Jeg er redd for å være lykkelig

Jeg kan nesten ikke tro at jeg allerede er godt ut i uke 8 og at vi i morgen skal på vår første ultralyd! Når du blir gravid via prøverør får du tilbud om tidlig ultralyd, så i morgen skal vi tilbake til dr Holst på fertilitetssenteret og titte på lille L. Jeg har kjent endel sommerfugler i magen, rett og slett fordi jeg fortsatt ikke klarer å tro på at jeg er gravid. Etter en så lang prøveperiode og et helt år hos Holst blir det utrolig surrealistisk å komme dit som gravid.

Lille L – to uker gammel <3

Jeg har hele tiden hatt en god følelse og følt at alt skal gå bra, samtidig er jeg redd for lykken. Redd for å tørre å slippe den løs, i tilfelle den skulle bli revet vekk igjen. Jeg vil ikke inn i mørket igjen, jeg begynner endelig å føle meg som meg selv. Anette på frøyaklinikken spurte meg faktisk om akkurat det, om jeg turte å kjenne på hvor glad jeg var.

De siste ukene har jeg ledd så hardt, smilt og kjent på følelsen av å våkne glad. Det har fått meg til å forstå at dette ikke har vært en stor del av det siste året. Jeg tror ikke jeg har turt å ta inn over meg hvor deprimert jeg har vært. Hvor mye jeg har isolert meg, stengt inne følelsene og trykket dem ned. Når lykken nå kommer vet jeg ikke om jeg tørr å tro på det. Er det bare jeg som føler det slik? At det hele er for godt til å være sant?

Jeg gleder meg uansett til i morgen, og prøver så godt jeg kan å nyte <3

31 kommentarer
    1. Hva skal man gjøre når man er kommer til uke 28 og fortsatt ikke kan tro på graviditeten? 🙈 Har vært på en del ultralyder nå, og synes fortsatt det er ekstremt rart at det dukker opp en baby på skjermen!
      Nyt dette, Helene ❤️ Og nyt hver eneste dag av svangerskapet, det går altfor fort!

    2. Jeg kjenner meg veldig igjen i den beskrivelsen.. Vi ble gravide i oktober forrige år, men mistet i uke 6, og når jeg nå ble gravid igjen var jeg så livredd for å miste at jeg ikke turte føle ordentlig på gleden av å være gravid. Jeg turte liksom ikke tro at det var sant, sånn i tilfelle.. Nå som jeg er i uke 22(!) ser jeg tilbake og skulle ønske jeg klarte å slippe lykken ut og bare nyte – ikke bekymre meg! Håper du klarer å føle på lykken og gleden. “worrying is like paying on a debt that may never come due”. NYT!! 🙂 Xx Anne

    3. Nyt det ! ❤️💙 Skjønner det er vanskelig å slippe gleden løs, men hei du er jo gravid og har all rett til det 😃 Jeg er i uke 27, og jeg forstår det liksom ikke helt enda … blir som hun over skriver; jeg blir like overrasket over at det er en baby som lever i magen min

    4. Synes ikke det er rart at du føler det sånn. Mye motgang, og vanskelige opplevelser kan sitte lenge i oss. Du er kjempesterk som har klart å styre livet mot det du har ønsket deg, tross alt du har vært igjennom💪🏻💪🏻 Håper du får til å gi slipp på frykten og bare nyte vidunderet i magen❤️ Ønsker deg en flott svangerskapsopplevelse og fødsel🌸 Og husk, du har god tid til å venne deg til å være mamma👶🏻

    5. Åh, nyt denne tiden! Det er så magisk å være gravid. Har fått de barna jeg skal ha…men kan fortsatt savne den utrolige følelsen av å ikke være alene i sin egen kropp! Og bare vent til bebisen kommer ut….da starter de virkelige bekymringene😂 Og antagelig vil de aldri ta slutt…så det er bare å akseptere angsten og finne en måte å leve med den på som ikke undertrykker gleden. Jeg er så glad på dine vegne. Ønsker deg alt det beste!!!

    6. Nyt tiden som gravid flotte deg:) håper vi får se mere til videoblogging. Hva med å videoblogge gravidoppdateringene?:) Masse lykke til i morgen<3

    7. Kjære Helene. Du skriver så utrolig godt om følelsene dine. Det er det jeg liker best med bloggen din. Dette kommer til å gå så fint 🙂 Forstår hva du mener. Det er akkurat som å uttrykke glede og følelser skreller bort et lag som det kan være godt å ha rundt seg for å beskytte seg med.. Helt enig i opplevelsen du beskriver. Allikevel håper jeg at du klarer å fortsette å våkne med smil om munnen og kose deg med hvordan du har det 🙂

    8. Etter å ha mistet fire ganger, var det veldig spesielt å bli gravid igjen. Og så gikk det bra! Var hele tiden en slik “tenk om det ikke går”tanke i bakhodet, og jeg turte ikke klippe av merkelappene på klærne før i uke 36. Plasten var på stellematta til vi kom hjem fra sykehuset. Tok tid å forelske seg i babyen også, men var et enormt beskytterinstinkt der. Og måtte ha han nær mer hele tiden. Men visste at det var normalt, og hvordan kan man tro at sånne mirakler kan være sant? Og nå er jeg hodestups forelsket i babyen min og nyter hver dag. Så slapp av, alt kommer! For meg tok det lang tid, men sånn er det, og så aldri på det som noe problem for var trygg på at det kom til å gå seg til😊

    9. Jeg følte meg ikke trygg før uke 25.
      Lykkelig har jeg fortsatt ikke følt meg, håper det kommer når de blir født (uke 35 nå).

    10. Jeg har vært gjennom det samme som deg, og kjenner meg så godt igjen i hvert ord du skriver! Håper at alt gikk fint på ultralyden idag, og at du fikk se og høre et sterkt og sunt hjerte ❤️ Første gangen jeg hørte hjertet til min lille spire ble jeg så rørt og overveldet over at det endelig var min tur til å oppleve det.

    11. Hei, takk for en fin blogg først og fremst. Jeg har to barn på ett og tre og har ikke samme erfaringer som deg rundt graviditet. Ville bare si at det er helt normalt å oppleve å være redd, redd for å være lykkelig, redd for at noe skal gå galt og det å ikke føle seg “gravid nok” om du skjønner hva jeg mener:) Jeg tenker at man er mamma fra første uke og dette følger med:) Gratulerer!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg