Jeg tok meg visst en liten bloggferie i går! Nå er det jo sommer og sol, også kjenner jeg at jeg trenger litt fri. Jeg oppdaterer egentlig her inne hver eneste dag, men nå kjenner jeg megh litt matlei og tom for inspirasjon. I juli vil det nok derfor bli litt mindre blogging. Jeg skal fortsatt poste inspirerende innlegg og vise dere hva jeg holder på med, men jeg kommer nok ikke til å skrive lange innlegg hver dag. Dere skjønner sikkert at vi alle trenger litt fri innimellom, for å lade baterier og finne nytt påfyll. De siste månedene har vært ganske tøffe, og jeg føler rett og slett at jeg har mistet litt av den gnisten jeg hadde før. Nå vil jeg ta sommeren og konsentrere meg om egen helse og ikke minst; nyte livet sammen med alle jeg er glad i. Følg meg også på snap og instagram for flere oppdateringer fra hverdagslivet. Her deler jeg masse bilder av mat, hundene, litt trening og hverdagsliv.
I dag skal jeg ta med kjæresten på overraskelsesdate, som jeg gleder meg! Hvis du skal slappe av i sofaen (veldig lov det og) kan du jo se den nye filmen min om fertilitet. Den inneholder et intervju med flinke Anette fra Frøyaklinikken. Hun beskriver blant annet forskjellen på PCO og PCOS, tipser om mat, behandling og kosttilskudd. Anette er bare et fantastisk mennekse som virkelig brenner for det hun driver med <3
Har forresten aldri sett så ufresh ut på film før! Aldri mer denne vinkelen, hahaha 😉 regner med at dere tåler det!
Visste du at avokado er fantastisk for fertilitet? Jeg har skrevet om hvor sunt avokado er før, bare se her. Her kommer likevel noen punkter om hvorfor nettopp vi kvinner bør spise denne frukten (ja, det er faktisk en frukt).
Avokado for fertilitet
Renser kroppen for overflødig østrogen
Avokado inneholder plantesteroler som kan blokkere overflødig østrogen. Dette er postivt for oss da mange kvinner har en overflod av østrogen i kroppen. Dette skjer både fordi vi får i oss hormonforstyrrende stoffer gjennom plast, vaskemidler og soyaprodukter, og fordi leveren vår ikke alltid er flink nok til å skille disse stoffene ut. Dessuten er det mange av oss som ikke går nok på do (minst en gang per dag) og da skilles ikke overflødige hormoner ut, men i stedet resirkuleres til blodbanen.
Produksjon av progesteron
Avokado booster produksjonen av progesteron, det mindre kjente hormonet som er viktig for syklusen vår. Etter eggløsning skal nivåene av progesteron øke og bidrar blant annet til å opprettholde en graviditet. Progesteron er viktig for hormonbalanse, så det er supert å spise for å booste dette hormonet.
Avokado demper betennelse
Avokado kan dempe betennelser og dermed smerter som oppleves grunnet endometriose. Dette er en tilstand der livmorslimhinne dannes andre steder enn i livmoren, og det kan være veldig smertefullt. Ved endometriose er det viktig å spise et betennelsesdempende kosthold med masse grønne grønnsaker, ingefær, gurkemeie, bær og gjerne greens.
Kilde til folat
Avokado er en fantastisk kilde til folat, B-vitaminet alle kvinner i fertil alder må passe på å få i seg. Folat er viktig for dannelsen av baby, så det er særlig i første trimester dette vitaminet er livsviktig. Det anbefales å ta et tilskudd på 400 mikrogram, men dessverre kommer de fleste tilskudd som folsyre og det er ikke alle kvinner som klarer å konvertere folsyre til folat. Andre kilder til folat er lever, grønne grønnsaker, fullkorn, bønner og sitrus.
Avokado er blodsukkerstabiliserende
Et stabilt blodsukker er veldig viktig for inflammasjon og hormonbalanse, begge veldig viktig for fertilitet og god helse. Særlig jenter med PCOS må passe på blodsukkeret, da mange har insulinresistens. Da er avokado helt tipp topp!
For noen uker siden skrev jeg at jeg hadde startet opp med hormonbehandling, og siden mange har spurt meg særlig på snap hvordan jeg opplever å gå på dette tenkte jeg at jeg kunne skrive et innlegg om det.
For å være ærlig synes jeg det var ganske kjipt å få skrevet ut medisiner for å balansere hormonene mine. Som dere vet er jeg en skikkelig helsenøtt som gjerne vil fikse alle problemer selv og ikke ta så mange medisiner. Jeg har ikke noe imot medisiner, de er livsnødvendige og livreddende i mange situasjoner, så takk gud for at de finnes! Samtidig har jeg ikke lyst til å poppe en pille for alt i tide og utide. Jeg vil heller gi kroppen min tid til å ordne opp selv, ved å gi den det den trenger.
Når det er sagt er det situasjoner i livet der kroppen trenger litt hjelp, og jeg vil ikke se det som et nederlag at jeg nå får behandling. Jeg støtter opp kroppen med riktig ernæring, tilskudd og stressmestring. Jeg blir fulgt opp både på fertilitetssenteret og på Frøyaklinikken og får sånn sett det beste fra to verdener.
Før min første time hos fertilitetssenteret fikk jeg mensen. Den har vært veldig uregelmessig og jeg har jo ikke visst når den kunne dukke opp, så det var helt tilfeldig. Det passet likevel bra da du skal begynne på pergotime på dag 5 i syklusen, altså 5 dager etter første dag i menstruasjonen. Jeg tok en pille hver dag i fem dager for å stimulere eggløsningen. Jeg merket at jeg ble veldig trøtt av pillene, men som alltid er det vanskelig å vite om bivirkninger kommer av piller eller forventningene til at de skal komme. jeg leser aldri om bivirkningene på forhånd, for da føler jeg at jeg venter på dem og det gjør dem bare sterkere. Noen dager etter siste pille var jeg tilbake på fertilitetssenteret for en ultralyd. Der kunne vi se at et egg var på vei ned, men det var ikke stort nok. Så måtte jeg vente noen dager til og komme tilbake. Da målte egget 18 mm og jeg fikk klarsignal. Jeg fikk resept på både modningssprøyte og progesteron som skulle tas henholdsvis den kvelden og etter eggløsning.
Det ble ganske komisk da jeg skulle ta sprøyten. Du må stikke den inn i magefleske og trykke ganske hardt. Jeg klarte det første, men jeg hadde ikke fått med meg at jeg måtte bruke kraft for å få trykket den inn. Så da satt jeg der med sprøyten i magen, mens Jon Anders leste bruksanvisningen! Vi endte opp med å dra den ut igjen og stikke på nytt. Det høres langt mer dramatisk ut enn det var altså!
Jeg fikk beskjed fra gynekologen min hvilken dag han mente jeg fikk eggløsningen, og dette kan du også følge med på selv via eggløsningstester. Da er det lurt å ta både morgen og kveld for å fange den, da det ikke alltid er slik at en slår ut hele dagen. Etter eggløsning tok jeg progesteron hver dag i 14 dager før jeg tok en graviditetstest. Denne ble jeg veldig trøtt av, pluss PMS til tusen. Uff, stakkars Jonna og stakkars meg, haha.
Jeg tok en noen dager før da jeg skulle i bursdag og ville vite om jeg kunne drikke litt vin. Den var negativ, men jeg var likevel ikke sikker da det var for tidlig. Så tok jeg en dag 12 og dag 14 og begge var negative. Da sluttet jeg på progesteron og mensen kom etter et par dager.
Dessverre fikk jeg en bivirkning av pergotime som, i hvert fall i følge min gynekolog, kun skjer med 2-3 prosent av kvinner. Jeg fikk veldig tynn slimhinne og da blir det jo veldig vanskelig for egget å feste seg. Dette visste jeg fra før eggløsning så jeg hadde veldig lite forhåpninger om at det skulle gå denne gangen. Det jeg hadde håpet på var at jeg kunne begynne på letrozol i denne syklusen, men siden virkningen av pergotime kan sitte litt i mente han at det var best å vente en syklus. Dette var også anbefalingen jeg fikk av Anette på Frøyaklinikken, at det var best å gi kroppen en pause.
Siden gynekologen har tatt sommerferie hadde jeg uansett ikke kunnet blitt fulgt opp med ultralyd. Nå har jeg også tatt litt sommerferie og gir kroppen en pause fra medisiner. Forhåpentligvis har pergotime jumpstartet syklusen min litt slik at jeg får eggløsning også denne måneden, det vil tiden vise.
