Jeg har jo blitt en ivrig snapper og viser frem både frokostpannekaker, fermenteringsprosjekter og personlige tanker med mine følgere. Dette gir meg enormt mye og jeg får mulighet til å bli kjent med mange av de herlige menneksene som leser bloggen min. Hver dag får jeg mellom 40 og 200 snaps fra dere som deler hverdagen min. Det er veldig rart, men også fantastisk fint! Vi har blitt en supergjeng rett og slett!

Her om dagen viste jeg frem krukken jeg alltid har stående fremme full av smør. Vi bruker kun ekte meierismør her hjemme, noe vi har gjort i mange år. Det er et stabilt fett som tåler å stekes i, det metter godt og ikke minst smaker det fantastisk. Selv en halvslapp brokkoli blir magisk når den stekes i litt ekte meierismør med et dryss havsalt. Vi har smøret fremme og bruker det flittig så det blir aldri dårlig.

Ikke lenge etter at jeg la ut snappen fikk jeg en snapp fra en ung dame. Jeg kaller henne dette da hun omtalte meg som en dame, noe jeg forøvrig synes er ganske nedlatende da jeg selv er 27 og jeg tipper hun er rundt 4 år yngre enn meg. Hun ville uansett bare informere meg om at hun studerte klinisk ernæring på universitetet og at det ikke var anbefalt å spise mettet fett fra smør. Dette ga nemlig høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom, en sykdom som tydeligvis er et problem i Norge.

Godt jeg fikk denne informasjonen, for med en bachelor i ernæringsfysiologi (med rent A-snitt) hadde jeg jo hverken lært om mettet fett, kolesterol eller hjerte- og karsykdom…hø…

Når skal vi lære?

Jeg trodde ærlig talt at vi hadde kommet lenger, men det virker som om ernæringsstudenter fortsatt blir programmert til å hevde at mettet fett er roten til alt vondt?

Jeg savner i hvert fall en diskusjon rundt dette, og at vi lærer å se nyansene. På studiet gikk vi blant annet gjennom den berømte 7 country study, en av studiene som utgjør grunnlaget for den kjente mettet fett-hypotesen. Dette er en studie der en biolog ved navn Ancel Keys reiste rundt i mange land for å samle data om inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom. Han studerte faktisk 22 land, men valgte å kun publisere resultatene fra syv land. Han tok for eksempel ikke med data fra Norge, hvor vi spiste mye mettet fett og hadde lite hjerte- og karsykdom.

Denne studien ble særlig diskutert på studiet da den er svært kontroversiell og har blitt “avslørt som juks” mange ganger. Likevel konkluderte foreleserne at rådene om mettet fett var de rådene som gjaldt, det var de vi hadde og da måtte vi forholde oss til dem.

Det er svært mange som har hevdet mye rart om mat, livsstil og helse. Visste du for eksempel at kornflakes ble hevdet å redusere onani hos barn? Det tok mange år før vi skjønte at røyking var skadelig, mens det i dag er akseptert at røyking er ansvarlig for 85% av tilfeller lungekreft? Ofte tar det mange mange år før kontroversielle hypoteser aksepteres, og enda lenger tid før råd endres.

Jeg har kvitet meg for å ta opp dette temaet skikkelig her på bloggen, rett og slett fordi det er så stort. Jeg skal derfor prøve å gjøre dette så kort som mulig (noe jeg ikke klarte) også får jeg heller følge opp med flere artikler.

Men mett fett øker kolesterolet?

Kolesterol er et fettstoff som finnes i alle cellene i kroppen. Kolesterol er svært viktig for dannelsen av hormoner, for at cellemembraner skal fungere og for en rekke prosesser i kroppen. Det kan dannes i alle celler, og spiser vi mer kolesterol dannes det mindre og omvendt. Dette er grunnen til at det er en myte at du får høyere kolesterol av egg, en myte som nå er fjernet fra de amerikanske rådene og aldri har vært i de norske. Vi har forøvrig kjent til dette siden 70-tallet, men egget ble først frikjent i 2015.

Ancey Keys skrev faktisk selv et brev til the New England Journal of Medicine (en av verdens mest annerkjente tidsskrifter) i 1991 at kolesterol i maten sannsynligvis ikke påvirket kolesterolet i blodet hos mennesker.

Da kolesterol er fettløselig kan det ikke fraktes fritt i kroppen, men må ha egne transportmolekyler. Det finnes ulike transportmolekyler, og det er dette du kanskje kjenner som det gode og det dårlige kolesterolet, henholdsvis HDL og LDL. Det viser seg nå at dette er langt mer komplisert enn vi har trodd, det finnes til og ulike former for LDL (det dårlige kolesterolet), i tillegg finnes det molekyler som transporterer fett leveren danner av sukker.

Det viktigste å skjønne er at det ikke er kolesterol og fett i blodet som er problemet i seg selv, men hvilke typer fettsyrer vi har, og ikke minst, hvordan fettet vi spiser påvirker de ulike. Selv om mettet fett kan gi høyere kolesterol for enkelte, kan det likevel gi en mer gunstig fettsyreprofil som det så fint heter, og det trenger heller ikke bety at en har økt fare for å få hjerteinfarkt. Les mer her.

Er mettet fett farlig?

Da mettet fett ble stemplet som farlig på 60-tallet var det mange som prøvde å gjøre opprør, det skulle vise seg å være vanskelig. De siste årene har det blitt publisert en rekke studier som har vist null sammenheng mellom inntak av mettet fett og sykdom. Les mer her, her og her.

Likevel anbefales det at vi velger lettprodukter og unngår mettet fett. Barn som spiser melkefett ser ut til å være både slankere og sunnere enn barn som får magre produkter, likevel serveres og anbefales lettprodukter til norske barn. Det er lite som er så kontroversielt som diskusjonen rundt fett og ernæring, og det er lite som skaper så mye forvirring for en stakkar som ønsker å spise sunt.

Bare se på forsidene på Time magasin, den første med selveste Keys, den neste med egg og bacon og den siste med en stor klump smør?

1961:

1984:

2014:

Det som overrasker meg er ikke at dette er kontroversielt, men at det fortsatt ikke snakkes om nyanser. Mange professorer på UIO står hardnakket på sitt, kanskje ikke så rart siden dette er deres livsverk?

En av de største studiene noen gang laget på sammenhengen mellom kosthold og sykdom er den amerikanske studien “the womans health initiativ”. Her ble deltakerne randomisert til å spise enten sitt vanlige kosthold eller et kosthold med mindre fett, mer frukt, grønt og fullkorn. Det ble ikke funnet noen redusert risiko for død fra hjerte- og karsykdom i gruppen som reduserte fett. Dette er bare en av mange slike studier!

Er mettet fett synderen bak hjerte- og karsykdom?

Hjerte- og karsykdom er multifaktorielle sykdommer, det vil si de har flere årsaker. Det har i mange år vært opplyst og vedtatt at mettet fett øker kolesterolet, selv om dette er langt fra hele sannheten. Vi har sett at plakket som tetter blodårene inneholder kolesterol, og det har derfor blitt trukket en konklusjon om at kolesterol i blodet skaper plakk. Dette er en forenkling så dum at en 22 år gammel student burde vite bedre. Det er kun harskt LDL som kan gå inn i blodåren, der den sammen med inflammasjon kan skape plakk. Den uheldige forenklingen er det som får mine kunder til å tro at smør legger seg på innsiden av blodåren.

Alle fettsyrer er lange, rette kjeder med karbon, hydrogen og oksygen. Mettet fett er fett som er helt mettet med hydrogenatomer, det vil si at de ikke har dobbeltbindinger. Når en fettsyre har dobbeltbindinger vil den få en knekk. Disse fettsyrene er derfor ikke rette og de kan ikke komme helt inntil hverandre, ergo de blir flytende i romtemperatur. Mettet fett er rett og legger seg tett i tett, og blir dermed fast i romtemperatur.

Å tro at mettet fett magisk transporteres til hovedpulsåren der det legger seg som en klump med smør er som å tro at en bit brokkoli kan sette seg fast i hjernen og skape hjernesvulst, det er rett og slett ikke slik kroppen fungerer! For mange høres sikkert dette banalt ut, men det er faktisk veldig mange som tror nettopp dette, også mange som har tatt et kurs i ernæring!

