Er det bare jeg som er lei av å få regler tredd over hodet, i likestillingens navn?
Jeg er så for at vi som kvinner (og menn også selvfølgelig) skal få kjenne på hva som er riktig for oss. Det er likestilling for meg.
Jeg har lyst til å være selvstendig, til å kunne være med og bestemme, til å drive min egen bedrift og være en “kick ass kvinne”. Samtidig har jeg lyst til å få lov til å krølle det lange, lyse håret mitt, elske shopping og ha vippeekstensions, uten å dømmes for det. Jeg vil bestemme selv, er ikke det vår rett som mennesker?
Nå diskuteres denne pappapermen igjen da, hvor mange uker skal staten bestemme at pappa skal ha. Kan vi ikke få lov til å bestemme det selv?
Leste denne artikkelen og ble litt oppgitt. Kanskje følte ikke forfatteren at hun fikk til amming, eller følte seg tilfreds i mammaboblen. Kan hun ikke heller stå for det da? Og kanskje snakke med mannen om at de skal dele perm likt neste gang? I stedet for å skrike om regler som gjør det vanskelig for min familie?
For oss passer det ikke så godt med pappaperm, fordi pappa er student. Jeg driver mitt eget firma, og skulle gjerne ønske at det var annerledes. Det perfekte hadde jo vært at han også kunne ta perm, så kunne jeg også få jobbet mer etterhvert. Men for oss blir det utfordrende. Ikke er det lett når vi må søke om hans eventuelle perm før min går ut, for på det tidspunktet vet vi ingenting om hans jobbsituasjon.
Det er ikke synd på oss, vi finner en løsning. Men det hadde vært lettere om vi bare fikk legge opp permisjonen så den passet vår hverdag. For sist jeg sjekket var det vår lille familie som skal få et nytt medlem, ikke statens.
Min Jonna kommer til å bli verdens beste pappa. Fordi han kommer til å være tilstede masse i hverdagen. Hvordan vi legger opp dette synes jeg er helt vår sak. Vi er voksne mennesker og jeg mener at vi må kunne ta den praten på kjøkkenet hjemme, ikke miste masse permisjon fordi vår situasjon ikke passer inn i malen.
Hva tenker dere?
Jeg forstår din irritasjon over regler, men så er det sånn at de fleste papper og mammaer er i jobb og jobber 8-16 5 dager i uka, derfor lager man regler som baserer seg på de fleste, for alle oss andre blir det da litt vrient. Samtidig er jeg personlig veldig for at det finnes en pappa-kvote og en mamma-kvote – som begge burde være like. Hvorfor? Fordi ikke alle arbeidsplasser er like ivrige på at pappaer skal ta ut permisjon. Veldig mange fedre jeg kjenner sier de ikke ville tatt ut permisjon med sin første unge dersom de ikke måtte, men at de i ettertid syns det var helt topp å være hjemme. For min del ser jeg at det er veldig praktisk, det betyr at pappa og barn må knytte sterke bånd og at pappa også kan være der når ting er vanskelige. Det NAV er alt for dårlige på å fortelle oss er at vi kan gradere permisjon og det er helt genialt – det var iallfall det for oss. Da kan pappa f.eks. være hjemme en dag eller to i uka, mens du er hjemme resten av dagene, på denne måten får du jobbet litt, og overgangen for ungen blir mykere. Det er frustrerende å prøve å få barselpermisjonen til å gå opp når man ikke følger “malen”, men dere får det nok til 😉
Einig i at pappakvote er veldig positivt for folk som har «standard arbeid». Når det kjem til fellesperioden, synest eg han er ganske genial. Ein kan ikkje hoppe bukk over biologien, og for mange vil ikkje amming funke viss ein ikkje kan vere heime (eg veit iallfall korleis eg blir når eg ikkje får sove om nettene). For dei som ikkje ønskjer eller får til å amme ser eg at det kan vere fint å dele fellesperioden meir likt mellom seg. Vi køyrer ei løysing der eg er heime i betalt permisjon først, før eg tar ein periode med ubetalt permisjon. Totalt omtrent eitt år. Etter dette går pappa ut i 23 veker betalt permisjon. Det betyr at ungen får vere heime med begge til han/ho er rundt 1,5 år, og så klaffar det så mykje betre med barnehageopptak august 2019 (termin i starten av februar). Vi gledar oss utruleg