Som ønske fra dere skal jeg dele litt tanker rundt det å bearbeide en fødsel som ikke gikk slik du ville. Jeg, som så mange andre, opplevde nettopp det. At alt skar seg og hele opplevelsen ble alt annet enn jeg hadde sett for meg. I stedet for badekar og stearinlys ble det full narkose og katastrofesnitt. Andre har opplevd rifter, å ikke føle seg ivaretatt eller fødselsskader. Det er ikke min jobb å definere hva en tøff fødsel er, din opplevelse er det eneste som er viktig her. At du har en vond følelse i magen i ettertid, ble redd eller sliter med din fødsel vet du det best selv.
Jeg har gått til coach og selv tatt kurs i NLP. Dette er en lærdom (eller hva jeg skal kalle det) som handler om å kunne styre egne følelser. Det betyr ikke at du skal undertrykke følelser, men at du selv kan bestemme hvor mye disse følelsene skal definere deg. Så da fødselen ble som den ble bestemte jeg meg for å legge disse følelsene litt til side. Jeg kan ta de frem igjen tenkte jeg, og få hjelp til å bearbeide dem. Nå vil jeg nyte babyen min og ha fine dager på barsel.
Det skal sies at jeg gråt da jeg ville gråte, men jeg smilte mest av alt <3
Det er lov å være lei seg!
Å ikke få føde slik jeg ønsket er en sorg jeg må bearbeide. Kun kort tid etter fødsel fikk jeg beskjed om at jeg burde være glad det gikk bra med Lykke – det er det viktigste (av en ekstremt usympatisk sykepleier). Selvfølgelig er det viktigst, det sier seg selv. Samtidig må det være lov å ha følelser som mamma også. Det må være lov å kjenne på skuffelsen. Av å ikke få være til stede da hun ble født, det er ikke så lett å svelge. At hun ikke fikk en optimal start på livet er vondt å svelge. At vi ikke har noen bilder av oss tre rett etter fødsel, synes jeg er trist!
Kanskje har du også fått en slik beskjed, om at du ikke har rett til å være lei deg. Da synes jeg vi skal stå sammen og akseptere at vi er litt lei oss. For da blir det nemlig så mye lettere å gi slipp på disse vonde følelsene!
Men det er jo best å bli født vaginalt?
Ja, forskning viser at en vaginal fødsel der du presses ut og får en god dose bakterier i fleisen er best. Det er økt risiko for blant annet astma og allergi for små keisere og keiserinner. MEN! Det er så viktig å huske at dette er forskning på tusenvis av barn, som i gjennomsnitt har en økt risiko. Det betyr ikke at din lille skatt er dømt til både allergi, fedme og astma. Du kan bygge opp tarmfloraen til babyen din også i etterkant. Gjør så godt du kan!! Du får uansett ikke gjort noe med at det ble keisersnitt.
Snakk om det
Sitter du med vonde følelser etter fødsel? Snakk om det! Jeg fikk enorm støtte på dette både på sykehuset og fra både jordmor og helsesøster som har vært her. Det finnes masse hjelp, og du kan få mulighet til å bearbeide og bli hørt. Husk at det er umulig å hjelpe en som ikke ber om det. Si ifra når du er på kontroll!
Jeg fikk snakke gjennom fødselen med familie og venninner som kom på besøk, med legene som utførte snittet og ikke minst, med dere <3 Det hjalp meg masse! Snakk gjennom fødselen så mye du orker, og skriv den ned. Du trenger ikke blogge for å skrive som terapi!
Neste fødsel?
Hvis jeg får muligheten til å få barn igjen, og jeg kjenner på vonde følelser før fødsel kommer jeg til å be om hjelp. Jeg er lei meg for å ikke få prøve meg på ABC fødsel. Det var en reaksjon på en medisin, ikke min kropp, som gjorde fødselen min så intens at lille måtte skjæres ut. Derfor er det helt trygt for meg å føde vanlig. Jeg skulle bare ønske at jeg fikk komme tilbake på ABC. Få oppfølging der, få prøve meg på fødsel og å få barsel der.
