Testgalskap

Jeg har alltid likt kontroll, og når ting raser rundt meg fungerer jeg ikke så bra. Denne prøveperioden har satt meg i en situasjon der det jeg ønsker meg aller, aller mest, er helt ute av min kontroll. Det setter virkelig hele følelseslivet mitt på prøve. Jeg kjenner nesten ikke meg selv igjen.

Jeg gikk på smellen å begynne å teste for tidlig. Den blendahvite testen lyste mot meg og hele verden gikk i knas, selv før jeg kunne være sikker. Jeg tror noe av grunnen var at jeg i samme sekund innså at jeg legger all min lykke på en eventuell graviditet. Det er nok naturlig, men også ganske skummelt.

Da jeg var syk ønsket jeg meg bare å bli frisk, mer en noe annet. Da synes jeg det var vanskelig å fokusere på det som var godt her og nå. Jeg har en lei tendens til å sette livet på vent mens jeg venter på det neste kapittelet.

På en side tror jeg på at det skal ordne seg, men på den andre er det jo ingen garantier. Det er ingen enkel løsning på dette, det er bare masse usikkerhet.

Jeg vet jo ikke sikkert når jeg hadde eggløsning. Jeg vet ikke når et eventuelt egg festet seg. Og jeg vet ikke hvor mye hcg kroppen min produserer hvis jeg blir gravid. Siden jeg går på progesteronstøtte som kan utsette mensen, kan jeg ikke vente på mensen. Jeg må fortsette å teste til jeg er helt sikker på å ikke være gravid før jeg slutter på progesteron, da vil jeg få et fall i nivået og mensen kommer.

Det hele er jo så komplisert, blir sprø. Uansett har jeg bestemt meg for å vente noen dager før jeg tar test nå.

Har dere noen erfaringer å dele? Når testet du positivt? Jeg har nemlig hørt at mange ikke tester positivt før langt etter forventet mens.

<3

 

Jeg holder pusten

 

Jeg føler at jeg lever i et vakuum om dagen. Jeg har masse jeg skal få gjort, men hjernen min fungerer ikke helt. Hver gang jeg slipper opp fyker tankene over på det store spørsmålet, hvorvidt jeg er gravid. Jeg prøver å ignorere “symptomer” fordi de kan være grunnet hormoner jeg har tatt eller de rett og slett kan være oppdiktet i mitt eget hode.

At jeg må tisse hele tiden kan likesågodt være fordi jeg har drukket mer, og oppblåsthet kan skyldes noe jeg har spist.

Jo nærmere jeg kommer å vite, jo mer redd blir jeg.

Vi er jo alle så forskjellige, så “alt” er normalt. Det er normalt å teste negativt tidlig, men det betyr ikke at det føles noe bedre. Akkurat nå vil jeg nesten ikke vite, for tenk om det ikke går? Det er ingen måte å beskytte seg mot den enorme skuffelsen. Alt lå til rette denne syklusen, så hvis det ikke går nå skjønner jeg ingenting.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, jeg må bare skrive. Hvis jeg er litt fraværende er det bare fordi jeg holder pusten den neste uken <3

Som om jeg er gravid

I dag sov jeg til 11(!), og jeg lå lenge i sengen i bare trusa og kosegenseren. For mange er sikkert dette helt vanlig, men for meg er det ikke det. Før hadde jeg fått helt hetta fordi jeg hadde mistet så mye av dagen, men nå har jeg skjønt at jeg trenger slike morgener jeg også. Vi har spist frokost i sengen, sett på serie og bare kost oss alle fire (to- og firebeinte).

Det har vært en langt uke, fordi jeg har vært syk, jeg har hatt masse jobb, men mest fordi jeg har gått og ventet på å få ta test. Jeg venter fortsatt, og jeg kan egentlig ikke tenke på det en gang uten å få hetta. Jeg prøver å holde meg busy, men jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut.

I går var jeg på kino med jentene og etterpå gikk vi ut for å ta et glass. Det endte med at ingen drakk, men selv om det faktisk fristet med et glass lever jeg jo som om jeg er gravid. Det var så koselig å se dem igjen, og vi ble sittende å skravle så lenge at jeg ikke var i seng før klokken et.

Stakkars Jonna, han har lovet meg å bli med på IKEA i dag. Jeg dro nemlig ut alt fra skapet i forigårs og trenger ny innredning for å få orden på alt. Typisk meg å rydde når jeg føler meg stressa! Det blir i hvert fall fint her etterhvert, også skal jeg få solgt masse av klærne jeg har som jeg aldri bruker. Det hjelper litt på ventingen også.

