Nå er det en stund siden jeg har skrevet om operasjon baby her på bloggen. Det er egentlig ikke med vilje, men det er en årsak til det. Jeg ble rett og slett litt lei. Jeg er så lei av å være lei meg. Lei av å være hun som er lei seg. Nå er det over to år siden jeg sluttet på p-pillen, og straks et år siden vi virkelig begynte å prøve. For andre er det jo lett å glemme babydrømmen min, men for meg ligger det der hele tiden.
Da vi virkelig begynte å prøve var det så koselig. Vi hadde en liten hemmelighet bare vi to, men begynte raskt å dele det med nære venner og familie. De fleste vet jo at vi har snakket om barn helt siden vi ble sammen, vi har til og med hatt navnene klare i mange år!
Etterhvert har den spennende følelsen blitt byttet ut med frustrasjon. Det er jo vanskelig å ikke når en ikke blir gravid, uansett årsak. For meg har det føltes ekstra vanskelig å ikke ha regelmessige sykluser. Hvordan skal jeg egentlig bli gravid når jeg ikke aner når jeg har eggløsning? Det hele føltes, og føles håpløst.
Da jeg fikk vite at jeg hadde små cyser på eggstokkene tok jeg imot medisinene gynekologen ga meg. Jeg ville ikke ta medisin, men jeg ville bli gravid. Jeg tenkte at jeg skulle klare å leve med at jeg trengte hjelp, bare jeg fikk baby. Hver nye medisin ga meg så mye håp, men en enda større skuffelse. Ingen eggløsning, tynn slimhinne eller begge resulterte i masse tårer og vonde dager.
I tillegg har ventingen vært omtrent umulig. Jeg har ikke hatt en eggløsning å prøve på siden mai…
Oppi akupunktur, tester, sprøyter og ulike piller følte jeg at jeg mistet meg selv. Jeg var så klar for å være med i mammaklubben, men jeg fikk ikke lov. Jeg tror det er vanskelig å forstå når en ikke har opplevd det selv, det å ha et ønske så stort som du ikke får oppfylt. Som å elske en annen som ikke elsker deg tilbake. Jeg ble bare så lei meg hele tiden….
Da jeg så babyer på kafe
Da jeg hørte andre snakke om barn
Da jeg så gravide
Da jeg så barnevogner
Da jeg så bleiereklamer
Da venninner ble gravide
Da folk klaget over å være gravide
Da folk sa de ikke hadde tid fordi de har barn
Da folk sa det snart ble min tur
Da folk sa det kom så fort jeg sluttet å tenke på det
Jeg er så lei av å være lei meg!
Jeg kjøpte egentlig denne bamsen til en venninne, men kokos rappet den og jeg hadde ikke hjerte til å ta den fra ham <3
Det er så mange følelser hele tiden og jeg tror ikke løsningen er å trykke dem ned. Jeg må heller få dem ut. Hvis ikke klarer jeg ikke å være glad, jeg blir bare en zombie som holder alt inne.
Jeg skulle ønske det gikk an å ta litt fri fra drømmen min, går det? Jeg prøver virkelig å tenke på alt annet, jeg lover jeg prøver. Jeg får det bare ikke til <3
Det er vel ikke bare jeg som har hatt uheldige opplevelser med mensen? Da jeg var yngre var det vel lite som var så slitsomt som å skulle ha mensen, og jeg skulle ønske jeg kunne slippe hele greia. De aller fleste rynker på nesten bare de hører ordet, bare jeg skriver det her merker jeg at jeg synes det er uvant. Jon Anders pleide å bli litt grønn i ansiktet hvis jeg sa jeg hadde mensen, nå begynner han å bli mer vant til det heldigvis. Han er ikke redd for blod, ikke jeg heller. Egentlig er det lite jeg synes er ekkelt og jeg er ikke en hysterisk jente som friker ut lett. Jeg har for eksempel flere ganger filt tåneglene til kjæresten og jeg vasker begge hundene i rumpa hvis det trengs. Jeg er rett og slett ikke så nøye på slikt, men mensen, det skjønner jeg at folk synes kan bli litt mye.
