Min fødselshistorie

Min fødsel ble noe helt annet enn forventet, faktisk ble det ytterpunktet av hva jeg ønsket. Det tok litt tid å fordøye opplevelsen, og kanskje vil jeg trenge å jobbe mer med den også senere, men akkurat nå føler jeg meg så klar for å dele den. Å skrive har alltid vært terapi for meg, og det å få fortelle om fødselen mange ganger har hjulpet enormt. Hver gang jeg opplever noe vanskelig tenker jeg at det er for at jeg skal lære noe, og kanskje også hjelpe andre <3

Advarsel: langt innlegg 😉

Torsdag 1. februar hadde jeg kontroll hos min jordmor Tone på ABC-klinikken. Slimproppen min gikk på søndag og mandag, og jeg synes det var litt mer vått enn før allerede på onsdag. Natt til torsdag, og kontroll, sendte jeg Jonna ml da han var på nattevakt om at jeg trodde vannet kunne ha gått. Vi hadde lurt litt, men nå var det plutselig endel flekker på tisselakenet jeg hadde lagt i sengen. På torsdag var både jeg og Tone veldig i tvil, men hun ville ta en test for sikkerhetsskyld. Hun ble ganske overrasket da den ble positiv, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake kl 20 samme dag. Vi tok CTG (måling av rieaktivitet, hjerterytme og bevegelsene til lille) og jordmor så på bindet jeg hadde hatt på meg. Vi ble enige om at det var helt sikkert at vannet hadde begynt å “lekke”.

Jeg ble så lei meg og gråt hele veien hjem i bilen. Om jeg ikke fikk rier i løpet av natten ble det ingen ABC fødsel. Jeg sa til Jonna at dette skulle gå fint, men at jeg var full av hormoner og trengte litt tid på å omstille meg. Å bli satt i gang er jo ikke naturlig for kroppen, og jeg hadde sett og hørt om alt for mange som endte med en tirade av intervensjoner som jeg ikke ville ha. Jeg hadde så mange modningstegn så jeg tenkte at i værste fall ville jeg bare trenge et lite puff for å komme i gang selv.

Jeg fikk time på fødeavdelingen kl 12 for igangsettelse, men fikk komme på ABC kl ni for akupunktur, ny CTG og samtale med Tone. Hele natten hadde jeg maserier og håpet så veldig at kroppen skulle komme i gang selv, men da jeg stod opp stilnet det. CTG viste at riene var der, men de var ikke så sterke. Vi måtte dessverre gi avkall på ABC og ta turen til føde B på Ullevål. Vi gikk først og tok en kaffe og hadde det koselig, snakket om at nå var lille snart her og dette skulle jeg klare å forsone meg med.

Siste bilde av magen

På føde B ble vi møtt av ny, søt jordmor og fulgt til venterom. Der lå vi med to andre par som også hadde eller skulle bli satt i gang. Jeg fikk ny CTG og klokken 12.30 ble jeg satt i gang. Ved tidlig vannavgang uten skikkelige rier øker infeksjonsfaren, og jeg hadde gått ganske lenge uten skikkelige rier. Jeg hadde 1 cm åpning og fikk en slagt tampong som jeg måtte ligge med i en time. Etter det tok vi en tur ut og gikk litt rundt, før jeg gikk tilbake på rommet og hvilte. Jeg hørte litt på podcast og rolig musikk i sengen og Jonna sov litt i en lenestol.

Rundt kvart på fem gikk jeg på toalettet og da jeg kom tilbake skalv jeg i hele kroppen og frøs. Jonna pakket meg inn i sengen, og det hjalp husker jeg. Plutselig kjente jeg et dunk nedi bekkenet, som om noen presset ned et vakuum. Jeg trodde til og med at jeg kunne høre at det kom et dunk, og jeg kjente at vann fosset ut. Smertene nederst i magen tok seg opp skikkelig og varte plutselig lenge. Jeg sa til Jonna at jeg trodde han burde trekke i snoren, og jordmor kom inn. Jeg sa at jeg måtte fra ta av meg buksen for nå ble jeg jo helt våt. Hun hjalp meg så opp av sengen og jeg fikk gå på toalettet for å ta på nettingtruse. Jeg klarte ingenting på grunn av riene som nå kom så tett og var så intense. Jeg ble stående fire ganger og klamre meg til vasken mens bena mine ristet og jeg ikke klarte å si noe, jeg bare pustet så godt jeg kunne. Jeg fikk ny CTG, men etter sikkert bare 1 minutter skrudde hun av og sa hun straks kom tilbake.

Jordmor kom inn med en annen jordmor og en barnepleier, og vi fikk beskjed om at nå skulle vi på fødestue. Jeg fikk på morgenkåpe og ble hjulpet bort på et annet rom. Fødestuen så for meg mest ut som noe fra en skrekkfilm, jeg vet ikke hvorfor jeg fikk denne assosiasjonen, men Jonna var enig. Det var fliser og kaldt, masse maskiner og trangt. Jeg ble lagt opp i en seng og prøvde å legge meg på siden. Riene kom hele tiden og jeg slet med å puste da de var så sterke. Det kom inn en lege som sa at han skulle undersøke meg og sette en elektrode på barnets hode. Jeg skjønte selvfølgelig med en gang, etter alt for mange episoder av fødeavdelingen at dette kunne bety at lille var stresset. Jeg hadde ca 1,5 cm åpning og de kunne nå lytte til pulsen hennes. Lege nummer to kom inn og hilste på, og jeg stotret frem at jeg egentlig skulle føde på ABC. Jeg husker hun sa at jeg måtte kanskje turne litt, for babyen likte ikke at jeg lå på siden. Jonna sa at de måtte gi meg informasjon, ellers ble jeg stresset. Jeg kom over på rygg og lå med jordmor og barnepleier på den ene siden av meg og Jonna på den andre. En av jordmødrene holdt meg i hånden og hjalp meg å puste, mens Jonna holdt i den andre og sa at jeg kunne se på ham. Det var kaotisk og jeg husker jeg ble undersøkt masse og at det stadig åpnet seg. 2, 3, 4 og plutselig 5 cm på ti minutter! Legene var nesten i sjokk! Han stod med fingrene i været og så overrasket ut.

Jeg prøve å puste når riene kom, men det var ingen pauser og bena mine ristet så kraftig på grunn av alt adrenalinet. De prøvde tre ganger å gi meg medisiner i veneflonen for å roe riene, men det hjalp ikke nok. Den ene legen sa de måtte ta en blodprøve av barnet for å måle melkesyren hennes. Den var høyere enn legene hadde forventet, og det betyr at barnet ikke får nok oksygen. Riene var alt for sterke for henne og hun fikk ingen pauser. Jeg prøvde å puste dypt inn med nesen og ut gjennom munnen, men hele meg vrei seg der jeg lå på sengen.

Jeg hørte ordet tidlig keisersnitt, og sa at jeg ikke ville i narkose. I værste fall kunne Jonna være med meg inn og jeg kunne få henne opp på brystet. Legen tok en ny laktatprøve for å kontrollere og da den var like høy var det som om hele rommet var helt stille i 3 sekunder før legen fortalte meg at de dessverre måtte få ut babyen. Hun sa at nå blir det mange mennesker og veldig hektisk, og de kom til å løpe.

Jeg ropte til Jonna at han måtte ta babyen og holde henne hud mot hud. Så skjedde akkurat det hun hadde sagt, rommet ble fylt med mennesker og jeg ble løftet over på en annen seng. Plutselig var jeg på gangen og de ropte til nybakte foreldre “ut av veien”! Hele tiden fikk jeg rier og prøvde å puste meg gjennom. Jeg ville bare at det skulle være over, for det var så vondt! Så var jeg inne på operasjonssalen og omringet av anestesileger, sykepleiere, barneleger, barnepleier og gynekologer. Jeg ble lempet over på operasjonsbordet og jeg kunne høre alle stemmene over meg. Anestesilegen ga meg oksygenmaske og ba meg puste dypt inn, noe jeg gjorde, men jeg klarte ikke å puste ut ordentlig og prøve å si at jeg ikke fikk puste. Hele tiden fikk jeg jo rier og ville bare få sove. Jeg husker at de la ting over magen min, la armene mine ut til siden og at det var et slags forheng foran meg. Det siste jeg husker er at anestesilegen strøk meg på kinnet også hørte jeg dem si “er vi klare”, så sovnet jeg.

Jeg våknet visst en time etter på oppvåkning og ble møtt av nybakt pappa Jonna med Lykke i armene sine. Han sa at hun hadde vært helt perfekt og fått full score av barnelegen. Jeg bare gråt og gråt, men fikk henne opp på brystet mitt og hun begynte straks å die. Jeg hadde blitt mamma <3

De sa at barsel var fullt og vi måtte ha dobbeltrom, og at jeg kunne dessverre ikke ha Jonna der på natten. Jeg gråt mer og følte at ingenting hadde blitt som jeg hadde ønsket. Klokken var allerede snart ni, og pappaer må hjem klokken ti. Jeg ble liggende på oppvåkning i det som føltes som en evighet, mens Jonna hadde lille i bæretube på rommet. Jeg gråt og gråt og sa at jeg måtte få komme ned til babyen min, og at nå måtte snart Jonna dra. Til slutt fikk jeg endelig komme ned til dem og få henne inntil meg igjen. Jonna fikk bli en time ekstra og vi fikk være sammen bare vi tre.

Helt fra jeg fikk ordentlige rier til hun var ute tok det rett over en time, og vi endte altså med et såkalt katastrofesnitt. Dette er når det er fare for liv hos mor eller barn, de har svært dårlig tid, og det må gis full narkose. I ettertid fikk jeg vite at de ikke engang rakk å vaske magen min, og derfor måtte stifte meg sammen for å gjøre det lettere å ta opp tilfelle infeksjon., Det tok to minutter fra jeg sov til hun var ute! Lykke skrek allerede da hodet hennes kom ut og resten av kroppen fortsatt var i livmoren, og barnelegen trodde ikke sine egne øyne. Hvordan et barn med de målingene kunne komme ut så sprekt skjønte visst ingen.

Av en eller annen grunn klarte jeg å legge fokuset der det skulle være, å få en god start med babyen min. Den første natten med henne var helt magisk, særlig fordi jeg tilfeldigvis fikk en jordmor som hadde ekstravakt, men egentlig jobbet på ABC. Hun hjalp meg å amme og ga meg så mye selvtillit på at jeg bare måtte få ha Lykke i sengen inntil meg i bare bleien hele tiden om jeg ønsket. Siden har hun ligget mest der, når hun ikke ligger inntil pappaen sin. Den plastbøtten på hjul brukte vi mest til å sette ting i når vi var nede og spiste osv, og hun hadde kun på seg klær når vi var nede for å få besøk.

Selv om jeg endte med en fødsel som var noe helt annet enn jeg, og jeg tror noen andre, hadde drømt om har jeg faktisk fått en fantastisk start på mammalivet. Jeg bestemte meg tidlig for at det å våkne med kateter, et stort operasjonssår i magen og være helt ute av stand til å ta vare på meg selv, skulle vi ha det koselig på sykehuset og jeg skulle ta vare på henne. Jeg ba om masse hjelp, alt fra å bli vasket nedentil, til å legge til Lykke ved brystet. Også nøt jeg henne bare, luktet og koste på henne, og det har vi også gjort siden. Hver gang jeg var lei meg la jeg henne inntil meg og det hjalp med en gang, det sier de også på sykehuset.

Etter to netter uten Jonna ble vi forespeilet å få komme tilbake på ABC, men så viste det seg å være fullt. Det ble en ny nedtur for meg, og jeg gråt igjen til jordmor at nå fikk jeg jo aldri komme tilbake på ABC, ikke på kontroll, for fødsel eller på barsel. En venninne av meg hadde akkurat vært på ABC på barsel etter fødsel på vanlig avdeling, og sammen med en annen venninne av meg som var der på besøk tryglet de om at jeg skulle få overta hennes rom da hun skulle dra. Så ved hjelp av noen veldig gode kontakter fikk vi likevel komme over hit, og her fikk vi være sammen som en familie hele døgnet i to hele døgn.

To dager etter fødselen fikk vi en kjempe fin samtale med legen som var hos oss i fødestuen og på operasjonsstuen. Selv om jeg ikke kan føde på ABC neste gang, forsikret hun meg om at jeg kan ha en vanlig fødsel. Hun synes vi hadde vært så rolige og sa at hadde det ikke vært for at Lykke ikke hadde det bra hadde jeg født som en drøm. Det var visst tydelig at jeg hadde øvd på pust og at smerteterskelen min var høy. Jeg må virkelig skryte av Ullevål, og alle de vakre menneskene vi har møtt. Vi har fått så god hjelp og blitt så godt tatt imot, jeg er utrolig imponert over alle disse menneskene som hver dag jobber meg å hjelpe oss. Jeg følte meg aldri redd her, og alltid at alle prøvde å gjøre det beste de kunne for å gi oss hjelpen og støtten vi trengte. Et pluss i boken er at Jonna har fått ekstra tid med Lykke og blitt en mester på å skifte bleier, bysse og stelle. Jeg er ikke bare forelsket i babyen min, men helt på nytt i den fine kjæresten min. Kroppen er ikke akkurat så fin etter et slikt inngrep og det er nok ikke bare bare å se meg slik, men han har oppmuntret meg hele veien.

