De første dagene som gravid

Da jeg trykket publiser på dette innlegget i går satt jeg med en klump i magen. Det er tross av alt et av de mest “rå”, usminkede (bokstavelig talt) og personlige øyeblikket i mitt liv. En ting jeg har jobbet med de siste månedene er å være mer sårbar, og det er nettopp det dette øyeblikket er for meg. Der jeg stod på badet alene i den nye leiligheten vår og så den blå stripen lyse opp mot meg. Etter kun 5 minutter var jeg ikke i tvil om at jeg hadde gjort det riktige. Den varmen jeg fikk i går, fra alle som har fulgt oss så langt i denne reisen, det var helt spesielt. Jeg kommer aldri til å glemme alle de fine tingene dere har skrevet til meg. Jeg har helst hver eneste kommentar og det ble noen tårer <3

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å teste før mandag, morgenen før blodprøven. Hadde jeg fått negativ test på lørdag hadde jeg gått og pint meg selv med tanker om at det fortsatt kunne være positivt utfall, og det orket jeg ikke en gang til. Jeg prøvde å forberede meg selv på det værste, at det ikke hadde gått, slik jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før. På fredag var jeg hos Anette på frøyaklinikken og hun hadde så godfølelse at det bare måtte smitte over på meg. Jeg gikk på apoteket og kjøpte en test, en slik du kan testec med 5 dager før.

Jeg turte ikke fortelle Jonna at jeg skulle teste, og jeg sov alene på luftmadrassen i leiligheten da jeg hadde jobbet der til sent på torsdag. Det var så godt å rømme bort dit de siste dagene før test. Da jeg våknet klokken 04.00 (!!) på fredag og måtte tisse googlet jeg masse før jeg endelig bestemte meg for å tørre å teste.

Da den blå streken lyste mot meg etter få sekunder var jeg rett og slett i sjokk! Jeg kunne ikke tro det, for etter sikkert 100 tester har jeg jo aldri opplevd å få opp en strek! Jeg måtte bare dra opp kamera og ta opp den fantastiske følelsen, helt uten tanker om å dele, men bare for å ta vare på den. Da jeg så filmen etterpå skjønte jeg at det var den perfekte måte å dele med dere <3

Jeg ventet noen timer før jeg kjørte ned til leiligheten i byen for å vekke Jonna. Jeg hadde med jordbær og skoleboller og sa at jeg ville overraske ham med frokost. Jeg trodde han skulle skjønne det med en gang, spesielt da jeg ga ham en gave som jeg la i skapet for mange måneder siden. Ikke før han løftet opp den vesle bamsedressen og så på meg som satt der med testen i hånden skjønte ham at vi skulle ha baby! Et utrolig koselig øyeblikk og jeg begynte selvfølgelig å gråte, mens han bare lo av glede <3

Vi kjørte hjem til mamma og pappa, og senere på kvelden til Jon Anderss sin familie. Alle var jo i sjokk fordi trodde vi ikke fikk svar før mandag. De neste dagene ble det mange tårevåte telefoner og fine meldinger, alle nære venninner, familie og venner skulle få denne nyheten fra oss!

Jeg føler meg så heldig som har lykkes på første forsøk! Ikke minst for at jeg får dele denne gleden med så mange fantastiske mennesker! Jeg er rett og slett så takknemlig <3

En helg i vakuum

De siste dagene har vært fulle av følelser og spenning. I morgen tidlig skal vi til fürst og ta blodprøve, og senere på dagen skal fertilitetssenteret ringe! Tenk det!! Før jeg deler noe om hvordan det har gått vil jeg bruke litt tid til å fordøye nyheten, men i mellomtiden vil jeg dele noen filmer jeg har laget om prosessen. Som sagt vet jeg at mange synes det er spennende å følge med, og ikke minst vet jeg at mange setter pris på å høre mine erfaringer. Det er jo mye en skal gjennom i en ivf-runde, mange følelser og mye informasjon. Ikke finner en all info heller, og det er tusen forskjellige tips og råd der ute.