Hvorfor er det egentlig slik? Det er jo verdens mest naturlige ting!? Dessuten skal jeg love deg at du en dag vil være takknemlig for at du har en fungerende syklus, hvis du er så heldig da. Etter at jeg sluttet på p-piller fikk jeg ikke tilbake mensen. Da den kom var det bare ca hver tredje måned og slik har det forblitt. Nå er syklusen min er på rundt 50-60 dager, når den egentlig skal være på rundt 28.
Da jeg begynte å sette meg ordentlig inn i hvordan syklusen fungerer ble jeg litt overveldet av hvor mye informasjon som fantes. Hvorfor har jeg ikke lært mer om dette før? Dette påvirker tross alt kroppen min i så stor grad at jeg mener det burde vært et mye større fokus. Ja, vi har lært hvordan vi skal bruke en tampong osv, og forsåvidt også hvorfor vi har mensen, men ikke hvorfor en fungerende syklus er så viktig for god helse. Ikke hvordan vi burde leve for å ha en sunnest mulig syklus.
Når jeg skulle forklare Jon Anders hvordan syklusen min fungerer beskrev jeg den som en sirkel med 28 dager. På toppen av sirkelen er eggløsningen og på bunnen er mensen. Jeg sa at livmorslimhinnen bygges opp med blod og slim som en pute, slik at egget skal ha noe mykt å lande på. Når et egg slippes fra eggstokkene og føres gjennom egglederne kan det befruktes. Blir egget befruktet kan det feste seg i slimhinnen og etterhver utvikles til et foster. Da vil slimhinnen også gi næring til det voksende fosteret. Hvis det ikke befruktes, eller det ikke fester seg, vil puten (slimhinnen) støtes ut som en menstruasjon.
Vi kan snakke om både to eller fire perioder under syklusen, og det er ulike hormoner som “dominerer” under de ulike periodene. Dette er veldig viktig for hvordan du føler deg, både psykisk og fysisk. Du har kanskje kjent at du er mer sliten noen dager før mensen, at du har en helt annen energi på trening noen dager enn andre og at du i perioder er langt mer sulten, uten at du klarer å sette dette i system. Det er selvfølgelig andre faktorer som spille inn, som mat, søvn og psyke, men syklusen din har du kanskje ikke tenkt over?
Vi kan faktisk både spise og trene for å få syklusen i bedre balanse, samt for å føle oss best mulig og støtte opp de ulike fasene. Spennende sant? Dette kan jeg skrive mer om i et annet innlegg.
De fire fasene i syklusen din
Bilde pinterest
♥ Menstruasjonen
Dette er dagene du blør, og den varer som regel fra 3-7 dager. Disse dagene kan du føle deg ekstra sliten og kroppen trenger mer ro. Sett gjerne av litt ekstra tid for deg selv disse dagene, ta avspenning, gjør yoga eller ta et varmt bad.
♥ Folikkelfase
Under folikkelfasen utskilles folikkelstimulerende hormon (FSH) og dette hormonet stimulerer foliklene dine slik at de modnes. Foliklene er små “poser” som inneholder eggene dine. I tillegg stiger utskillelsen av østrogen og testosteron, og du kan oppleve økt energi og bedre konsentrasjon. Du kan også kjenne økt lyst, føle deg mer sosial og litt tøffere enn ellers.
♥ Eggløsningen
Når et egg slippes fra en folikkel i eggstokken din og begynner på vandringen gjennom egglederen har vi kommet til eggløsningen. Østrogen- og testosteronutskillelsen når sitt høydepunkt under eggløsning, så her vil sexlysten være på sitt høyeste. Det sies også at du er på ditt vakreste under denne perioden, logisk nok hvis det er her du skulle funnet deg en mann som kan befrukte deg (hvis vi tenker steinalderen).
♥ Lutealfasen
Et par dager ut i lutealfasen vil østrogen- og testosteronutskillelsen begynne å synke og progesteronutskillelsen vil øke. Progesteron virker beroligende, nesten som naturens valium. I slutten av denne perioden kan vi oppleve de berømte PMS (prementrual syndrom) symptomene som økt irritabilitet, nedstemthet, cravings (særlig på karbohydrater og sjokolade), oppblåsthet, hodepine og angst. Ta ekstra vare på deg selv i denne perioden, spis sunt, gå rolige turer, sov og gi deg selv litt plass.
