Tiden etter fødsel – det fjerde trimester

Mange gravide, meg selv inkludert, er svært fokusert på fødselen som står for tur. Når du en dag i nærmeste fremtid skal presse en melon ut av der ingen skulle tro det var mulig, er det helt naturlig å tenke mye på dette. Samtidig har jeg tenkt mye på at fødselen toppen varer et par dager, men at du etterpå er velsignet med et lite nurk du skal ta vare på. Jeg har derfor bevisst prøvd å unngå den fellen mange går i; å glemme å lese og gjøre seg opp noen tanker om tiden etter fødsel.

Processed with VSCO with a6 preset

Bare sånn for å ha sagt det; jeg har ikke testet noe av dette enda, så det er ikke sikkert alt, eller noe, fungerer for meg. Jeg sier ikke at jeg er noen ekspert eller at det er lett hvis du bare gjør disse tingene. Dette er bare noen triks jeg har i ermet og ting jeg har tenkt til å prøve med vår baby. Dette er på en måte like mye et innlegg til meg selv med tips jeg har plukket opp på veien, mange av dem fra fantastiske følgere som raust deler ærlige opplevelser <3

Deg etter fødsel

Etter fødselen vil kroppen være full av hormoner, noe vi kjenner godt på. Det er helt naturlig å gråte og le om hverandre. Noen blir redde og noen blir overbeskyttende ovenfor baby. Gi deg selv plass til å bli vant til den nye tilværelsen. Fokuset her er ikke at du skal våkne med flat mage to dager etter fødsel eller at du skal invitere alle slektninger på besøk for å se lille. Gjør det som føles riktig for deg, og stol på magefølelsen din! Jeg har for eksempel alltid likt å stelle meg, selv da jeg var veldig syk. Det hjelper meg å føle meg bedre rett og slett. Om jeg har behov for det kommer jeg til å passe på at Jonna har lille så jeg kan få noen minutter på badet, men har jeg ikke behov blir selvfølgelig ikke dette prioritert.

Vi har også forberedt familie og venner på at vi kanskje ikke orker besøk på sykehuset. Oppholdet er veldig kort og det er mye som skal skje. Jeg er så opptatt av å få den beste starten på ammingen jeg kan få, selv om det vanligste faktisk er at melken ikke kommer før dag 3 tidligst. Jeg har lyst til å ha masse hud mot hud kontakt meg lille og gi henne mest mulig ro. Samtidig har jeg alltid drømt om å ha litt besøk, så jeg håper selvfølgelig at vi orker det. Det viktigste er at vi ikke låser oss slik at jeg føler at jeg må ha besøk hvis jeg egentlig ikke orker.

Mange er ikke forberedt på hvor mørbanka du kan være etter fødsel. Du blør, er kanskje støl, har smerter, vonde bryster og kanskje har du i tillegg ikke sovet noe, og er rett og slett dødsliten. Lytt til kroppen og ta det med ro, dette er en kort periode, husk det!

Lille etter fødsel

En ting som virkelig har hjulpet meg er å lese om det fjerde trimester. Teorien om at menneskebabyer er født tidligere enn andre arter fordi vi har så store hjerner og dermed hoder. Hadde de blitt inni livmoren til de var helt ferdige hadde ikke fødsel vært mulig, det er visst ganske på kanten allerede 😉

Fordi babyen egentlig ikke er helt klar for å møte verden er det urealistisk å tenke at du bare skal legge babyen i en seng og la den ligge for seg selv, eller i en vogn for den saks skyld. Lille har jo ligget trangt, varmt og godt inni deg så lenge hun eller han har levd. Inni magen er det bevegelse og masse lyder, ganske annerledes enn å ligge i et stille rom på ryggen. Dette betyr ikke at du aldri kan ha baby i vugge eller vogn, men det er fint å ha tenkt gjennom hva baby faktisk er vant til. Ved noen ganske enkle tiltak kan du gi din lille en bedre start på livet. Ikke minst kan du bruke disse triksene hvis lille gråter, så blir jo livet bedre for deg også 😉

Å bære babyen

Jeg har lenge tenkt at jeg ville bli en bæremamma på grunn av alle fordelene dette gir både deg og lille. De får ligge tett inntil deg, kjenne din lukt og høre hjertet ditt. Når du beveger deg blir de også vugget og det er de jo vant til fra livet i livmoren. Hvis du bærer “riktig”, det vil si i ergonomisk stilling for barnet, vil det også fremme riktig utvikling av barnets muskler.

Her kan du lese masse om bæring og alle fordelene, samt finne en sele som passer deg. Det står nemlig masse om alle de ulike som finnes. Vi har gått for caboo som kan brukes til nyfødt. Det er et ferdigknytt sjal som er veldig enkel å få til, her hjemme har vi begge tenkt til å bære og jeg synes denne passer til både mor og far. Bæreglede har en film her som viser hvordan du enkelt knyter den. Anbefaler også en facebookgruppe som heter Norsk bæregruppe, den finner du her.