Det eneste jeg er litt redd for er å bli satt i gang igjen, så det får jeg se hvordan jeg eventuelt skal løse. Om det skulle bli aktuelt kan jeg kanskje få en annen medisin? Det er uansett lenge til jeg må vurdere. Det viktigste er å kommunisere mine behov slik at de som jobber på sykehuset kan hjelpe meg 😉
Jeg håper dette var til hjelp! Hvis du ikke skulle møte forståelse i helsevesenet anbefaler jeg varmt min coach som dere finner her. Hun er helt fantastisk, og jeg kan nesten garantere at hun kan hjelpe deg! Ikke sponset på noen måte, kun fornøyd kunde <3
Jeg kjenner igjen så mye av det du skriver om her. Min lille ble også tatt med hastekeisersnitt, en fødsel som endte langt unna det jeg hadde sett for meg. Jeg er evig takknemlig for et keisersnitt som gjorde at gutten min kom trygt til verden, men det må være lov til å kjenne på sorg og skuffelse over at fødselsopplevelsen ble en helt annen enn forventet. Det gikk lang tid for meg før jeg kunne snakke om fødselen uten å få tårer i øynene, og det kommer fortsatt over meg innimellom hvis jeg blir minnet på det. Heldigvis blir det bedre med tiden, men jeg vet at jeg kommer til å måtte bearbeide det på nytt hvis jeg blir gravid igjen. Bare noen tanker fra en annen keisersnittmamma!
Så bra at du deler!
Jeg hadde også en grusom første fødsel – 25 timer som nesten tok livet av både meg og jenta. I ettertid innrømmet sykehuset at mye var gjort feil under den fødselen. Tiden gikk og jeg ble gravid igjen. Men da riene startet for fødsel nr 2 kom minnene tilbake som en tsunami og jeg gråt som en sil med tanke på hva jeg skulle gjennom. Flaks eller uflaks – 2,5 timer etterpå ble jeg mamma igjen hjemme på badegulvet for vi rakk aldri å komme til sykehuset. En smerte av en annen verden – men for en opplevelse å være så tilstede. Og sannelig fikk jeg nr 3 noen år etter. Ikke uten komplikasjoner den gangen heller – men da var motivasjonen på topp siden jeg visste det var siste gang :-).
Det er helt normalt å sørge, være redd og alle følelser. Men plutselig så er man så opptatt med hverdagsliv og gleden over barna at man glemmer alt – men viktig å la ting ta den tiden det tar 🙂
Fint innlegg og helt enig i at det er lov å være skuffet, selvom man selvfølgelig er takknemlig for at alt gikk bra med begge to. Jeg hadde selv en fødsel som endte i keisersnitt og jeg tenkte i grunnen ikke så mye over det. Det er først nå som jeg er gravid igjen og det nærmer seg termin jeg kjenner på det. At forrige fødsel ikke ble som jeg hadde sett for meg, at jeg egentlig er litt skuffet over det og at jeg er redd for det jeg har i vente. Det er ingenting som tilsier at jeg ikke kan føde vaginalt denne gangen og få en fin fødselsopplevelse, men jeg klarer liksom ikke helt se at det skal gå denne gangen heller. Litt trist at jeg har disse følelsene og ikke helt klarer å glede meg over det som skal skje. Heldigvis har jeg en støttende jordmor jeg går til kontroller hos og håper å lufte disse tankene ved neste kontroll.
En annen ting, du delte jo et innlegg om hva du pakket i fødebagen. Kunne du laget et innlegg om hva du fikk bruk for og ikke?
Alle uansett årsak til keisersnitt første gangen kan føde vaginalt neste gang. Man trenger ikke en grunn for hva som forårsaket keisersnittet for å kunne vite om man kan føde, med mindre man vet om dette før fødsel på første graviditeten… Min grunn var langsom fremgang og jeg ble også satt i gang. Ble overtalt til epidural når jeg egentlig ikke ville ha det også, så det ble jo ikke noe bedre. Men alt i alt fikk jeg delta under keisersnittet og være våken, men ikke noe svar på hva som ikke gikk. Likevel skal jeg senere ha nummer to får jeg føde helt vanlig.
Hva slags medisiner var det som ble så feil for kroppen din?