mykje begge to, og eg trur vi fann ei løysing som passar for oss. Eg er også veldig glad for at pappa får så god tid heime med ungen – men ikkje før eg er ferdig med amminga 😉 No svarte eg vel ikkje heilt på det du tar opp, eg tippar ting hadde stilt seg annleis viss pappaen var student. Då får ein ofte kjensla av å vere i ein mellomfase, og det er liksom ingenting som er heilt perfekt tilrettelagt. Sjølv om vi i ettertid har lurt på om vi kanskje burde prøvd å bli gravide under studia (lite visste vi då om at vi måtte få hjelp med den biten), utsette vi det jo fordi det var så lite gunstig økonomisk å få ungar medan ein studerer. Men det er ein litt anna diskusjon 🙂
Jeg er også i utgangspunktet for full selvbestemmelse, også når det gjelder permisjon. Problemet med dette er imidlertid ikke foreldrene selv, men arbeidsgivere som legger press på far slik at han ikke vil eller føler han kan ta ut permisjon med mindre det er pålagt gjennom en fedrekvote. I mange bransjer vil man bli nedgradert og nedprioritert dersom man velger å ta mer permisjon enn det som følger av den lovbestemte kvota. Dette er også et av hensynene bak ordningen med fedrekvote – det er ikke bare begrunnet i et ønske om å innskrenke selvbestemmelsesretten. For oss passer det også best om jeg som mor tar all permisjonen, på grunn av våre jobbsituasjoner. Men jeg er likevel for fedrekvota på generelt grunnlag, og da må jeg akseptere at den gjelder for oss også. Selvfølgelig er det helt lov å være uenig, men det er viktig å se aspektet med arbeidsgivere som legger press. I en perfekt verden hadde det vært absolutt best om man kunne bestemme helt selv etter egne behov, men i mellomtiden synes jeg personlig at fedrekvoten er en fin måte å sikre at også far får muligheten til å være i permisjon og knytte ekstra god kontakt med barnet sitt.
Veldig enige med de over her som skriver at pappaperm er viktig for at menn i det hele tatt skal ta permisjon. Jobber på en arbeidsplass med omtrent bare menn selv, og det er IKKE populært hos sjefen når pappaene skal ut i perm. Våger de å ta med enn de obligatoriske ukene blir man omtrent sett på som helt ute og at du ikke bryr deg om jobben din. Samtidig ser jeg utfordringen når pappa studerer etc. Min mann elsket å være i pappaperm, og var veldig glad for å kunne si på jobben at han “måtte” ta pappaperm.
Husker da førstemann kom til verden, fikk dessverre ikke pappaen hatt permisjon pga han jobbet i privatfirma/familiebedrift. Regner med at din samboer også stiller opp når han ikke studerer og er opptatt med oppgaver. Selvom han ikke fikk hatt permisjon stilte han opp for sønnen når han ikke jobbet. Denne gangen er det heldigvis enkelere siden han er ansatt i en bedrift.
Jeg føler at dette med likestilling er noe ihvertfall jeg tar litt for gitt i dag, og at det er nettopp denne kampen som har gitt oss muligheten til å velge.. og gitt alle de kvinnene som nettop ikke ønsker å gå hjemme alle månedene, en mulighet til å slippe. Og gitt alle pappaer en mulighet til å bli litt mer delaktig. OG gjort kvinner mer attraktive i arbeidsmarkedet! OG ikke minst gitt barna mulighet til å komme nærmere din far.. For min del, ønsket jeg å være hjemme et helt år (og lenger!) og har fått til det! Jippi:-) SÅ jeg var hjemme sammen med min mann, da han var i permisjon. SÅ upolitisk korrekt (ha, ha), men SÅ riktig for meg og oss! Så jeg kjenner dog følelsen når det resten av samfunnet ønsker seg, ikke er noe for akkurat deg/dere! Så stå på for å få til det DU ønsker deg<3
Når det gjelder å sminke seg og dolle seg som kvinne, så er nok dette en veldig tillært oppførsel med dype røtter i vår kultur. Litt interessant egentlig hvorfor vi kvinner generelt sminker oss og menn ikke? Jeg har ikke svaret! Men bra du koser deg med det da:-) Jeg kunne nok vært foruten, men jobber med holdningen min, da jeg kjenner på forventningspresset og malen på den fronten! Og må man noe kan man vel like godt se positivt på det:-):-)
