God mandag <3
Som jeg elsker å stå opp tidlig og få ting gjort, finnes det noen bedre start på uken? En treningsøkt hadde kanskje vært enda bedre, men akkurat nå er ikke det aktuelt 😉
Jeg er nå godt i gang med rugingen og for hver dag som går skal jeg innrømme at angsten stiger. I natt drømte jeg både at klinikken ringte og sa at jeg var gravid, og det motsatte. Symptomer har jeg ikke hatt så mye av, litt menssmerter innimellom, litt stikninger og vonde pupper, men det er som forventet ved bruk av progesteronstøtte.
Fantastisk og sååå skummelt å håpe at dette lille frøet har festet seg <3
En ting jeg får mange spørsmål om og tenker endel på selv er når jeg vil dele nyheten, uansett utfall. Jeg tror jo at det var det jeg gjorde feil sist, jeg delte for raskt. Jeg følte at jeg skyldte alle som spurte et svar. Selv om jeg vet at det menes godt oppleves det stressende å få så mange spørsmål, og det kan også føles irriterende at andre mener de har rett til å vite når jeg skal teste eller hva resultatet er.
Jeg ønsker å dele denne reisen, samtidig må jeg ta vare må meg selv oppi det hele!
Det vi har kommet frem til er at kun Jon Anders og jeg skal vite det først. Så skal vi fortelle familie og nære venner. Fordi alle i vår omgangskrets vet at vi prøver blir det en alt for lang ringerunde om jeg skal kontakte alle, men de nærmeste ønsker jeg ikke at skal få vite det gjennom bloggen, men personlig eller via tlf. Når jeg føler meg klar vil jeg dele på bloggen <3
Hvordan gjorde du det?
Dagene går sakte, det er sikkert! Men i dag har jeg vært hos min coach for å få hjelp til å sortere tanker og finne ut hvordan jeg skal strukturere dagene fremover. Når du går til coach finner du svarene i deg selv, og det er helt sykt hvor bra det fungerer. Når jeg føler meg helt lost kan jeg via hjelp fra Tove finne ut hva jeg kan gjøre for å få det bedre <3
Jeg krysser fingrene for at det går veien for dere denne gangen! 🙂
Vi fikk klaff på første TIN-forsøk. Hadde før dette hatt et ferskforsøk som ikke festet seg, deretter en operasjon for å fjerne cyster. Det var noen nervepirrende dager fra innsett til blodprøven skulle tas etter 12 dager. Jeg vet godt hvordan du har det nå! Jeg satt på jobb da jeg ringte for å få svar på blodprøven, og satt i telefonkø i 45 minutter før noen svarte på sykehuset. Da var jeg helt svett og svimmel 😉 Og jeg kunne jo ikke akkurat rope ut da jeg fikk vite at blodprøven var positiv.
Den første jeg ringte til var selvfølgelig samboeren min 🙂 På grunn av en del fravær fra jobb i forbindelse med konsultasjoner etc, så hadde jeg fortalt årsaken til fraværet til to av mine nærmeste kollegaer. Derfor føltes det også naturlig å fortelle dem det ganske tidlig. Naturlig nok var jo foreldre og søsken blitt involvert i prosessen, slik at de fikk også vite det tidlig. To gode og nære venninner var også blant de første som fikk den gode nyheten. Utover det, så ventet jeg de “obligatoriske” 12 ukene før jeg kunne snakke høyt om det på jobb og i venninnegjengen. Nå begynner jo magen å synes også, så nå er det ingen vei utenom lenger 🙂
Husk også på at når du sitter med en positiv test i hånden, så trenger du alle de kreftene du har til veien videre. For oss som har vært gjennom tøffe hormonbehandlinger, så begynner man graviditeten litt på minussiden. Det er hvertfall min erfaring. Så ta vare på hverandre og lad batteriene til de er fulle 🙂 Ønsker dere all lykke i tiden som kommer!
