10 ting jeg er takknemlig for

Godt nytt år kjære deg! Jeg håper du har hatt en fin julefeiring?

Jeg har i hvert fall kost meg masse, og ikke minst blitt vartet opp, haha. Som høygravid har jeg omtrent ikke fått lov til å løfte en finger og vi har vært borte hele julen. Stort sett har jeg gått til dekket bord, blitt servert mat og fått hvilt mye. Nå som svangerskapet går mot slutten har ikke søvnen vært optimal. Derfor passer jeg på å sove på dagen hvis jeg trenger det. Søvn er viktig for å lade opp til fødsel og for å gi mini gode forhold. Jeg er dessuten 80% sykemeldt på grunn av vond rygg.

Nå står vi foran et helt nytt år, noe som for meg er helt magisk. Jeg har alltid elsket “en ny start”, om det er mandag eller en ny høst. Et nytt år er selvfølgelig intet unntak. I stedet for å ramse opp nyttårsforsetter vil jeg dele ting jeg er takknemlig for. Forsetter har jeg nemlig ikke fått reflektert så mye over, det er liksom ikke der fokuset mitt er om dagen.

10 ting jeg er takknemlig for <3

Lille i magen

Processed with VSCO with a6 preset

Dette er ikke overraskende øverst på listen, både hos meg og hos Jonna. Vi skal bli foreldre i det nye året og nå er det ikke mange ukene til vi skal få treffe datteren vår for første gang. Jeg kommer ikke til å forstå at jeg har blitt mamma før hun er her, selv om hun nå er utrolig aktiv inne i magen og jeg kjenner både føtter, ben og bevegelser hver dag.

Å bli gravid ble en hard prosess for oss, men det har også formet hvordan vi ser på det å bli foreldre. Jeg kan jo kun snakke for meg selv, men jeg er evig takknemlig for at alt klaffet akkurat når det gjorde slik at jeg fikk akkurat min baby <3

Familie

Jeg er så heldig å ha familie rundt meg, mennesker som jeg “hører til” og som jeg alltid kan lene meg på. Ikke minst deler vi gleden over lille med mange, både på “min” og på Jonna sin side. På julaften spurte vi en av mine søstre og søsteren til Jonna om å være fadder for lille og det var så fint. Dette er jo første barnebarn/oldebarn på begge sider og det gjør det ekstra stas. Nå som termin er om en måned merker vi dette enda bedre, det er en helt spesiell spenning. Gjennom Jonna har jeg fått en ekstra familie som jeg er veldig takknemlig for!

En fantastisk samboer

Etter at jeg ble gravid har jeg om mulig blitt enda mer knyttet til Jonna. Han ønsker ikke å være en stor del av min blogg, noe jeg selvfølgelig respekterer. Likevel hører jeg ofte at dere føler han er en så bra fyr. Jeg klarer vel å formidle noe gjennom det lille jeg får dele, hehe. Det beste med Jonna er at han alltid får meg til å føle meg bedre, lettere på en måte. Han er utrolig takknemlig og lett å bli glad i. Vi er ikke det paret som reiser på masse romantiske ferier eller går ut og spiser hele tiden, men vi er de som virkelig er trygge og trives i hverandres selskap. Ikke minst har vi de samme verdiene og ønskene i livet. Vår største drøm er å få barn og det skal vi jo nå gjøre sammen, jeg kunne ikke tenkt meg å gjøre dette med noen andre.

Mitt eget hjem

I mai overtok vi vår første leilighet, som bare er vår! Et stort steg og mange voksenpoeng. Jeg er så stolt av at vi har fått til dette, det er nemlig en drøm jeg har hatt siden jeg var svært ung. Det var heller ingen selvfølge etter mange år med kronisk sykdom. Jeg følte lenge at det aldri skulle bli vår tur til å kjøpe, og jeg vil ikke tenke på hvor mange timer jeg har sittet og dagdrømt på finn.no. Endelig har vi et hjem som vi kan kalle vårt eget, og hit skal vi ta med datteren vår hjem første gangen.

Her har vi selv malt og pusset opp, spart til møbler og fått det akkurat slik vi ønsker. Jeg føler meg veldig heldig som har et hjem jeg stortrives i, og som jeg gleder meg til å ha permisjon her.