Ikke din far, men SIN far!! Ha, ha:-):-)
Jeg mener også at pappaperm og kvote er viktig. Det er helt tydelig en reduksjon i antall uker pappaene tar ut etter kvoten ble redusert fra 14 til 10 uker, og jeg tror at dersom det blir helt selvbestemt vil antallet uker gjennomsnittspappaen tar ut synke ytterligere. Det er tross alt 26 uker en kan fordele helt fritt. En del fedre som jobber i private bedrifter (og også noen offentlige) får pes fra ledere dersom de ønsker å ta ut mer enn de 10 ukene de har “rett” på, men mange har nok lyst og behov for å være hjemme lengre. Tenker at 14 uker kvote er fint, og at det fortsatt er mange uker igjen til å fordele på egenhånd. 🙂
Jeg er helt enig med deg Helene Ragnhild! Mannen min har bare tatt den tvungne pappapermen (ikke pga jobb, men fordi det var best for barna våre og dermed oss) og da var jeg også hjemme, men han prioriterer barn og familieliv over alt. Han er veldig tilstedeværende og elsker å være pappa. Med nestemann skal han sannsynligvis ta nesten hele permen, men det er pga sykdom hos meg så da får vi (hell i uhell) være hjemme sammen<3
Jeg tror at årsaken til at menn tar mindre fedrekvote når det nå er 10 uker er fordi det for de fleste familier oppleves som den beste løsningen for barna. Det opplevdes kanskje som den beste løsningen da det var 14uker også. Men da hadde man ikke noe valg.. Fødsel, amming og tilknytning er biologiske faktorer man ikke kommer bort i fra. Noen babyer vil bare ha pupp og mamma og pumping er ikke for alle. Selvfølgelig skal de som ønsker en annen fordeling få lov til det! Familier er ulike og det som er rett for oss trenger ikke å være rett for andre. Derfor er det så trist å trykke en løsning nedover hodene på folk.
Helt enig med deg. Det burde være valgfritt. Her i huset synes mannen min det er veldig lenge med 10 uker, men så har jeg en venninne der de delte permisjonen akkuratt likt mellom hun og mannen. Så ja, la oss få bestemme selv 🙂 Prøv heller å ta tak i det de mener er problemet, altså bedriftene som er negative til at fedrene som skal ha lengre permisjon!
Min mann fikk heller ikke tatt permisjonen sin. Men han fikk seg jobb når lille var 4 mnd, så vi fikk masse tid sammen de første 4 mnd. Etter det jobbet han 13 timers skift.
Helt enig med deg! Dette bør være opp til de enkelte å finne ut av. De færreste er som normen tilsier, så at alle skal måtte forholde seg til de samme retningslinjer blir bare urettferdig. For oss er det heller ikke like enkelt at pappa skal ta ut sin permisjon, og da er det synd at vårt eneste alternativ er å si fra oss disse ukene. Det beste hadde vært flere valgmuligheter slik at alle fant løsninger som passet for seg.
Hos oss faller pappapermen bort fordi jeg er student og ikke har opparbeidet meg foreldrepenger. Det synes jeg er urettferdig, og for at far skal kunne ta noe av fellesperioden må jeg enten være i fulltidsstudiet eller jobbe minst 75%. Mens hvis mor tar fellesperioden er det ingen krav til far. Synes ikke dette er likestilling i det hele tatt..
Det at staten vil bestemme en viss lenge pappaperm, tror jeg er for å hjelpe de fedre som gjerne har en frue som ikke vil dele (jeg kjenner mange av dem) og for de fedre som jobber i små og private bedrifter hvor de er avhengige av at folk er på jobb, og derfor kun er godkjenner et lovpålagt minimum (kjenner noen av de også). Jeg syns det er bra det staten vil gjøre, men at det evt. kan søkes om overførsel i de familier det ikke passer, så lenge begge er enige.
Jeg er helt enig med deg, jeg syns det må være opp til hvert enkelt par å finne den beste løsningen for seg! Og likestilling burde handle om lik rett og mulighet til å velge. Samtidig kan det se ut som pappakvote er nødvendig for at enkelte fedre skal få være hjemme med barna sine uten å bli diskriminert av arbeidsgiver:( Det virker som det er en debatt som vekker mange sterke følelser. Ikke så rart kanskje, det handler jo om store ting i livet.