Tusen takk til alle som sender meg varme tanker og godfølelse – jeg setter så pris på det <3

Jeg lover at jeg snart er tilbake med ernæringsprat og helsemas!

Klem fra Helene <3

Vårt første IVF forsøk

I går var en lang dag med maling i leiligheten, turer til maxbo, kjøp på finn.no og styr med hundene. Da jeg til slutt kom hjem til den nye leiligheten klikket hundene totalt fordi de hadde vært alene. Dere kan tro jeg slet med å få løftet inn to nattbord mens jeg tok hånd om to gale hunder. Det hele endte med at Kokos løp ut av leiligheten og ut gjennom den åpne døren med meg løpende etter. Heldigvis var det en familie som stod litt utenfor som ville hilse så han løp rett til dem og ikke ut i gata!! Ikke bra med sånt stress altså :p

Det ble altså ingen tid til noen oppdatering her i går, jeg var rett og slett alt for sliten og akkurat nå må jeg sette kroppen først. Det jeg har å vise i dag er den nyeste youtubefilmen jeg har laget. Jeg har filmet litt gjennom prosessen, både for min egen del og for alle de som går gjennom det samme. Jeg har sett masse filmer på youtube om IVF, men ingen på norsk så jeg ville lage. Jeg har kviet meg for å legge dem ut, men nå har jeg bestemt meg for å kjøre på. Hvorfor ikke?

Jeg håper du liker den <3

Når skal vi dele ivf-resultatet?

God mandag <3

Som jeg elsker å stå opp tidlig og få ting gjort, finnes det noen bedre start på uken? En treningsøkt hadde kanskje vært enda bedre, men akkurat nå er ikke det aktuelt 😉

Jeg er nå godt i gang med rugingen og for hver dag som går skal jeg innrømme at angsten stiger. I natt drømte jeg både at klinikken ringte og sa at jeg var gravid, og det motsatte. Symptomer har jeg ikke hatt så mye av, litt menssmerter innimellom, litt stikninger og vonde pupper, men det er som forventet ved bruk av progesteronstøtte.

Fantastisk og sååå skummelt å håpe at dette lille frøet har festet seg <3

En ting jeg får mange spørsmål om og tenker endel på selv er når jeg vil dele nyheten, uansett utfall. Jeg tror jo at det var det jeg gjorde feil sist, jeg delte for raskt. Jeg følte at jeg skyldte alle som spurte et svar. Selv om jeg vet at det menes godt oppleves det stressende å få så mange spørsmål, og det kan også føles irriterende at andre mener de har rett til å vite når jeg skal teste eller hva resultatet er.

Jeg ønsker å dele denne reisen, samtidig må jeg ta vare må meg selv oppi det hele!

Det vi har kommet frem til er at kun Jon Anders og jeg skal vite det først. Så skal vi fortelle familie og nære venner. Fordi alle i vår omgangskrets vet at vi prøver blir det en alt for lang ringerunde om jeg skal kontakte alle, men de nærmeste ønsker jeg ikke at skal få vite det gjennom bloggen, men personlig eller via tlf. Når jeg føler meg klar vil jeg dele på bloggen <3

Hvordan gjorde du det?

Dagene går sakte, det er sikkert! Men i dag har jeg vært hos min coach for å få hjelp til å sortere tanker og finne ut hvordan jeg skal strukturere dagene fremover. Når du går til coach finner du svarene i deg selv, og det er helt sykt hvor bra det fungerer. Når jeg føler meg helt lost kan jeg via hjelp fra Tove finne ut hva jeg kan gjøre for å få det bedre <3

Gravid til det motsatte er bevist <3

I går var en stor dag, forhåpentligvis starten på noe nytt og spennende <3

Nå er jeg offisielt i rugeperioden og venter spent på resultatet av vårt ivf-forsøk. Innsett gikk kjempe fint, det var ikke vondt, men veldig emosjonelt. Jeg var faktisk ikke forberedt på dette, men akkurat da vi hadde satt inn egget trillet tårene. Hele prosessen er som en blanding av angst og glede. Tanken på at jeg er gravid nå – til det motsatte er bevist er så fin. Samtidig er jeg livredd for den store skuffelsen som vil komme hvis det ikke fester seg.