Nydelige innlegg igjen<3 Jeg er født med keisersnitt pga seteleie, traumatisk for mamma da narkosen ikke funket og ting ble veldig rotete. Mamma har hatt to vaginal fødsler etterpå og jeg har god helse:) Så flink som du er med kosthold får nok Lykke alle de bakteriene hun trenger 🙂
Så fint at du skriver om dette temaet 🙂 <3
Jeg var førstegangsfødende i fjor å var såå forberedt på fødselen, trodde jeg! Vannet mitt gikk, å etter et par timer kom riene... for fullt! Hos meg var det ingen mellomting, det ble så intenst og grusomt at jeg følte nesten noen drev en eksorsisme på meg. gikk fra ingen rier til supersterke stormrier som ikke ga meg en eneste pause!
På under 3 timer var jeg helt åpen, men ikke nok med det så fikk jeg henne nesten ikke ut:/ nesten 1,5 time med intens trykking.. jeg var totalt utslitt og følte meg så utrolig mislykka. Det som nesten er verst er at ingen forstår, alle sier "ja men det hørtes ut som en drømmefødsel", men så føltes det ikke sånn ut for meg:( jeg mistet kontrollen så totalt og fikk nesten ikke glede av babyen før et par dager etter, var så sliten og verket i hver millimeter av kroppen. Så det er så mange ting som spiller inn på hvordan fødselen oppleves, å alle bør respekteres for sin oppfattelse av fødselen 🙂
Hvorfor måtte du egentlig settes i gang? 🙂
Godt ammingen gikk så bra 😊 da slapp du dobbel sorg. For meg ble det katastrofesnitt i narkose og amming som ikke fungerte i det hele tatt på begge. Og ikke kunne gi barna sine det beste er virkelig noe av det vondeste som finnes!
13 år senere mitt keisersnitt er jeg totalt sengeliggende. Vi fikk det barnet, men livet mitt ble ofret! Hva skal jeg si til dere som ikke fikk føde vaginalt? Jeg har aldri holdt/stelt/ammet jenta vår. Jeg ble ødelagt på livstid. Min datter en syk mamma, min mann en syk kone. Hva forventer dere jeg skal tenke??
Nina, Kan jeg spørre hva som skjedde? Det høres helt forferdelig ut. Det du sier setter ting i ett annet perspektiv .
Likevel mener jeg at Helene har lov å være lei seg for at ingenting gikk som planlagt. Man må få lov å ha de følelsene man har og det at sykepleier dysset ned følelsene synes jeg bare var uempatisk.
Hilsen hun som er ferdig utdannet sykepleier i juni
Åh, kjenner meg igjen. Litt over ei uke siden min lille kom i rasende fart. Vannet hadde gått men hadde “bare” maserier i 9 timer med 2 min mellom hver, men etter disse 9 timene hadde jeg bare 2 cm åpning så ble lagt inn på barsel/føden, 1,5 time gikk før jeg spurte om en paracet for å kunne ta toppene så jeg kanskje fikk litt hvile, ventet 20 min, ringte igjen og da kom en ny jm og sa hun helst ville min jm skulle sjekke meg før jeg fikk noe, men siden hun sto litt opptatt så sjekket den nye jm og joda, 5 cm og endelig aktiv fødsel så hun gikk for å ordne fødestuen. Jeg følte jeg ventet i 10 timer før samboer måtte trykke på knappen igjen for nå måtte jeg presse og jeg klarte ikke holde tilbake. Da kom endelig min jm og de fikk hasta meg inn på ei fødestue og i det de prøvde å koble til ctgen skjønte de det ikke var noen vits og jm sjekket åpning og sa jeg var på 10 cm, jm som nettopp hadde sjekket brøt ut “HÆ?, hun hadde 5 for 15 minutter siden!!”, jeg fikk lystgassen i hånda og beskjed om at nå blir det bebis, om det var gassen eller det å få lov å slippe kontrollen med å prøve å holde tilbake kroppen fra å presse veit jeg ikke, men litt over en time seinere kunne jeg endelig løfte opp sønnen min til brystet. Hvor traumatisk jeg egentlig følte det var kjente jeg ikke på før jm-samtalen dagen vi skulle reise. Hun forsikret meg om at ved neste fødsel skulle jeg legges inn med en gang jeg kom da fødsel nr 2 pleier å gå raskere enn fødsel nr 1, og det er jo betryggende. Hun sa også noe jeg kjente meg så godt igjen i og det var at jeg føler meg litt lurt og snytt for en fødsel. Det som er vanskeligst akkurat nå er å høre folk si “åh, så godt med så rask fødsel!”, eller etter jeg har fortalt historien sier mange “herregud, så herlig!”