Hos oss passer det best at jeg tar fellesperioden. Hadde det vært mulig, hadde jeg tatt alt. Men mannen har en jobb som gjør at han vil være hjemme i deler av min permisjon, så vi er veldig heldige sånn. Jeg har også det sterkeste ønsket om å være hjemme med babyen pr. i dag, men det er godt mulig mannen endrer syn på det når han får møte den lille. Jeg kommer til å “ofre karrieren” for en periode (ta en mindre spennende og dårligere betalt jobb), på grunn av jobbmulighetene der vi bor og fordi jeg vil bruke tid på barnet vårt, ikke på pendling. Jeg ser på det som en glede, og mannen har ikke lyst til å gjøre det samme (han hadde gjort det om han måtte). Men det kunne jo også vært motsatt, og jeg syns det er utrolig synd om menn skal møte på flere problemer enn det jeg gjør. Hadde mannen hatt et sterkt ønske om å være hjemme med babyen, hadde jeg også ønsket at vi delte fellesperioden mellom oss, og jobbet for å finne gode løsninger mtp. amming. Nå er jeg glad for at det blir som det blir, men det er jo egentlig egoistisk, barnet trenger far, og far er like mye far som jeg er mor. Jeg tror at biologi kan bidra til at mødre i større grad vil være hjemme med små barn, men det er store individueller forskjeller. Kan er et viktig stikkord, det må ikke være sånn. Og forventninger til kjønn og roller påvirker jo også valgfriheten vår, og hva vi føler at vi kan gjøre, så det er jammen ikke så enkelt det her.
Ragnhild: Jeg har ikke tenkt så mye på dette med arbeidsplassen, så det er så fint at jeg fikk mer info om dette! Kanskje kan det være en løsning at det er lettere å søke om en annen løsning, men menn skal selvfølgelig ha de samme rettighetene som kvinner 🙂
Siv: Trodde arbeidsplassen måtte la menn ta permisjon, det er jo diskriminering andre vei, og selvfølgelig også helt feil. Men enig at det burde være lettere å søke 🙂
Mari: Ja, det er skikkelig urettferdig! Og absolutt ikke likestilling!
Mari: Tenker da at blir det 50/50 blir det jo krise å miste disse ukene, da mister vi halve permisjonen… Hadde vært fint med flere valgmuligheter ja 🙂
Anonym: Hørtes koselig ut å være hjemme sammen 😀
Christine: Hadde Jonna jobbet hadde nok han vært hjemme en dag i uken, det tror jeg han hadde likt veldig godt og jeg hadde fått gjort masse jobb. Om jeg hadde klart å holde meg borte fra dem da, hehe <3
Marie: Ja, ammingen kommer vi ikke unna. Mamma pleier å si at det ikke blir likestilling før menn kan føde barn, og det vet vi jo at aldri vil skje. Ikke at jeg ville gitt bort denne opplevelsen for alt i verden, hehe <3
Per i dag er det liksom fullt lov å dele 50/50, men synes det skulle vært lettere å søke om en alternativ løsning.
Mari: Jeg tenker at menn får manne seg opp og kreve den permen de ønsker, hehe 😀
Ann: Ja, de stiller opp, det går jo ikke på permen <3
Jeg er helt eng i at det kan gå for langt. Det bør være opp til mor og far å bestemme. Artikkelen provoserte meg også..
Theap: Jeg er så enig, vi tar mye for gitt!! Synd du føler at du må sminke deg, om du ikke egentlig har lyst? Du er sikkert veldig fin som du er også, jeg føler at jeg gjør det for min egen del. Synes andre ofte er finest med minst mulig sminke, hehe <3
Ellen: Men da bør jo reglene endres i forhold til arbeidsplassen, ikke på bekostning av familiene? Hadde Jonna vært ferdig utdannet og i jobb hadde han selvfølgelig tatt sin kvote, om ikke mer hvis vi ville det 🙂
Sofie: Så synd at arbeidsplassen legger press på menn, da tenker jeg at det må finnes løsninger som går direkte på arbeidsgiver, uten at det skal bestemmes hvor mye perm mor og far skal ta. Utrolig at arbeidsplassen ser det som at mor må jo ha perm, men pappa trenger ikke, for pappaperm er jo i seg selv utrolig flott! Skulle som sagt gjerne at Jonna fikk vært hjemme med henne. Kanskje en løsning at nav kan ha mer skjønn i tilpasning til de som er utenfor “normen”. Takk for fin og reflektert kommentar 🙂
M: “Kan ikke hoppe bukk over biologien” – så godt sagt!! 😀
Det viktigste er jo at en finner en løsning som passer for deres familie, derfor jeg ikke er for en enda strengere fordeling. Også tenker jeg menn har en jobb å gjøre om de ikke tørr å be sjefen om mer perm, eller perm i det hele tatt. Kanskje strengt tenkt, men det gjør jeg altså! Ellers blir det jo aldri endring.