De første rundene med sprøyter delte jeg tett, og det føltes så fint. Grunnen til at jeg sluttet var rett og slett ventetiden. Snapper og kommentarer om når jeg skulle teste og om jeg var gravid, da jeg selv gikk og ventet ble for tøft. Også fordi at da skuffelsen kom, gjorde disse kommentarene så utrolig vondt. Enda verre var de som sa “bedre lykke neste gang” ti minutter etter skuffelsen.

Likevel har jeg alltid sagt at hvis jeg føler at det er riktig, vil jeg dele. Nå føles det riktig. Jeg har vokst utrolig mye på disse årene, og står sterkere i meg selv. Dermed tørr jeg også være mer sårbar. Sårbar = mot, husker du?

Jeg tørr å så at jeg blir knust om det ikke går. Jeg kommer til å klare det, men jeg ønsker ingenting mer i hele verden enn at dette skal gå nå. Det er skummelt å si høyt. Å innrømme at jeg ser for meg hvordan det skal føles, å få den telefonen fra klinikken. Å innrede babyrommet i hodet, og velge ut faddere.

Selv om jeg ikke ville ønsket noen å måtte gå gjennom denne prosessen er det en ting som er spesielt med ivf. Du får se babyen din fra sekundet det ligger i livmoren, det var spesielt det! Jonna tok både bilde og film, så vi kunne ha <3

Hvis forsøket går veien er denne lille, lysende prikken vår baby, lille L <3

En telefon fra klinikken

Jeg startet lørdagen med et møte som jeg gleder meg til å fortelle dere mer om! Da jeg dro fra møtet så jeg at jeg hadde fått en tlf fra fertilitetssenteret og jeg kjente panikken bre seg i bilen. På fredag morgen ringte de og fortalte at et av våre tre egg hadde blitt ordentlig befruktet, og at det snart skulle settes tilbake. Et gullegg!

Jeg hadde ikke ventet en tlf på lørdag og da tenkte jeg at jeg straks måtte forberede meg på at egget hadde sluttet å utvikle seg. Herregud, som om det går an å forberede seg på skuffelser, lærer jeg aldri? Jeg ringte Jonna og sa at jeg ikke turte å ringte tilbake, men så måtte jeg jo bare gjøre det. Så da satt jeg i bilen og ringte da.

Heldigvis kunne jeg puste lettet ut. De hadde bare glemt å si at jeg ville bli ringt i går for å få vite hvordan det gikk. Gullegget deler seg optimalt, tenk det!!

Jeg er egentlig en veldig rolig person, som klarer å ta ting som de kommer. Akkurat når det gjelder dette kjenner jeg at det ikke gjelder. I går hadde jeg så menssmerter at jeg var sikker på at hele forsøket skulle gå i vasken. At slimhinnen skulle blø ut før jeg i det hele tatt fikk satt inn embryo. Er det noen som har noe erfaringer med dette? Jeg prøvde selvfølgelig å google, men kunne ikke finne en eneste kvinne som hadde opplevd dette, så da fikk jeg slå meg til ro med det.

Det er vel en blanding av hormoner og det at dette betyr så ekstremt mye for oss. Det er helt utrolig å tenke på at det kan være vår baby som ligger og deler seg nå <3

Nå er jeg i leiligheten og styrer litt. Det er så deilig å ha leiligheten, selv om tankene mine selvfølgelig konstant ligger på forsøket. Ha en fin søndag fine du <3

Gjør egguttak vondt?

