Jeg får så mange spørsmål om hormoner, PCO, PCOS og manglende eggløsning, hva som er “galt” med meg og hvordan dette skjedde. Jeg tenkte jeg kunne forklare litt rundt situasjonen, siden det også er mange andre jenter som opplever tilsvarende.

PCO står for polycystiske ovarier og det vil si at en har cyster i eggstokkene. I stedet for egg utvikles foliklene seg til cyster og blir liggende igjen i eggstokken. Da kan en få manglende eggløsning eller uregelmessig eggløsning, og uregelmessig menstruasjon.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Bilde lånt fra pinterest

Hver måned går kvinner gjennom en spesiell hormonell rytme. Fra mensen til eggløsning øker blant annet østrogen, noe som stimulerer eggløsningen. Når eggløsningen kommer stimuleres progesteron og dette hormonet øker frem mot mensturasjonen igjen. Dette er veldig enkelt forklart, men det for å vise et poeng.

Når eggene blir liggende igjen blir ikke progesteron stimulert slik det skal, og hormonene kan komme i ubalanse. Østrogen blir høyt i forhold til progesteron og mannlige kjønnshormoner kan øke. For meg har det aldri blitt vist på prøver og jeg har derfor ikke fått diagnosen PCOS, kun funn av PCO. Dette er jo et syndrom, ikke en sykdom, så det er ikke like strenge diagnosekriterier. Jeg kunne nok utviklet syndromet om jeg ikke hadde behandlet kroppen min så godt som jeg gjør. De fleste får plager når de spiser dårlig, lar være å bevege seg og har det dårlig, det er bare ulikt hvordan det slår ut.

Jeg sluttet på p-pillen for over to år siden, og det tok lang tid før jeg kom meg til gynekolog. Jeg hadde svært uregelmessig mensen, hver 3-4 måner, men legen min ville se det an en stund før han henviste meg videre. Jeg begynte hos Frøyaklinikken for å få naturlig hjelp til å balansere syklus så jeg kunne bli gravid, og Anette tipset meg om fertilitetssenteret. Jeg begynte behandlinger der med en gang, men jeg måtte gjennom mange runder med medisiner før jeg fikk eggløsning.

♥

På to år har jeg nesten ikke hatt eggløsning, kanskje ikke i det hele tatt. Flere ganger har eggløsningen vært dårlig, uten slimhinne osv. Derfor har jeg ikke blitt gravid. Da jeg sluttet på p-pillen følte jeg meg veldig bra, utrolig bra faktisk. Helsen min var god, jeg hadde masse energi og jeg følte meg topp. Jeg tror nå at jeg på mange måter var i et adrenalin rush, og det voldsomme tempoet jeg holdt kunne ikke opprettholdes. Dette var ikke fordi jeg trente mye eller leste mye til skole, men på grunn av store utfordringer som jeg opplevde i familien min. Dette kombinerte med skyhøye krav til meg selv kan ha vært utløsende, men det er vanskelig å si. Heldigvis har jeg ikke opplevd et eneste ME-symptom, jeg føler meg fortsatt 100% frisk.

Jo lenger jeg gikk uten eggløsning, jo mer kom kroppen min i ubalanse. I tillegg til de fysiske forandringene er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at det å ikke bli gravid har vært en stor belastning. Jeg innstilte meg på noe også ble det ikke slik. Det er tungt, og vanskelig, og umulig å virkelig forstå når du ikke har opplevd det selv. Jeg snakker ikke om å prøve i et par måneder, nå snakker jeg om år.

Stresset kommer ganske fort, det innrømmer og skjønner jeg selvfølgelig. Men den karusellen jeg har vært gjennom, den kan du ikke se for deg hvis du ikke har vært i mine sko. Jeg merker det på de som skriver til meg, de som bare forstår. De har hatt de samme tankene, de var eller er meg på en måte. Vi forstår hverandre bare <3

Heldigvis er det veldig mye en kan gjøre med kosthold, tilskudd, trening og stressmestring. Nå har jeg laget en plan til meg selv rett og slett, jeg har lagt opp dagene mine bedre og jeg kjenner med en gang at det hjelper. Kroppen føles bedre, humøret blir lettere og jeg takler hverdagen bedre. Uansett vil et supert kosthold være bra når jeg blir gravid, det har nemlig mye å si for barnets helse hvordan mor har spist. Dette skal jeg skrive mer om etter at jeg blir gravid, akkurat nå orker jeg ikke skrive så mye om det kjenner jeg.

Mange lurer på hva som skjer nå, når vi skal prøve igjen osv. Akkurat nå måtte jeg bare ha en pause fra den tette delingen, da det ble litt for mye for meg. Jeg fikk så mange spørsmål om når jeg skulle teste, om jeg var gravid og når jeg skulle dele. Jeg kunne aldri rømme fra det. Det er jo bare fordi dere bryr dere, noe jeg setter enormt pris på! Likevel ble det for mye. Særlig da skuffelsen kom og noen kommenterte typ “bedre lykke neste gang”. Jeg var bare ikke klar for det, jeg måtte få sørge en dag eller to. Jeg vil fortsatt dele, men akkurat nå orker jeg ikke fortelle hvilken dag jeg har eggløsning eller når jeg skal teste.

Tusen takk for at du leser og heier på oss i denne prosessen. Det å dele har gitt meg en viss mening oppi det hele, fordi jeg får tilbakemeldinger på at det hjelper andre. Ikke minst har jeg fått kontakt med så mange fantastiske damer som har opplevd eller opplever det samme. Sammen er vi så sterke, og tenk så ønsket disse barna er <3