Bilde lånt fra sarahockwell-smith.com

Flere av sidene jeg har anbefalt tilbyr bæreveiledning hvis du føler deg usikker, og det finnes også treff rundt om i landet!

Å svøpe babyen

Å svøpe baby har vel vært en tradisjon siden før Jesus, det nevnes i hvert fall i juleevangeliet, hehe. I USA er dette veldig stort, og du kan kjøpe masse ulike svøpetepper og svøpegreier. Det eneste du egentlig trenger er et tynt teppe. Søk på swaddle på youtube – det finnes masse filmer du enkelt kan følge. Jeg har øvd på Kokos og jeg tenkte han ville hate det, men jeg ble overrasket over at han ble så rolig og koste seg (!!).

Samsoving

Kontroversielt tema, men mange sverger til å sove sammen med baby og viser til fordeler som bedre søvn for lille og mamma/pappa, en bedre ammeopplevelse og bedre tilknytning. I mange kulturer er samsoving normen.

Det er veldig viktig at dere følger retningslinjene for samsoving! Samsoving øker ikke risiko for krybbedød så lenge disse kriteriene er til stede:

  • Mor har ikke røykt/brukt snus under svangerskapet
  • Mor og far røyker/snuser ikke etter fødselen
  • De har ikke inntatt alkohol eller rusmidler
  • De tar ikke sovemedisiner eller andre sterke medikamenter som gjør at de sover tungt
  • Soveplassen for barnet er trygg

Her kan du lese mer 🙂

Gi pupp når barnet ønsker det

For rundt 20 år siden var det visst vanlig å anbefale å kun gi puppen hver 3. til 4. time, men dette har vi gått bort i fra i dag. Gi pupp så ofte lille trenger det. Babyer har bittesmå magesekker og trenger mat ofte. Husk at lille fikk næring og dermed holdt blodsukkeret stabilt konstant i magen.

Jeg er veldig spent på om jeg blir den dama som hiver ut puppen hvor som helst eller om jeg er mer blyg. Ganske mange av venninnene mine sier de ikke elsker å sitte med puppen ute hele tiden, og dette er en ekstra grunn til å verne om de første ukene hjemme. Det er nemlig lurt å lufttørke for å unngå såre brystvorter.

Hud mot hudkontakt

Å tilbringe tid med babyen hud mot hud gir økt produksjon av oxytocin hos både deg og lille. Dette er et lykkehormon som knytter deg og lille sammen, dessuten stimulerer oxytocin melkeproduksjonen. Det gir barnet trygghet og fremmer god tilknytning, så dette er win win! Det er også fint for pappa å gjøre, da han ikke får ammet og noen ganger kan føle at det er vanskelig å få tilknytning til lille. Husk å unngå sterke såper, kremer med masse ingredienser og parfyme, lille vil lukte deg!

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg vil kjempe gjerne høre dine erfaringer med fjerde trimester – både utfordringer og tips! Vi kan ikke forberede oss helt på dette, men vi kan jo i det minste ha hørt mange erfaringer og hørt om ting som kan oppstå. Da føler i hvert fall jeg meg bedre rustet og ikke fullt så alene, skulle jeg plutselig sitte i sofaen med vonde brystvorter og en hylende baby <3

    1. Datteren min var såkalt «frimerkebaby», hun klarte ikke å ligge alene i det hele tatt i starten. Hun kunne sove godt på meg, men våkner helt seriøst med en gang vi la henne ned.. Nå hadde jeg keisersnitt i tillegg, så var ganske låst da jeg ikke kunne bære mer enn babyen. Men alt går for en periode 🙂

    2. Gutten min likte og liker fortsatt ikke å sove alene, så her er samsoving det eneste som funker. Hadde heldigvis gått til innkjøp av diverse bæretøy før fødsel, og han hatet i tillegg vogna til han var ca 8 uker.
      Når det gjelder amming, ville min ha mat hele tiden de første to mndene, så jeg synes helt klart det var mer behagelig å ha besøk eller være på besøk kontra å være på senter O.l fordi jeg satt med puppen ute mer eller mindre hele tiden😅
      Selv om det er slitsomt til tider, så er det liksom det mest naturlige og fineste som finnes❤️

    3. Jeg må bare rose deg for at du er så reflektert og belest! Jeg skulle ønske at jeg også var det da jeg fikk min første baby. Jeg leste også bøker under graviditeten, men da jeg startet på temaene om tiden etter fødsel, var det første jeg leste at de sover 20 timer i døgnet i starten, så da tenkte jeg at jeg kunne lese mer i den perioden. Vel, det skjedde ikke med min baby! Vi hadde i tillegg store utfordringer med amming. Skulle ønske at jeg visste mer på forhånd. Dine tips var veldig gode, og jeg håper og tror at flere kan lære noe av dem 🙂 lykke til i tiden fremover 🙂