Selv om jeg er lei meg for at jeg ikke fikk en spesielt god fødselsopplevelse, og at det aldri blir ABC, er jeg uendelig takknemlig for at legene kunne handle så raskt da det først ble slik. Jeg skjønte ikke før etter samtalen med legen at det faktisk kunne gått riktig ille med Lykke. Det var ingen god følelse da dette gikk opp for meg, men det er tross alt slik det er å være forelder. Å være bekymret for det mest dyrebare på jord <3

Processed with VSCO with kp3 preset

Som jeg skrev for noen dager siden endte vi jo tilbake på Ullevål med betennelse både i livmor og bryst. Så litt uflaks har vi hatt, likevel føler jeg meg som verdens heldigste <3

Tusen takk for alle hilsener og gratulasjoner, dette er virkelig det største jeg har opplevd og det er ekstra koselig å kunne dele med dere! Nå nyter vi dagene hjemme og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over å endelig ha blitt mamma <3

    1. Sterk og vakker historie.
      Skjedde akkurat det samme med meg når jeg var førstegangsfødende. Tidlig vannavgang (helt som du beskriver) og måtte settes i gang, ble veldig redd og skuffet. Vanvittig intense rier, men slapp unna keisersnitt.
      fødsel nr 2. startet “naturlig”, og ble en fantastisk opplevelse, (nå veldig spent på fødsel nr 3 i juli)
      Så mange forventninger, og så mye nytt for kropp og sjel. Detter er ikke lett. men du finner det riktige fokus, og kommer sterk ut av det. Gratulerer med friske, vakre lille Lykke og lykke til framover!

    2. Åh, Helene! Dette var sterk lesing! <3 Tårene triller her jeg sitter med min lille på 7,5 mnd. Dette virkelig ikke den fødselen du hadde sett for deg, og jeg er så imponert over hvor bra du har taklet det! Nå håper jeg virkelig resten av barseltiden og mammapermisjonen din blir som en drøm, det har du fortjent <3
      Jeg fikk litt flachback til min egen fødsel når jeg leste historien din. Jeg hadde et ønske om å føde på Bergen sitt svar på ABC, og ønsket en naturlig fødsel (så nær hjemmefødsel som mulig). Men min lille likte seg for godt i magehuset, og på dag 12 over termin ble vi lagt inn på Føden 1, satt i gang. Jeg var heldigvis så moden at de bare trengte å ta vannet. Baby fikk på seg en sånn elektrode på hodet, sånn at de kunne følge med på puls og velvære til baby. Riene kom etter en times tid, og økte raskt i styrke. Jeg taklet riene bra, og var glad jeg slapp riestimulerende 🙂 Men pressriene kom alt for fort, når jeg bare var 7-8 cm. Dette var tøft, skikkelig tøft. Men jeg klarte å puste meg igjennom det. Det var himmelsk når jeg endelig fikk presse ved 10 cm. Men mini begynte å bli sliten, og plutselig var rommet fult av leger. Jeg måtte ha hjelp av vakum og sugekopp, og jeg ble klippet for å få plass til utstyret. Det var fantastisk herlig å få han ut og opp på brystet, han diet med en gang <3 Men jeg stoppet ikke å blø. Jeg fikk bare 30 min med gutten min før de hastet meg opp på operasjonsstuen. Samboer satt aleine igjen med sønnen vår. Det gikk 4 timer før jeg fikk se sønnen vår igjen, en alt for lang evighet! Vi ble liggende på sykehuset i fem dager før vi fikk dra hjem. Åh så deilig det var å sove i egen seng igjen!
      Masse god bedring til deg! Håper såret etter KS gror fint, og at du ikke får noen plager! <3 Lykke er heldig som har deg som mamma!

    3. Først; Gratulerer som mamma og pappa!
      Dessverre blir ikke alt som man planlegger og ønsker, men slik er det jo ellers i livet også.
      Da jeg blr mamma for snart 18 år siden, hadde jeg en tanke om at det kunne bli keisersnitt… og ja, det ble hastesnitt. Og intet skrik da ho kom ut. Jeg hadde ikke narkose… Etter litt kom endelig skriket! Det ble bare en liten kos før de hastet av sted med barn og mann. Svært lite hudkontakt …
      Men alt bra med henne – jeg lå syk en uke etterpå. Det tok litt tid før jeg fikk DEN morsfølelsen jeg trodde skulle vært der. Ta vare på første tiden, nyt allle små og store øyeblikk.
      Stor klem ❤

    4. Så dumt det blei sånn men bra det gikk bra med dere begge! Sykehus skulle ha hatt flere rom tilpasset par, der jeg skal føde er det bare et familierom, resten må dele rom med andre.. Føler alle bekjente skal føde når jeg skal så grur meg til å ligge på rom med andre. Med mindre vi er veldig heldige!

    5. Sterkt innlegg Helene!
      Kan ikke forestille meg hva dere har vært igjennom, men du skriver veldig flott om det til alle oss som ikke aner hva som kan skje på en fødestue. Forstår det må være en skuffelse at fødeplanen ikke ble som den skulle, men så flott at du og Lykke fikk den hjelpen dere trengte og at Jonna stiller opp som den super helten han er <3 Satte stort inntrykk på meg bilde av den nydelige magen din som er skjært opp i fare for livet til både mor og barn, heldigvis med så innmari lykkelig slutt <3 God bedring og nyt tiden!

    6. Så sterk historie og så bra du har taklet alt ❤️ det er utrolig hvor mye vi tåler når vi får en så fin “premie” 😍 Så bra at alt gikk bra til slutt ❤️

    7. Sitter med min lille jente på 15 dager og har tårer i øynene når jeg leser historien din. Dette var sterkt. Min fødsel gikk fort, 2 timer fra første rie var hun ute, og selv om pappaen ikke rakk fødselen (vi bor 1,5 time unna sykehuset så det ble ambulanse inn), kjenner jeg en utrolig takknemlighet når jeg leser det du skriver. Jeg har vært heldig.
      Ønsker deg og familien din alt godt Helene. Du er sterk! <3 nyt barseltiden og lille Lykke. Klem

    8. Uff, det kan ikke være noe gøy når opplevelsen blir noe heeelt annet enn hva man har forberedt seg på :/ Men jeg synes du er tøff, og de fine bildene av nydelige lille Lykke røsket litt i tårekanalen min <3
      Gratulerer så mye den fine lille prinsessa <3

    9. Åå, så sterk og samtidig utrolig fin historie<3 Så flink du er som snudde alt til det positive. Tenk så heldig dere er som har en frisk liten babyskatt. Jeg vil gjerne hilse på en gang! Nyyyyt. Tiden går altfor fort (sant det alle sier ;))

    10. Først og fremst; gratulerer som mamma!
      For en sterk historie! Tårene triller her jeg sitter, gravid med nr 2. Trist at du skulle få en helt annen fødselsopplevelse enn du håpet på. Men du virker utrolig sterk, jeg er imponert over måten du takler det på <3
      Håper dere får en flott barseltid fremover!