. De forstår ikke at jeg mistet overgangen mellom gravid og mamma, og derfor må jeg snakke fødselen lengre på en måte, snakke den nord og ned for å forstå at han er kommet. Det fine oppi alt er at jeg veit at kroppen min har full kontroll, jeg visste hele tiden hva kroppen gjorde, så hodet slapp å styre. Jordmor fortalte at hun kun var tilskuer helt til hun tok han imot, noe som er en seier oppi det hele 🙂 Og gutten er jo selvsagt den beste premien 😀
Kristin: Det er jo bare din opplevelse som teller! Men skjønner hva du føler, når det går så fort!! Godt alt gikk bra og du hadde fine jordmødre <3
Tone: Uff Tonje, det skjønner jeg! Lov å være lei seg for det <3
Kaja: Tidlig vannavgang uten rier…
Nina: 🙁 så trist å høre Nina! Sender deg varme tanker <3
Anette: Ja, vi må alle få kjenne på de følelsene vi har. Må jo si at 99% av alle vi møtte var helt fantastiske!! Sykepleiere er virkelig engler i hvitt <3
Linn: Det eneste som betyr noe er din opplevelse <3
ingeborg: Tusen takk Ingeborg, det tror jeg du har helt rett i! Stakkars mammaen din, det hørtes ikke godt ut 🙁 men takk for at du delte <3
Mari: Vet ikke hva det heter, men sånn “tampong”. Det er ikke vanlig at en reagerer sånn, og kan ha vært fordi jeg var super moden. Så ikke noe å være redd for 😉
Anonym: Tror ikke det stemmer helt, men det jeg vet er at jeg ikke får føde på ABC etter min fødsel 😉
:): Håper du får en superfødsel nå!! Eneste jeg ikke fikk bruk for var ammeskjold og sånne kompresser. Ekstremt glad for gode klær, birkenstocks, ull til henne, toalettsaker og for at jeg hadde kjøpt inn truser til senere 😉
LK: Det er ikke noe koselig nei! Wow, så sykt!! Bra det gikk bra da! Enig i at det blir fort glemt i alt det nye i hverdagen, og godt er det <3
Sun: Kjenner meg veldig igjen ja! Det er lov å be om ekstra oppfølging før neste fødsel tenker jeg! Heldige er vi som fikk frisk keiser og keiserinne <3
Vi mistet faktisk barnet vårt under fødselen, til termin. Døde rett før vi var kommet til full åpning, morkakeløsning. Helt forferdelig. Gravid på ny og venter i september, forståelse fra helsevesenet? NEI! Skal presse meg til vaginal fødsel, jeg er livredd for å miste en til. Vil ha KS. Enda dem lovet meg det til og med samme dagen barnet vårt døde. Skulle få KS neste gang.
Meg ovenfor. Også tok utdrivningsfasen 3,5 timer. Kunne ikke ta KS da de trodde babyen døde av infeksjon først. Helt forferdelig. Riene stoppet opp og måtte presse henne ut uten rier siste timen. Når babyen er død gjelder ikke reglene for hvor lenge man får ligg å press 🙁
Anonym: grusom historie du forteller, kan ikke se for meg hva du har vært gjennom 🙁 spør om Ã¥ fÃ¥ snakke med en annen lege, om du ikke ønsker det burde du ikke mÃ¥tte gÃ¥ gjennom en lignende opplevelse. Skjønner kjempe godt at du heller vil ha ks, for kan se for meg at det er veldig vanskelig Ã¥ oppleve noe som i det hele tatt ligner pÃ¥ sist. Helt sikker pÃ¥ at du har noen rettigheter her. Masse lykke til, sender deg en stor klem <3
Hei, hvorfor klippet lykke tungebåndet? ( hva er det egt i det hele tatt?)