Denne metaanalysen viste at lavkarbodietter med mer mettet fett faktisk reduserte risikofaktorer som triglyserider (fett leveren har skapt fra sukker), fastende blodsukker, blodtrykk, BMI, livvidde, insulin og CRP, i tillegg til å øke det gode kolesterolet. Dette betyr ikke at alle skal gå på lavkarbo, langt ifra, men det betyr at vi må begynne å åpne oss for at det kan finnes andre veier til rom. Kanskje er disse veiene enklere for folk og maten smaker i hvert fall bedre enn Roededietten, just saying!

Hvorfor strides forskerne rundt mettet fett (og mye annet innen ernæring)?

♦ Det er ekstremt komplisert å forske på ernæring. Vi spiser utrolig mange matvarer i løpet av en dag, et år og et helt liv. Andre faktorer som gener, stress, røyking, trening, psyke og miljø er også vanskelige å måle, og dermed påvirker de resultater uten at vi klarer å skille dem fra det vi spiser.

♦ Å kartlegge matvaner er svært dyrt og har store feilmarginer.

♦ Vi kan ikke tjene penger på ernæringsforskning slik vi kan ved for eksempel legemiddelforskning.

♦ Kausalitet betyr ikke korrelasjon. Det vil si at to ting skjer samtidig betyr ikke at den ene forårsaket den andre.

♦ Det er store penger å tjene på at mat som er svært billig å produsere sees på som sunn. Da kan denne frontes med helsepåstander som kolesterolsenkende og selges dyrere enn annen mat.

♦ Ernæring er ikke svart/hvitt – det er sjelden ja og nei svar på spørsmålene jeg får, fordi alt kommer an på. Hva annet du spiser, hvilke gener du har, hvilken helsetilstand du har og hvordan du lever livet ditt.

♦ Det er mye etisk problematikk knyttet til ernæringsforskning – vi kan ikke eksperimentere på mennesker og se hvem som blir syke at å spise feil. Vi kan kun se på det de sier at de har spist (som oftest ikke det de har spist) og hvilke sykdommer de har fått. Dermed kan vi lage hypoteser. Det vil si, vi vet aldri sikkert, men vi kan tro.

Arrogante ernæringsstudenter

Det er svært sjeldent jeg får en slik melding eller en negativ kommentar som jeg gjorde her om dagen. Det jeg får er mange meldinger om at jeg er balansert og lite dogmatisk i min tilnærming av et sunt kosthold. Jeg synes ikke vi skal sitte på hver vår topp og skrike til hverandre, det har kun skapt stor forvirring hos forbrukere.

Å være student handler ikke om å svelge informasjonen en får fra foreleleseren rått. Det handler om å lære å utforske selv. Dette er min viktigste lærdom som student, at jeg selv lærte å lese forskning. Som datter av en førsteamanuensis med en doktorgrad fra Harvard har jeg fått skepsis til forskning inn med morsmelken. Det finnes alltid forskning som støtter begge sider og forskningen kan alltid manipuleres til å fremme ulike meninger. Vi er nødt til å forstå dette og bruke sunt vett!

Jeg har ønsket å bli klinisk ernæringsfysiolog siden jeg var 14, men etter over 10 år med sykdom ble ikke livet akkurat som planlagt. Derfor ble det nettstudier fra sykesengen og siden UIO ikke tilbyr dette ble det en bachelor på meg. Det betyr ikke at jeg er en kunnskapsløs “dame”, men en jente som har studert mye av det samme pensumet som andre ernæringsstudenter. Jeg har også hatt en stor lidenskap for ernæring i hele 14 år, og gått mange år på livets skole. På veien har jeg lært at det er veldig mye vi ikke vet om ernæring, ikke minst at jo mer jeg lærer, jo mindre kan jeg. Jeg vil til den dagen jeg dør være en evig student som er sulten på lærdom. Den dagen jeg tror jeg vet alt er jeg den siste personen du burde høre på!

Hvorfor endres ikke bare rådene?

