Lengter etter deg

  •   

Så lenge jeg kan huske har jeg gledet meg til å bli mamma, og det kunne aldri falt meg inn at det ikke skulle være lett. Det var en selvfølge for meg å bli gravid, å få egne barn. Da det ikke gikk ble det en stor krise for meg, en sorg og en kamp jeg ikke visste om jeg ville overleve.

Nå som jeg bærer min lille datter tror jeg hele tiden at det skal gå opp for meg. At jeg virkelig skal tro på dette 100%. At jeg skal få oppleve dette. Å kjenne på lukten av hodet hennes, å ha henne liggende inntil meg, min helt egen baby.

Jeg kan nesten føle meg eiersyk. For så lenge har jeg sette andre med deres små, og kjent på at det ikke var min tur. Kanskje er det derfor det er så viktig for meg å få bestemme. Om det er hvilken body eller hvordan rommet skal se ut. Kanskje er det fordi det er en drøm jeg ikke tør tro at jeg skal få oppleve.

For hver uke som går lengter jeg mer og mer etter henne. Å få bli kjent med det lille vesenet som sparker når jeg ligger i sofaen, å se på det lille ansiktet hennes. Halvparten meg og halvparten deg.

Utrolig hvordan jeg allerede kan ha 1000 følelser knyttet til noen jeg aldri har sett. Mammahjerte <3

Kjenner du deg igjen?

    1. Å så herlige tanker! For min del var barn aldri noe jeg lengtet etter og det var litt tilfeldig at jeg ble gravid (før første forsøk for å si det sånn! ha, ha), men jeg ble superglad da jeg oppdaget det og gikk helt inn i gravidbobla! Jeg koste meg med gravid uke for uke og med å handle inn og ordne barnerom, utstyr og klær, men klarte vel ikke helt å tenke på at det faktisk kom en baby:-):-) Så når hun kom hadde jeg ikke en eneste forventning og jeg ble overveldet av den enorme kjærligheten og gleden det var! I ettertid har jeg tenkt at det kanskje var fordi jeg ikke hadde noen forventninger i det hele tatt, at det ble så bra:-) Ingen skuffelser eller tanker om at sånn og sånn håpet jeg, trodde eller mente det burde det være! Så kanskje litt flaks i galskapen for min del da:-) Ha, ha! Med nummer to hadde jeg helt andre forventninger og koste meg enda mer med å glede meg til å møte lille’n:-) Herlig å glede seg også:-)

    2. Blir helt rørt av deg jeg ♡ husker så godt da jeg så videoen du la ut med positiv test, og jeg hadde nettopp fått vite hos gynekologen at jeg hadde lave eggreserver i forhold til alderen min og kunne ha dårlig tid, og visste ikke om jeg i det hele tatt kunne bli gravid. Men så ble jeg gravid etter første forsøk og venter også ei lita jente nå bare noen uker etter deg. Jeg var egentlig innstilt på å vente litt med barn, men nå gleder jeg meg masse, det skjer virkelig noe med en når man er gravid 🙂 Føler meg så heldig som får oppleve dette.

    3. Åh, fine fine du <3 Blir helt rørt jeg!
      Er virkelig noe helt eget å gå gravid, og kjenner veldig på lengselen etter datteren min selv. Rart det der, å «savne» noen man aldri har møtt. Føler meg så heldig!
      Stor klem til deg!

    4. Jeg klarte aldri helt å forholde meg til den lille i magen da jeg var gravid og klarte aldri prate eller synge til henne i magen. Jeg elsket å være gravid og fulgte med på utviklingen på diverse apper, men jeg var nok hele tiden litt redd for at noe skulle gå galt, og dermed redd for å glede meg og ha for mye forventninger. Jeg var også redd jeg ikke skulle føle noen stor kjærlighet for henne når hun kom, men der tok jeg heldigvis feil! Det var en ekstrem kjærlighetsfølelse når jeg fikk lille på brystet, og den har ikke blitt mindre på de to ukene jeg har hatt henne på utsiden <3 Nyt de siste månedene av graviditeten! Selv om jeg synes det er fantastisk å ha babyen på utsiden savner jeg faktisk å være gravid! Spørs om ikke jeg må gjøre det igjen om noen år 😉

    5. Kjenner sånn igjen følelsen ❤️ Nyt tiden! Jeg lurte forøvrig på om du hadde skrevet noe om fermentert mat og graviditet? 🙂 hvis ikke, kunne du skrevet dine tanker rundt det? Husker jeg leste at staten ikke anbefaler det da jeg selv gikk gravid for et år siden, men vet flere ser mellom fingrene.

    6. Du skriver så fint, blir så rørt 💕
      Har selv vært ufrivillig barnløs (hater det ordet) i 2,5 år nå, og har funnet mye trøst, men også motivasjon for å holde positive tanker oppe gjennom den tunge perioden. Det tyngste var at vi ikke ante hvor lang perioden ble..
      Nå er denne perioden heldigvis over ❤️ Det har endelig klaffet for oss med litt hjelp, og nå føles hele den tunge tiden så fjern! Man får høre at man skal være forsiktig med å glede seg for mye de første 12 ukene, men vi velger å glede oss med hele vårt hjerte! 💕
      Takk, Helene. Takk for at du har vært åpen.

    7. Kjenner meg sånn igjen ! Jeg har et barn fra før av, så dagene går jo unna. Men innimellom synes jeg det går såå sakte. Har tre mnd igjen 😉
      Kos deg masse videre i graviditeten. Den flommen av kjærlighet som kommer når du endelig får se barnet ditt er ubeskrivelig <3

    8. Jeg elsket å gå gravid. Følte kjærligheten økte hele tiden. Det kunne være tungt å se at far ikke hadde den samme entusiasmen som meg.. han hadde jo på sett og vis det, men han opplevde ikke det å bære barnet, sant. Mange sier at far opplever kjærligheten først like stor som mor da barnet kommer til, og det stemte i vårt tilfelle. Vi gråt og var helt oppslukt med en gang hun kom til.
      Og da startet problemet..eller mitt problem. jeg hadde jo hatt så stor tilknytning til henne hele veien (graviditeten) og skaffet et så sterkt bånd ved amming. Babyen var jo helt avhengig av meg. Jeg ville helst stelle henne, jeg lot nesten ingen røre henne fordi jeg var så oppslukt(finner ikke et bedre ord) at jeg satte til og med hennes far til side. Jeg vil bare gi deg et tips.. uansett hvor mye du vil ha barnet nært deg hele tiden, gi far en rolle også.. feks ved stellebordet, la han etablere båndet der. Der kan være deres tid.
      Jeg kommer til å jobbe med meg selv ved neste graviditet. La far komme mer til.
      Forresten..du ser snashing ut❤️

    9. Veronika: Å, så herlig Veronika <3 Det med samboer er faktisk noe jeg har tenkt en del på, fordi jeg tror jeg kan gå i samme "felle" som deg, om det kan kalles det? Jeg er redd for å bli veldig overbeskyttende, men det er jo så viktig at hun får tilknytning til pappaen. Ikke minst tror jeg det er viktig for meg å ha litt tid til å pleie meg selv! Tusen takk for fin kommentar og for din åpenhet <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg