Hei på deg,

hvordan har mandagen din vært så langt?

Jeg våknet tiiiidlig av en liten Lykke som lå og pludret i sengen vår. Om noen hadde fortalt meg at det fantes en så herlig start på dagen? Plutselig har jeg glemt at klokken er 05.57 og at jeg egentlig har lyst på en kaffe på størrelse med hodet mitt. Herligere lyd, syn, lukt og følelse kan jeg ikke beskrive.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har lyst til å dele noen tanker med deg, kanskje kjenner du deg igjen? Litt vel personlig, men det er jo litt meg…

Jeg var akkurat på besøk hos min venninne og mentor Gry, i hennes vakre hus ved Antibes. Vi var 12 kvinner som møttes for å lære, alle gründere, alle med ønsker om å hjelpe. Her klarte jeg på et eller annet vis å finne tilbake til Helene. Eller, ikke tilbake, jeg liker ikke å si det. Vi kan aldri gå tilbake, så jeg vil si jeg begynte å komme i kontakt med en side jeg nesten hadde mistet. Det var noen knalltøffe læringer som gjorde vondt, men det ga så utrolig mye mer.

I boblen av katastrofesnitt, amming, gråt, melkefridiett, endeløs kjærlighet og lykke har jeg lagt mye bort. Det skjedde vel egentlig før det også. Jeg har ønsket meg så intenst å bli mamma. Ønsket meg det siden jeg selv var liten, og jaktet på det i mange år. Å få Lykke inn i livet mitt har fylt et tomrom jeg har kjent på hele livet, og det har gjort meg komplett, så klisje som det høres ut. Jeg er så intenst takknemlig for å få være hennes mamma.

Frem til nå har det krevd hele meg å være mamma, og jeg er stolt av at jeg har klart det. Det ble en tøff start og langt mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Sånn er det for veldig mange de første månedene. Jeg har kjent på mye stress og kaos, noe som igjen ga meg et stort kontrollbehov. Jeg er stolt over månedene som har gått, jeg har fulgt magefølelsen og gjort det som føles riktig, det vil jeg fortsette med.

Samtidig skjønner jeg nå at det er lov å ha egne behov. Det er lov å senke skuldrene, det er lov å nyte ting som er “meg”. Det er lov for meg å bry meg om ting som ikke er relatert til Lykke. For selv om hun er min lille Lykke, kan hun ikke ha ansvar for min lykke. Jeg trodde at jeg måtte være 100% mamma hele tiden for å være en god mamma. Å kun snakke om bleier, fast føde, legging og babytøy, og å aldri slippe kontrollen et sekund. Ikke vet jeg hvordan det ble sånn, men det ble det. Jeg har faktisk tatt meg selv i å være ganske dømmende ovenfor andre mammaer, kanskje fordi jeg var redd for å gjøre feil selv?

Å bli mamma er en ny del av meg. Denne opplevelsen har lært meg mer enn noen annen erfaring i livet, og endret meg til det bedre. Jeg ser verden på en ny måte (enda flere klisjeer)! Jeg tror ikke noen er “bare” mamma. Vi er alle jenter som har fått en ny del, et nytt lag, et vi bærer videre.

Du trenger ikke være enten eller. En hønemor eller en som er avslappet, en som bærer, ammer lenge og er opptatt av tilknytning, eller en mamma med karriere. Du kan fint definere mammarollen din helt selv! Også må vi (i hvert fall jeg) slutte å sammenligne oss med andre.

Jeg har lyst til å dele mine lidenskaper med Lykke, jeg har lyst til at hun skal være stolt av den jeg er. Forrige uke kom det en vakker jente bort til meg og fortalte meg om hvordan jeg hadde påvirket hennes helse. Det er en del av meg. Min lidenskap for mat og helse, og hvordan jeg elsker å dele den. Jeg vil hjelpe flere <3

Nå skal jeg forelske meg i ernæringen på nytt, slik jeg har forelsket meg i datteren min, og jeg er sikker på at det vil gjøre meg til en bedre mamma <3

Hva elsker du å gjøre? Hva er deg?