    11. Så utrolig sterk og tøff du er! ❤️❤️❤️ Gratulerer så mye med en frisk rask og vakker jente! Jeg har har hatt katastrofe keisersnitt med min første og vanlig fantastisk fødsel med min andre så det er virkelig sandt at hver fødsel er forskjellig!! Hver baby er forskjellig! Så du kan apsulutt føde vaginalt neste gang! Men det aller viktigste er Jo at barna kommer ut friske!! ❤️😍 nyt tiden med den lille!!

    12. Du er helt fantastisk Helene! Fødte selv 20.12.17, så det har vært veldig spennede å følge deg på veien da jeg var i samme situasjon selv. Du er en gledesspreder uten like og jeg ble rørt av å lese historien din. Lille Lykke, som forresten er et utrolig fint og passende navn er heldig som har deg og Jonna som foreldre <3 Nyt tiden og stå på videre! Aldri mist troen på deg selv 🙂

    13. Gratulerer Helene,keiserinner er de flotteste😍 akkurat sånn var min første fødsel også, nå er det sånn det blir resten av mammalivet, ingen ting( nesten) går som planlagt, men livet blir supert uansett. All lykke til dere tre❤️

    14. Sterk historie og sterk kvinne! Er vanskelig når ting ikke blir som man hadde tenkt, spesielt når det blir traumatisk, men det viktigste er at alt gikk bra! Og du har så gode tanker ved å fort tenke hud mot hud, og å prøve å nyte tiden selvom du har både smerter og vonde tanker. Selv gikk min første fødsel ganske tregt, og jeg hadde dårlige pressrier. Var i aktiv fødsel 10 timer før jenta vår ble født. Men fødsel nummer to ble noe helt annet; da rakk vi ikke sykehuset, hadde styrtfødsel, og jeg tok selv i mot gutten vår på en rasteplass. Så det er «heldigvis» ingen som på forhånd kan vite hvordan fødselen blir. Og tenk så heldige vi er som har et så flott helsevesen!

    15. Så rørende! Sippet gjennom hele lesingen. Jeg hadde blitt helt fortvila om ikke mannen min kunne være der på natten, du er så sterk. Jeg er så glad på dine vegne at du fikk en så fin tid med Lykke og Jonna i ettertid <3 Masse god bedring!

    16. Jeg jobber som barnepleiervikar og er medisinstudent, har gjort det i 4 år, og beundrer alle mammaer, særlig de nybakte med keisersnitt, så utrolig mye. Gråt da jeg leste historien. Gratulerer så mye, STERKE deg!

    17. Dette var utrolig sterkt å lese! Jeg skjønner at det er sårt at fødselen ikke ble en slik opplevelse som du hadde ønsket. Det høres ut som en opplevelse det er viktig å bearbeide ja, men også at du er på god vei i prosessen😊 Bare det at du klarer å gjenfortelle en slik potensielt traumatisk opplevelse på en så sammenhengende måte ganske kort tid etter gjør hvertfall at jeg blir optimistisk på at det kommer til å gå bra med deg, hvertfall etter hvert. Jeg må si at jeg blir veldig imponert over at du har klart å fokusere på det positive og det viktigste oppi alt dette kaoset, altså lille Lykke. Så må jeg også si gratulerer som foreldre til dere begge😍❤️ Det er så stort!

    18. Hadde en veldig lik fødsel som deg, tidlig vannavgang (2 mnd før termin da) på søndag, og endte i hastesnitt natt til fredagen, på nyttårsnatten klokken halv tre. Jeg hadde kjempe mye angst for fødsel, og “alt gikk galt”. Journalistene begynte å ringe klokken 08.00 på morgenen, jeg hadde nettopp våknet, ikke en gang fått sett barnet da det lå på intensiv, og hadde ikke fått med meg at det var nyttårsbarn. Mitt beste tips er å be om hjelp og avlastning til ting nå. Tør å si nei til besøk, eller si at dere kan komme til dem når dere er klare (så slipper du å varte opp noen). Sier du ja, be dem om å ta med seg en kanne med kaffe, eller pek i retning kaffetrakteren. Ønsk deg kraftmat i barselgaver. Snakk og del altfor mye om fødselshistorien – det hjalp meg mye å plukke den fra hverandre å sette den sammen igjen hundre ganger, og nå to år senere gleder jeg meg til å føde igjen, naturlig håper jeg, når den tid kommer. Føler meg egentlig som en superwoman som har gått gjennom alt det der!

    19. Det viktigste er at alt gikk bra med dere❤️ Føda for 6 måneder siden å hadde helt angst for at noe «uventet» skulle skje. Hadde jeg lest denne fødselshistorien før jeg hadde føda selv, trur jeg at jeg hadde blitt veldig redd for min egen fødsel, men nå er jo alle fødsler forskjellige 😊
      Kos deg videre med lille fine jenta de❤️

    20. Herlegheit, kor glad eg er for at det gjekk bra med dokker! Vi fekk akkurat vår vesle, og eg fekk også ein haug med legar inn på fødestova på grunn av komplikasjonar på slutten. Heldigvis gjekk alt bra her også. Blir så utruleg takksam for eit godt helsevesen som veit kva dei gjer! Vi ligg ei veke etter dokker i babyløypa, og har endeleg fått begynne med den magiske kosen <3 Ønskjer dokker alt godt i tida som kjem. Håper det ikkje dukkar opp meir anna enn kos for dokker no!

    21. Ååå 🙁 Tårene triller for deg og dere og deres tøffe start. Men heldigvis gikk det bra med dere alle!! Nyt tiden og hent krefter og glede i lille Lykke 🙂

    22. Dette var sterk lesning, Helene! Jeg sitter med tårer i øynene over hvordan dette må ha vært for dere, og er så imponert over hvordan dere ser ut til å ha taklet det! Har termin snart selv, og kan bare tenke meg hvor skremmende dette må ha vært. Så godt det gikk bra med både deg og lille Lykke <3 Nyt barseltiden, jeg håper virkelig dere slipper flere humper i veien nå!

    23. Hjelpes for en opplevelse. Takk og lov at det gikk bra! Helt utrolig hvordan du takler en skummel opplevelse! Høres heftig ut med så mange cm åpning på så kort tid. Jeg hadde helt motsatt. Etter 10 timer med regelmessige rier, så hadde jeg fortsatt bare 2 cm åpning. Jeg hadde elektrode på barnets hode hele tiden. Fikk inntrykk av at det var helt vanlig. Tror kanskje du var uheldig med fødestuen. Vi fikk et ganske stort rom i allefall.. men ja er veldig “klinisk” da, det er sant.
      Kjenner igjen “plasket” og skjelvinger og forsøk på å prøve å gå på do/dusje. Ble stående og holde meg i dørkarmen og kom ikke av flekken. Men høres ut som du hadde sterkere rier enn meg. Har vel noe mer at det tok seg opp mye raskere hos deg.