Da var mitt aller første og forhåpentligvis siste egguttak unnagjort på fertilitetssenteret. Vi måtte møte klokken 08.00 i dag morres og siden Jon Anders hadde eksamen i dag fikk han bare levert det han skulle før han måtte dra. Jeg synes det gikk fint å være alene, selv om vi selvfølgelig begge skulle ønske at han kunne vært med. Jeg var skikkelig nervøs før inngrepet, kanskje fordi jeg hadde hørt endel om hvor vondt det kunne være, men mest fordi jeg var så redd de ikke skulle få ut et eneste egg.

Først fikk jeg smertestillende og fikk snakke med sykepleier. Så fikk jeg en seng der jeg kunne ligge og slappe av før jeg skulle ta en beroligende medisin. Jeg hadde med meg avspenningsfilene mine på telefonen og følte meg mye bedre etter å ha hørt på den i et kvarter. Da jeg gikk bort til behandlingsrommet hadde jeg til og med fått sove 20 minutter og følte meg døsig rolig.

Processed with VSCO with a6 preset

Under selve inngrepet kunne jeg kjenne bittelitt trykk, men det var virkelig ikke smertefullt i det hele tatt. Jeg er derfor så glad jeg ikke har gått og gruet meg etter skrekkhistoriene, for det hadde jo vært helt unødvendig. Jeg tenkte at gjør det vondt så får det bare gjøre det, det er verdt det!

Etter inngrepet lå jeg og hvilte, før jeg fikk besøk fra labben med nyhetene. Av 4 eggposer fikk vi ut 3 egg, som vi var fornøyd med!! Jeg synes det er litt skummelt å skrive det, akkurat som om jeg da bekrefter min største frykt og sårbarhet. At ingen av eggene skal bli befruktet. Og selv om de blir det, vil de dele seg? Jeg som ikke liker gambling en gang, dette er bare så skummelt!! Hadde jeg hatt mange hadde det kanskje føltes bedre, men så sier de at de ikke ville stimulere så hardt og at eggene mest sannsynlig har bedre kvalitet når det kommer få. Ikke minst blir slimhinnen bedre da!

Allerede i morgen vet vi litt mer heldigvis, også får det jo bare gå som det går. Ingen ting jeg får gjort med det nå, annet enn å krysse fingrene for at kvaliteten er god og at de har det fint der de ligger <3

Hvordan opplevde du ditt egguttak?

Hvordan går det med eggene?

Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger i dag, og selv om det kan høres utrolig rart ut har det jo blitt helt naturlig for meg. En prøverørsprosess er utrolig spennende med både oppturer og nedturer, og det er aldri garantier. Jeg har vært helt sjelven i hele dag fordi jeg var så spent på veien videre.

På fredag hadde kun to av eggene mine blitt større. Da måtte vi bare vente på ny kontroll i dag for å se hvordan resten av eggene hadde utviklet seg, for hadde det ikke kommet flere hadde vi ikke gjort en ivf. Da hadde jeg fått eggløsningssprøyte også hadde vi gjort resten av jobben hjemme. Heldigvis viste det seg at flere egg hadde vokst seg til i dag, nok til at vi i hvertfall ikke kan prøve hjemme. Selv om det ikke er kjempe mange trenger en faktisk kun et, derfor velger vi å kjøre på! Det er jo som sagt ingen garantier, og noen av dere har skrevet til meg at dere fikk ut mange egg, men at ingen eller få ble befruktet. Vi håper på gullegget og satser på god kvalitet.

Jeg kommer nok ikke til å dele akkurat når vi skal ta ut og sette inn eggene enda, og hva det blir til, jeg må bare kjenne etter og se hvordan jeg føler meg. I dag er vi i hvert fall ved godt mot og vi følger magefølelsen på at dette blir bra!

Kanskje kommer det en liten valentinesbaby i 2018 <3