Å få leve av det jeg elsker

Det er nå to år siden jeg ble ferdig utdannet, og jeg har klart å skape min egen arbeidsplass og jobb jeg kan leve av. Det siste året har jeg fått jobbe sammen med andre gründerkvinner som har løftet meg og pushet meg til høyder jeg ikke trodde var mulig. Jeg gleder meg til årene som kommer, til å få ut nye prosjekter og til dele mer med dere. For meg er jobben den perfekte blanding av kreativitet, struktur og selvfølgelig min store lidenskap; ernæring.

Venninnene mine

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg er velsignet med et stort knippe vakre venninner som jeg er så glad i! Jeg føler dessverre at jeg ikke får sett dem nok, men det tror jeg er en gjenganger for de fleste av oss. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal få vist dem hvor glade jeg er i dem, men når det gjelder vennskap tror jeg i hvert fall at det er viktig å droppe den dårlige samvittigheten. Når vi møtes er det alltid som om vi plukker opp akkurat der vi var sist, og det er ikke noe press om å sees så så ofte osv. Da blir det bare mas. Det viktigste er at vi vet hvor mye vi setter pris på hverandre, at vi kan være helt åpne og snakke om alt, og at vi stiller opp for hverandre når det trengs <3

Gode venninner løfter deg, unner deg alt, er ærlige med deg og er noen du både kan le og gråte med <3

Å få barn i Norge

Selv er jeg født i Norge, men bodde mange år i USA som barn. Det var fantastisk på mange måter, men det har også vist meg hvor takknemlig jeg nå er for å få mitt barn i Norge. Ikke minst ser jeg så alt for mye elendighet som skjer rundt i verden. Etter at jeg ble gravid kan jeg ikke se eller høre om barn som har det vondt uten å få fysisk vondt selv. Jeg kan begynne å gråte bare av å høre om barn som ikke får den omsorgen de fortjener. Ja, vi kan gi penger til veldedighet, og mange mennesker er utrolig flinke til å hjelpe (mye flinkere enn meg). Jeg skal prøve å være enda mer takknemlig for det jeg har, og ikke minst klage mindre over ting som egentlig ikke er viktig. VI har det utrolig godt!

Kursdeltakerne mine

Det siste året har jeg vært så privilegert å få ha mange fantastiske mennesker som kunder via mitt kurs. Dette er vakre, sterke mennesker (99% kvinner) som virkelig har et ønske og guts til å gå for endring i livet. Dette er de som tørr å gjøre, å handle for å få det bedre og det er ingenting jeg respekterer mer enn det. Jeg er utrolig stolt av hver eneste en av dem, og jeg vet at jeg kommer til å savne å holde kurs i barseltiden. Når jeg åpner opp for ny runde er ikke bestemt, for nå får jeg snart en helt ny jobb med ny sjef. Det jeg vet sikkert er at det ikke er siste gang jeg kjører “glødende kosthold” og at jeg gleder meg til å bli kjent med nye, rå damer!

Å ha dyr

Tenk at min lille perle ble hele 10 år i år, og kokos går mot 5 år. Jeg kan ikke tro det! Jeg kunne ikke tenkt meg å leve uten disse to, for en stor kjærlighet dyr gir i livet. Det er så mye kos, som å bli vekket at kokos sine poter og snute om morgenen, til å se Perle i ekstase når jeg kommer hjem fra en liten tur i butikken. Dette er våre babyer og jeg håper de aldri bli borte fra oss.

Jeg lover at jeg snart skal få skrevet noen tips til oss som skal få bebis og har hunder, det kommer!

Deg

Jeg er takknemlig for deg som leser denne bloggen! Her får jeg dele tanker, ting som inspirerer meg og min hverdag og det er jeg takknemlig for. Etter at jeg ble gravid har jeg følt meg veldig sårbar, noe jeg ikke har følt på før. Kommentarer som går på meg som person har liksom stukket langt dypere, plutselig kunne jeg bli skikkelig lei meg. Dette har preget bloggingen min den siste tiden, og det er jeg lei for. Mest fordi jeg vet at det er flest her som setter pris på at jeg tør å dele. Nå er jeg nesten redd for å skrive noe som helst fordi jeg er redd det tolkes feil, men det skal jeg slutte med. Jeg vil ikke la det negative knekke meg, jeg får bare være meg også får de som ikke liker meg skugge banen. Det er jo ikke dem denne bloggen er for uansett, den er for oss <3

Tusen takk for året som gikk, og for at du følger meg her. Jeg gleder meg til å dele 2018 med deg og ønsker deg et magisk nytt år <3

Klem fra Helene <3

 

Små gleder og hverdagslykke

Da jeg våknet i morres tenkte jeg på alt jeg gleder meg til fremover. Skal jeg være helt ærlig har jeg lett for å fokusere på det jeg må få gjort på en dag, og gjerne da noe kjipt. Dette er noe jeg gjerne vil endre på, og i stedet fokusere på alt jeg gleder meg til, og små ting som gjør meg glad i hverdagen!

Jeg tenkte jeg kunne dele en liste også blir jeg kjempe glad hvis du vil dele noen av dine små gleder i kommentarfeltet <3

– Varm te med havremelk, helst julete fra pukka

– Å møte en venninne til kaffe midt i uken

– Ren leilighet og tente lys

– Rent sengetøy, gjerne rett fra trommelen

– Ferske ukeblader

– Å shoppe babyklær

– Nylakkede negler

– Krøller i håret

– Å våkne til hvitt landskap

– Nytt strikketøy

– sjokolade

– Å skrive i gravidboken

– Å skravle med fine kunder

– Titte på pinterest

– Nye episoder av mine podcast favoritter

– Å smugpynte til jul

– Å krysse av punkter på en to do liste

– Å lage julekalender til Jonna

– Når lille sparker

– Å bake

Hva er dine hverdagsgleder?? <3

Min nye utdannelse

Jeg har fått masse spørsmål om den nye utdanningen jeg går på, og hvorvidt jeg kan skrive mer om den. Det vil jeg selvfølgelig, utfordringer er bare at det er så vanskelig å forklare hva NLP innebærer.

Utdannelsen jeg har tatt i høst heter NLP practitioner. NLP står for nevro lingvistisk programmering, og kort fortalt vil jeg si at det er en ny måte å tenke på, gjennom sanser, språk og vaner. NLP handler om å gå opp nye stier i hjernen og utvikle seg som menneske. Vi lærer masse om hvordan vi mennesker snakker og kommuniserer med hverandre, og hvordan vi kan gjøre dette på en bedre måte. Også lærer vi helt konkrete teknikker for hvordan vi kan endre tanker vi ikke vil ha.

Det er utrolig spennende, og mange av de jeg går kurs på har valgt å gå videre, og det hadde jeg også hadde det ikke vært for at jeg skal ut i permisjon. Practitioner er nemlig første trinn i det å bli coach. Akkurat nå er det ikke målet for meg, men jeg ønsker likevel å lære mer. Jeg ser hvor nyttig dette er for meg, både på jobb og privat.

Før jeg begynte på kurset gikk jeg også til noen coachingtimer hos min coach Tove. Vi jobbet med mine verdier slik at jeg kunne se hva jeg ønsket mer av i livet mitt. Vi har også brukt ulike teknikker for å få klarhet i situasjoner der jeg satt fast og for å bearbeide følelser fra situasjoner som jeg ikke visste påvirket meg. Det høres sikkert veldig svevende ut, men når du lærer dette blir det veldig konkret og lett å bruke.

I dagene på og etter kurset kan jeg bli ganske sliten, ikke fordi det er slitsomt å være der, men fordi jeg jobber masse med hodet og det koster litt. Samtidig merker jeg store endringer i hvordan jeg tenker.

Noen av tingene jeg har merket er:

– Små konflikter påvirker meg mindre enn før

– Bedre kommunikasjon med Jonna og dermed enda bedre stemning hjemme

– Jeg ser egne mønster og kan endre dem

– Det er lettere for meg å kommunisere det som er viktig for meg på en god måte

Jeg anbefaler metaresource på det varmeste. Det er en utrolig flott skole, med fantastiske lærere og et godt læringsmiljø. Jeg er så glad for at jeg hoppet på denne muligheten i september!

