Å, dette mammalivet altså <3
Det tar på mer enn jeg hadde trodd. Forrige uke hadde jeg en samtale på helsestasjonen med en helsesøster som er god å snakke med. Vi snakket om de siste månedene, om fødselen, om babygråt, om mammagråt, om livet med en liten som ikke alltid har det så lett.
Jeg liker å tenke at jeg er en positiv person, en som snur ting til det positive. I det siste skal jeg innrømme at jeg noen ganger syntes det har vært veldig vanskelig. Jeg er så sliten av å hele tiden leve med tanken om at det blir bedre. Jeg vil ha det bra nå! Dette er jo bare nok et bevis på at jeg må fortsette å lete etter de små tingene. Finne gleden i det som er bra!
Jeg føler på en enorm uforutsigbarhet, akkurat som om ting når som helst kan gå rett vest. Heldigvis har ting begynt å roe seg, men de siste månedene har satt sine spor. Jeg merket en dag her at ingen andre i barselgruppen konstant går og kikker nedi vognen. For selv om det er musestille og Lykke sover fredelig, kunne dette forandre seg på et blunk før. Noen dager er det slik enda.
Fra sekundet hun ble født følte jeg et enormt bånd med henne. Jeg er ikke lenger bare Helene, jeg er mammaen til Lykke og vi er et. Når hun har det vondt har jeg det vondt, men straks hun har det bra har jeg det også bra, i hvert fall nesten. Når Jonna spør hvordan dagen min har gått forteller jeg om dagen til Lykke.
Jeg trodde aldri at jeg skulle bli hønemor, en stressa mamma, men det har jeg blitt. Jeg er hun som må være i nærheten av babyen hele tiden. Som alltid titter bort og passer på, selv når hun sitter trygt i noens armer. Jeg kjenner og ser etter pust, jeg titter på babycallen og jeg spretter opp ved første knirk.
Heldigvis sa helsesøster at det å være bevisst disse tankene er det viktigste, da vil det gå seg til etterhvert. For hver gang hun sovner i vognen og våkner med et smil, får jeg et bevis på at det går bra. Og da får det veie opp. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn, om å kjenne på mange bekymringer og på stress. Jeg vet at det er tøft for mange å bli mamma.
Jeg har rett og slett ikke orket å blogge den siste uken. Jeg har heller ikke hatt noe å komme med! Jeg savner jobben min faktisk, hver dag, men akkurat nå har jeg en helt ny jobb som krever så enormt av meg <3
Helene, det er tøft å være mamma! Og det er så flott at du kan sette ord på det. Du skal vite at vi er flere i samme båt. Trøsten er at det faktisk blir lettere. Jeg har en på 19 måneder. Det første året var utrolig krevende. Nå er det bedre og jeg koser meg. Selvsagt slitsomt og vi har utfordringer med bla. søvn enda. Men jeg er tryggere og ting er lettere :). Stå på!
Jeg føler med deg! Jeg hadde også noen ganske tøffe første måneder med min sønn. Jeg var hun i barselgruppen som måtte gå rundt å bære på babyen mens de andre babyene kunne ligge og kose seg på gulvet. Men det blir faktisk bedre, jeg lover deg❤️ Jeg syns det er godt å høre at du har noen å snakke med om dette, det kan hjelpe mye.
Jeg skjønner så indelig godt hvordan du har det. Hadde det slik med førstemann og nå med andremann. Vil anbefale deg å laste ned appen til lillemini, den hjelper meg masse med å lære om babyens søvn og gir mange gode tips. Sjekk hennes instagram!