Jeg føler ikke at jeg stresser med å bli gravid, det er bare frustrerende å føle at jeg ikke kan bli det når jeg selv vil. Jeg skulle ikke ønske at jeg allerede var gravid, jeg har bare lyst til å bli det snart…Jeg prøver å tenke på noe annet, men som du sikkert skjønner er det veldig vanskelig. Det skal nok gå fint til slutt <3
Det er bare å dele erfaringer med meg, det blir jeg kjempeglad for! Du kan også følge reisen min på youtube på kanalen Gravid uke for uke 🙂
Endelig kan jeg avsløre det nye prosjektet jeg er med på, gravid uke for uke!
Dette er en nystartet youtubekanal i Norge der gravide blir fulgt hver uke i graviditeten. Den har blitt en kjempesuccess i Sverige og det blir spennende å se hvor populær den kan bli i Norge også. Når det gjelder meg så er jeg ikke blitt gravid helt enda…Seerne skal i stedet få følge reisen min frem til jeg blir gravid, og etter det selvfølgelig! Den første filmen om meg kommer i løpet av dagen 🙂
Som jeg har skrevet om sluttet jeg på p-pillen for over halvannet år siden. Etter den tid har jeg hatt veldig uregelmessig menstruasjon og fått hormonene i ubalanse. For noen måneder siden fant jeg ut at jeg har PCO, eller polycystisk ovarier. Dette betyr at jeg ikke får eggløsning hver måned, men at egget i stedet blir liggende igjen i eggstokken og danner en liten cyste. Selv om jeg ikke aktivt har prøvd å bli gravid lenge ble det raskt frustrerende når syklusen var veldig lang og eggløsning uteble. Nå er jeg i gang med tet oppfølging hos fertilitetssenteret og Frøyaklinikken for å få syklusen i sjakk og en spire til å sitte.
Jeg skal innrømme at jeg måtte gå kraftig i tenkeboksen før jeg sa ja til å være med på denne serien. Fertilitet og ufrivillig barnløshet (hater de ordene, men det kalles visst det fra dag en) er veldig privat. Det handler ikke bare om meg heller, men min fine samboer. Det koster endel å være så åpen om denne situasjonen, jeg føler meg i veldig mange situasjoner veldig naken. Det kan være ubehagelig og skummelt. Samtidig har jeg fått en utrolig stor respons på å snakke åpent om dette. Å slite med PCO, PCOS, endometriose og andre ubalanser etter bruk av p-piller er veldig vanlig, men dessverre svært tabu å snakke om. Dette mener jeg det må bli slutt på! Jeg har mange jenter rundt meg som sliter med det samme, og jeg har fått kontakt med mange mange flere bare ved å skrive om det. Jeg vet at det hjelper meg å høre om andre og føle at jeg ikke er alene om dette. Jeg håper derfor at disse filmene kan være en trøst for andre som sliter. Jeg håper dere vil følge med, og dele med venninner og beskjente. Jeg hører også gjerne fra andre som går gjennom det jeg gjør, sammen er vi sterkere <3
De siste to ukene har vært såå lange! For andre som driver med det samme som meg så skjønner dere hva jeg mener, hehe. De to ukene fra eggløsning til menstruasjon snegler seg av gårde. Jeg vet så godt at en skal prøve å tenke på noe annet og ikke overfokusere, men det er lettere sagt enn gjort. Det hjelper jo heller ikke at alle symptomene på PMS og tidlig graviditet er de samme?
I tillegg leter en etter tegn, og den som leter finner vet dere!
Min lille Perle har hatt innbilt svangerskap flere ganger, og noen ganger lurer jeg på om jeg er i ferd med å få det samme! Hun hadde en plastkylling som hun trodde var babyen sin. Det gikk til og med så langt at hun fikk melk i pattene og bar den lille kyllingen over alt. Hun kastet den opp i sofaen før hun hoppet opp selv.
Det endte med at vi måtte ta den fra henne og da gråt hun i tre dager! Stakkars Perle…
Jeg har ikke blitt så sprø altså, men det er en morsom historie, og noe lignende skjer med oss mennsker. Det er nemlig slik hjernen fungerer, vi produserer symptomer hvis vi bare tror det nok.