Hvis du har lyst til å lære mer eller du er nysgjerrig på coaching kan du ta kontakt med metaresource også hjelper de deg 😀

Refleksjon

Hei hei – et lite vink fra meg <3

Først må jeg si tusen takk for alle kommentarer – mange av de har rørt meg til tårer. Jeg har ikke lyst til å stenge kommentarfeltet mitt, jeg ser dere som en ressurs fordi vi er mange flotte mennesker her inne. Mange deler og gir gode råd, noe jeg er så takknemlig for!

De siste dagene har det vært godt å ta fri fra bloggen. Jeg ville trekke meg tilbake for å få litt tid til å reflektere. Jeg liker ikke måten disse kommentarene over tid påvirker meg. For å understreke handler det ikke om de som kom den siste uken, dette handler om mange små stikk over tid. Dere som skriver at jeg ikke har fått noe som ikke er konstruktivt, husk at du ikke ser alle kommentarer, og ikke ser det som sendes direkte.

Jeg har mange som trenger meg og fortjener min energi. Jon Anders, våre familier, mine venninner, hundene, kursdeltakerne mine og mest av alt – min ufødte datter. Den lille som ligger i magen og er hunde prosent avhengig av meg. Jeg likte ikke hvordan den negative energien tok mer plass – jeg har ikke lyst til å gi det plass i det hele tatt!

En ting som sitter hardt i meg er rettferdighet. Jeg mener at vi alle fortjener å bli behandlet med respekt, og holdt til de samme standardene. Når jeg får en kommentar som oppleves frekk eller overlegen, så føles det feil at jeg alltid må heve meg over det og svare som om jeg er kundeservice på Get. Jeg er et menneske med følelser og engasjement for mange ting. For kosthold og helse, for barn, for normer og roller, for ufrivillig barnløse og mye mer. Mine følelser tar overhånd som for alle andre.

Når er det greit å si ifra? Som en venninne sa til meg, skal du akseptere at sjefen klår på deg bare fordi han voldtok en annen kollega? Når skal vi ta et standpunkt mot de som slenger dritt på nett? Når er det ille nok? Det er faktisk jeg som har ansvar for å sette grenser for meg selv.

Når det er sagt vet jeg så inderlig godt at det ikke nytter å forsvare eller gå til motangrep. Å argumentere og forsvare meg er min naturlige reaksjon, ofte kommer tårene i ettertid. Dette er ikke bare meg i sosiale medier. Det er en side ved meg selv jeg har måttet forklare til de nærmeste også. Når jeg kverulerer tilbake er jeg ikke alltid sterk, som regel er jeg svært sårbar, men jeg tørr ikke vise det.

Jeg har ikke lyst til å reagere slik. Derfor trengte jeg noen dager for å lage meg en strategi. Når du våkner om morgenen og får en snap slengt i trynet, da trenger jeg en måte å håndtere det på. Et slags filter, og regler som gjør at jeg ikke må ta et valg. Det skal siles bort.

Etter å ha lest utallige kommentarer, mailer, facebookmeldinger, snaps og meldinger på instagram vet jeg nemlig at menneskene som lirer av seg, leter etter feil og skal ta meg, de er i mindretall. Det handler ikke om at leserne mine må rose meg opp i skyene, eller sende meg positive ord hver dag. Men nå føler jeg virkelig at dere setter pris på jobben jeg gjør – og at dere ser meg som person. Mange har skrevet ting om meg dere setter pris på, ting jeg også setter pris på i meg selv. Nettopp de verdiene jeg ønsker å fremme. Jeg kommer til å gjøre feil igjen, men jeg gjør så godt jeg kan.