Kjenner meg sånn igjen i det du skriver ❤️ Selv om min sønn var en “enkel” baby så var jeg også stressa og skvetten den første tiden. Jeg håper sånn på at svangerskapsomsorgen en dag vil inkludere informasjon om alle de forskjellige følelsene som kan komme i forbindelse med å bli mamma for første gang. Det er ikke enkelt! Først nå når gutten min har bikket året klarer jeg å slappe ordentlig av, nå kan jeg endelig si at det å få barn virkelig er meningen med livet ❤️
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver! <3 Jeg og klistremerket mitt hadde noen tøffe måneder i begynnelsen, med mye gråt, lite søvn og en mamma som konstant var på vakt. I dag er han 10,5 mnd og han har vært blid og fornøyd 90% av tiden siden han var 4 mnd. Men fortsatt sitter jeg på vakt; jeg klarer ikke slappe av selv om han sover fint i vognen. Jeg er alltid klar til å løpe til han. Dette er slitsomt! Men jeg jobber hver dag med å finne roen og slappe av med min lille fine. Mammasjokket var stort, men jeg kunne aldri vært foruten dette nye livet! <3 Det gir stor trøst å vite at det er så mange andre mammaer som har det på samme måte! Du er så flink Helene <3
Akkurat slik var det for meg å bli mamma også <3 Man er IKKE forberedt på alle følelsene, bekymringene og den enorme tilknytningen man føler til barnet sitt! Jeg har vert en hønemor med alle mine tre barn, og mannen min får grå hår av meg 😛 Jeg kjente veldig på dette båndet jeg hadde det første året med førstemann. Jeg fikk som deg også fysisk vondt av at han hadde det vondt. Og så lurte jeg på om det kom til å være slik for alltid?! Og det er det nok på en måte, men man lærer seg å leve med det, litt etter litt. Og etterhvert som barna blir mer selvstendige, lærer man seg også som mor å slippe taket. Litt iallefall ;-). Det er min erfaring. Det er nok ikke alle mødre som kjenner det slik, men så er vi jo forskjellige som mødre også, og det er jo helt greit <3
Jeg har hvert heldig, hatt en baby som nesten ikke har gråti og sov hele natt igjennom siden hu var 6 uker. Det kommer ikke til å skje med andre man😅
Så tøff du er som skriver om dette når du er midt oppi det! Det står det stor respekt av og jeg håper du kjenner den omsorgen og forståelsen du får av oss andre mammaer<3 Jeg på min side, synes det første året var herlig med begge mine, men synes det er tøffere når de har blitt litt eldre og må ut i verden å få mange utfordringer sin vei, som jeg ikke kan hjelpe med, bare trøste og veilede. Det er et overveldende ansvar for et lite liv<3
Kan ikke si annet enn at jeg er utrolig imponert av deg, Helene! Du virker som en super mamma, og Lykke var heldig som fikk nettopp deg. Takk for at du deler og skriver så gode tekster, kjenner meg godt igjen i mye! Ønsker, og unner, deg en fin helg! ❤️
Oda: Tusen takk Oda <3 nå føler jeg liksom at vi har flere gode dager enn dårlige, men plutselig føler jeg at teppet blir revet bort under føttene mine igjen. Da er det vanskelig å omstille seg før en ny dag, selv om den blir kjempefin! <3
Elise: Tusen takk Elise <3 en ting jeg håper kommer av dette er at jeg setter meg inn i masse sånn at jeg kanskje får det lettere senere! Hvem vet 😀 det er så gull å sette ord på følelser <3
Marte: Gjort det, hun er så flink!! Uansett takk for tipset <3 leser også boken "the no cry sleep solution" som hun baserer seg på og den er veldig bra! 🙂
Sofie: Følelsesregisteret blir så mye større! Vi får bare la følelsene flomme, hehe <3
Pia: Litt godt å høre at det ikke bare er jeg som føler det slik! takk for gode ord <3
