Kontrasten blir enorm – babylykke, sorg og ærlige følelser

Som jeg skrev på bloggen i går fikk jeg både holde en venninnes nyfødte baby og hilse på en venninne under fødsel på mandag kveld. Jeg fortalte denne for meg magiske historien på snap, kun minutter før jeg fikk meldingen om at en ny verdensborger hadde blitt født. Han kom faktisk bare to timer etter at jeg var inne på fødestuen. Det ble et veldig intenst øyeblikk for meg, som litt tilfeldigvis havnet på snap det også.

Selvfølgelig er det vanlig å bli rørt av små babyer, fødsler og hormonelle venninner. Likevel tror jeg det treffer ekstra godt, da jeg i tillegg til å føle en enorm kjærlighet til mine venninner, føler en bunnløs sorg over at det ikke er jeg som sitter meg en nyfødt som er min.

Jeg fikk litt knekken rett og slett. Mange av dere spurte hvordan jeg orker å gå inn i en sånn situasjon, å delta så aktivt i andres lykke når jeg selv sliter. En av grunnene er at jeg har fått lov til å være helt ærlig med de rundt meg. Venninnene mine vet at det er vanskelig for meg. Når jeg arrangerte babyshower så jeg det i øynene til venninnen min, hun så hvor mye det kostet meg. Det samme så jeg da jeg ga bort den aller første babyluen jeg strikket.

Det er veldig vanskelig, jeg skal ikke lyve. I går ble det bare for mye for meg. Selv om jeg får være så nær, så er det jo ikke meg. Det er ikke vi som har fått baby, det er ikke vi som har opplevd det aller største i livet. Det kjennes noen ganger urettferdig, selv om det er fryktelig tabu å si. Jeg unner mine venninner å oppleve dette, men det er klart jeg også er misunnelig. Det er helt naturlig, og jeg vil at du som leser dette skal vite det. Du er ikke alene om å ha disse vonde følelsene. Jeg vet at jeg ikke er alene heller, takket være deg <3

Jeg er midt oppi dette, og jeg vet ikke hvordan det skal gå. Jeg deler det jeg føler er riktig, jeg følger min egen magefølelse. Jeg tar også de tiltakene jeg føler er riktig. Jeg deler ikke dette for å få klikk, jeg har ikke behov for å lure noen inn på bloggen for å lese om mine tanker. Det er ren terapi for meg å få skrive.

Da jeg holdt lille N på mandag kjente jeg bare glede. Når jeg deler at jeg er glad er jeg glad. Men så treffer det meg som et slag i magen. Jeg er uforberedt og sårbar, og jeg må ta vare på meg selv. Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke er et visst antall babyer som skal bli født. At andre blir gravide eller får baby betyr ikke at jeg ikke skal få det. Dessverre er det ikke alltid logikk som styrer oss, noen ganger tar følelsene overhånd <3

Denne sangen <3

Siste innlegg