Elin: Så fantastisk! Jeg skal bli ringt opp, noe jeg synes er verre for jeg er så redd for å typ stå på butikken også begynne å gråte hvis det ikke går 🙁
Hvordan en føler seg tror jeg faktisk er veldig forskjellig også tar jeg alle bivirkninger så lenge det er fordi jeg er gravid, og ikke både på grunn av hormontilskudd <3 men det sier jeg nå, hihi <3
Lykke til videre og takk for kommentar <3
Unner deg virkelig av hele mitt hjerte at det blir ett positivt resultat som gis deg om litt ❤
Jeg tok en test hjemme, 14 dpo, ved mitt første forsøk. Samboer var den første som fikk vite det, vekket ham grytidlig og viftet med testen foran ansiktet hans 😅
Deretter var det 2 kollegaer som fikk vite det, da de har følgt meg tett gjennom denne berg og sal banen. Utenom det fortalte jeg bror min, da vi har ett veldig nært forhold. Etterhvert ble en venninne og 2 svigerinne innlemmet i hemmeligheten av den grunn at de selv spurte – så flink var jeg til å skjule hemmeligheten liksom! 😅
Denne gangen blir det kun meg og sambo som skal vite, frem til jeg er over kneika hvor jeg mistet i februar.
Ta vare på deg selv og samboer fremover, dere er de viktigste oppi alt dette. Masse lykke til I tiden fremover 😘
Nå ble ikke vi gravide med ivf, men uansett: delte det tidlig med familie og nærmeste venner og var uendelig glade for det da jeg mistet i uke 12 (MA)for et par uker siden, støtten vi fikk har jeg aldri opplevd maken til og jeg er slett ikke sikker på at vi hadde klart å holde sammen om vi skulle gått gjennom det alene.
Krysser alt jeg har for at dette går veien for dere og for at ny spire sitter veldig snart for oss ❤️
Alle gode tanker og lykkeønskning til deg. Det kommende barnet(når det enn måtte komme) fortjener virkelig så flotte foreldre som dere. Hilsen en fra din tidligere faddergruppe på BI- Katrine 🙂
Gjør det du føler der og da, slike ting er nok vanskelig å planlegge 🙂 Masse masse lykke til uansett 🙂 <3
Vi fortalte det til de nærmeste først og la det ikke ut på sosiale medier før vi var rundt 3 måneder på vei 🙂 Å når det gjelder symptomer må jeg si at det kanskje ikke er så lurt å lese gjennom den lista som står over alt 😛 Selv var jeg verken kvalm eller hadde ømme bryster. Jeg hadde hatt menssmerter i en uke og var helt sikker på at mensen var på vei, men mot helgen tok smertene seg opp og jeg hadde aldri hadd så vonde menssmerter før ( og jeg var vandt med ganske så kraftige menssmerter). Bestevenninna mi foreslo å ta en test, selv var jeg bombesikker på at jeg ikke var gravid og tok testen for å få det bevist at det ikke var tilfelle men mot meg lyste “GRAVID” og jeg ble så sjelven og glad at jeg ikke en kan klarte å gråte 😀 Beste følelsen ever!
Håper det går for dere og nå! <3
Hei Helene 🙂
Kan jeg spørre hvorfor trening ikke er aktuelt? Jeg er snart i samme situasjon, og vil gjerne høre hva du tenker om trening i den fasen. Har du fått noe informasjon? 🙂 vil lære alt jeg kan skjønner du.
Ida: Du skal ikke trene hardt eller løfte tungt fikk jeg beskjed om. Siden jeg ikke har trent så mye i det siste synes jeg det holder med gåturer og endel styr med flytting, hehe <3
Stine: Det blir jo litt annerledes for meg når alle allerede følger så tett, men det vanligste er vel slik du gjorde det 🙂 har menssmerter så håper det er et godt tegn <3
Statera Marit Ebeltoft: Takk <3
Katrine S: Tusen takk søte deg <3
Natalie: Det samme har jeg tenkt, at jeg ikke orker å stå alene om noe skulle skje… Vi har vært gjennom så mye og delt sorg er halv sorg sies det <3 sender deg en stor klem <3
Elizabeth: Tusen takk for at du delte <3 trist å høre at dere måtte gjennom å miste <3 masse lykke til, nå sitter det <3
Ja, vi fikk virkelig erfare at delt sorg er halv sorg, uendelig vondt, men helt fantastisk med den støtten vi har fått..
Stor klem, og krysser fortsatt alt jeg har, dere fortjener virkelig at det går nå ❤️
Natalie: Tusen takk igjen <3