Jeg startet lørdagen med et møte som jeg gleder meg til å fortelle dere mer om! Da jeg dro fra møtet så jeg at jeg hadde fått en tlf fra fertilitetssenteret og jeg kjente panikken bre seg i bilen. På fredag morgen ringte de og fortalte at et av våre tre egg hadde blitt ordentlig befruktet, og at det snart skulle settes tilbake. Et gullegg!

Jeg hadde ikke ventet en tlf på lørdag og da tenkte jeg at jeg straks måtte forberede meg på at egget hadde sluttet å utvikle seg. Herregud, som om det går an å forberede seg på skuffelser, lærer jeg aldri? Jeg ringte Jonna og sa at jeg ikke turte å ringte tilbake, men så måtte jeg jo bare gjøre det. Så da satt jeg i bilen og ringte da.

Heldigvis kunne jeg puste lettet ut. De hadde bare glemt å si at jeg ville bli ringt i går for å få vite hvordan det gikk. Gullegget deler seg optimalt, tenk det!!

Jeg er egentlig en veldig rolig person, som klarer å ta ting som de kommer. Akkurat når det gjelder dette kjenner jeg at det ikke gjelder. I går hadde jeg så menssmerter at jeg var sikker på at hele forsøket skulle gå i vasken. At slimhinnen skulle blø ut før jeg i det hele tatt fikk satt inn embryo. Er det noen som har noe erfaringer med dette? Jeg prøvde selvfølgelig å google, men kunne ikke finne en eneste kvinne som hadde opplevd dette, så da fikk jeg slå meg til ro med det.

Det er vel en blanding av hormoner og det at dette betyr så ekstremt mye for oss. Det er helt utrolig å tenke på at det kan være vår baby som ligger og deler seg nå <3

Nå er jeg i leiligheten og styrer litt. Det er så deilig å ha leiligheten, selv om tankene mine selvfølgelig konstant ligger på forsøket. Ha en fin søndag fine du <3