Jeg har alltid vært glad i barn. Da jeg var liten selv ble jeg overlykkelig om jeg fikk sitte med en baby på fanget, leke med de små eller trille vogn. Da jeg fikk lillesøster som 5 åring ville jeg både legge, skifte bleie og fortalte alle som ville høre på at dette var min baby. Jeg smiler og snakker med babyer på kafé, jeg kjenner til alle vognmerkene og jeg kan stikke et babyplagg.
I alle år har jeg tenkt at jeg skal være en ung mor. Den første i jentegjengen og den første i søskenflokken. Lenge før nyforelsketperioden var over hadde vi snakket om at vi ønsket oss dette. Til og med navnene hadde vi klare.
Jeg har aldri vært desperat etter å bli gravid, men jeg har gledet meg. Da studiene gikk mot slutten sluttet jeg på p-pillen. Jeg tenkte at jeg skulle balansere hormonene mine og da ville jeg bli gravid med en gang vi prøvde. Det viste jeg å ta litt lenger tid enn det, jeg balanserer nemlig enda jeg.
Jeg er fortsatt ikke desperat. Jeg tenker at det kommer til å skje den dagen kroppen min er klar. Jeg håper selvfølgelig den dagen er før heller enn sent, men jeg stresser ikke. Frem til da prøver jeg så godt jeg an å være snill mot kroppen, gi den det den trenger og jobbe mot balanse.
Denne opplevelsen har gjort noe med meg. Da jeg valgte å skrive om det på bloggen tenkte jeg ikke så mye over det. Responsen jeg fikk har vist meg noe annet. Dette er et veldig privat tema som få snakker om, særlig åpent. Det er en hel verden av kvinner der ute som opplever det samme. En verden av folikkelfaser, eggløsningstester og venting. Noen kvinner som skriver til meg har prøvd i flere år. Mange har opplevd spontanaborter.
Før tenkte jeg ikke på dette. Jeg tenkte ikke på disse kvinnene. Hvor alene de føler seg, og hvor håpløst det kan føles. Å se andre bli gravide uten at de en gang ønsket det. En venninne av meg sa her om dagen at hun aldri la merke til barnevogner og store mager før hun selv ble gravid, selv ser jeg dem hver dag.
Å få spørsmålet; «når skal dere da?». «Det er bare å sette i gang». Før synes jeg dette bare var stas, nå kjennes jeg det helt ned i magen. Du vet faktisk ikke om kvinnen du spør har prøvd i et år. Kanskje har hun hatt en spontanabort. Kanskje kan hun ikke bli gravid.