Ømme bryster, oppblåst mage, humørsvingninger, trøtther og smerter i nedre del av magen, jeg har jo alt jeg. Jeg tørr ikke håpe, men jeg gjør det jo likevel…
Selv om rådet om å tenke på noe annet stinker å høre, så er det så viktig. Derfor har jeg skrevet en liten liste over ting jeg fokuserer på, enn så lenge 😉
Sommerfester der jeg kan drikke litt vin, siden jeg ikke er gravid
Å ligge i sofaen og se serie, fordi jeg ikke har en baby jeg må passe på
Frihet til å jobbe når jeg vil
Å kunne vise frem en flat mage i crop top
Å ikke ha morgenkvalme
At jeg kan gå på bikram yoga (såvidt jeg vet ikke anbefalt for gravide?)
Nå har jeg akkurat vært tilbake hos gynekologen og fått svar på mine prøver. Som jeg tipset om på snap anbefaler jeg deg å be om å få en utskrift av prøvene dine. Da kan du selv se på resultatet og kanskje også få hjelp til å tokle det. Selv om alle mine prøver var innenfor referanseområdet mente Frøyaklinikken at jeg hadde noe høy østrogen. Dette er klassisk for de som har gått lenge på p-piller og det kan gjøre det vanskelig for kroppen å lage en skikkelig eggløsning. Neon ganger modnes egget halvveis, emn blir ikke sluppet og da dannes disse cystene i eggstokkene (PCO). Det er viktig å huske at referanseområde bare er en referanse, det betyr ikke at alle verdier innenfor dette er optimalt. Jeg synes i hvert fall det er veldig fint at jeg nå har fått en god oversikt over mine utfordringer og får fantastisk oppfølging. Nå skal jeg fokusere på å ha det bra i sommer <3
Jeg går på den samme smellen igjen og igjen jeg! Å skrive om helse og kosthold, gi råd, veilede andre og glemme meg selv. Jeg tror at jeg gjør alt riktig, samtidig som jeg lar meg frustrere over kroppen min som ikke gjør det jeg vil. Jeg legger fokuset mitt feil sted og ender på feil sti. For hva er den ene tingen jeg har fått råd om å gjøre som er så vanskelig? Hva er den tingen vi alle hører, det ene rådet som går igjen og igjen. At vi må jobbe med stresset vårt.
Jeg er nemlig verdensmester i stress. Jeg er veldig flink til å føle meg overveldet. Det kommer fort og setter meg ut av spill. Det er akilleshælen min.
Det tar som regel alltid en stund for meg å se det. Kroppen sier ifra, lenge, før jeg hører etter. Også jeg som vet så innmari godt!
Heldigvis er det vi som bestemmer om vi lar stress påvirke oss. Jeg hørte en gang at det ikke finnes stress, bare press og hvordan vi håndterer det. Det likte jeg så godt. Det er ikke mye å gjøre på jobben eller en full avtalebok som sliter oss ut, det er de konstante tankene på at vi er så stressa som sliter på kroppen.
Nå er det sommer og sol og jeg har endelig skjønt at jeg må begynne å høre etter!
Skal en bli gravid er det en ting som er sikkert; kroppen må føle seg trygg. Det nytter ikke å presse den. Dette handler ikke om å ligge på sofaen og spise potetgull, men å dyrke godfølelse. For meg er ikke det motsatte av stress latskap, men å ha det bra.
Komme meg ut i frisk luft hver dag, det gjør meg så glad!
Være sammen med venninner
Svette ut noen dager i uken
Gi mer f*
Le
Drikke vin
Ligge på badehuset i bikinitrusen
Nyte sommeren til det fulle
Få fregner på nesen
Shoppe
Lese bøker
Nå skal jeg jobbe videre før jeg tar turen til Moss. Der skal jeg lage is for en gjeng herlige shoppere! Bor du i nærheten bør du stikke innom Soma sommermarked klokken 18 <3
Jeg er fortsatt skikkelig dårlig med vond hals, tett nese og feber, men jeg holder humøret oppe for det! På lørdag var jeg på lunsj med min bestevenninne og hennes søster. Vi skal få æren av å være hennes forlovere når hun gifter seg allerede i februar! Jeg synes dette er så utrolig stas, det er virkelig noe stort i livet mitt, det å få være en så stor del av denne prosessen. Jeg gleder meg og har allerede begynt planleggingen.