    24. Tårene triller her jeg sitter og leser dette innlegget . Har termin imorgen og man har så mange tanker og forventinger rundt fødselen. Skikkelig sunt å lese dette og få en reality check om at visse ting i livet kan man rett og slett ikke planlegge og styre, samtidig lar jeg meg beundre hvordan du har taklet det hele.Så utrolig tøff du er ! Som du selv sier, så er det viktigste at du har fått en frisk nydelig baby og at alt gikk bra med deg! Gratulerer <3

    25. Tårene triller her jeg sitter å leser… så bra det gikk bra med dere begge, vi skal være glade for at vi bor i Norge med fantastisk helsepersonell 🙂
      Kos dere masse med Lykke <3 Ønsker dere alt godt!

    26. Gratulerer så mye med lille lykke Marie. Nyyyt tiden for den går så alt for fort!
      Hva tenker du om det å skulle velge hjemmefødsel (for de som kan) etter å ha opplevd en slik fødsel?
      Stor klem fra fast følger😘

    27. Tårene triller når jeg sitter å leser. Så synd du fikk denne opplevelsen, men godt at alt er bra med både deg å vakre Lykke. Dessverre kan man ikke planlegge fødsel. Sjønner godt at du er skuffet. Tenker at siden ingen fødselen er like, må man forberede seg på alt. Vi er heldige som har et fantastisk helsevesen her i Norge. Hva er grunnen til at du ikke kan føde på ABC klinikken evt senere? Kos deg masse med den nydelige babyen.

    28. Kjenner jeg får grøsninger og tårer i øynene… har termin med barn nr.2 om 20 dager, så det kan skje når som helst her.
      Er veldig glad for at det gikk bra med dere, selv om det var litt utfordringer etter fødselen din <3
      håper formen er oppadgående nå 🙂

    29. Kjære Helene, takk for at du deler!
      Tårene triller mens jeg leser, har en uke til termin med min første. Jeg har fulgt deg hele svangerskapet, og skjønner at dette var noe helt annet enn du hadde sett for deg. Det må ha vært en sterk opplevelse! Jeg er så imponert og motivert over at du har klart å få til en bra start med Lykke til tross for en helt annen fødsel enn planlagt! Jeg ønsker dere bare godt!
      Klem <3

    30. Sterkt og rørerende å lese! Lei meg på dine vegne, det ble jo virkelig ikke sånn du ønsket. Og likevel takler du det på en bra måte, #forbilde. Livet skal på en finurlig måte aldri bli helt som vi mener. Ønsker dere alt godt fremover, gratulerer igjen 💖

    31. For en historie! Det er tøffe greier å bli mamma..
      Jeg hadde en lignende opplevelse, med spontan vannavgang og påfølgende keisersnitt. Jeg måtte ha ks fordi babyen lå feil vei med ene foten ut da jeg kom på føden. Da han skulle løftes ut av magen min satt han fast med foten, og legen dro så hardt i han at lårbeinet brakk… :,-(
      Helt forferdelig! Han hadde så vondt… Det første han fikk i magen sin i livet var sterke smertestillende. Og jeg følte alt var min feil, at jeg hadde påført babyen min all denne smerten. Det var en grusom følelse å sitte med, det gjorde fysisk vondt i magen og hjertet å tenke slik.
      I tillegg ble han flyttet til et annet sykehus, mens jeg måtte bli igjen på lokalsykehuset i mange timer helt alene. Jeg ble helt rar, begynte å kommentere været, og var gretten mot ene jordmora fordi jeg hadde planlagt en skitur denne dagen (1. påskedag) og hadde ikke tid til å ligge på sykehuset og råtne. Hodet mitt gjorde sitt aller beste for å glemme at jeg hadde en nyfødt baby i en annen by 4 timer unna. Det førte igjen til at jeg ikke trodde det var min baby de leverte til meg da jeg endelig fikk dratt oppover til dem. Jeg kjente han ikke igjen, han hadde jo forandret seg kjempemasse! Følte meg som en dårlig betalt barnevakt i mange mnd, og ammingen gikk, som du sikkert skjønner, aldeles strålende, som alt annet… Ikke lett å mane frem litt morsmelk når jeg ikke er sikker på om jeg egentlig har fått baby.. (Men jeg klarte det altså, til slutt! Klapp på skuldra til meg!)
      Og da jeg i ettertid leste om mange som har født helt greit med seteleie med fotpresentasjon, til og med hjemmefødsel uten noen form for assistanse (Jeg skjønner at akkurat det er litt ekstremt, og hadde uansett ikke vært aktuelt for oss!) og sett et par videoer av ukompliserte rolige fødsler der babyen kom ut med en fot eller to først, ble jeg utrolig bitter og sint på sykehuspersonellet for at jeg ikke fikk sjansen til å prøve engang.
      Mitt beste tips til tiden fremover er: SNAKK OM DET! Gjerne med fagfolk. Det fikk jeg streng beskjed om å gjøre, for jeg var SÅ lei meg og skuffa. Men det har jeg ikke gjort. Hater å snakke om ting og å skulle sette ord på følelser og frykt og sånt. Det er så privat… Jeg har fortrengt det så godt jeg har klart, og tenkt at det er bare å glemme at det i det hele tatt har skjedd, jeg skal jo ikke ha flere uansett etter denne fødselen fra helv***… Helt til jeg plutselig vil det likevel…
      Nå er gutten vår snart 3 år, og jeg føler veldig på at det kanskje burde komme en til om ikke så lenge, men det vet jeg rett og slett ikke om jeg tør! Jeg tenker at jeg ikke kommer til å klare å føde naturlig, og at jeg garantert kommer til å ødelegge babyen min igjen hvis jeg skulle prøve, og det er jo ikke noe jeg vil oppleve igjen for alt i verden. Men behovet for en lillebror eller lillesøster til vår nydelige sønn er veldig sterkt, så nå har jeg mareritt om ks og ødelagt baby om nettene, og er helt utslitt før vi i det hele tatt har blitt enig om å begynne å prøve…!
      Ikke gjør som meg, sier jeg bare. Du er flink til å sette ord på ting, det er veldig bra! Fortsett å skrive om det hvis det hjelper deg, og snakk med alle som ønsker å lytte.
      Lykke til med alt! Du kommer til å klare det helt fint, tror jeg 🙂

    32. Skjønner veldig godt at du er litt skuffet over at det endte slik. Det er jo ikke sånn man ser for seg at fødselen skal bli. Likevel, utrolig fint at du fokuserer på at vi tross alt er veldig heldig i Norge og blir tatt godt vare på, og klarer å se det positive. Så utrolig fint at alt gikk bra med både lille Lykke og deg. Det er jo det viktigste <3 jeg endte i keisersnitt selv da jeg skulle ha min første, dog ikke så dramatisk som for deg. Kjenner meg likevel litt igjen i at det ikke ble som man hadde tenkt. Jeg synes heller ikke kroppen min var så fin, men har heldigvis en så fin mann som mente jeg var verdens vakreste uansett, og det sier han til meg nesten hver dag. Nyt tiden alle tre og kos dere og bli kjent med hverandre. En fantastisk tid, og være i den fine, gode babyboblen.