Fint å lese at du skriver om sorg når ting ikke ble som planlagt. Godt å høre at vi er flere! Jeg har følgt deg ettersom vi hadde termin omtrent på likt. Syntes det var spennende å følge en annen i samme situasjon. Men ettersom jeg fødte aaaltfor tidlig i uke 24 har jeg også kjent på sorg. Selvfølgelig for alt dramaet rundt min søte baby, for den dårlige starten hun fikk, for redselen underveis når ting var usikkert osv. Men også for en litt egoistisk grunn som jeg ikke kan si til folk. Nemlig at jeg har en sorg for å ikke ha fullgått graviditeten. Jeg vet ikke hvor stor jeg hadde blitt, fikk ikke nyte å sprade rundt. Har også en sorg over at fødselen ble så traumatisk og at jeg ikke fikk sett lille på mange timer. Nå er hun heldigvis frisk. Mn en ny sorg melder seg! Nemlig at permisjonstiden ikke blir som ønsket. Fikk aldri tatt nyfødtfotografering, babysvømming, cafébesøk og shopping med vogn. Får ikke delta på barseltreff og bli kjent med andre mødre. Istedet sitter jeg her med lille mirakelet, isolert fra folk. Men jeg nyter mammalivet, og setter stooor pris på at det endte godt for jeg vet at det var langt fra en selvfølge! Takk for at du har latt meg følge din graviditet og sett for meg sånn ca hvor stor jeg kunne ha blitt. Klem
Anonym: Det er så mange perspektiver på graviditet jeg liksom aldri har tenkt på!! Sitter igjen med følelsen av at det dessverre sjelden blir som vi hadde sett for oss. Kanskje nettopp fordi vi ikke deler, at vi kun ser disse mammaene som sitter på kafé? Vi ser ikke de som sitter på sykehuset, som bysser i timesvis hjemme eller som kun kan amme liggende! Mammaer er superhelter altså <3 skjønner kjempe godt at det var en sorg for deg, og det er lov å kjenne på selv om lille nå har det bra <3
Så fint innlegg. Det trøster litt. Jeg hadde en lignende opplevelse for noen år siden. Jeg bearbeidet ikke noen følelser før jeg ble gravid på nytt og det var dumt. Jeg knakk helt sammen under det andre svangerskapet og slet mye. Jeg fikk oppfølging på sykehuset og hos psykolog. Og det ble anbefalt keisersnitt pga alle komplikasjonene ved første fødsel. Men da datoen for keisersnittet kom var hadde de ikke tid til oss og vi ble sendt hjem igjen. Vi fikk ny time til keisersnitt 4 dager etter. Men så allerede etter to dager våkner jeg med rier, vi drar til sykehuset. Der ser gynekologen ut som om han har vært på jobb i en uke, med rødsprengte øyne og skjeggstubber. Jeg får panikkangst og en jordmor overtaler meg til å føde vaginalt.
Det er det dummeste jeg har gjort. Det eneste jeg ville ha forbehold om var at hun ikke skulle forløses med vakuum. Men etter en time med trykking rev de henne ut mot min vilje med vakuum. Jeg ble klippet, fikk en kjemperift og de brukte en bøtte for å avgjøre hvor mye blod jeg mistet.
Siden det har jeg ikke hatt følelse i skjeden. Etter litt over et år fikk jeg tilbake følelsen i ytre del av vagina og da kjente jeg at noe hang ut.
Nå er jeg nyoperert for fremfall. Og de har rettet opp etter den elendie syingen til jordmor etter fødsel. Nå ser alt anatomisk riktig ut igjen. Hurra.
Så bare vær forsiktig med hva du ønsker deg. En vaginal fødsel har veldig mange mulige komplikasjoner og underraporteringen av disse plagene er store. Så mye som 1 av 3 får fremfall etter en vaginal fødsel. Og det er for mange. (link: https://forskning.no/forebyggende-helse-trening/knipeovelser-hadde-ingen-effekt-pa-underlivsprolaps/514717)
Jeg ønsker deg uansett lykke til neste gang.