    4. Vår sønn var en “frimerkebaby”, og lå ikke aleine de første tre månedene. Brukte bare bæresjal, da han nektet å ligge i vognen sin. Han sov som en stein oppå meg, men våknet bare jeg tenkte på å legge han fra meg. Veldig glad for at jeg hadde investert i et bæresjal før fødselen og lest om trygg bæring. Vi samsov også, slik at alle kunne få nok søvn 🙂
      Amming tar tid, masse tid. Mange blir overrasket over hvor mye den lille krever i begynnelsen, og jeg var ikke forberedt på dette. Jeg hadde lest masse om amming før fødselen, men ble likevel overrasket over hvor mye tid det faktisk tok. Ammehjelpen er gull! Ikke nøl med å ta kontakt hvis du opplever problemer <3
      Og selv om det er fantastisk å endelig møte den lille som er så etterlengtet, ikke fortvil om du ikke føler den voldsomme kjærligheten med en gang. Noen blir forelsket i babyen med en gang de får den på brystet, mens noen trenger noen timer, dager, uker eller måneder på å bli kjent med det lille vesenet som har grodd og vokst så fint inne i magehuset. Fødsel er slitsomt, overveldende og fantastisk, og premien er et lite menneske som vi er så heldig å få bli kjent med.
      Masse lykke til med din fødsel! <3

    5. Husk at samsoving ikke øker faren for krybbedød så lenge babyen er eldre enn 8 uker, som artikkelen nevner 🙂

    6. Tenker det er veldig fint og ha noen tanker om det som kommer, selvom man ikke kan forutsi hvordan den tiden blir. I tiden før fødsel snakket vi også om at vi kanskje ikke ville ha mye besøk av venner og familie den første tiden, men heller bruke tid hjemme på å bli kjent med babyen vår. Jeg ante ikke hva vi gikk til, og det siste jeg ville var og bli stresset av for mange planer den første tiden. Nå gikk alt superfint, og vi koste oss veldig med besøk fra den nærmeste familien, i korte stunder av gangen. Jeg var også veldig klar på at jeg ville bruke mye tid på å få i gang ammingen og at det skulle fungere. Det gikk også kjempefint, og etter bare noen få dager ammet jeg første gang på cafe. Nå er jeg gravid igjen og har i grunnen mange av de samme tankene. Selvom jeg har barn fra før og gått gjennom 4. trimester en gang tidligere aner jeg ikke hvordan det blir denne gangen. Masse lykke til i tiden som kommer. Du har så mye fint i vente. Jeg gleder meg supermasse til å få oppleve og bli mamma en gang til. Det er det desidert største jeg har opplevd og jeg synes livet mitt har fått så mye mer mening 🙂

    7. Frimerkebaby her også, i det som føltes som en evighet. Ting ble litt bedre etter han begynte å ta smokk etter noen uker, og igjen bedre når han begynte å få mer interesse for ting rundt seg og kunne like å ligge litt under babygymmen.
      Amming tar tid ja. Jeg brukte de på sykehuset masse i tiden på barsel, dro i snora for å høre om jeg hadde lagt til lille rett og om sugegrepet så bra ut. Så amming dag og natt etter det. Jeg satt benket til sofaen i flere uker føles det som. Da var ammeputa helt gull! Jeg vil anbefale cozyfix ammepute – det er virkelig deilig å kunne ha hendene litt fri når en ammer hele tiden. Jeg syns vi fikk en god start på ammingen, og jeg har tro på at det er mye av grunnen til at vi fortsatt ammer nå 10 måneder etterpå.
      Du har mange gode tanker, og mye riktige også syns jeg (for en som ser tilbake på den første tiden og det som var viktigst for oss). Masse lykke til i innspurten. Snart har du lille L i armene dine<3

    8. Jeg fikk tvillinger for 6 mnd siden. De hadde en seng på stua som de sov i, og de sov i starten i sin egen seng på rommet vårt. Fra de var ca 1 mnd til 4 mnd sov de mellom oss i dobbeltsenga, men fra 4 mnd hr de sovet i hver sin seng, men kommer som regel opp i vår seng om natta. Nattflaske sluttet de med da de var ca 4,5 mnd og smokk da de var ca 5 mnd. Til helgen skal de få flytte på eget rom. Jeg trodde babyer bare lå og sov i starten, noe de forsåvidt gjorde. Men mens de sov så måtte vi ordne flasker, rydde og vaske hus (sånn vanlig husarbeid), spise litt mat, dusje og kanskje sove litt. Også brukte de en halvtime på å spise. Så de første tre mnd ble det bare en evig runddans uten pauser, men etter tre mnd ble det bedre. Da begynte de å spise litt sjeldnere, sov om natta, fikk rutiner på dagtid… og nå som de har blitt 6 mnd går alt på rutiner og klokkeslett, kjedelig, men det funker.