Når kan jeg bli gravid?
Et egg kan overleve i 12-24 timer, men sperm kan overleve så lenge som 7 dager, avhengig av spermkvaliteten. Derfor kan du bli gravid hvis du har sex både før og rett etter eggløsning. Det er en teori om at guttesvømmere svømmer fortere, men overlever kortere enn jentesvømmere. Derfor sies det også at det er størst sannsynlighet at du får en jente hvis du har sex før eggløsning, og en gutt hvis du har sex rett på eggløsning. Dette er langt fra vitenskapelig 😉
Hvordan påvirker p-pillen syklusen min?
Når en går du p-piller får en ikke en ordentlig menstruasjon, det er en “liksomblødning”. P-pillen hemmer nemlig eggløsningen, i tillegg til å gjøre livmorslimhinnen dårlig egnet. P-pillen kan påvirke hormonene dine både på kort- og på langsikt. Det sies også at p-pillen kan endre hvilke menn en tiltrekkes av, skummelt! Heldigvis synes jeg Jonna er like digg nå som da jeg møtte ham *lettelse*!!
P-piller kan også påvirke trening, hud, hår, vekt, fordøyelse og kroppsvæsker som livmorslim (ja, jeg skrev det på nettet, mer om det siden).
Min menstruasjon er ikke “normal”, bør jeg bekymre meg?
Det er aldri lurt å bekymre seg, men hvis din syklus endrer seg er det lurt å snakke med legen. Har du alltid hatt regelmessig menstruasjon og den plutselig blir uregelmessig kan det være noe på gang, store endringer i farge, konsitens og mengde blod kan også være lurt å følge med på.
Nå det er sagt er det et stort vindu for hva som er normalt, så det viktigste er hva som er normalt for deg. Selv har jeg nok alltid hatt uregelmessig mens, men jeg har ikke tenkt særlig på det. Jeg har også brukt p-piller av og på i over ti år, noe som sikkert har vært med og påvirket hvordan den er i dag. Det som er sikkert er at vi bør være flinkere til å lytte til kroppen og gi den det den trenger. Uteblir mensen kan det være et tegn på stress, underernæring eller at kroppen er i ulage. Jeg jobber med nettopp dette og håper at kroppen min stadig skal komme nærmere en “normal” syklus.
Har du spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar, du kan selvfølgelig være anonym! Ellers, heia mensen!!
De siste månedene har jeg blitt mer og mer åpen i sosiale medier, og det har vært nesten utelukkende positivt! Jeg har fått kontakt med utrolig mange fine mennesker og selv om jeg ikke egentlig kjenner dere føler jeg på mange måter at jeg har fått mange nye venninner. Hver dag får jeg mange meldinger, snaps, mailer og små drypp, og det betyr faktisk utrolig mye. Vi trenger alle tilbakemelding på det vi gjør, men det er så mye mer enn det.
Det føltes hele tiden naturlig for meg å være åpen om ønsket mitt om å bli mamma. Jeg kom raskt i kontakt med flere jenter som enten var i samme situasjon eller som hadde vært gjennom en prosess for å bli gravide. Dette har vært en stor hjelp for meg, da jeg vet mye mer om hva jeg kan forvente av systemet rundt meg.
Samtidig kan det være en belastning, en jeg kjente ekstra på i morges. Jeg våknet til en kommentar på min instagram om at jeg måtte be til Allah eller Gud for å bli gravid. Hvis jeg ikke gjorde dette ville jeg aldri få barn, for da ville ikke Gud gi det til meg. Er det virkelig slik det fungerer? Da må jeg jo spørre, hva er det som gjør at jeg ikke fortjener å bli gravid? At jeg ikke har spurt? Er ikke et mangeårig ønske nok? Er ikke to personer som elsker hverandre nok?