Dere som har vært gjennom dette, noen tips til hva jeg kan gjøre for å få tiden til å gå?

Lørdagssmil fra meg <3

Når får vi vite?

Jeg er så spent om dagen!

For hver måned som gikk uten eggløsning føltes det som om jeg ikke engang skulle få en sjanse til å bli mamma, men nå som et egg er på vei fylles jeg plutselig av håp igjen. Plutselig føles det koselig å snakke om navnene vi alltid har ønsket, lure på hvilken vogn vi skal ha og hvordan vi vil oppdra våre små.

Jeg vet at mange tenker det er dumt å ha for høye forhåpninger, men hvorfor gå gjennom livet med en negativ innstilling? Nå som jeg føler at det kommer til å klaffe så står jeg i det. Går det ikke så tar jeg den skuffelsen da, ikke nå. Nå vil jeg bare kjenne på gleden <3

Tenk at om bare noen uker kan jeg vite om jeg blir gravid denne syklusen. Jeg sier “blir” da vi ikke vet om jeg allerede har hatt eggløsning eller om den kommer i løpet av de neste dagene. Det er ikke så lett å si sikkert, men vi skal nok klaffe uasett. Resten er opp til sjebnen. Etter befruktning tar det ca 14 dager til jeg kan teste. Eggløsningssprøyten inneholder det samme hormonet som en tester på en graviditetsstest så tester jeg for tidlig kan jeg få falsk positiv. Dette var det en søt leser som tipset meg om, jeg er virkelig heldig som har så snille lesere altså!

Endelig føles det som om kroppen er på bedringens vei, og alle andre symptomer jeg kjenner er bare positive 😉 I dag skal jeg en tur på klinikken før jeg skal jobbe noen timer på kafé. Takket være verdens beste mamma og pappa kan jeg endelig det igjen <3

God klem til deg, setter så stor pris på deg, det skal du vite <3

 

Eggløsning og influensa?

Herregud så gøy det er på snap om dagen, jeg føler jo at det er rene skattejakten. Jakten på eggløsningen og babydrømmen. For meg som har hatt en utrolig lang periode hvor det rett og slett ikke har skjedd et pip er det veldig spennende at det endelig er ting på gang. Det er så koselig at dere er så engasjert på min vegne, så søte er dere <3

I går begynte jeg å få frysninger og vondter da vi var hos svigers. Jeg regnet egentlig med at det var på grunn av hormonene, men da jeg kom hjem endte jeg opp i fosterstilling i sofaen. Jeg var livredd dette skulle ødelegge for eggløsning, men heldigvis forsikret både Anette og gynekologen meg at det gikk fint. Det er visst værre om mannen er syk før eggløsning, og Jonna er i fin form enn så lenge.

I dag var jeg altså både på frøyaklinikken og på fertilitetssenteret for å titte på egget. I natt drømte jeg at egget hadde gått under, at det plutselig var borte, men det var det ikke altså. Eggløsning er på vei og denne gangen er slimhinnen helt topp, jippi! Dette er så spennende, jeg må bare tørre å håpe!

Nå prøver jeg å bare ta det med ro, men litt jobb må jeg bare gjøre. Sånn går det når du skal drive for deg selv. Jeg ville ikke byttet det mot noe i hele verden! Jeg skal bake noen sunne cookies så jeg kan få i meg litt næring (viktig for hormonene) også skal jeg ha facebook live på onlinekurset.

Hvis du vil følge meg i hverdagen, få tips til bedre fordøyelse og se hva jeg spiser kan du følge meg på snapchat under heleneragnhild 🙂

Jeg håper dere har en nydelig kveld! Hilsen høna og egget <3

 

Endelig skjer det ting

Først må jeg bare si tusen takk for alle lykkeønskninger i går, både her og på snapchat <3 dere er så gode, jeg har ikke ord! Jeg vet at veldig mange andre bloggere får mange stygge kommentarer, men jeg føler virkelig at dere vil meg vel. Ikke minst heier dere på oss, det er så koselig!

I går ble Jon Anders med meg til gynekologen og endelig fikk vi den gode nyheten vi har ventet på! Et stort og fint egg er på vei og denne gangen er også slimhinnen på plass. Jeg har ikke hatt eggløsning siden april, og da var det ingen slimhinne, så dette var virkelig en godnyhet. Etterpå tok vi med prøven til Jon Anders ned til Frøyaklinikken så Anette kunne analysere den, og der var det bare gode ord å få. Dere kan jo tenke dere Jonna var kry, hehe. Vi har jo visst at alt var i orden lenge, men at det skulle være så bra da!

Etter at andre medisiner ikke har gitt noen, eller ønsket effekt var jeg livredd for at ikke sprøytene skulle gjøre det heller. Jeg fikk jo nesten sjokk da det var gode nyheter. Tenk at jeg kan være gravid snart, plutselig tørr jeg å håpe litt igjen. De siste månedene har jeg ikke følt det slik kan du si, og med alt av sprøyter, hormoner og stress blir det ikke akkurat bedre. Tenk om det kan bli spire dere?

Nå skal vi bare nyte helgen <3 I dag har jeg sittet lenge og jobbet allerede, før jeg skal på et møte klokken to. I kveld skal vi kose oss med god mat her hjemme og total ro. I går se vi seneste episode av nobell og i dag skal vi se videre på sons of anarkie, skikkelig spennende faktisk! I morgen blir det skogstur med hundene og svigers.

Jeg håper dere får en kjempefin helg, god klem fra håpefull meg <3

Dagen vi har ventet på

Jeg har hatt sommerfugler i magen i flere dager nå og kombinasjonen av hormoner, nerver og håp tar snart knekken på meg. Nå har jeg tatt sprøyter i 6 dager og i dag skal vi til gynekologen for å se om en eggløsning er på vei. Jeg har ikke hatt en eggløsning siden april, så jeg håper så interlig at dette kan hjelpe!

I dag skal Jon Anders være med meg og det blir veldig godt. Jeg skal innrømme at jeg ofte har følt meg alene i denne prosessen, selv om han er utrolig støttende er det jo min kropp som går gjennom dette. Det blir fint å ha med ham så han kan se hvor jeg har vært så mye det siste året. Vanligvis er jeg der på dagtid og han kan ikke ta fri fra skolen for å bli med hele tiden.

Uansett utfall skal vi ha en koselig kjærestekveld med hjemmelaget pizza og nobell på skjermen, men om eggløsning er på vei blir det jo ekstra bra!

♥ Favorittsmoothie ♥

Tusen takk for all støtte, dere vet ikke hvor mye det betyr <3

Er et naturlig barn best?

Da jeg var 5 år fikk jeg lillesøster. Jeg husker dagen som om det var i går, og dagen mamma og pappa kom hjem fra sykehuset. Det lille nurket, babyen. Å ta vare på baby ble raskt min nye favorittlek. Jeg skiftet bleie, sang, kledde på og dullet. Hvis noen spurte sa jeg at det var min baby.

Noen år senere fikk jeg min egen babydukke. Den hadde blå øyne, lyst hår og ble oppkalt etter min beste venninne Maren. Hun hadde egen vinterdress, pysj og seng. Marens nakke var aldri ubeskyttet, hun lå aldri slengt på gulvet og hadde alltid på sokker. Selv etter flere års bruk har hun ikke en skramme.

Da jeg begynte på skolen spurte læreren hva jeg skulle bli da jeg ble stor, og jeg visste svaret. Jeg skal bli mamma en dag jeg.

Helt siden vi ble sammen har Jonna og jeg snakket om barn. Hva du skulle hete, når vi skulle få dem, hvor mange vi ønsket oss. Det har vært planen siden starten, helt fra dag en.

Det som ikke var planen var hvordan babyen skulle bli skapt. Det skulle være spennende og gledesfult, og det skulle være mellom oss. Det skulle ikke involvere leger, sprøyter, piller, eggløsningstester og vonde følelser. Jeg skulle ikke måtte se en etter en av venninnene bli gravide, mens jeg selv stod igjen.

Er egentlig babyer som kommer naturlig til verden best? Hva er egentlig naturlig? Hvilken konsekvens har det for mitt barn hvis kroppen min blir tvunget til å bli gravid? Er det en bragd å bli gravid av et tilfeldig ligg? Er det feil å lure naturen? Hvorfor er vi så mange som sliter?

Jeg har så mange spørsmål, for det hele føles jo så langt fra naturlig som det kan bli?

Samtidig føles det helt unaturlig om jeg ikke skal få bli mamma.

<3

Sprøyteskrekk, tacokveld og mensen

Denne helgen har vært rolig og det har vært etterlengtet. Etter to helger på farten var det himmelsk å ha et par dager der jeg har kunnet puste med magen. Jonna hadde egentlig planer begge dagene meg jeg er så glad han ble hjemme med meg på lørdag. Midt i serien og tacomiddagen vår måtte vi nemlig brette opp ermene og sette i gang rene kjemilabben her hjemme. Medisiner skulle blandes og jeg satte sprøyte mens han leste bruksanvisning.