Ellers har jeg tatt siste pergotime tablett i dag og skal tilbake til gynekologen på fredag. Det blir spennende å se hvordan disse pillene har påvirket kroppen. Jeg har allerede merket endel symptomer, feber er nok ikke den eneste grunnen til at jeg har vært varm for å si det slik. Humøret mitt har også vært ekstremt flatt. Jeg vet ikke om dette er noe flere har opplevd? Noe av det eneste som har fristet på matfronten er den hjemmelagede isen min. For å gjøre den mer næringsrik har jeg tilsatt litt av hvert, og jeg tenkte jeg kunne dele. Røde bær og greens er ingen god kombinasjon synsmessig, derfor ble det sukkerfri blåbæris. Blåbær er svært rike på antioksidanter så det er jo vinn vinn!
Ha alle ingrediensene i en blender. Du kan også bruke en kjøkkenmaskin (foodprosessor) eller en stavmikser. Blend isen og stopp maskinen for å røre flere ganger til du har en glatt is. Eggeplommene gir isen masse lettopptakelig næring og isen en fluffy konsistens. Du vil ikke smake dem 😉
Du kan fint sløyfe lecithin og greens hvis du ikke har dette. Du kan også bytte proteinpulveret med søtning. Da ville jeg brukt stevia eller fibersirup. Tåler du litt sukker er kokosblomstsukker et naturlig alternativ.
Jeg har jo lovet en oppdatering på hormoner og fertilitet, så here goes. I går var jeg hos gynekologen og fikk da vite at jeg har PCO, det vil si at jeg har endel cyster i eggstokkene mine. Dette er dessverre veldig vanlig for kvinner, særlig etter mange års p-pillebruk. Som jeg har forstått det er disse cystene egg som ikke har blitt ferdig modnet og sluppet slik de skal. Uten eggløsning får vi heller ikke stimulert de riktige hormonene i syklusen vår og en kan få en rekke symptomer. Da jeg var hos gynekolog sist hadde jeg ikke disse cystene og det kan være at p-piller har maskert problemet. P-piller gis faktisk nettopp til dem med PCO for å stimulere en eggløsning.
Etter å ha sluttet på p-pillen følte jeg meg helt fantastisk. Kroppen min var rett og slett i balanse og huden, vekten (har alltid vært normal altså, men en kjenner jo godt et par kg opp eller ned) og energien var på topp. Det siste året har jeg opplevd et voldsomt stress med levering av bachelor, å starte for meg selv og endel ting som har skjedd på privaten. Jeg tror dette har bidrat til endringene jeg har merket de siste månedene. Energien har vært dalende og jeg merker at kroppen sliter mer enn vanlig. Den siste måneden har til og med huden min blitt annerledes, og det etter flere år hvor den har vært nesten perfekt.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes dette er skikkelig kjipt. Jobben min er å lære andre hvordan de skal leve sunnere. Et næringsrikt kosthold, rikelig med bevegelse og kjærlighet til en selv. Jeg har til og med sittet og laget planer til flere nettkunder med PCOS de siste ukene. Særlig etter å ha fått så stor bedring i min egen helse av å legge om kostholdet kjennes det som et nederlag å si at jeg ikke har den beste perioden nå. Likevel mener jeg at det er så viktig å vise at livet ikke er statisk. Det er en reise der en vil ha oppturer og nedturer.
Helt siden jeg var liten har jeg slitt enormt med blodsukkeret mitt. Jeg tåler rett og slett ikke sukker og raske karbohydrater, jeg blir sjelven og uvell. Da jeg var liten kunne jeg våkne midt på natten med sjelvende hender og svimmelhet. Mamma og pappa visste jo ikke bedre stakkars og ga meg daim for å få opp blodsukkeret mitt. For snart to år siden var jeg på en samling på skolen der vi gjorde et blodsukkerforsøk. Vi ble delt i to grupper der en gruppe skulle spise havregrøt kokt på melk med masse valnøtter og den andre skulle spise cornflakes med syltetøy, sukker og melk. Vi var alle fastende da vi kom på skolen, og jeg husker at jeg følte meg så uvell.Vi gaflet i oss frokosten (det skulle gå fort for å få målingene nøyaktige) og tok blodsukkeret hvert kvarter. Gruppen som spiste cornflakes fikk naturlig nok en høyere blodsukkerstigning enn oss, men det var bare nesten. Jeg fikk nemlig et blodsukker på over ti, noe som fikk gjennomsnittet i havregrøtgruppen til å stige kraftig. Læreren sa til og med at jeg hadde ødelagt forsøket spøkende, hehe. Jeg har så mange ganger tenkt på denne episoden og hvor rar den var, tåler jeg virkelig karbohydrater så dårlig?