Jeg er ikke personlig kristen, men jeg er døpt og jeg dømmer ingen for deres religion. Gjennom denne prosessen har jeg faktisk følt et behov for å tro på noe større enn meg selv, for å slippe kontrollen litt. Jeg vet at jeg kommer til å bli gravid, og jeg vet også at jeg ikke kan bestemme når det skal skje…
Når det er sagt synes jeg en godt kan tenke seg om to ganger før en skriver noe slikt til en fremmed. Jeg har fått anbefalt alt fra rødbeter til healing og begynner faktisk å bli en smule lei. Jeg skjønner at det er godt ment med det bunner liksom hele tiden i at det er min skyld at jeg ikke blir gravid. Hvis jeg ikke bruker tøfler, spiser rå lever eller går til en medisinmann vil det ikke skje…
Jeg håper dere ikke tar dette negativt, for dere må vite at jeg setter enorm pris på dere! Jeg vil så gjerne ha denne kommunikasjonen med dere og jeg har bare gode tanker om alle som har sendt meg råd, for uten dem hadde jeg nok ikke fått prøvd ut mye av det jeg har gjort. Jeg må bare få plass til å kjenne på hva som er riktig for meg. Jeg har veldig mange flinke mennesker rundt meg og får den beste oppfølgingen på alle plan <3
Forrige uke gjorde jeg noe jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle. Jeg har egentlig sagt a jeg ikke skal kjøpe noe babygreier, ingen bodyer, ingen luer, ingenting. Den dagen jeg gjør det skal det være noe koselig, noe jeg kan dele.
På fredag endte dette bladet likevel plutselig i kurven min. Litt som en sjokolade bare plutselig kan havne der? Det var så fristende med den lekre forsiden, det lille nurket og de fine fargene. Jeg følte meg jo nesten som om jeg stjal, jeg har jo ikke rett til å kjøpe dette?
Babydrøm kommer jo bare ut noen ganger i året, og det var så mange ting jeg hadde lyst til å lese om. Derfor kjøpte jeg det. Jeg vil så gjerne være medlem i denne mammaklubben jeg.
Vi ble sittende å bla litt i bladet sammen på lørdag, jeg og Jon Anders. Det skal jo skje, vi må jo bare håpe på det. Selv om begge navnene er bestemt for lengst er det så koselig å sitte og prate om, titte på babyrom og lese om fødsler.
Neste blad kommer ikke før i mars, er det lov å håpe at det skjer noe før den tid tro?
I dag skal jeg på ingefær live, og før den tid har jeg en to do list som er lengere enn jeg skulle ønske. I tillegg har jeg klart å bli skikkelig syk. Det er jo ikke så lurt å peise på når en ikke føler seg bra, så kombinert med litt lite søvn og stress har kroppen bare sagt stopp i dag. Derfor blir det sofajobbing med mange pauser.
Jeg håper du får en fin dag i det nydelige været, tusen takk for at du titter innom her <3
Å ønske seg noe mest i hele verden, noe som er helt ute av din kontroll og bli skuffet gang på gang, det føles uutholdelig. Nå er det over to år siden jeg sluttet på p-pillen, og snart et år siden vi virkelig startet prøvingen.
Når havnet jeg her?
Ingen eggløsning, ikke denne måneden heller.
Hva skjedde med spenningen, to som skulle bli til tre, ønsket om en egen familie.
Det er ikke lett å dele dette, midt oppi det som er vondt. Jeg er så lei av å vente. Jeg klarer ikke se på filmen under, hvor jeg har så mye håp, men blir så skuffet.
En ting er sikkert, vi gir ikke opp. Selv om jeg til nå har hatt så mange skuffelser, kjenner jeg på håpet, på optimismen og gleden jeg vet skal komme.
Den dagen det klaffer og jeg får kjenne på følelsen av det jeg ønsker aller mest,
En ting jeg har tenkt mye på det siste året er når jeg skal fortelle andre at jeg er gravid. Mange er jo veldig opptatt av disse 12 ukene da, for etter dem er det mindre risiko for spontanabort. Siden jeg har vært så åpen om prøvetiden blir det veldig lenge for meg å vente hele 12 uker. Det er over to måneder hvor jeg må holde det hemmelig, og på en måte lyve for dere. Jeg er en veldig åpen person og jeg synes det er vanskelig å skrive godt og ærlig hvis jeg må lyve. Ikke minst har jeg lyst til å fortelle det, jeg tror ikke jeg kommer til å klare å la være…
Skulle det skje noe trist er heller ikke dette noe jeg vil holde hemmelig. Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan dette føles, da jeg aldri har vært gravid eller spontanabortert. Det jeg vet er at jeg ikke liker å late som ting er greit når de ikke er det. Går jeg gjennom noe tøft føler jeg meg mye bedre om jeg kan være ærlig med dem rundt meg.