    33. Og jeg er helt sikker på at Jonna synes du er verdens vakreste. Jeg tror ikke det bare er vi kvinner som blir forelsket på nytt etter en sånn opplevelse, men at mennene våre også blir fascinert og imponert over oss og forelsket i oss på nytt 🙂 <3

    34. Åh vakre Helene <3 Blir helt rørt av deg, opplevelsen du har hatt og hvor godt dere har tilpasset dere <3 Dere er jo helt fantastiske alle sammen. Gratulerer nok en gang 🙂 <3

    35. Jeg ble også satt i gang på føde b og endte med keisersnitt men mitt gikk det rolig for seg. Høy score på min gutt og!

    36. For en sterk historie <3
      Ingen tvil om hvem hun har arvet nesen fra, hi hi <3
      Lykke til den neste tiden som nybakte foreldre!

    37. Du er sterk! Å gratulerer med lille:) skjedde samme med meg, haste keisersnitt på førstemann for 5,5 år siden pga svak baby. Tiden etter keisersnitt er veldig tøff men ta den tiden du trenger å hold deg i ro. Ta ting i ditt eget tempo:) 3 år etter fikk jeg en nydelig gutt, vanlig fødsel. Så alt går:) begge fødslene var fantastiske på hver sin måte. Men må si tiden etter vanlig fødsel var 20 ganger bedre en keisersnitt. Håper du kan få oppleve det en eventuel neste gang:)

    38. Tina: Uff, det skjønner jeg var utrolig vanskelig!! Ikke noe gøy i det hele tatt! Vi var jo så heldige som fikk levert en frisk baby, godt å høre at det ordnet seg for dere tilslutt <3 du har all grunn til å være veldig stolt!! <3

    39. Nå har du kjempet, slitt og grått,
      men den største gaven har du endelig fått.
      Hun er vakker, perfekt og så utrolig fin
      og hun vil for alltid være skatten din.
      Du er en modig, tøff og råsterk mor,
      med en kjærlighet så uendelig stor.
      Nå må du nyte all tid med Lykkelille,
      ingen ting kan dere noen gang skille.
      <3 <3 <3

    40. Anonym: Der ser man, kan ikke planlegge. Alle sa det jo til meg også! Samtidig er jeg glad jeg ikke forberedte meg på det værste, hadde uansett ikke hjulpet! Og tusen takk! Håper du synes det var greit at jeg svarte at det ikke var slik ment. Jeg har sluttet å si det, for jeg er jo faktisk helt enig! Ingen babyer er slemme. Har jo mange venninner som har hatt små som bare gråt og gråt, og det gjorde jeg også da jeg var liten! Klem til deg <3

    41. Tonje: Det er dessverre retningslinjer på det, veldig dumt! Jeg kan jo få en veldig fin fødsel på vanlig avdeling, men innrømmer at jeg blir litt lei meg når jeg tenker på det. Heldigvis er det lenge til!! Takk <3

    42. Camilla: Vet ikke om jeg hadde turt det, bare fordi det faktisk ble såpass kritisk. Når legene sier de ble stressa… men om du føler deg komfortabel med det så gjør du det. Jonna ville aldri turt hjemmefødsel, han ville heller ikke det denne gangen 🙂

    43. Elise: Tusen takk <3 jeg er heldigvis skikkelig fan av å snakke ting i hjel og ba om å få samtale med en gang. Også fortalte jeg familie og venner historien og det hjalp masse. Og fikk så mye støtte fra Jonna og de rundt meg <3 største jeg har opplevd i livet og jeg koser meg som mamma!! <3

    44. silje: Det gikk faktisk helt fint, hun jeg delte med var helt nydelig. Snakket ikke norsk, men det var så koselig å utveksle noen ord gjennom gardinen på natten og når du er i helt samme situasjon så blir det så spesielt! men selvfølgelig skulle jeg helst hatt Jonna der! <3

    45. Dette var sterk lesing, satt med tårer i øynene! Selv om fødselen ikke ble som du hadde planlagt, er det fint at lille Lykke kom til verden frisk og rask <3 Håper du ikke blir plaget mer med infeksjoner, og at barseltiden fra nå av blir bare kos og glede 🙂
      Gratulerer så mye som mamma, nyt tiden med lille- det må være det mest fantastiske vi får oppleve i livet- gleder meg til april når jeg skal igjennom det samme 🙂

    46. Sterkt å lese, jeg måtte ta meg pause fordi jeg gråt sånn. Til tross for at jeg siden jeg var ganske liten har hatt helt angst bare for tanken på fødsel, måtte jeg lese historien din. Og jeg ble faktisk ikke mer skremt. Du klarte det, du kom deg gjennom, tross utfordringer på veien, og du tar det så bra. Det gir håp 🙂 Gratulerer så masse med lille Lykke Marie <3 Knallfint navn, og skjønn familie 🙂

    47. Så trist å lese at fødselen ikke gikk som håpet, men godt at det tross alt gikk bra med dere og at dere fikk god hjelp.
      Jeg håper du blir frisk snart igjen.
      Ønsker dere alt godt <3

    48. Åh, så sterkt og rørende å lese❤️ Jeg fikk flashback til min egen opplevelse og kjenner igjen så mange av følelsene… Fantastisk at alt gikk bra til slutt og at du tar med deg de positive opplevelsene. Nytt LYKKEfølelsen – det fortjener du❤️

    49. Gratulerer så mye, hun er helt nydelig! <3 Min mamma hadde også en fødsel som endte med hastekeisersnitt - men ikke før hun hadde ligget med rier på sykehuset i 2 dager. Så hvis det kan være til litt hjelp, så kan du jo tenke at hun kom fort ut i det minste 🙂 hehe! Keisersnittet ditt ser veldig høyt ut (?), er det en grunn til det? Spørr ikke for å være ekkel eller slem altså, er kun nyskjerrig medisinstudent (: Håper du kommer deg fort til hektene igjen <3

    50. Tårene trillet mens jeg leste… du er en helt! Og Jonna også!
      Det er helt sant som du sier at det å være forelder innebærer å være bekymret for sine dyrebare skatter ❤️

    51. Gratulerer igjen Helene <3 mange bloggere som skriver sin fødselshistorie, men din har jeg faktisk hatt lyst til å lese:-) <3 for en sterk opplevelse du har hatt. Med lille T i fjor gikk heller ikke fødsel som jeg hadde trodd og får nesten tårer når jeg tenker tilbake hvor tøft det var, da sammenligner jeg selvfølgelig fødsel med første mann, som gikk som en drøm:) vi kvinner er noe for oss sjøl:) håper du får en fin barseltid og permisjon med skjønne lille Lykke:) bruker dere begge navnene forresten?