Selvfølgelig skal ikke negative kommentarer knekke meg. Jeg fikk noen kommentarer på at jeg klaget så mye i det siste, men så kom jeg på at jeg for noen måneder siden fikk kommentarer på at jeg var for positiv. Det går ikke an å gjøre alle fornøyde. Jeg må bare gjøre meg og jobbe med hjerte, og magefølelsen, også må du kjenne etter om denne bloggen er for deg. Hvis ikke er det en helt gratis tjeneste du når som helst kan la være å benytte deg av 😉

En venninne sendte meg denne og den betydde mye for meg:

Vær modig <3

Jeg ønsker deg som titter inn her alt godt, smil fra Helene <3

Jeg orker ikke mer

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle legge ut dette innlegget, egentlig hadde jeg tenkt å legge ut et innlegg om det koselige frisørbesøket mitt i går. Jeg fikk helt vondt i magen av å lese her inne i går. Ikke fordi enkelt var uenig med meg, de aller fleste av dere støttet meg i min reaksjon og sendte masse oppmuntringer. Uenighet er helt greit, det er kritikken som går på meg som person jeg kjenner på.

Det jeg kjente på var en følelse av utilstrekkelighet. En følelse av at jeg ikke kan vinne, uansett. For meg virker det som om noen av dere som kommenterer leter etter feil, og plukker på alt som ikke er perfekt. Jeg burde heve meg over stygge kommentarer. Jeg burde aldri klage. Dette innlegget var kjedelig. Dette er sutring. Kan du ikke bare…Du burde holde deg for god til…osv osv.

Bloggen min er masse jobb, men det er først og fremst en lidenskap for meg. Noe jeg koser meg med, og noe jeg gjør med kjærlighet. Jeg har kledd meg naken på bloggen flere ganger, delt meg og mine innerste tanker. Det betyr likevel ikke at du kjenner meg. Bloggen er ikke hele meg. Og en klippet og limt collage av det jeg legger ut er ikke meg. Husk at vi skaper oss bilder og trekker slutninger i hodet basert på våre opplevelser.

Når du kommer med disse kommentarene . og forteller meg hva jeg skal skrive om, legger skylden for dine følelser på meg og skal diktere hva jeg skal skrive om og ikke. Hva jeg skal føle eller ikke. Da kjenner jeg at jeg ikke orker. Det koster plutselig så mye. Jeg føler at jobben min blir tatt for gitt.

Jeg har lyst til å dele masse med dere – men jeg er også sårbar. Jeg håper dere som kommer hit for å kritisere kan finne dere noe bedre å gjøre. Jeg har aldri sagt at jeg er perfekt, det kommer jeg heller aldri til å bli. Jeg er en helt vanlig jente som skriver en blogg. Jeg håper du kan gå i deg selv og tenke over hvorfor du leser her. Jeg vil så gjerne slippe å sensurere meg, å bli redd for at hver setning jeg skriver skal mistolkes, da blir ikke bloggen bra lenger.

Jeg vet at så mange setter pris på denne bloggen – fordi dere forteller meg det hver dag. Uten dere hadde jeg ikke fortsatt. I går kjente jeg for første gang at jeg ikke visste om jeg ville fortsette. Og det synes jeg er trist. Å skrive gir meg så mye, det hjelper meg å bearbeide tanker og har hjulpet meg gjennom noe av det tøffeste i livet mitt. Ikke minst vet jeg at det har hjulpet andre. Jenter med ME, jenter med et så intenst babyønske at det er en fysisk smerte du bærer med deg hver dag. Da jeg delte at jeg gråt da andre ble gravide – av sorg – var ikke det en pen side av meg. Men den var menneskelig, og det hjalp andre. Jeg er ikke et overmenneske.

Jeg er sterk – men jeg er også sårbar, særlig nå.

Så nå tar jeg noen dager. Jeg vil fokusere på de nydelige kursdeltakerne mine, som har investert for å lære hos meg. De fortjener fokus. Jeg skal være sammen med samboeren min som skal feire 30 års lag i helgen. Jeg skal på høstkonferansen i Sandvika og møte venninner, og jeg skal holde foredrag der på søndag. Jeg skal senke skuldrene og bare være Helene – ikke bloggeren Helene Ragnhild.

<3

Til deg som viser meg omtanke – tusen takk – det er deg jeg gjør dette for.

Endelig frisk fra ME?

Hva er det å være frisk?