Maria: Ser at Jonna blir koko, haha, men han sier at han liker at jeg er hønemor da (han tørr vel ikke annet)! Nå ligger hun og sover i vognen mens den står stille og jeg koser meg i solen, plutselig går det! I morgen er kanskje alt annerledes…
Mari: Noen får to slike altså, kan jo håpe 😀 <3
Cecilie: Tusen takk Cecilie! Jeg har alltid følt at ærlighet er det aller viktigste, og jeg vil gi et lite innblikk i at selv jeg som har ønsket dette og sloss for det så lenge har masse utfordringer og blir sliten. Livet er ikke slik det ser ut på instagram! Jeg tror det alltid vil komme nye utfordringer, også må vi bare lære å takle dem, hehe. Skjønner ikke hvordan jeg skal takle at noen andre skal ha henne hele dagen! <3
Mari: Tusen takk Mari <3 det varmer virkelig! Særlig når alt føles vanskelig innimellom er det så koselig å lese og huske på <3
Jeg heier på deg! Det er utfordrende dette mammalivet. Jeg har aldri vært så bekymret, sliten og rådvill, og samtidig så har jeg aldri kjent på en så overveldende kjærlighet og stolthet som når jeg ser på sønnen min<3 Jeg har skjønt først den siste tiden at jeg har en klistremerkebaby og at jeg har hatt mulighet til mindre såkalt egentid enn hva jeg ser andre har. Det har liksom bare vært sånn, og alt går jo. Nå er han 8 mnd og jeg har ikke vært ute av huset lenger enn 3 timer i strekk alene. Jeg er takknemlig for at jeg får vært med på hver eneste nye ting som han finner på, for denne tida går fort med en liten i hus!
Takk for at du setter ord på alt dette, jeg får virkelig en sånn ordentlig god følelse inni meg når jeg leser det du skriver<3 Vi er mange i samme båt, og det er en god trøst <3
Jeg har det helt likt, med en baby på 7 uker. Kolikk. Det er helt jævlig 70% av tiden, og fantastisk resten. Men hele tiden bekymring og problemløsning. Vi teller ned til 3 mnd..
Det er tøft å være mamma. Hadde selv en klistremerkebaby. Han sov kun oppå eller ved siden av meg. Han likte ikke vippestol, babygym, vogn eller bilstol. Det var vanskelig å komme seg ut av huset eller i det hele tatt gjøre noe annet enn å bære rundt på ham. Jeg ga ham all den nærheten han ønsket, og håpet at det ville gjøre ham til en trygg og tillitsfull gutt. Det var enormt slitsomt da det sto på. Det løsnet etter cirka seks måneder. Nå er han snart 15 måneder gammel, og trygg og tillitsfull har han jammen blitt 🙂
Tori: Kjære Tori <3 sender deg masse kjærlighet! <3
T: Det er jo så forskjellig! Flere jeg kjenner har vært på kino, middag osv, jeg har aldri vært mer enn en time uten Lykke, og da var jeg to minutter unna! Kan liksom ikke se for meg å være borte fra henne med det første, hun er bare så veldig avhengig av mammaen sin. Verdens fineste og rareste følelse <3 stor klem! og ja, det er masse trøst!
Anonym: Det er veldig mye trøst i det, at jeg bare gir henne det hun trenger, ingenting annet er særlig viktig nå. Det hjelper også å høre igjen og igjen om små som blir selvstendige og trygge så fort de er klare for det, uansett hvor mye vi mammaer har bysset, båret og holdt på <3
Takk for at du deler litt av det vonde og tunge ved å bli mamma og ikke bare viser et glansbilde av hverdagen med baby. Her har vi et lita tulle på snart 4mnd og det har gått overraskende greit. Vi var sikre på at det ble våkenetter og mye gråt, men ser ut til at tulla vår er ei rolig lita jente. Hun ble litt uttafor og fikk litt feber ved 3mnd vaksina. Det var litt vondt i mamma hjerte. Ble Lykke dårlig etter vaksina? Gikk jo heldigvis over etter et par dager. 🙂 <3
Kjenner meg ikke igjen i mammasjokket, da babyen min sov mye, var rolig og jeg kun ammet 5 min per gang. Ut fra det mange sier, så har jeg skjønte at det kanskje ikke er så vanlig å ha en rolig sovebaby som ikke konstant henger i brystet.
Nå er jenta 3,5 år og jeg syntes utfordringene kom rundt 3-årsalder, da jeg merket hvor sjenert hun kunne være og da ped.leder i bhg sa at hun tidvis kunne ha problemer med å komme inn i lek til tross for bra språk. Heldigvis tok vi kurset “barnas plattform” og de enkle verktøyene vi bruker daglig har gjort at hun har endret seg mye og har fått bedre selvfølelse.
Ellers kan jeg si at jeg er en mamma som “ser farer” nærmest overalt. Jeg fikk eks fnatt da jeg så at bestemoren til datteren vår hadde salmiakk på golvet (var enkelt å åpne korken), for tenk om datteren vår kom i skade for å drikke det?
Jeg tenker jeg gruer meg mest til datteren vår skal begynne å være ute alene, skjønner ikke hvordan jeg skal klare å slappe av da. Jeg synes det er luksus nå som vi “har kontroll” på henne 😊
Jeg synes det er fint at du er så åpen for det er garantert mange som kjenner seg igjen i det du skriver 😊
Lykke er så heldig som har deg som mamma. Du er så reflektert og bevisst 😊
Jeg har kjent på spekteret av absolutt alle følelsene i mammarollen og da mener jeg absolutt alt. Så det er ganske normalt. Men jeg er en avslappet mamma på den måten at jeg stresser ikke på den måten du gjør. Vi er alle ulike til tross for like erfaringer.
Ja det var et sjokk å bli mamma. Nå, etter et år er jeg fortsatt sjokka. Tror ikke noe er som jeg trodde, jeg er sliten stort sett hele tiden og jeg er glad jeg ikke visste hvor lite jeg skulle få sove.
Men alt går, det er utrolig hvor lite søvn man klarer seg på. Og gleden er stooor!
Akkurat nå er bekymringen hvordan jeg skal klare å levere henne fra meg i en barnehage.. hjertesmerte…
Hei Helene! Takk for at du deler! Jeg er selv i mammapermisjon med nr 2 (snart 1 måned). Lurer på om du kunne skrive litt mer om hva du spiser nå når du prøver å unngå melkeprodukter? Ser at lillejenta reagerer med vondt i magen hun også og trenger litt mer inspirasjon… 😊 Takk for en fin blogg!
Lurer på om du kunne tenke deg å lage et innlegg med utstyr til baby som du ikke kunne klart deg uten? Er førstegangsgravid i uke 21 og det er jo et hav av “must haves” der ute. Trenger man vugge feks eller funker det med en enkel seng i stua? Gynestol/ammestol? Bæresele eller sjal? Listen er lang 😝 Hadde satt STOR pris på om du tok deg tid til dette 😀
Anette: Det som er problemet er at vi mammaer alle sverger til ulike hust haves! Jeg har f eks brukt vuggen i stuen mye mindre enn jeg håpet, men det er fordi Lykke ikke vil ligge der. Det er jo mange babyer som elsker den, så veldig vanskelig å si på forhånd. Jeg har brukt både sjal og bæresele, sjalet fra caboo elsker jeg inne, og ergobaby inne. Vi jobber med å ligge og kose litt i sengen, så hun blir kjent med den. Nå ligger hun og sover mellom oss 🙂
Kjære helene! Du gjør den beste jobben du kan gjøre, og du er den beste mamma Lykke kan ha <3
En liten ting bare; jeg følger deg på snap, og der ser jeg at du lar lykke sove med kluter/tørkler helt inntil nesen. Nå vet jeg jo ikke om du tar de vekk med en gang du har tatt bildet, men for mye innpakking, samt babynest og tepper/pledd/kluter i barnets sovemiljø er med på å øke sjansen for krybbedød. Jeg håper ikke du tar dette som kritikk av deg som mamma, for det er det virkelig ikke ment som. Bare et velment råd <3
Anonym: Får det for å sovne <3 viktig med trygt sovemiljø 🙂
accutane discount card Propecia Free 30 Day Trial viagra generique prix Cheap Sildenafil Citrate India Amoxil K Clav Buy Original Propecia