    9. Jeg ble mamma til en liten gutt født prematur i uke 32 i fjor, hvor vi var 4 uker på nyfødtintensiven på sykehuset etter fødsel. Der ble jeg så vant til å sitte i kenguru med sønnen min og å ha han tett på meg så ofte jeg kunne. Dette tok jeg med meg når vi kom hjem og jeg har vært veldig opptatt av å bære han og ha mye nærhet til han, gitt pupp når enn han har etterspurt det og vært oppmerksom på å begrense stimuli fra omgivelsene som feks bakgrunnsstøy fra TV. Jeg har en fornøyd og sunn gutt som har vokst seg stor og sterk, og han har tredoblet fødselsvekten sin! Mine tips er å sette av ukene og månedene etter fødsel til å være tilgjengelig for babyen din, snakk med den, syng for den og gi mye nærhet. Jeg tror at hvis man klarer å begrense kafebesøk og lignende den første tida, så kan man få mer ro til å skape den gode tilknytningen til babyen og lære å kjenne den sine behov. Det er en ny hverdag hvor det blir mindre egentid, men det å bli mor er det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd! Også anbefaler jeg å bruke ekstra god tid i dusjen eller rusle deg en liten tur alene i blant – det ble jeg anbefalt fra første stund på sykehuset også, selv om de nesten måtte kaste meg ut fordi jeg ikke klarte å være borte fra sønnen min:p Du har så mye fint i vente, og jeg er sikker på at du blir en fantastisk mor til datteren din! Masse lykke til!

    10. Jeg må også bare si at jeg syns det var skikkelig utfordrende med søvn den første tiden. Trygg samsoving var jeg kjent med og vi hadde også bedside crib hektet til min side av sengen. Jeg følte meg rett og slett ganske forberedt, haha:p Men lille ville verken sove der eller ved siden av meg, men OPPÅ meg døgnet rundt. På dagtid gikk det greit, for da er det lett å følge med både pust og temperatur på lille og en kan bruke bæretøy. Men på natta ble det vanskeligere. Skal baby ligge oppå da så blir det både for varmt for lille og det er skummelt med tanke på pust, siden det praktisk talt blir som å ligge på magen. Jeg klarte virkelig ikke å sove på den måten for jeg var så redd for at det skulle skje lille noe. Så de første ukene sov vi på skift, som er helt vilt å tenke på nå.. Det gikk seg til etter hvert altså, og jeg sier det ikke for å være kjip. Men sånn for min del så skulle jeg gjerne ønsket å ha hørt dette før lille kom til verden. At det også er noe som kan følge med i fjerde trimester.

    11. For er flott og reflektert innlegg! Bare husk at selv om melken ikke kommet for fullt med en gang så får de fleste frikske, fullbårne nyfødte nok med råmelken. Trengs ikke å gi erstatning i alle fall 🙂

    12. Oda: Nei, det burde jeg skrevet, hehe 🙂 på ABC sa jordmor at de svært sjelden gir MME, de forklarer heller at magen til lille er så liten at de få dråpene med råmelk holder. Takk for påminnelsen <3

    13. Elise: Takk for at du deler <3 ikke føl at du skremmer meg, det tåler jeg fint! Det er som du sier, bedre å ha hørt, også vet jeg at det kan skje og er normalt <3 klem til deg <3

    14. :): Det er godt å høre, vi tenker nok ganske likt! Tenker det er kjempe fint at du er forberedt på at det nå kommer et helt nytt individ med helt egne meninger. Gleder meg så utrolig til å bli mamma, kan fortsatt ikke tro det og at det er så nære!! <3

    15. Hilde: Så søt du er <3 Haha, det skjønner jeg godt! det er jo så mange ulike råd, og sikkert mange som tenker jeg er hysterisk som leser og tror jeg kan forberede meg. Tusen takk for at du delte <3

    16. Les om kveldsuro. Hadde lest om det på ammehjelpen sine sider, og var godt å vite at det ikke var noe galt med babyen, min melk eller melkemengde. Da var det bare å bysse, bytte, bysse, amme, bysse, og gå inn på et helt mørkt rom om det ble for ille. Og det går over!
      Og bruk engangsunderlag på stellebordet, da sparer du masse håndklevask, hehe!