Ved å være åpen om prøvingen har jeg fått utrolig mye støtte, råd og godhet. Det er så koselig å føle at mange heier på oss, og jeg er helt sikker på at dere hadde vært en stor trøst skulle det skje noe <3
Pappa spurte for noen måneder siden om han skulle måtte lese på bloggen at jeg var gravid, haha! Det var nok mest på spør altså, men jeg har skrevet en liste over de jeg vil fortelle face to face uansett, slik at forhåpentligvis ingen blir glemt!
Hver gang jeg føler meg litt ovenpå med denne prøvingen føler jeg at den tar knekken på meg igjen. Jeg føler meg til tider helt hudløs… Jeg hadde så store forhåpninger om at eggløsning var på vei, men gyno sa bare at det var små eggposer og fortsatt tynn slimhinne. Da jeg gikk rett på posten for å hente en pakke fra iHerb og den ikke var der kjente jeg at tårene presset på. Stakkars damen i kassen så helt forskrettet ut der hun stod og beklaget. Det er altså ikke så mye som skal til før det renner over om dagen.
Jeg har lyst til å dele noen tips jeg selv bruker for å føle meg bedre. En ting er å si hva jeg gjorde i ettertid når jeg en dag sitter med en positiv test i hånden, en helt annen er å si hva som faktisk hjelper her og nå. Slik opplever i hvert fall jeg det.
Få det ut
For meg hjelper det å sette ord på vonde tanker og følelser. Når jeg får ting litt på avstand føles ikke de dypeste tankene så skumle lenger. Derfor lar jeg begeret renne over, hver gang jeg føler for det. Dette gjelder ikke bare det som er vondt, men også det som kjennes godt. Jeg er glad og kjenner på håpet, også får jeg heller bli skuffet. Dette er en berg og dalbane og det hjelper ikke å stoppe følelsene.
Gjør noe aktivt
De første månedene vi prøvde trente jeg mye mindre mindre enn før. Jeg hadde hørt at det ikke var bra å trene hardt, at det kunne stresse kroppen. Dette stemmer nok hvis en overtrener, men det gjorde egentlig ikke jeg. Nå er jeg i gang med treningen igjen, og det kjennes så bra! Når jeg trener får jeg også ut frustrasjon og etterpå føler jeg meg lettere til sinns. Jeg går masse lange turer og trener ellers 3-4 ganger i uken.
Vær sammen med venninner
En lang periode stengte jeg meg inne og orket ikke være sosiale. Hver gang jeg dro i bursdag eller møtte en jeg ikke hadde sett på en stund følte jeg at alle visste at jeg var ulykkelig. Det føltes som å gå med “ikke gravid enda” tatovert i pannen. Nå ser jeg at dette er noe jeg tenker mest på, ikke andre. Å være sammen med jentene mine løfter meg opp! Alle trenger å le, tulle og være fnisete innimellom.
Praktiser stressmestring
Alle maser om at jeg ikke skal stresse, men hva skal jeg gjøre da? For meg hjelper det å gjøre noe for å dempe stress, ikke bare tenke på at jeg ikke må være stressa. Å være kreativ hjelper faktisk veldig, alt fra strikking til maling. Det er akkurat som om hjernen min brukes til noe annet, og det evige tankespinnet slipper ikke til. Nå har jeg startet på et lite prosjekt jeg skal dele når det er ferdig.
Ikke sett livet på vent
“Når jeg reiser i det bryllupet er jeg gravid”…”ingen vits å booke ferie, jeg skal jo bli graivd”…”ikke noe vits å kjøpe ny BH, den kommer ikke til å passe om et par måneder”…kjenner du deg igjen? Det er så lett å bli så opphengt i all prøvingen at jeg glemmer alle månedene som går forbi. Nyt livet så godt du kan. For meg er det tid med kjæresten, jobben jeg elsker, turer ute, kaffe i sengen i helgene, nyvasket leilighet og planer med venner. Jeg føler at jeg lot hele sommeren fly forbi uten å nyte jeg! Det skal det bli slutt på!
Ikke kjøp babyklær
Det er sikkert ulike meninger om dette, men selv har jeg valgt å ikke kjøpe noe babystæsj frem til jeg ser et positivt resultat. Jeg har gledet meg i så mange år til å gå gravid og jeg vil at de opplevelsene skal være positive. Jeg gleder meg til å kjøpe mitt første babydrøm, vår første body og vår første smokk. Dette skal ikke være trist, men koselig for meg og Jon Anders.
Vær varsom for forum
Forum kan være nyttig, men husk at det er flest negative opplevelser som deles her. Det sier seg selv at de som ble gravide raskt ikke sitter i et “bli gravid” forum og beskriver sine opplevelser. Vi er uansett alle unike, med ulike kropper og ulike sjebner. Hvis du blir stressa av å lese om andre er det faktisk best å la være. Er du redd for at ting ikke funker etter en periode med prøving anbefaler jeg deg heller å gå til legen for en sjekk, for både deg og mannen.
Ta vare på forholdet
Jeg ønsker å få et barn med mannen i mitt liv, det finnes vel egentlig ikke noe mer positivt? Dette er noe vi ønsker sammen, men det kan lett glemmes mellom eggløsningstester, spermkvalitet og ben slengt opp etter veggen. Avtal en koselig date, det trenger ikke være så avansert. Se en film i sofaen med dyne, noe godt å spise og en kopp kakao. Gå en lang tur med hunden. Tilbring tid i hverdagen sammen og gjør små ting for å gjøre den andre glad. Jeg har også følt meg litt alene om prosjekt baby, men det hjalp faktisk å forklare Jon Anders hvordan jeg følte det. Menn er ikke tankelesere vet dere 😉
Snakk med noen
Det er ikke alle som ønsker å være så åpne som vi er, men det kan være lurt å betro seg til noen når prøvingen går trått. Jeg synes det er deilig å slippe å holde fasaden når jeg har det tøft, ikke klarer jeg det heller. Jeg er veldig glad jeg har Anette på Frøyaklinikken også, hun har vært en stor støtte.
Ikke gi opp håpet
Dette er det vanskeligste punktet, men også det viktigste! Husk at de aller, aller fleste blir gravide til slutt. Hvis jeg kjenner den lille tvilen, langt ned i magen minner jeg meg selv på det. Heldigvis har legevitenskapen kommet utrolig langt, og det er helt fantastisk alt de kan få til. En dag vil dette være en historie vi husker tilbake på, og da vil vi sette så uendelig stor pris på den lille vi tilslutt fikk <3
Tusen tusen takk for så mange koselige snaps i dag, dere er virkelig gull <3 Stor klem fra meg <3
P.S. I dag kan du lese mine kostholdstips til jenter som prøver å bli gravide hos søte Julianne 🙂 hun prøver også å bli gravid nemlig!
Er det en ting jeg er avhengig av er det å google ting. Alt kan jo skrives inn i denne lille, firkantede ruten og vips får jeg tilgang til tusener av svar.
Kanskje husker du som meg en tid, da vi måtte gå på biblioteket for å få informasjon. I fjerdeklasse skulle jeg lage mappearbeid om Anne Cath Vestli, min favoritt forfatter. Jeg sendte henne et brev med noen spørsmål, og det gikk ikke mange dagene før en tykk konvolutt dumpet ned i postkassen. Hun hadde sendt meg svar, autograf og en bunke med faktaark om henne. Disse måtte jeg sende tilbake da jeg var ferdig med dem, for hun hadde ikke printer og ville gjerne ha dem igjen. Autografen har jeg enda, kanskje blir den verdt noe en dag? Det var tider det!