For meg er det å kunne ha energi til det jeg har lyst til. Til å kunne spontant be på middag. Til å kunne raske opp av sengen om morgenen, skvette litt vann i ansiktet og ta en skive i hånden før jeg går en mil i skogen. Å kunne jobbe noen timer på en søndag, fordi jeg elsker jobben min. Å ta meg helt ut på trening, og kjenne blodsmaken i munnen, men være like pigg dagen etter.

Å kunne si ja til det jeg har lyst til, og aldri være redd for at kreftene renner ut. Kan jeg det?

I dag kan jeg det! For noen år siden var det utenkelig. Da jeg hadde ME-diagnose måtte alt planlegges. Jeg måtte velge mellom frokost og dusj, og hvile innimellom. Jeg måtte si nei til bursdager, venninnekvelder og gåturer i skogen kunne jeg bare glemme. Å jobbe kunne jeg bare glemme. Da jeg var på det sykeste var jeg helt sengeliggende. Jeg var en 18 åring fanget i en 90 årig kropp, med dusjkrakk og rullestol.

Jeg har et ønske om at flere skal få hjelp, men da må det forskes. Vi kan ikke la pasientforeningene diktere hvem som skal forske, og på hva. Flere ganger har de stoppet prosjekter.

“Man skal lytte til de sykes erfaringer, men de har faktisk ikke erfart det å bli frisk…”

Sitatet over er hentet fra en artikkel postet i aftenposten i dag. Vi må lytte til de som har blitt friske!

Vi som har blitt friske fra ME blir ofte møtt med motstand. At jeg har blitt frisk truer visst hele sykdomseksistensen til en som fortsatt ligger hjemme. Hvis det går an å bli frisk, da blir de i hvert fall ikke trodd. Men er det verdt det? Er det å bli trodd viktigere enn å bli frisk?

“Du hadde ikke ekte ME, i hvert fall ikke det jeg har”

“Du burde skamme deg for at du snakker om dette, du sprer løyner og selger en kur som gjør folk sykere”

“Jeg kan ikke spise eller tenke meg frisk, vi har ikke samme sykdom”

“Jeg kan se at du fortsatt er syk”

Blir jeg en sjelden gang syk (som en 48 timers runde med oppkast) får jeg raskt stygge kommentarer da også. Her en artig ironisk en…

“Hvorfor er du syk nå da? Hvorfor gjør du ikke større grep for å bli en frisk gravid? 🙂 siden alt avhenger av deg selv, så synes jeg du må gjøre større tiltak for å bli frisk nå. Du skjønner det kanskje ikke nå, men det er du selv som velger å være syk”

Dette er bare et par av mange stygge kommentarer jeg har fått. Etter 10 år med ME-diagnose. En sykdom som har preget mitt liv enormt, også skal jeg ikke engang bli trodd? Eller møtt med respekt?

Ingen velger å bli eller være syke. Jeg kan ikke hjelpe noen andre å bli ME-syk, hadde jeg eller andre tenkt oss til denne tilstanden kunne vi vel lært det bort? Men jeg har fått hjelp, og jeg har blitt helt frisk! Jeg er et levende eksempel på at det går an, og jeg er langt fra alene.

Her om dagen fikk jeg en mail fra en jente som hadde vært på ME-senteret. Der hadde legen fortalt om en jente som hadde hjulpet flere av pasientene på senteret. Hun het Helene Ragnhild og holdt kurs over nett. Det nytter faktisk. Selv om jeg får hets vil jeg ikke slutte å snakke om det. Ikke for å få klikk, men for å kanskje kunne hjelpe en til <3

<3

Nede for telling

Hei fine du <3

Tusen takk for alle kommentarer, ml og snaps om innlegget i går om ultralyden! Generelt er jeg en veldig lite bekymret person, og jeg føler faktisk at dette også har vært tilfellet i graviditeten. Derfor ble jeg overrasket over hvordan det traff meg i går. Jeg har heldigvis funnet litt ro etter å ha lest alt fra dere, virker som om det løser seg for de aller fleste.

Utover dagen i går følte jeg meg bare mer og mer uggen, og i dag våknet jeg halv fem og var skikkelig dårlig. Nå er jeg så lei av å være kvalm, så jeg krysser alt som kan for at dette bare er en runde med omgangssyke og ikke noe som har med graviditeten å gjøre. Samtidig kjenner jeg at det også kan være kroppen som sier ifra etter noen veldig hektiske dager forrige uke. Jeg hadde ingen planer annet enn å få gjort litt jobb på søndag, også gikk jeg en lang tur i marka med pappa. Da kjente jeg at smertene i bekkenet kom snikende, så nå skal jeg få meg en time hos Mona på klinikk for alle igjen også.

Det blir jo noen hektiske uker fremover da jeg for aller siste gang før mammaperm skal åpne påmelding til kurset mitt. De siste dagene har jeg snakket med flere av de som gikk kurset før sommeren, og det er så kult å se hvor langt mange har kommet. Jeg har så lyst til å hjelpe flere inn i den gode livsstilen, bli kvitt vondter og ikke minst få energien tilbake. Det trenger vi <3

Jeg kommer sterkere tilbake med live på facebook på torsdag, og ikke minst mer blogging, men nå skal jeg legge meg tilbake i sofaen og bare prøve å bli frisk <3

Navnfest for lille Walter

I går var jeg så heldig å få tilbringe noen timer sammen med en av mine beste venninner, hennes flotte samboer og deres familie. Lille Walter skulle nemlig feire navnfest og slikt er det jo så stas å få være en del av. Jeg var jo nesten til stede da Walter ble født og tilbake og hilste på da han var under to dager gammel. For meg som virkelig elsker barn og ønsker meg en liten en mer enn noe annet betyr det mye for meg å få være så nærme mine venninner med barn.

Jeg tok masse bilder og vil gjerne dele noen av dem med dere <3


Her var min gave til lille W <3 Bilde jeg tok av ham da han var 1,5 dager gammel <3

Jeg gleder meg bare enda mer til å bli mamma selv, forhåpentligvis er det ikke så lenge til det er min tur til å bli gravid nå <3

Snart skal jeg gå tur i skogen med pappaen min, men først skal jeg drikke te og lese i interiørblader!

God søndagsklem fra meg <3

 

Mine beste råd mot stress

Før trodde jeg det var kult å gå rundt og være stressa. Jeg fortalte alle at jeg hadde sykt mye å gjøre og at jeg ikke hadde nok timer i døgnet. Å være i tidsklemma har liksom blitt så status, for da er du viktig og du får gjort mest mulig sant?

Not!

Nå har jeg lært at det å roe ned faktisk er løsningen for å få gjort mer! Jo mer jeg lærer om hvordan stress påvirker oss, jo flinkere blir jeg til å prioritere stressmestring i min hverdag. Jeg opplever at vi klarer å være stressa uansett hvor lite vi har å gjøre, slik er det i hvert fall for meg. Jeg har endel å drive med, og ikke minst endel emosjonelle påkjenninger om dagen. Likevel har jeg faktisk blirr roligere og mer balansert etter at jeg virkelig bestemte meg for å jobbe med stresset mitt.

Jeg vil gjerne dele med deg noen av tingene som har hjulpet meg, for kanskje kan de hjelpe deg også? Jeg gjør ikke alt på en gang, men jeg sniker dem inn og krydrer hverdagen med ro og tilstedeværelse <3

1. Gå turer ute i naturen, i solen så ofte du kan!

2. Skriv ned tanker og ting du må huske før du legger deg

3. Sjekk epost 1-2 ganger om dagen

4. Pust 10-20 dype pust hver eneste dag. Når du jobber, sitter på bussen osv.

5. Lær deg å si nei, kjenn etter i magen hva du har lyst til å prioritere

6. Legg deg på gulvet med bena opp etter veggen i 10 minutter, lukk øynene og pust

7. Sett mobilen på flymodus 30-60 minutter om dagen minimum – du trenger ikke være tilgjengelig 24/7

8. Snakk med mennesker som løfter deg

9. Ta et bad med epsomsalt – magnesium virker nemlig svært beroligende

10. Skriv ned 5 ting du er takknemlig for – ekstremt effektivt!

11. Gi deg selv lov til å hvile – til å bare være

12. Vær deg selv <3

Først følte jeg at mange av disse rådene var egoistiske. Skal jeg la folk vente på meg? Skal jeg sette meg selv først? Ja, det skal du!! Setter du ikke deg selv først vil du heller ikke være i stand til å hjelpe andre. Du må sette på din egen oksygenmaske før du kan sette på naboens 😉

Se for deg at du har et glass. Jo mindre du har i glasset, jo mindre har du å gi. Når glasset er fullt renner det automatisk over på andre i livet ditt <3

Ta vare, og god fredagsklem fra meg <3

Ready for the week

Hei og hopp! Jeg håper du har hatt en fin påskeferie?

Vi har vært til fjells og hatt veldig rolige dager. Jeg fikk meg en lang skitur, vi har spist sjokolade og marsipan, kost oss med lange frokoster, vin, rykte går og påskelam. Det har vært skikkelig deilig å bare være av og slappe av, ikke oppdatere og ikke fokusere på ernæring eller trening.

Samtidig er jeg så klar for å komme tilbake til hverdagen med gode rutiner. Jeg kjenner raskt at det er det jeg trives best med, så i dag er det sunn mat på planen og trening. I morgen begynner en ny runde med kurs og det gleder jeg meg masse til! Ikke minst er det nå kun to små uker til vi overtar den nye leiligheten og vi skal begynne å male og flytte.

Vi skal også noe veldig spennende i ukene som kommer som jeg skal fortelle mer om etterhvert, sikkert mange av dere som klarer å gjette?

Selv om det er mandag i dag har jeg søndagsfølelse, så jeg tenkte jeg kunne komme med noen tips til hvordan jeg forbereder en ny uke. De neste ukene blir nemlig hektiske og da lønner det seg å planlegge og være beredt!

“Søndager” er til for å nytes, men spiller du kortene dine riktig kan du gjøre deg klar for en knallstart på den nye uken. Her er mine tips til en perfekt start på en ny uke.

Ta igjen tapt søvn

Jeg er veldig glad i å stå opp tidlig og har alltid vært et A-menneske. Likevel prioriterer jeg et par ekstra timer på øyet på søndager. Søvn er veldig viktig for kroppen, og har du mulighet bør du prøve deg på runt åtte timer hver natt.

Planlegg neste uke

Skole, jobb, blogging, trening og mat. Jo mer du planlegger i dag, jo lettere blir det å gjennomføre i morgen. Dette er et av de tipsene jeg gir, men synes er vanskelig å følge selv. Derfor lover jeg at jeg så snart dette innlegget ligger ute skal jeg sette meg ned og planlegge litt selv.

Skriv handleliste og ryd i kjøleskapet

Skriv ned alt du trenger til dine planlagte middager. Denne uken skal jeg prøve meg på søtpotetsuppe (deler selvfølgelig oppskriften), noe hverdagsgodis, en sunn frappe og middagsomelett.

Jeg handler alltid masse grønnsaker, både de jeg liker å snackse på og de jeg liker å ha til middag. Mine favoritter er tomater, brokkoli og blomkål, grønnkål, spinat, paprika, agurk og selleri.

Manikyr og egenpleie

Hva med å starte uken med et sett nylakkede negler og nykuret hår? Jeg lakker neglene mine selv minst en gang i uken, jeg er helt avhengig av velstelte hender. Det værste jeg vet er neglelakk som er halvvei skrapt av. Har du det travelt anbefaler jeg en lyserosa neglelakk, da synes ikke et par hakk så godt. Min favoritt er ballet slipper fra essie.

For hårkur sover jeg med kokosolje i hestehalen og vasker håret dagen etter. Håret blir silkemykt og lettstelt.

Rydd hjemme

Ta en runde med moppen, sveip kluten over flater og rydd bort oppvasken. Veldig kjedelig, men så verdt det når mandagen kommer! Å våkne til en ryddig leilighet, ikke minst kjøkken er så viktig for mitt humør og kreativitet.

Slapp av

Lad opp til en ny uke full av oppgaver, trening, utfordringer og morro. Min favoritt er serier i sofaen med en stor kopp te, samt hundene og kjæresten. Lytt til kroppen din og ta vare på deg selv, du er herlig <3

Jeg trekker påskekonkurransen ila de neste dagene, det er fortsatt gode sjanser for å vinne!