Huden har også vært et problem i mange perioder, i tillegg til at jeg har hatt uregelmessig menstruasjon. Nå som jeg også har utvikles disse cystene ser symptombildet mitt ut som polycystisk ovariesyndrom. Jeg tenker at det er mulig at jeg har dette, men at jeg har klart å holde det i sjakk. Det er vanskelig å vite. Uansett er det viktig at jeg er ekstra påpasselig med kosten min fremover. Det beste kostholdet for en med PCOS er et karbohydratredusert kosthold da insulinresistens er en sentral del av symptombildet. Dette betyr egentlig bare at jeg skal fortsette som før, men det gir meg enkstra motivasjon til å holde på vanene mine.
Gynekologen skrev også ut pergotime til meg, og jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta de. Dette er en høydose progesteron som skal stimulere til eggløsning. Jeg vil jo helst gjøre alt selv og ha en så holistisk som mulig behandlingsplan. Noen ganger må en også bare innse at en kan trenge litt hjelp, så jeg er villig til å prøve dette og se. Jeg følges tett opp med både blodprøver og ultralyd og det føles bra. Jeg hører gjerne deres erfaringer, det hjelper alltid å høre fra andre som har vært eller som er i samme situasjon. Jeg synes det er vanskelig å snakke om dette, men samtidig har jeg et behov for å være åpen. Jeg har også fått veldig mange tilbakemeldinger på at andre går gjennom det samme, og at de har glede av å lese det jeg skriver. Jeg har fått så mange koselige meldinger på snap og facebook og det hjelper faktisk veldig å ikke føle seg alene <3
Jeg har alltid vært glad i barn. Da jeg var liten selv ble jeg overlykkelig om jeg fikk sitte med en baby på fanget, leke med de små eller trille vogn. Da jeg fikk lillesøster som 5 åring ville jeg både legge, skifte bleie og fortalte alle som ville høre på at dette var min baby. Jeg smiler og snakker med babyer på kafé, jeg kjenner til alle vognmerkene og jeg kan stikke et babyplagg.
I alle år har jeg tenkt at jeg skal være en ung mor. Den første i jentegjengen og den første i søskenflokken. Lenge før nyforelsketperioden var over hadde vi snakket om at vi ønsket oss dette. Til og med navnene hadde vi klare.
Jeg har aldri vært desperat etter å bli gravid, men jeg har gledet meg. Da studiene gikk mot slutten sluttet jeg på p-pillen. Jeg tenkte at jeg skulle balansere hormonene mine og da ville jeg bli gravid med en gang vi prøvde. Det viste jeg å ta litt lenger tid enn det, jeg balanserer nemlig enda jeg.
Jeg er fortsatt ikke desperat. Jeg tenker at det kommer til å skje den dagen kroppen min er klar. Jeg håper selvfølgelig den dagen er før heller enn sent, men jeg stresser ikke. Frem til da prøver jeg så godt jeg an å være snill mot kroppen, gi den det den trenger og jobbe mot balanse.
Denne opplevelsen har gjort noe med meg. Da jeg valgte å skrive om det på bloggen tenkte jeg ikke så mye over det. Responsen jeg fikk har vist meg noe annet. Dette er et veldig privat tema som få snakker om, særlig åpent. Det er en hel verden av kvinner der ute som opplever det samme. En verden av folikkelfaser, eggløsningstester og venting. Noen kvinner som skriver til meg har prøvd i flere år. Mange har opplevd spontanaborter.
Før tenkte jeg ikke på dette. Jeg tenkte ikke på disse kvinnene. Hvor alene de føler seg, og hvor håpløst det kan føles. Å se andre bli gravide uten at de en gang ønsket det. En venninne av meg sa her om dagen at hun aldri la merke til barnevogner og store mager før hun selv ble gravid, selv ser jeg dem hver dag.
Å få spørsmålet; «når skal dere da?». «Det er bare å sette i gang». Før synes jeg dette bare var stas, nå kjennes jeg det helt ned i magen. Du vet faktisk ikke om kvinnen du spør har prøvd i et år. Kanskje har hun hatt en spontanabort. Kanskje kan hun ikke bli gravid.
