Mammaidyll?

Hei og hopp, jeg håper dere har hatt en fin påske??

Vi hadde noen fine dager på fjellet, og rakk både en trilletur, en liten tur i solveggen og noen gode måltider. Lykke har rukket å bli hele to måneder og jeg synes tiden går så alt for fort! Samtidig synes jeg ting stadig blir lettere, og jeg blir tryggere på min rolle som mamma.

Etter mange års drøm om baby har jeg nå opplevd så mange av tingene jeg hadde gledet meg til. Trilleturer i solen, kafé med venninner, å bære i sele, å amme, å samsove, besøk av og hos venner og familie, og hennes første tur på fjellet. Jeg vil bare suge til meg alle inntrykkene og aldri glemme disse ukene. Jeg vil huske alt det fine, og derfor poster jeg også bilder av det. Små lykkeglimt av livet med en liten baby.

Jeg har tenkt mye på en ting siden hun kom til verden, alt vi ikke ser. Jeg har alltid delt mye på bloggen og i andre sosiale medier. Jeg liker det sånn, jeg liker å være ærlig og vise at livet går opp og ned. Når det gjelder mammalivet har jeg følt meg litt delt. På en side vil jeg dele både godt og vondt, fordi jeg vet at det er godt for andre å lese. Jeg synes i hvert fall det gjør det lettere å møte utfordringer når jeg vet at jeg ikke er alene, at det er “normalt”. Jeg er jo en detektiv når det gjelder helse og gir meg ikke før jeg har funnet løsninger. Hvis jeg deler det som har fungert for meg, kan det jo hjelpe andre. Det har jeg så mye erfaring med fra før. Samtidig vil jeg ikke eksponere datteren min. Jeg synes helt ærlig det er vanskelig å vite hvor grenser går, men jeg må bare stole på magefølelsen min.

Processed with VSCO with kp3 preset

Mellom de gode stundene har det vært mye tøft. Det å bli mamma er overveldende, uansett hvordan lille har det. For meg har det i hvert fall vært et hav av følelser. Helt fra fødselen som ble så annerledes, til jeg sitter her og skriver har det ikke vært en dag jeg ikke har kjent på bekymring. Jeg kjenner også mye på andres forventninger. Om å få holde Lykke, om å få komme med deres meninger, om å få delta i hennes liv. Selv om jeg rasjonelt vet at jeg ikke kan gjøre alle glade, kjenner jeg på det. Jeg tar meg også nær av kommentarer, fordi jeg er ekstremt hårsår. Derfor sier jeg det til meg selv, det er min reaksjon, det går ikke på dem. De fleste vil jo godt 😉

Jeg er stort sett veldig glad, men det er nok også fordi jeg vet at det er normalt å kjenne på alt. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, annet enn å si at jeg føler meg deg som har det tøft. Vi vurderte å dra hjem etter første natten på hytta fordi lillemor hadde så vondt i magen. Det la jeg ikke ut bilde av. Dagen etter var så mye bedre, og det har det også vært siden. Titter du innom instagram vil du jo kun se glansbilde. Jeg skjønner deg som kritiserer dette, samtidig skjønner jeg deg som kun vil dele det gode. Det er tross alt det som jeg ønsker at skal ta mest plass i minneboken <3

Denne uken har vi noen legetimer, også skal jeg se venninner og i flere familiebursdager. Jeg håper også å få til mange trilleturer da jeg føler at det gir meg så utrolig mye å få vært ute og beveget meg. Som jeg gleder meg til å trene skikkelig etterhvert. Jeg vurderer å kjøpe boken til funkygine etter å å hørt henne på ingefær podcast, det er jo hjemmetrening og helt klart enklest for meg nå. Jeg frosset abonnementet mitt på Elixia i graviditeten og det åpnes ikke før mai, så tenkte vente med senteret til da. Har dere tips til meg?

    1. Skjønner godt at du vil dele det som er fint, særlig på nett. Jeg føler i allefall det er mer eksponering når man deler det vanskelige, det fine er liksom mer.. overfladisk og upersonlig? Og det er jo helt greit at det er når det er snakk om å dele på nett, tenker jeg. Når jeg ser et litt trøtt ansikt med unge i bæresele, så tenker jeg tilbake på meg selv- kaster i meg litt enkel frokost, bysse, gjennomsvett pakking til ærend i heseblesende tempo😂 så da tror jeg jeg skjønner litt hva du forteller uten at du sier det kanskje. Og så alle forventningene du nevner. Kjente særlig på andres forventninger om et stille og sovende barn man kan holde på og kose med, sittende stille i sofaen. Eller at ungen skal være med hit og dit, og «nå kan jeg passe mens du går og gjør noe annet langt vekke fra oss». Uæ. Men trening, den har jeg litt gode altså! Jeg trilla turer i alle oppoverbakkene jeg fant, og så raskt jeg orka. Og ungen er jo en voksende manual som man bærer med seg overalt. Men utstrekking er superviktig, og tar en del arm- og skulderøvelser hjemme, nettopp fordi det bæres en del.

    2. Tror det er helt normalt å bekymre seg litt hver dag, det gjør iallfall jeg. I tillegg reagerer jeg og veldig på andres kommentarer, særlig hvis jeg mener jeg gjør det som er rett. Min lille frøken spiser veeeldig ofte, noe svigers påpekte flere ganger da de var på besøk. Men jeg var fast bestemt på å følge min magefølelse, da jeg tror vi mammaer stortsett vet best når det kommer til egne barn.
      Hvordan går det forresten med Lykke etter dere klippet tungebåndet, har du merket endring? Håper dere får en fin dag ❤️❤️

    3. Det høres som en fin påske du har hatt. Mamma livet har opp og nedturer. Jeg har en jente nå på 4 måneder nå og jeg synes barseltida jeg har denne gangen er bedre enn sist gang. Da visste jeg hva jeg gikk til. Trilleturer er det beste du kan gjøre i forhold til trening foreløpig og det fikk jeg anbefalt når jeg har Oslo naparatklinikk smestad og de kan jeg anbefale. De har gratis kurs for de som er i permisjon. Gå så lange turer du orker.

    4. Hei!
      Jeg syns du er flink jeg, er ganske nybakt førstegangs mor jeg også. Vi lærer etterhvert. Det er jo ikke så lenge før lille prinsessen din kan smake på fast føde. Hadde vært gøy om du la ut litt oppskrifter på mat til de små.
      Vet at elixia tilbyr barnepass, men jeg har ikke turt å levere fra meg min lille mens jeg trener enda. Hva syns du om det?

    5. Kjenner meg igjen i mye ! Min datter er en dag yngre enn din 😉 noen dager er så fine, og andre dager er fryktelig slitsomme. Samme med nettene. Men når det er fryktelig tøft sier jeg til meg selv at dette er en liten periode av livet. Og snart begynner hun med fastere føde. Da blir de som regel roligere også. Håper du deler oppskrifter på grøt osv når den tid kommer 😀

    6. Fint skrevet, Helene! Jeg syns du deler akkurat passe, jeg. Syns det er hyggelig å se små glimt av Lykke og dere sammen, samtidig som jeg er veldig opptatt av å beskytte barns privatliv.
      Idag har vi vært hos frisøren med min lille (straks 1,5 år) og ho satt så fint i traktorstolen. Herregud så stolt jeg var <3
      Nyt tiden og ta masse bilder fra alle mulige situasjoner, tiden går så altfor fort! <3

    7. Takk for at du tør å dele både fint og fælt. Vi er mange som går med ein klump i magen midt oppe i alt som er fint i den første fasen.

    8. Silje: Ã¥, som om jeg skrev det selv! Eller tenkte det!! Det med at folk sier de kan ta henne sÃ¥ kan jeg stikke liksom, nÃ¥r hun ikke vil annet enn til mammaen sin. Takk for tips og støtte, og fine ordð???

    9. Kjenner meg igjen i det du skriver om andres forventninger! Det syns jeg er kjempetungt. For det er så vanskelig å si nei når noen vil holde henne eller å forklare hvorfor man ikke ønsker å dra bort fra babyen. «Det er såå viktig at dere tar dere en kveld borte, jeg kan passe babyen». Hadde det vært så enkelt.. min er 6 mnd nå og jeg syns bekymringene blir stadig mindre, men samtidig forsvinner ikke andres forventninger..

    10. Jeg føler sånn med deg i det du skriver. Jeg har det akkurat like dan selv for tiden. -jeg har vanskeligheter med å bestemme meg for hvor grensen skal gå på hvor mye man skal dele offentlig. Selv kunne jeg tenkt meg å dele alt og masse bildet av henne (jeg er jo superstolt og forelsket ut av en annen verden) men samtidig er jeg redd for at jeg vil angre i ettertid på at jeg delte for mye, redd for feedbacken og så må jeg ta hensyn til andre i familien som syns det er skremmende og upassende å dele av babyen på nettet. Jeg tenker også på hva jeg selv har likt og ikke likt å funnet av meg selv på Internett som min mamma evt skulle ha delt av meg når jeg var baby. Sikkert ikke alt jeg er komfortabel med men som hun syns bare var hel skjønt. Men jeg utrolig glad for at du deler, og håper hvertfall at om du bestemmer deg for å skjerme henne litt, at du vil dele noe? Hva mener pappaen om dette med eksponering av datteren deres?

    11. Hei, fikk en liten gutt to uker før deg og begynte å følge bloggen din da du ventet Lykke. Syns du har en kjempefin blogg 🙂
      Lurte egentlig bare på hvor den fine rosa luen til Lykke er ifra? Håper i såfall at de har den i blått også 🙂

    12. Fint innlegg, forstår godt at man ikke deler alle de vanskelige stundene over internett. Når det kommer til andres forventninger trur jeg det er vikig å huske at de som regel bare ønsker å hjelpe. Før jeg fikk barn var det ofte jeg passet babyene til venninnene mine i korte perioder mens de for eksempel tok en dusj, har også vært veldig taknemmelig for liknende hjelp etter lillegutt kom til verden.

    13. Av de bæreselene du har, hvilken synes du er best? Og hvorfor? 🙂 Tenker å kjøpe en selv, men er usikker på om jeg skal gå for caboo eller ergobaby 🙂

    14. Hei! Hva er beste måten å normalisere tarmen? Går det fint med tabletter eller er det bedre å gjøre det igjennom maten?:-)

    15. Har bekymret meg siden jeg var ut at jeg var grvid og nå er mini snart to år, og bekymringene blir stadig større 🙂 men jeg har lært meg å leve litt med det, husker i barsel tiden og det første året me baby var veldig følelse ladet, og jeg kunne ikke kontrollere følelsene mine alt var kaos, heldigvis går alt bedre nå <3 klart man er følelse ladet pg hårsår, men vil så gjerne gjøre alt riktig hele tiden og man føler så mye kjærlighet og ansvar, jeg tror man må lytte til egen magefølelse og gjøre det som føles riktig for seg selv og sitt barn:) fine bilder du har delt, viktig å ta vare på de små lykkelige lysglimteme i hverdagen<3

    16. Du kjenner kva som er rett for deg og babyen din <3 Kjenner meg godt igjen i det du skriv om å måtte forholde seg til andre sine forventningar. Eg blei ofte irritert og lei meg dei første månadane fordi eg følte det berre blei eit "mas" og meir til bry enn det var kjekt. Eg følte ofte at kommentarane om at "eg kan godt trille ein tur så du får dusje/ete/kvile osv", ofte handla om at vedkommande ville vera med babyen aleine. Det handla ikkje om å eigentleg hjelpe meg. Sånn kjentes det ut i alle fall. Til slutt byrja eg å seie i frå tydeleg, men høfleg. "Takk for det, men eg vil ha med meg babyen når eg kviler", eller "eg kan heller gje deg ein lyd ein dag dersom eg treng hjelp". For faktum er jo at det er jo din baby, så når du er tydeleg så kan dei ikkje sei noko på det 😉 dei kan jo meine det dei vil, men kva så. Denne første dyrebare tida må du berre omfavne og ta til deg, det er DI tid. Familie og venner skal tidsnok få vere med barnet etterkvart.
      Ikkje få dårleg samvittighet og KOS deg med dokka di <3

    17. Lydia: Jeg føler samme! Vet de mener godt, men det jeg egentlig trenger er hjelp til å handle, bli kjørt et sted eller hjelp til å vaske :p takk for støtten Lydia <3

    18. Nina: Jeg vet, tenker jeg hadde spurt om jeg ville være borte. Det handler heller ikke om at jeg ikke tror det er bra, men det kommer helt an på baby og hvordan de har det. Lykke er ikke klar for det merker jeg 😉 vi må jo bare kjenne etter hva som føles riktig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg