Helt siden jeg var liten har jeg gledet meg til å bli mamma. Jeg har sett så frem til å bli gravid, den spennende ventetiden og planlegging av alt som kommer. Fødselen, barseltiden, amming, smokker og babyvogn. Dåp, trilletur, familieselskap og masse nærhet og kos.
Nå har vi prøvd å bli gravide i snart 2,5 år og vi har fortsatt ikke lykkes. Denne reisen har virkelig satt et trøkk i meg, gitt meg arr jeg ikke vet om vil falme med tiden. Jeg har opplevd følelser jeg ikke visste jeg hadde, og hele livet mitt har blitt satt på prøve igjen og igjen. Hver gang jeg ikke tror at jeg ikke klarer mer, har jeg klart å fortsette. Via denne reisen har jeg lært mer om meg selv enn noen gang før, jeg har blitt sterkere og jeg har aldri før følt meg så sikker i meg selv og min egen magefølelse som nå.
Mellom sprøytene, skuffelsene, de vonde følelsene når andre blir gravide og frustrasjonen har vi også funnet håp, en styrke i oss som par og en godhet fra menneskene rundt oss. Ikke minst har jeg fått kontakt med hundevis av kvinner i samme situasjon som meg. Dette har vært helt spesielt fordi det faktisk kun er dere som virkelig skjønner akkurat hvordan jeg har det.
Jeg er helt sikker på at denne opplevelsen vil gjøre meg til en bedre mamma, den dagen vårt barn kommer til verden. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å klage, jeg er et menneske, men takknemligheten skal jeg aldri glemme. Når jeg er sliten under graviditeten vil jeg huske på hvor heldig jeg er som er gravid. Når føttene hovner opp og føler meg tung vil jeg takke kroppen min for at den gjør denne store jobben. Jeg skal ikke klage til andre, jeg skal huske. Når jeg ikke har sovet på flere nettet vil jeg nok kjefte på Jonna, men så vil jeg huske på disse følelsene. Følelsene av en enorm takknemlighet <3
♥
P.S. Jeg vil bare pressisere at jeg ikke mener at jeg vil bli en bedre mamma enn noen andre, bare bedre enn jeg selv ville blitt om jeg ikke var blitt formet av mine opplevelser 😉
Stor klem <3
Så fine refleksjoner ❤ Måtte det gå veien for dere snarest ❤
Krysser fingrene for dere ❤
❤️🐻👼
Vet så alt for alt for godt hvordan du har det. Begynner å nærme seg 2,5 år her og…. stor klem <3
Stor klem <3 Ønsker dere all lykke!
Flott innlegg, du er virkelig sterk. Stå på!
Du inspirer:-)
Vil du dele ut noe rabatt på lever tilskuddet? Har så lyst til å prøve de, men syns de er litt dyre. De er sikkert verdt det.
God helg:-)
Takk for at du er åpen om dette, og setter ord på det.
Jeg krysser fingrene for dere, og håper at du snart kjenner liv i magen din <3
Jeg heier på at det skal bli mer åpenhet og snakk rundt det at prosessen med å få barn ikke alltid bare er å bestille. Den kan like ofte være tung, sår, slitsom og hjelpesløs.
Du har en fantastisk innstilling, og det er bare beundringsverdig!
Jeg heier på deg!
God klem og varme tanker! Jeg er sikker på at du kommer til å bli en helt fabelaktig mor, med masse kjærlighet, tålmodighet og god mat ❤️
❤❤❤
Marthe: <3
Charlotte: Tusen takk <3
Katrine: Jeg er så enig!! Det er så mange som går gjennom dette, og det burde snakkes om!
Tusen takk for så gode ord, det betyr så mye for meg <3
Therese: Hei 😀 takk! Jeg har dessverre ingen rabattkode her 😉 reinstyrke er et lite firma drevet med hjerte, det er ikke så mye å gå på rett og slett 😉 det er så verdt prisen!
Charlotte: Takk <3
Mona: Styrkeklem <3
Julie: <3
Cecilie: Takk <3
Anette: Takk <3
Yngvild: <3
Hei Helene Ragnhild, jeg har vært i din situasjon og føler virkelig med deg. Vi var ufrivillige barnløse i 13 år, vi snakker mange nedturer. Det kan fylle hele livet, alle tanker og påvirke alt i hverdagen på en måte som er vanskelig for andre å forstå. Du skriver om arr du ikke vet om vil falme. Vet det ikke nødvendigvis virker sannsynlig eller er noen trøst akkurat nå, men som regel gjør det akkurat det. Vi var igjennom ufattelig mye med assistert befruktning, graviditeter med masse komplikasjoner og 3 aborter. Jeg så ingen positiv ende på det til slutt. Man kan virkelig bli skikkelig deppa av en slik prosess og livssituasjon.
Nå er jeg lykkelig (og til tider sliten 😂) 3 barns mamma. Det er i grunn helt uvirkelig. Vi har adoptert et barn fra utlandet, adoptert ett barn innenlands og har et fosterbarn. Dette var en veldig fjern tanke for meg i starten og da vi var midt i vår prosess. Så er det så rart med det at i prosesser så endrer vi oss og nye veier åpenbarer seg. Nå, hvor utrolig det kan høres ut, er jeg glad det aldri ble noe av mine svangerskap fordi da hadde vi ikke hatt de tre utrolig nydelige barna vi har nå. Det er en helt uvirkelig tanke. Det å adoptere/fosterbarn er ikke for oss et andre valg, men et annet valg. Arrene fra alt vi har vært igjennom er ikke lenger tilstede, det oppleves mer som en nyttig erfaring. Vår vei har lært meg mye og gjør at jeg kan forstå andre i samme situasjon. Nå kan og/ønsker ikke nødvendigvis alle å adoptere, så det er ikke mitt budskap altså. Vil bare si noe om at det hender veien blir andreledes enn man først har tenkt og at det kan ende med å bli en enda bedre løsning, noe man ikke ser når man er midt i det.
Til slutt vil jeg bare nevne for deg at jeg kjenner flere som har hatt utallige forsøk med assistert befruktning i Norge uten å ha lykkes. De har til og med fått beskjed om at de ikke kan lykkes. Så har de reist til en klinikk i Barcelona som har helt vanvittig høy suksessrate. Alle jeg kjenner som har reist dit, har blitt gravide på første forsøk, og det etter opptil 14 forsøk i Norge. Denne klinikken tilbyr assistert befruktning med eget biologisk materiale, donorsæd, donoregg, og embryo (både sæd og egg). Det er jo også en modningsprosess å skulle bruke donor. Det jeg vet er at de som har gått for en slik løsning, forguder barna sine og er lykkelige over at det ble løsningen. Jeg har i hvert fall erfart at det ikke er biologi som skaper kjærlighet, men all tid man tilbringer med barna og at man får omsorgen for et barn, det skaper tilknytning og kjærlighet som man ikke kunne tro man skulle oppleve.
Jeg ønsker dere all mulig lykke til videre og håper dere lykkes med å bli foreldre på den ene eller andre måten. Jeg synes du er kjempetøff som deler dette. Ufrivillig barnløshet oppleves dessverre ofte som et tabu.
PS! Var morsomt å lese dette med å bli en bedre mor, det er ordrett det jeg også sa/tenkte før vi fikk barn. Vi prioriterer barna høyt og gjør nok andre valg enn vi ellers ville gjort. Vi har også erfart at vi også bare er mennesker og at barn virkelig kan trykke på de rette (eller feil 😂) knappene hos oss voksne. Viktig å tillate seg å bare være et menneske 😊
Du blir en helt fantastisk mamma <3
du er fantstisk <3
Ruth: Takk <3
Lilly: Takk, så snill du er <3
Bente: Takk for kommentar Bente 😀 <3