    17. Hei, kan du lage et innlegg hvor du viser babyutstyr du har kjøpt & hva du skal pakke i fødebagen? <3

    18. Så mange gode tanker du har! Heldige babyen som kommer til dere<3 jeg gikk på den «smellen» og var ikke forberedt på tiden etter. Jeg hadde også et frimerke barn, men begynte med bæresele tidlig (husker ikke helt når), men ellers satt jeg med han på fanget. Husker jeg rakk over mange serier i starten, mens han sov på fanget. Vi samsover enda, og han er snart to år. Det var eneste måten han fant roen på, så da tenkte jeg at han trengte tryggheten. En ting jeg skulle ønske jeg var mer forberedt på, selv om det kan godt hende at det ikke blir sånn for deg, var at timene mannen min var på jobb gikk så fort. Jeg følte meg så udugelig som ikke hadde ryddet og laget middag før mannen min kom hjem, siden jeg «bare» var hjemme. Heldigvis har heg verdens snilleste mann, som ikke klaget over dette. Det gikk seg jo også til ettervært, altså at jeg fikk både bedre rutiner + mer energi. Poenget mitt var bare at du ikke skal stresse med noe. Alt går seg jo til. Det viktigste er at du prioriterer det som er viktigst, og så rekker man det man rekker. Et annet tips, som mamma sa til meg, er å lytte til din egen magefølelse. Det vil alltid være mange med meninger om det ene og det andre (sånn som meg i denne kommentaren,haha), men ta til deg det du selv føler passer til deg og din familie, resten kan man bare koble ut. Lykke til fremover, fine deg <3

    19. Så fine tanker du har gjort deg <3 Heldige barnet!!
      Jeg hadde egentlig bare sett de rundt meg som hadde med mer eller mindre fødselsdepresjon og barn med kolikk og den slags, så i den grad jeg var forberedt, så var det i hvert fall på det verste! Ha, ha:-) Men når jenta mi kom, så sov hun kjempemasse og var super-rolig. Flaks for meg så var jeg ikke klar over at man bare skulle amme hver 3-4time, så jeg ga henne pupp med en gang hun begynte å smatte, så hun var så fornøyd som bare det og det var jeg også (selv om jeg fikk litt kritikk for å amme hele tiden når hun var våken). Jeg sov når jeg var trøtt, natt eller dag og koste meg med trilleturer og nærkontakt, og blåste i alt annet for en stund. Var helt i symbiose. Jeg fikk noen kritiske kommentarer på det også husker jeg for mange synes det var viktig ha tid for seg selv og frigjøre seg, men jeg selv synes det var greit sånn. Jeg var heldig og var lykkelig under svangerskapet og helt bananas lykkelig når hun kom. Men når hun sovnet og sov lå hun i vogna eller i senga inntil min seng, og det var deilig for meg. Rulle henne av og på puppen! Ha, ha:-)
      Lykke til med fødsel og siste tiden nå! Du har gjort en så fantastisk jobb så langt, og kommer til å føle deg som en helt når du har klart å føde ut et helt menneske! Juhu!! Gleder meg til å "følge deg" videre på den viktigste reisen i livet ditt:-) Blir stadig rørt og lærer mye av dine tanker og refleksjoner!

    20. Her endte det med hastekeisersnitt, noe jeg ikke hadde satt meg veldig inn i så kunne ikke hjelpe til stort med skift og stell av baby de første dagene da det var så vondt å stå. Så man må virkelig være forberedt på alt. Ammingen gikk ut fra omstendighetene ganske fint, og ettersom vi bor ett stykke unna familie hadde vi ikke mulighet til besøk på sykehuset som i grunn var greit for tiden går så fort og man er litt i sin egen boble der og det er utrolig koselig! La hun til brystet når hun var sulten og var ikke sjenert i det hele tatt i starten. Nå når hun er litt eldre 6mnd har jeg blitt mer sjenert og ammer ikke over alt lenger. Hadde ikke tenkt å samsove men det gikk vel 1 natt og her sover vi fortsatt i samme seng og øver på å legge hun i sin egen. Men alle babyer og mødre er forskjellige så viktig å følge det som føles riktig for dere! 🙂 Og nyt babytiden det går så utrolig fort, her har vi ei tulle som nå har begynt å krype rundt og utforsker mer og mer.

    21. Hei! Jeg synes du har fått med deg mye jeg, til førstegangs å være 🙂 Jeg kunne sikkert komme med et helt lass av råd etter 3 barn, men tror jeg skal begrense meg 😉 Det jeg vil si, er at dersom du får sår på brystvortene, sier alle at det går over. Og det bruker det også å gjøre! Men jeg fikk det etter mitt første barn, og gikk og gikk med sår til jeg virkelig blødde og hadde et dypt sår på brystvorten. Og INGEN på sykehuset sa at jeg måtte sjekke det opp dersom det ble verre etterhvert. Så der gikk jeg med gule stafylokokker og fikk 4 mnd med problematisk amming pga det (men anbefaler likevel å ikke gi opp, det er så verdt det. Ammet leenge etterpå). Blir det ille, ta en sårprøve hos legen! Sikkert veldig uvanlig og få som får slikt, og sikkert ikke du. Men jeg hadde så ønsket at noen hadde bare nevnt det før jeg fikk min første, så hadde jeg hatt det så utrolig mye lettere! Da vet du det, og trenger ikke tenke mer på det dersom det ikke dukker opp 🙂 Skal sies også at jeg fikk det med hjem fra sykehuset, jeg hadde vært så veldig åpen på det med amming at jeg lot enhver ansatt hjelpe med med ammestillingen, og da var det sikkert en eller annen som ikke hadde hatt god nok håndhygiene… Så det var jeg nøye med å be om med de andre. En annen ting er det flere sier, noen ammer veldig lenge og mye! Jeg ammet nesten halve døgnet med første! Og følte meg litt “fanget” på et tidspunkt der… Ellers er det så ufattelig koselig og herlig med nyfødt baby, og jeg tror du har fått med deg at du virkelig må sette fokuset på å nyte det!!! Gled deg 🙂 Det går sikkert strålende!