Jeg har et enormt svingende følelsesliv om dagen. Ikke spør meg om det er hormoner eller bare at jeg har blitt slik. Å sitte og stikke seg selv med sprøyter føles både vemmelig og ganske trist. Det minner meg veldig om sex og singelliv der mannen til Charlotte setter sprøyter på henne hver kveld for at de skal bli gravide. En venninne av meg tullet alltid med at jeg var så lik Charlotte, skulle bare ikke ønske jeg lignet på henne på akkurat dette punktet..

Uff, jeg vet at jeg burde gjøre minst mulig ut av det hele, men det er ikke så lett. Jeg hater medisiner generelt, og særlig disse. Samtidig er det jo nettopp dette som kanskje kan hjelpe. Jeg må snu det til noe positivt tror jeg. Erfaring og tips tas i mot med stor takk <3

Jeg må også takke for alle de søte snappene fra dere da jeg fikk mensen. For en som prøver så er det jo egentlig trist å få menstruasjon, men jeg visste at jeg ikke var gravid og ventet på mensen slik at jeg kunne sette i gang en ny runde med prøving. Forhåpentligvis får jeg eggløsning av disse sprøytene og vi kan prøve denne måneden, krysser alt jeg har for det!

Hvor søte?? Følg meg gjerne på heleneragnhild på snap

Jeg håper du er klar for mandag? I dag skal jeg til en venninne og lage surkål, sånn er det når venninnene dine er like sprø som deg selv. Caroline har forresten bloggen “smak av himmel” med mange lekre oppskrifter, sjekk den ut!

Vi snakkes senere fine <3

Kontrasten blir enorm – babylykke, sorg og ærlige følelser

Som jeg skrev på bloggen i går fikk jeg både holde en venninnes nyfødte baby og hilse på en venninne under fødsel på mandag kveld. Jeg fortalte denne for meg magiske historien på snap, kun minutter før jeg fikk meldingen om at en ny verdensborger hadde blitt født. Han kom faktisk bare to timer etter at jeg var inne på fødestuen. Det ble et veldig intenst øyeblikk for meg, som litt tilfeldigvis havnet på snap det også.

Selvfølgelig er det vanlig å bli rørt av små babyer, fødsler og hormonelle venninner. Likevel tror jeg det treffer ekstra godt, da jeg i tillegg til å føle en enorm kjærlighet til mine venninner, føler en bunnløs sorg over at det ikke er jeg som sitter meg en nyfødt som er min.

Jeg fikk litt knekken rett og slett. Mange av dere spurte hvordan jeg orker å gå inn i en sånn situasjon, å delta så aktivt i andres lykke når jeg selv sliter. En av grunnene er at jeg har fått lov til å være helt ærlig med de rundt meg. Venninnene mine vet at det er vanskelig for meg. Når jeg arrangerte babyshower så jeg det i øynene til venninnen min, hun så hvor mye det kostet meg. Det samme så jeg da jeg ga bort den aller første babyluen jeg strikket.

Det er veldig vanskelig, jeg skal ikke lyve. I går ble det bare for mye for meg. Selv om jeg får være så nær, så er det jo ikke meg. Det er ikke vi som har fått baby, det er ikke vi som har opplevd det aller største i livet. Det kjennes noen ganger urettferdig, selv om det er fryktelig tabu å si. Jeg unner mine venninner å oppleve dette, men det er klart jeg også er misunnelig. Det er helt naturlig, og jeg vil at du som leser dette skal vite det. Du er ikke alene om å ha disse vonde følelsene. Jeg vet at jeg ikke er alene heller, takket være deg <3

Jeg er midt oppi dette, og jeg vet ikke hvordan det skal gå. Jeg deler det jeg føler er riktig, jeg følger min egen magefølelse. Jeg tar også de tiltakene jeg føler er riktig. Jeg deler ikke dette for å få klikk, jeg har ikke behov for å lure noen inn på bloggen for å lese om mine tanker. Det er ren terapi for meg å få skrive.

Da jeg holdt lille N på mandag kjente jeg bare glede. Når jeg deler at jeg er glad er jeg glad. Men så treffer det meg som et slag i magen. Jeg er uforberedt og sårbar, og jeg må ta vare på meg selv. Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke er et visst antall babyer som skal bli født. At andre blir gravide eller får baby betyr ikke at jeg ikke skal få det. Dessverre er det ikke alltid logikk som styrer oss, noen ganger tar følelsene overhånd <3

Denne sangen <3