Og kjenner meg igjen i det å ikke tenke at vi måtte ha hjelp, hehe. Tenkte vi kunne planlegge, hahha, sånn ble det jo ikke!
Katrine Anita: Tror ikke helt at de fleste jobber sånn jeg da, utrolig mange som jobber på andre måter i dag. Selv om det er flest vil det være veldig mange som faller utenfor. Også står jeg for at menn må kunne kreve den delen de ønsker på lik linje med kvinner, her har de en jobb å gjøre. Gradert permisjon hadde vært helt perfekt for oss, altså at Jonna tok ut det om han var i jobb, men som student går ikke det dessverre.
Det skinner så gjennom at artikkelforfatteren ikke trivdes i sin perm og at ammepress holdt på å ta knekken på henne. Ok, sier jeg, men noen kvinner trives faktisk med amming, ønsker å gi pupp heller flaske og ønsker hyppig amming fortsatt etter 6 mnd. For folk som har lang reisevei til jobb vil det bli lenge mellom ammingene selv med ammefri. Eller skal man stå opp kl 6 for å pumpe før jobb? Det blir det opplagte glade «karrierekvinner» av…
Selv fødte jeg i februar i år, og skal ha perm ut januar. Så tar pappa sin kvote. Han ønsker mer perm, men jeg var så sliten etter 5 ivf at jeg faktisk følte at jeg fortjente det! (Han får ta ubetalt perm frem til bhg start i august istedet) Mannen hadde ikke gått gjennom tøffe hormonbehandlinger over 2 år. Heller ikke en graviditet med bekkenløsning, blodtrykksfall og besvimelser på jobb. Vi fikk også en baby som sov svært dårlig første 6 mnd så hadde jeg vært nødt til å gå tilbake til jobb da hadde jeg bare vært sliten og trist. Nei, la foreldre bestemme selv hva som er best for seg.
Ina: Viktig å finne en løsning som fungerer best for hver familie <3
Cecilie: Enig med deg <3
Hos oss var også pappa student da vi fikk barnet vårt. Han sa opp og sluttet i deltidsjobben sin før fødsel slik at jeg kunne få hans 10 uker med min fulle lønn. For oss var det helt greit i den situasjonen vi var i da, selv om jeg tror han kunne ha godt av å prøve permisjonslivet han også 😉
Mariann: dette blir litt som vår løsning! Hadde nok vært fint for dem å ha perm ja, men passer ikke alltid inn i «malen» 🙂
Og huff så frustrert som jeg blir av uttalelser som «så elendig systemet er, det passer jo ikke for MEG»!
Man kan aldri gjøre alle til lags, sånn er det bare. Alle familier er forskjellige og i teorien burde man kunne velge selv… Men det er hevet over enhver tvil at dersom man fjerner pappakvoten vil menn i sum ta mindre perm – der biologi og kultur. Og hva skjer da? Jo, kvinner mellom 28 og 38 stiller bakerst i jobbkøen! Og spesielt i de bransjer hvor kvinner og likestilling har størst behov for drahjelp.
Dette er samfunnsøkonomi, og langt viktigere enn at systemet tilrettelegger for ditt særtilfelle.
Ønsker ikke å være brysk, du virker som en nydelig jente med gode budskap i bloggen din ☺️ Håper dere finner frem til en god løsning for deres familie!
Du kan få overført fedrekvoten til mor om far er student og mor ikke er det. Så hvis han er student ved tidspunkt for uttak av fedrekvoten er vel dette helt uproblematisk? Det finnes allerede svært mange «unntak fra regelen» for folk i andre situasjoner enn at begge foreldre er i vanlig jobb.
Generell kommentar: Etter at de blå-blå satte ned fedrekvoten fra 14 til 10 uker, har den jevne pappapermen gått ned tilsvarende. Det betyr at mødrene i veldig stor grad tar ut hele fellesperioden i dag. Dette er en kjempestor utfordring for likestillingen. Min mening? Heia lang fedrekvote!
Viagra Rosario Traitement Cialis 5mg Cpr 28 buygenericlevitraonlineusa Buy Eli Lilly Cialis Viagra 100mg 4 St Preis
Viagra Cialis En Pharmacie Get Legally Clobetasol Best Website Overseas Pharmacy Cialis Acheter Lasix Amoxicillin Betaseron Kamagra Direct From India