    22. Jeg kunne ønske jeg var like forberedt som du var da jeg fikk min første sønn. For meg så stod den fødselen i veien som et stort fjell. Jeg klarte aldri å tenke meg hvordan det ville se ut på andre siden. Så da lille kom var jeg redd for å lukke øynene. jeg følte jeg måtte se på han hele tiden, for å passe på at han pustet. Tullete. Jeg sov så dårlig. Var til og med stressa bare samboeren skulle holde han på natta, var så redd han skulle rulle over eller miste han. Huff. Det gikk seg heldigvis til. Amming og bleieskift ute blant folk ble også et stort hinder. Hver gang jeg gikk ut døra måtte jeg ha en strategi på hvor jeg skulle amme og hvor jeg skulle skifte. Jeg gikk ikke ut døra på typ 5 uker. Barseltårer ble det aldri noe av, men jeg ble voldsomt overruplet av ansvaret. Nå med nummer to er jeg sååå laid back. Skjønner nesten ikke hva jeg tenkte med den gangen. Hadde jeg vært mer forberedt så kanskje den første tiden hadde blitt litt annerledes, men man vet jo ikke hva man går til, og alle takler ting forskjellig.
      Nå drar jeg ut puppen hvor som helst, lille må jo ha mat. For noen uker siden satt jeg på en stol ved utgangsdøra på GlasMagasinet og ammet. haha.
      Lille er heldig som har deg som mamma. Og jeg lover deg at du kommer til å ville ha besøk av alle på sykehuset. Man sprekker jo av stolthet og vil bare vise nurket frem til hele verden! <3 Men som du sier, greit å se an formen og heller foreberede familie på at dere kanskje ikke orker besøk.
      Masse lykke til med innspurten! Jeg tipper hun kommer før tiden<3

    23. Ser mange skriver at amming tar tid. Det gjorde det ikke for meg. Lille ble ammet i snitt åtte ganger i døgnet og ble bare ammet 5 min. Hun sovnet etter hver amming særlig de to første månedene . Vi hadde en ordentlig sovebaby og jeg kjente meg ikke igjen i noe som helst av det andre folk sa om at det “var så mye arbeid med baby”. Hun skrek minimalt og sov godt i vuggen sin. Dermed eksperimenterte jeg mye på kjøkkenet i barseltiden og koste meg med det mens babyen sov 😊
      Var veldig glad jordmor gjorde oss oppmerksom på at det var viktig å gjøre forskjell på dag og natt. Altså at på dagen skal vi ikke liste oss på tå bare for at babyen sover. Så selv om vi støvsugde eller så på TV sov hun fint i vugga si. Dette tror jeg er noe av grunnen til at hun sover så godt, nyttårsaften har hun alltid sover seg gjennom bråket av fyrverkeriet eks.
      Hun ville ikke sove alene i senga si før hun var 3 mnd (på natta altså). Da fikk hun babynest og den elsket hun. Det var i 2014 så vi visste ikke om babynest før bestemoren hennes kjøpte det.
      Jeg synes den mest krevende tiden var fra 7 mnd og til 15 mnd. Hun var 7 mnd da hun begynte å krype og 15 mnd da hun begynte å gå. Det og måtte følge med på henne hele tiden mens hun utforsket syntes jeg ble slitsomt .
      Det virker som du har forberedt deg veldig godt, babyen er virkelig heldig som får dere som foreldre 😍

    24. Lille her ville ikke/klarte ikke å amme. Så her ble det pumping. Noe som førte til at lille lå mye på sofaen ved siden av/inntil meg. For siden babyen spiste hver 2t og jeg måtte pumpe minimum hver 3 time, og det tok omtrent 1t, så ble det ikke så mye tid igjen. Innen jeg hadde matet og skiftet babyen og pumpet ferdig så var det jo nesten klart for mat igjen. Så etterhvert ble det til at jeg måtte pumpe med en hånd mens jeg matet babyen med den andre. Ikke helt optimalt. Men ellers så rakk jeg jo ikke noe annet. Var mye hjemme, for brukte flere timer på å komme meg ut. Mate, skifte, pumpe, mate og skifte igjen og da rakk jeg så vidt ut før jeg måtte pumpe på ny. Kan liksom ikke dra fram pumpa på kafè 😉 Amme på kafè er helt innenfor, men elektrisk pumpe derimot, hehe. Men har pumpet hver dag i 9 mnd så langt 🙂 Ble så klart sjeldnere og sjeldnere, så måtte bruke MME ved siden av.
      Tror det ble for lite hud mot hud her. Var nok ikke flink nok til det. Men babyen sov en del på brystet mitt, så hørte hjertet mitt og hadde alltid hud til hud kontakt med ansikt og hendene sine mot mitt bryst.

    25. Er selv i uke 11 etter mange år som ufrivillig barnløs. Kjenner jeg gleder meg masse til babyinnkjøp og fødsel (selv om det er vondt). Var midt i prøverørsforsøk når du ble gravid og kjente jeg ble så nedfor og trodde det aldri skulle skje meg. Jeg ble gravid naturlig etter en heftig antibiotikakur anbefalt av Frøyaklinikken. Skulle til å gå igang med mitt andre egguttak på fertilitetssenteret (ble understimulert av for lav dose og ble avbrutt) og skulle til å begynne på tredje sprøytekuren,men tanta kom aldri på besøk. Fikk mildt sagt sjokk for å si det sånn siden jeg har pco og trodde aldri jeg skulle bli gravid naturlig. Vi prøvde ikke engang og sånn gikk det til. Det tok hele tre år fra jeg prøvde selv til å bli behandlet dårlig av gynekologen og måtte vente et helt år med henvisning til Riksen. Fikk så elendig behandlig på riksen at det er til å spy av når jeg tenker tilbake på det nå.(ble foressten overstimulert på riksen) Veldig deilig å tenke tilbake på alt det nå som et vondt kapittel som man forhåpentligvis slipper å må gjennomgå en gang til. Er veldig hyggelig å endelig få være med i gravidklubben da jeg kjente på at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt når det kom til feks babyråd osv til venninne mine. Man blir på en måte utestengt i samtaler og slikt fordi de ikke tror du har noe kunnskap om babyer:/ Kjenner meg veldig igjen i det at venninder får barn og der ligger liksom jeg å gråter meg i søvn. Glad dette vonde marerittet er endelig over og ser sånn frem til sommeren når jeg får endelig får min egen lille klump<3

    26. Det er så fint, det med fjerde trimester.., å huske på det mener jeg! La babyen få så mye pupp den bare orker, sove sammen med babyen og så mye kroppskontakt som mulig.Det er jo ikke mulig å “skjemme bort” så små babyer! Noe jeg hadde glemt da jeg fikk nr 2 ( nesten ti år mellom 1 og 2) var at de første tre månedene er babyen våken om kvelden også, mine babyer har iallefall ikke gått ann å legge før jeg har lagt meg selv om kvelden de første månedene ( Etter tre- fire måneder har de kunnet legge seg å sove selv fra 7- 8..) Så det å være klar over at du egentlig BARE er mamma de første månedene.., intenst, men godt:) Husker godt hvordan jeg hadde det for fjorten år siden, akkurat som deg nå.., eldste jenta mi blir 14 på fredag! ( Kanskje det blir din dag også;) fødte nesten to uker før termin) Masse lykke til med fødsel!!, jeg har iallefall hatt to fine fødsler, det er selvsagt vondt, og intenst, men likevel en vannvittig “kul” opplevelse jeg aldri ville vært foruten! Og kos deg masse med baby…, kjenner jeg nesten får lyst på en selv, haha

    27. Hvis det er èn ting jeg vil anbefale etter to fødsler – ta med bodyscrub/peeling og bruk det første gangen du dusjer etter å ha født. Etter å ha svetta og blødd og i det hele tatt, så hjelper det så sinnsykt mye å føle seg ordentlig rein over hele kroppem. Verdt de to minuttene ekstra i dusjen 🙂 body shop selger i små reiseflasker 🙂

    28. Med nr.1 var jeg ikke forberedt på at amming skulle være et problem. Når vi ikke fikk dette til gikk jeg helt i bakken og følte meg som verdens mest misslykkede mor som ikke kunne gi mat til barnet mitt. Tårene rant støtt og det sto konstant noen å dro meg i puppen pg presset et hylende barn på. Helt grusomt! Hun endte opp som flaskebarn og det gikk helt fint det også. Nr.2 var det likedan med, men nå var jeg forberedt og det ble ikke samme sorgen. Jeg skulle ønske jeg visste mer om hvor vanlig det er å ikke få det til, at det gjør vondt og er vanskelig. Håper dere får det til men husk at om det ikke går så går det fint med flaske også 🙂
      Og samsoving er det beste som finnes♡ vi er titt og ofte 4 stk i sengen og vi elsker det♡
      Masse lykke til! Det er en fryd å følge deg og jeg gleder meg på deres vegne!

    29. Hei! Hva jeg ble mest «tatt på senga av»: Hvor ekstremt mye tid man bruker på å amme. Best å la verden gå sin gang, og ta alt i sitt eget tempo. Og det beste rådet jeg fikk – du kjenner ditt barn best. Alle er forskjellige. Lykke til med alt 🙂

    30. Det fjerde trimester, en god beskrivelse! Da jeg fikk mitt første barn for ti år siden var det ikke så mye fokus på slikt. Vi fikk mange “gode” råd om å la babyen ligge i egen seng fra første dag, mat til faste tider osv. Jeg fikk ikke til noen av delene og følte meg som en elendig mamma med en baby som kun gråt. Jeg begynte sakte, men sikkert å følge mine instinkter. Jeg bar babyen med meg hele tiden, i sjal eller meitai. Jeg ammet så og si konstant og han begynte tidlig med selvbetjening på natta siden vi samsov. Vi fikk rett og slett en mye bedre tilværelse uten de “gode” rådene. Jeg begynte til og med å bruke tøybleier, og følte nok at mange så på meg som en hippiemamma. Men jeg hadde fått en roligere og mer harmonisk baby, og alle hadde det bra, selv om det var dager der jeg så for meg at jeg kom til å ligge og amme en konfirmant 15 år frem i tid 😉
      Idag er han en selvstendig, harmonisk og flott gutt på 10 år, med en like harmonisk lillebror på 6. Avvenning av pupp, bleie og alt slik har vi tatt i deres tempo. Seksåringen vår sover enda sammen med oss. Og det er faktisk helt greit, og ganske så koselig 🙂

    31. Kathrine: Hahaha, måtte le av den konfirmant vitsen! For en fin historie tenker jeg, klapp på skulderen til deg som turte å følge deg selv!! Og fortsetter med det <3

    32. Ingunn: Det er så viktig som du sier! Noen ganger blir det sånn, også må vi på en måte “tilgi oss selv” for ting vi ikke får til. Særlig når vi virkelig har prøvd, var jo ikke din skyld at det ikke gikk! Tusen takk for at du delte <3

    33. Tove: Er så enig, skjønner ikke den “skjemme bort” greia! Jeg skal kose meg med å bare være mamma og la meg selv være det i starten. Mest av alt skal jeg ta ting som det kommer, mer forberedt enn jeg er tror jeg ikke at jeg kan bli. Takk for støtten <3

    34. Gleder seg til baby i august: Det skjønner jeg så godt, så gøy at dere lykkes helt selv!! Rett og slett fantastisk at det ordnet seg og at du nå kan begynne å planlegge for den lille som skal komme. Kooos deg med det med verdens beste samvittighet!! <3

    35. Anette: Så deilig at det funket så fint for deg! Er nok ikke slik for de fleste 😉 skjønner hva du mener med kryping, har mange venninner som har sagt det samme! Tusen takk <3

    36. Vibeke: Vanskelig å se for seg hvordan en reagerer, det aner ikke jeg heller. Kanskje synes jeg det er vanskelig å amme f eks! Tusen takk for så gode ord <3 og takk for at du turte å dele!!

    37. Anna: Takk, tar med meg alle tips! Er også så takknemlig for dere, for tenker jeg kan skrive om de utfordringene jeg får også kan jeg få tips da også! Så mange fine mammaer her og på facebook!! 😀

    38. Hanne: Tusen takk Hanne <3 å lytte til egen magefølelse tror jeg er det aller viktigste!! I starten er det masse nytt og da må vi jo bare gjøre det vi klarer. Så får det støve ned litt! hehe <3

    39. Amming var virkelig en utfordring for vår del, og vi måtte tilbake på sykehuset fordi lillemann var blitt så tynn. Så fort han fikk rikelig med mat snudde vekta. Det ble flaskebarn av han, noe som har fungert veldig fint. Pappa’n har satt veldig pris på at han også kan gi han mat og ta del i den biten. Amming er best, men alternativet er veldig greit det å.
      Jeg har flere venninner med frimerkebarn, og trodde det var sånn det var. Var derfor litt overraska da vi fikk en liten pjokk som helst ville ligge på gulvet å sprelle når han var våken. På dagtid sov han helst oppå oss, eller i vogna, men på natta sov han i egen seng. Etter hvert slutten han å sove på oss, og duppene på dagtid sover han i vogna eller i senga. Hadde sett for meg å bære masse, men han har rett og slett ikke trivdes i bæresele. Han ble også etterhvert rastløs nedi vogna, så da vi endelig kunne ta i bruk det lille setet nedi bagen, så han fikk opp å sett litt ble vogna stor stas igjen.
      Jeg tror det beste er å være forberedt på det meste, ta ting som de kommer og gjøre det som fungerer for seg og sin baby.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg