vet hvordan du har det. Man kan absolutt ikke sette seg inn i dette uten selv å ha opplevd det. ❤ Har selv fire spa samt 2 positive ivf forsøk. La sorgen ta den tiden de trenger. Det er lurt. Ønsker dere all hell å lykke. God klem.
Ingrid: Du skriver som om du er i hodet mitt, virkelig akkurat slik jeg føler det <3 takk for støtte, det hjelper veldig selv om det på en måte ikke er noe som hjelper! Det er så mange råd som bare er helt på tryne og det eneste jeg trenger å høre er at andre skjønner at dette er beinhardt.
Dette skal gå, for denne drømmen vil jeg aldri gi opp, uansett <3
God klem tilbake <3
Kamilla K: Tusen takk Kamilla <3 du skriver virkelig akkurat det jeg trenger å høre. Når en er lei seg føles det nesten feil å skulle være glad, men etter å ha vært gjennom mye kjipe ting har jeg skjønt at en må prøve å gi glede plass, ellers drukner man!
Stor stor klem tilbake!! Synes vi må treffes en gang! <3
Tessa Bennett: Tusen tusen takk søte du <3
Anonym: Tusen takk <3 det er akkurat som du sier! stor klem tilbake <3
emma: <3
Så trist 🙁 Sender mange trøsteklemmer. Det er lov å både sørge og være glad over andre ting i livet. Det er det bare du som kan kjenne på og oppleve. Håper du finner mange små øyeblikk som får deg til å kjenne deg glad og smile. Og at julen blir god. Jeg har helt troen på at det vil skje etter hvert <3 klem
Det er lov å være lei seg! Sender deg en god klem<3
Trine: Takk <3
<3
💛💛💛
Uff, så trist! Jeg heier på dere! Ikke mist håpet selv om det tar tid!
💛💛💛
Så trist at det ikke gikk denne gangen heller 🙁 Håper dere får en gladnyhet snart <3 Masse lykke til videre <3
Kram ❤️❤️❤️
Mona: <3
Henriette: Takk <3
Elin Slåen: Tusen takk <3
Maria W: <3
Det er så vondt å høre, og det er så vondt å oppleve. Selv prøvde vi i 2år før henvisningen til Rikshospitalet ble sendt. Nå ett år senere og to ICSI forsøk senere sitter jeg her kvalm og uggen med en liten spire inni meg. Du må bare tillate deg å krype inn i ditt eget rompehull (som jeg kaller det :p) og synes fryktelig synd på deg selv. Så kommer det en tid hvor det er mer naturlig og lettere å være glad og glede deg over de små tingene, og da gjør du det. Et liv preget av infertilitet og vansker med å få barn er en Berg og dalbane av følelser, og bare de som har opplevd det kan forstå. Venner, kollegaer og andre mener det godt med råd som “slapp av” “gjør sånn, det funket for oss”, men det gjør oss bare mer frustrerte. Det viktigste av alt er at dere tar vare på hverandre, pleier kjærligheten og gjør gode ting sammen som i noen små sekunder kan få deg til å glemme. Masse lykke til videre! Husk at du aldri må miste håpet, for det er det sterkeste kortet du har ❤️
klonaogstuten.blogg.no: Du skriver virkelig akkurat det jeg føler!! Jeg er så glad på din vegne at det ble en liten spire til slutt, jeg håper du føler deg bedre snart så du kan nyte denne tiden <3 tusen takk for kommentar, det betyr så mye for meg! God klem <3
Treffes en gang, ja, DET synes jeg og! 😀 Tror det hadde vært kjempehyggelig! Det er fare for at jeg kommer til å gi deg en så stor klem at du moses, men det får være en sjanse vi er villige til å ta, synes jeg.
Kamilla K: Det er jeg så med på!! 😀
Kan dessverre ikke gi så mye trøst, eller råd, så derfor sender jeg heller masse varme klemmer <3 :* <3
Lunaen: Tusen takk, jeg tar gjerne imot klem jeg <3
Rørende å lese om dette alltid. Du er så åpen og ærlig, så vakkert. Som jeg skrev til deg på snapchat her: Jeg har bedt for deg 🙏🏻
Og det er noe med det.. Det skjer når det skal skje, du skal ikke vente for alltid 😉 Tenk på alt det gode du gjør/utretter for alle oss andre her i mellomtiden, hvor du har fullt fokus uten noen gravidplager og begrensninger 😃 Takk for at du er deg og gir så mye til oss 😀
Ragnhild: Tusen takk Ragnhild <3 For å være helt ærlig føles ikke andre ting så viktig lenger, men jeg setter fortsatt enormt pris på dere alle sammen <3 det må dere vite!!
Ja, enig med Ragnhild rett ovenfor her. Hvorfor ikke bruke de nærmeste årene på å formidle dine kunnskaper om kosthold ved forskjellige sykdomstilstander istedenfor å påtvinge kroppen din et barn. Du vil da kunne hjelpe masse folk samtidig som du gjenvinner din egen helse!
marie1: Jeg tenker at det er min sak når jeg vil ha barn jeg 😉