Uansett! Jeg googler mange ganger om dagen, alt fra hvordan jeg kan lage en bestemt oppskrift til hvilke nettbutikker som har best hundesjampo. Jeg klarer ikke vente med å finne ut noe, det må liksom rett inn i google også går jeg til verks. Ved å google har jeg lært utrolig mye og jeg skaffer meg enkelt oversikt over det meste, men (og det er et stort men) google kan også være en kilde til forvirring og frustrasjon.
Det første googlehullet jeg gikk i var da jeg hadde ME og skulle finne ut hvordan jeg kunne bli frisk. Jeg gikk ned i mange svarte hull, for det er jo det internett er. Det er en stor kilde til informasjon, ikke bare fakta, men en hel haug med erfaringer, i tillegg til et lass med tull. Selv om jeg fant ut masse, ble jeg til slutt koko av å sortere gjennom alt.
Denne gangen er det babyprosjektet som har ført meg på googleferd. Tidlige symptomer, andres historier og anmeldelser av klinikker. Forum blir lest opp og ned og jeg kjenner fortvilelsen stige. For selv om det er godt å lese andres erfaringer og finne informasjon blir jeg sittende igjen med en følelse av å bli dratt i alle retninger på en gang. Jeg blir sliten og det blir for mye. Likevel klarer jeg ikke å slutte!
I dag var jeg tilbake hos Frøyaklinikken hos skjønneste Anette. Noen mennesker er bare skapt for å hjelpe andre, det er jeg helt sikker på! Jeg satte meg ned og begynte å fortelle om sommeren og hvordan ting hadde vært. Det gikk ikke mer enn et par minutter før jeg satt og tørket maskara fra kinnene og var helt på randen. Jeg tror jeg har gått rundt og prøvd å holde alt inne, og i dag rant det bare over.
Det blir bare for mye noen ganger, for oss alle. Jeg er jo veldig åpen om min situasjon, og det trenger en ikke å være. Samtidig tenker jeg at det er viktig å være helt ærlig med noen i livet ditt om hvordan du faktisk føler det. Hvis ikke finner en andre utløp for disse følelsene, som å stenge seg inne, overspise, overtrene, drikke eller lignenede. Jeg synes det er mye bedre å få ut vonne følelser, da er det kanskje ikke så skumle likevel?
Jeg snakker mer om dette i ukens film, følelsene jeg opplever når jeg får vite at andre er gravide. Jeg synes det er ganske kjipt å dele at jeg føler det slik, for det er jo ikke noe hyggelige tanker. Jeg føler meg virkelig som verdens verste person…
Anette trøstet meg i hvert fall med at jeg ikke er alene, det er veldig vanlig å ha nettopp disse følelsene når en selv prøver å få barn. Kanskje kan åpenhet gjøre at flere ikke føler seg så alene <3
Når jeg skriver disse artiklene om fertilitet og mat må jeg alltid le litt. Det er jo selvfølgelig ikke slik at noe en spiser vil gjøre deg gravid, så overskiften er jo litt tullete. Samtidig er det faktisk slik at et riktig kosthold kan hjelpe på veien. Blir du gravid er det ikke sikkert det er fordi du spiste riktig, men det vil aldri være skadelig. Da har du gitt lille i magen verdens beste start på livet og ikke minst, bygget deg selv opp før du skal gjennom en stor jobb. En graviditet kan være en stor belastning for kroppen din, og den trenger all støtten du kan gi den.
I 2012 gjennomførte forskere ved Harvard School of public health en studie som viste at gjevnlig inntak av avokado og andre matvarer med umettet fett tredoblet successraten av IVF (prøverør). Dette var en liten studie med få deltakere, men resultatet er fortsatt interessant og jeg håper den kan bidra til mer forskning på dette området.
Inntak av umettet fett fra avokado og olivenolje kan bidra til å redusere betennelser i kroppen, stabiliserer blodsukkeret og bidrar med viktige byggeklosser for kroppen.
Som jeg har skrevet før er fett viktig for fertilitet da kjønnshormoner er dannet av nettopp fett. Jeg anbefaler deg å spise rikelig med egg, avokado, kokosprodukter, smør og olivenolje hvis du prøver å bli gravid.
I morgen deler jeg en deilig oppskrift på sjokolademousse med avokado!