Helsedirektoratets råd er laget for friske mennesker i Norge. De aller fleste av rådene ern svært gode og det er en stor misforståelse at de er helt på tryne. Likevel har de et par svakheter, særlig fordi de skjærer alle mennesker over en kam nekter for at vi er ulike individer med ulike behov. Jeg pleier å forklare på foredrag at rådene er laget slik at ethvert råd kan tas helt ut av sammenheng og implementeres i Ola Nordmanns kosthold, uten å gjøre skade. Drikk mer vann; topp! Spis mer grønt; supert! Spis magre meieriprodukter; det vil i hvert fall ikke skade om alt annet du spiser er crap!

Hadde vi kun gått inn og ropt at mettet fett var friskmeldt og at det bare var å lasse innpå hadde vi fått problemer. Jeg har liten tro på at sukkersalget hadde sunket, jeg tror vel heller at grandiosaen hadde blitt dynket i mer rømmedressing og kremfløte i freia kakao hadde blitt ansett som sunt. Vi vil bedras, og folk hører det de vil høre.

Når det er sagt er jeg helt sikker på at rådene om fett vil endres over tid, men det har tatt tid å komme hit og det vil ta tid å gå fremover.

Betyr det at jeg bør spise bacon og drikke kremfløte hver dag?

Nei, det synes jeg ikke. Jeg har venner som spiser mye bacon fra griser som lever gode liv og får mat de er skapt for. Samtidig spiser ikke disse menneskene grandiosa, smågodt og pepsi max. De spiser først og fremst masse grønnsaker, drikker mye vann, lever sunt og tar vare på helsen sin på alle mulige måter. For de fleste vil det ikke handle om å spise store mengder fett, men å ikke være redd for fett og ikke minst, velge ekte, naturlig fett.

Et streng lavkarbodiett kan gi mange helsefordeler og hjelpe noen ned i vekt. Særlig ser en god effekt ved fedmepasienter og hos menn. Jeg mener kvinner ikke bør leve på for streng lavkarbo over tid da det kan bidra til hormonelle ubalanser og høye kortisolverdier i kroppen.

Det er mange faktorer som utgjør et sunt kosthold. Vi kan ikke se på enkeltfaktorer alene, men helheten. Dette prøver jeg å få frem i absolutt alle innlegg jeg skriver!

Hvilket fett skal du velge?

Hypotesen om at mettet fett ga hjerte- og karsykdom har hatt en enorm ringvirkning på maten vi spiser i dag. Produsenter av korn, mais og soya hoppet i taket da de kunne produsere og selge billige planteoljer i bøtter og spann som helsekost. Planteoljer er svært rike på omega 6, en fettsyre som virker betennelsesfremmende når vi har for store mengder av den i kosten. Margarin, melange og vitahjertego bør derfor unngås da de kan føre til betennelse i kroppen, som igjen er den største faktoren i ikke bare hjerte- og karsykdom, men også de aller fleste andre sykdommer.

♦ Selv velger jeg ekte fett over prosessert plantefett hver eneste gang. Det betyr ikke at jeg lesser på fett på alt jeg spiser eller lever på streng lavkarbo. Dette handler om kvalitet, ikke mengde.

♦ Jeg anbefaler å steke all mat i smør, klarnet smør (ghee) eller kokosolje. Dette er mettet fett og derfor svært varmestabilt som jeg tidligere skrev.

♦ Kast rapsolje, solsikkeolje, soyaolje, maisolje og andre vegetabilske oljer, disse er rike på omega 6 og harskner lett. Unngå for all der vita hjertego produkter, melange og margarin! Du kan få kokosolje uten smak på helsekosten, den med brun etikett.

♦ Jeg anbefaler olivenolje på kalde salater eller over grønnsaker en baker i ovnen. Da er det fordelaktig å unngå høyere temperatur enn 160 grader.

♦ Hvis du vil bruke planteoljer som valnøttolje eller linfrøolje bør dette også være kaldt, enten i salat eller smoothie for eksempel. Dette er ikke noe jeg bruker selv.

♦ Jeg anbefaler å få umettet fett fra olivenolje, avokado, kjøtt, nøtter og frø.

♦ Jeg anbefaler omega 3 fra fisk, en høykvalitets omega 3 olje, alger, nøtter og frø

Nå skal jeg lage kveldsmat stekt i litt smør, nam <3