    52. Veldig sterkt innlegg! Fikk tårer i øynene av å lese det!! ❤️ Så nydelig også! Skal Si du er flink som klarte å takle det så bra!! Sterk mamma og baby ❤️

    53. Kjære Helene, GRATULERER så mye med lille Lykke<3 Dette var en utrolig sterk fødselshistorie, så fint å lese. Gråter litt her jeg sitter... Fødsel er noe av det råeste man kan oppleve, på alle måter! Min fødsel lignet veldig på din slik du beskriver den, men endte litt annerledes. Vannet hadde gått og var misfarget, og derfor ville de overvåke babyens puls. Hadde intense rier uten pause, og plutselig gikk det en alarm på rommet som viste at babyen var stresset og ville ut. Jordmor og barnepleier kom løpende inn og fortalte at nå kom det til å gå veldig fort, det kom til å komme masse mennesker og det ville bli katastrofekeisersnitt. De trillet meg av gårde, men PLUTSELIG roet babyen i magen seg! Jeg fikk derfor føde vanlig, med ALT av smertestillende. Det hele gikk veldig fort, og jeg måtte både klippe og revnet mye. Jeg som hadde forestilt meg en helt naturlig fødsel i badekar. Fødselen ble ikke slik jeg hadde forestilt meg, men nå syv måneder etter, synes jeg min egen fødselshistorie er nydelig, og gleder meg til neste gang. Det er jo RÅTT hva kvinnekroppen klarer! For en opplevelse vi får være med på! Du kommer til å være (og er) en fantastisk mor, Helene! Alt det du og Jonna har måttet gjennom for å få lille Lykke, hun kommer til å føle seg som verdens mest elskede barn<3 Mange oppturer og nedturer kommer, men alt er verdt det!!! Gratulerer så masse igjen, kos dere med lille<3

    54. Helene, takk for at du deler denne historien! Tårene trillet da jeg leste dette på jobb, så måtte vente med å svare til jeg kom hjem. Det er mulig at dette skyldes at jeg selv venter nummer to til sommeren, pluss at jeg selv hadde en fødsel som ikke gikk som forventet for to år siden. Sønnen vår havnet på nyfødt intensiven, men alt gikk raskt bra med han altså. Jeg vet at jeg selv satt pris på å lese andre sine historier før min første fødsel. Du beskriver en dramatisk fødsel på en så flott måte, så takk igjen for at du deler. Det som virkelig rørte meg var hvordan du klarte/klarer å mobilisere krefter til å både omstille deg, samt å fokusere på det positive. Jeg brukte så mye tid selv på å stenge av, samt å være trist. Jeg skulle ønske at jeg hadde vært i stand til dette på samme måte som deg. Du er virkelig beundringsverdig dyktig! Og jeg er så glad på dine vegner for at det virker som om du har det så bra. Det unner jeg deg virkelig! Lille lykke Marie er så heldige som har fått akkurat dere som foreldre<3

    55. Gratulerer! Fin historie. Takk for skryt av Ullevål. Jeg er jordmor der, men ante ikke at du hadde født der. Allle gode ønsker for fremtiden 💖💫

    56. Hei Ragnhild. Gratulerer så utrolig mye til dere begge med den lille nydelige jenta deres Lykke 💖 Det var en sterk fødselshistorie du delte. Har lest bloggen din en stund og har vært så spent på fødselen og alt. Er så glad på deres vegne at dere hatt fått babydrømmen deres oppfylt 🙏🙌
      Eg har selv opplevd mye av det samme som deg når eg venta mitt første barn. Så kjenner det godt på kroppen når eg leser historien din!
      Babyen min lå i seteleie og planen var og døde i sete. Det som de er mest redd for at skal skje ved seteleie skjedde, navlesnoren ramlet ned, noe som er veldig alvorlig og det ble fare for babyen. De sprang med senga mi gjennom sykehusgangene inn på operasjonsalen og gutten var ute på minutter. Ble et katastrofe keisersnitt på meg også!
      Veldig dramatisk opplevelse, men alt gikk fint med oss også takket være fantastiske leger og jordmødre som viste hva de holdt på med og handlet raskt!!
      Husker jeg også gråt jeg gråt når eg kom til meg selv igjen på oppvåkning og fikk gutten min på brystet første gangen 🙌 Da var liksom alt glemt på en måte. Mannen min hadde hatt han hud mot hud på brystet sitt imens eg våknet opp. Fikk heldigvis ha mannen min med meg hele tiden på barsel, så det må ha vært tøft og være der alene.
      Eg fikk infeksjon i såret og var veldig dårlig tiden etter og måtte på sykehuset og få antibiotika rett i blodet. Kom meg rast etter dette heldigvis.
      Masse lykke til videre med den lille jenta og nyt babybobblen deres og det nye liv som foreldre 💛
      Eg fødde en jente vaginalt 18 mnd etter keisersnittet så det går veldig fint ann 😉
      Klem fra meg

    57. Uffa meg, glad det gikk bra med dere begge <3 og gratulerer igjen <3 fødsler kan være veldig dramatiske, det er helt utrolig hva man greier , når det virkelig gjelder <3 du er tøff <3

    58. Gratulerer 😊
      Hva var det som skjedde da åpningen gikk så fort? Og at du bare skalv og hadde så mye rier uten pauser? Får kroppen en slags overtenning eller hva skjer?
      Sitter arret ditt høyt oppe? Jeg tok planlagt ks med tvillinger og mitt er så langt nede at ingen kommer til å se det noen gang. Ta livet med ro nå, det gjorde ikke jeg og så fikk jeg blødninger i ks-arret. Var bra du ikke fikk arr på langs da.
      Nyt jenta di 😊

    59. Dette innlegget ble sterkt for meg å lese. Jeg trodde jeg hadde bearbeidet min fødsel, men nå fikk jeg den jammen med i fleisen. Jeg ble mamma til min gutt for 3 måneder siden og har de samme opplevelsene som deg med en drøm om ABC som endte i katastrofesnitt. Da min svigermor jobber på ABC fikk også jeg avslutte sykehusoppholdet mitt der, selv om det egentlig var fullt. Det var godt for meg og min lille familie!
      Tusen takk for at du deler, Helene Ragnhild. Og så fantastisk at du klarer å ha fokus på de positive tingene. Gratulerer med den lille jenta:)

    60. Oj, som du har fått gjennomgå! Så utrolig bra at det har gått så fint med dere i ettertid, og gratulerer så mye med en nydelig keiserinne. Det arret der må du bære med stolthet 👊🏼

    61. Så utrolig mye du har måttet gå gjennom! Synes du er flott som likevel er så positiv og fokuserer på gleden med lille Lykke. Jeg skal selv føde på ABC om et par måneder og jeg håper veldig på at det blir som jeg ønsker! Måtte lese mange gode fødehistorier fra ABC etter jeg leste din, for å ikke bli for nervøs, hehe. All lykke til dere <3

    62. Åh, kjære Helene Ragnhild! For en tøff jente du er! Virkelig. Jeg har hatt en ganske lik fødsel som din, dog gikk ikke vannet mitt i forkant. Jeg ble satt igang i uke 37 og endte med hastesnitt ikke krisesnitt. Men jeg føler så mye av det du skildrer, og kjenner meg så godt igjen i alt sammen. Jeg ser flere ber deg prate masse om det, og det håper og tror jeg du gjør <3
      Jeg har aldri møtt på noen fødselsdepresjon ift kjærlighet, jeg har elsket sønnen vår fra første minutt. Men, jeg møtte noen måneder ut en vegg ift. fødsel, og da hadde jeg verdens fineste fastlege som gikk gjennom hele epikrisen vår med meg, og det hjalp meg veldig til å forstå mer enn jeg allerede gjorde, og hjalp veldig på. Nå i forkant av å bli gravid med nummer to har vi gått gjennom det hele en gang til og jeg er ikke redd for gjentakelse.
      Kos dere masse med den vakre lille skatten deres<3 for et nydelig navn, og for noen nydelige foreldre dere allerede er<3 Gratulerer så mye med prinsessa<3

    63. Cam: Å, så godt å høre at du også ble flyttet tilbake etterpå! Og da vet du jo hva jeg har “mistet”. Uansett blir vi vel bare sterkere av alt vi opplever, men lov å kjenne at det er tøft <3

    64. Det var ikke lett å holde på tårene når jeg leste dette. <3 Jeg fikk heller ikke en fødsel jeg så for meg. Men fikk føde normalt. Blei satt i gang 4 uker for tidlig, pga komplikasjoner hos meg ( et ben som hovnet opp) . Når jeg kom på sykehuset for i gangsettelse, fant ikke jordmor hjertelyden, jeg blei helt stiv, min mamma som var der, holdt seg fast i stolen. Fant den til slutt, men den var lav. Pluttselig reiv dem av meg klærna og leger osv kom inn. I stedet for å evnt få drypp eller noe for å starte fødsel. Tok dem vannet med en krok, og satte elektroder på hode. Riene var intense, og fikk etter hvert epidural, jeg klarte ikke å puste skikkelig gjennom riene. Men det kan være fordi jeg er hjertoperert og nedsatt lungekapasitet. Jeg fikk føde, og slapp unna keisersnitt. Men jeg var livredd for at noe var galt, siden jeg lever egentlig på over tid, og skulle aldri overlevd med de hjertefeilene jeg har. Men han er frisk som bare det, og i år er han konfirmant <3

    65. Nesten lik min første fødselshistorie. Endte også med katastrofesnitt i narkose. Etter den opplevelsen skjønner jeg ikke hvordan folk tør å føde på abc. Og ihvertfall ikke å ha hjemmefødsel!

    66. Jeg elsker å lese fødselshistorier. Din var imidlertid veldig rørende og tårene var ikke langt unna. Lille Lykke Marie er virkelig et mirakel og jeg synes det virker som dere taklet utfordringene veldig bra 😊 Dere fortjener kun hell og lykke framover etter alt dere har vært gjennom ❤
      Lykke Marie er et nydelig navn ❤

    67. Nora: Tror jeg fikk en sterk reaksjon på å bli satt i gang… arret sitter ganske langt nede, jeg måtte redigere bilde litt så ikke alle skulle se min ikke så nyfriserte bikinilinje, hehe 🙂 arret bærer jeg med stolthet uansett (sikkert som du), men tipper det blir vanskelig å se 😀 stor klem <3

    68. Ida: Vel fortjent! Tror ikke vi møtte deg, men om jeg hadde gjort det hadde jeg sikkert hatt en fin opplevelse da også <3 selv om du kanskje ikke kunne sagt om du leser bloggen? vi møtte noen lesere i gangene, men det var søte mammaer med små nurk <3

    69. Jeg sitter her med tårer i øynene! Keisersnitt er ikke bare bare, slik mange tror. Jeg fødte selv med ks i august etter igangsettelse og stressa baby, men ikke på langt nær så dramatisk som du har hatt det! Du er sterk, og gratulererer så masse som mamma❤️

    70. Hjerteligst tillykke m Lykke🤗😊
      Så koselig og stort 😊 . Takk for at du deler fødselshistorien din ,
      Klem

    71. Aurora: Tusen takk Aurora! Det er det ikke nei! Jeg hadde aldri trodd dette skulle være meg, viser bare at du aldri kan forberede deg helt. Samtidig er jeg glad jeg ikke var forberedt på det værste, hadde ikke hjulpet det heller 😉 stor klem

    72. Kjære vakre, gode Helene!
      Det er sterkt å høre historien din, og jeg er lei meg for at det endte slik. Men så godt at du er så sterk og ser slik på situasjonen, og at du koser deg med den lille fine babyen din <3 Du stråler! Jeg har selv arr på magen min etter en akutt dramatisk operasjon, og selv om det ikke er «pent» så minner det meg om noe som har gjort meg sterkere, og at det tross alt gikk bra! Jeg ønsker dere lykke til videre, du fortjener alt godt! Klem fra meg!

    73. Tusen takk for at du delte, Helene <3 Tårene triller her jeg sitter, for dette minnet veldig om min egen fødselsopplevelse. Jeg har forresten blitt glad i KS-arret mitt etter hvert. Det er ikke så pent, men det minner meg på hvor takknemlig jeg er for at sønnen vår kom ut i live <3

    74. For en historie! Så sterk du er! Jeg skjønner veldig godt at du ble skuffet over at ABC ikke lenger er en mulighet i fremtiden samtidig som at du jo selvfølgelig ville satt lille Lykke Maries sikkerhet først for alt her i verden, men så utrolig godt at dere fikk komme tilbake dit for barseloppholdet i det minste! <3 Jeg fikk akkurat vite at jeg har fått plass på ABC til min første fødsel i august! 😀 Er utrolig glad for at jeg har kommet over bloggen din, for nå skjønner jeg faktisk at man kan være skikkelig forberedt og ha den rette innstillingen, men at det fortsatt ikke er gitt at man ender opp der til slutt! Det er jo, som du skriver over her, ikke noe å hente i å forberede seg på det verste, men å ha i bakhodet at en plan B kan oppstå holder nok 🙂 Lykke til videre med den nye rollen din! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg