I går ble jeg intervjuet av en kjempe hyggelig jente i babyverden. Det var planlagt før jeg ble gravid, men det ble jo mye koseligere nå som det klaffet for oss. Jeg synes intervjuet ble så fint, og vil selvfølgelig gjerne dele med deg.
Siden noen av dere har spurt om jeg kan skrive et innlegg om hele prøveperioden i et innlegg skal jeg få gjort det etterhvert. Det står også litt om hele prosessen i intervjuet.
Nå må jeg en tur i leiligheten og hente klær. Jeg har nemlig flyttet alle klærne mine til den nye leiligheten, men siden vi mistet varmtvannet har vi sover i byen. Det hadde jeg jo helt glemt så yogaklærne jeg trenger til i kveld ligger der. Hjernen min er så tussete om dagen, når kan du begynne å skylle på gravidhjerne??
Endelig er det min tur til å være med i gravidklubben <3 Dette er så etterlengtet at jeg ikke har ord! Dette har jeg gledet meg til så lenge jeg kan huske <3
Hvor langt på vei: Jeg er i uke 6, 5 uker og 4 dager på vei! Embryoet er tre uker gammelt og det lille hjertet har begynt å slå!
Hvor mange dager igjen av svangerskapet: 244 dager
Første ultralyd: 22. juni på fertilitetssenteret. Alle som tar IVF får tilbud om ultralyd ca 5 uker etter befruktning. Da kan vi allerede høre lille hjertet slå <3
Symptomer: Veldig ømme og store pupper, litt murringer i magen innimellom og litt oppblåst i magen. Må også tisse hele tiden og blir fort sulten. Endel av dette kommer nok av progesteronstøtten jeg får helt frem til uke 11. Da tar morkaken over produksjonen av progersteron.
Cravings: Jeg har ikke så mange cravings enda, unntatt de vanlige. Jeg er jo et dillemenneske uten like og akkuratnå har jeg skikkelig dilla på surdeigsbrød fra røtter med smør og eggerøre sammen med fermenterte gulrøtter med ingefær til frokost. Spesifikk sa du? Jeg prøver å få inn mye næringsrik mat så lenge jeg kan, forhåpentligvis slipper jeg jo kvalme, men mange får aversjoner mot enkelte matvarer og da er det greit å få inn ting nå som jeg orker 🙂
Søvn: De første nettene etter positiv test sov jeg kjempe dårlig, men det har heldigvis gitt seg. Nå er jeg tilbake til de gode søvnrutinene mine som jeg er så avhengig av.
Humør: Lykkelig!! Bittelitt overveldet av hele situajonen og at vi er mellom to hjem der jeg ikke finner noen av tingene mine og alt er totalt kaos med oppussing. Det er heldigvis ikke så lenge igjen til ting begynner å falle mer på plass! Jeg er først og fremst så utrolig takknemlig for at jeg har et mirakel i magen og at vi pusser opp vårt første hjem som bare er vårt <3
P.S. blir ikke bare gravidprat på bloggen altså, men akkurat nå må jeg få lov til å nyte dette til det fulle! Dessuten blir det dårlig med matlaging uten kjøkken og varmtvann :p I morgen deler jeg noen av de siste dillene mine på godisfronten 😀
Tusen tusen takk igjen for alle deres nydelige kommentarer <3 Det betyr så utrolig mye for meg, og det er helt spesielt å dele denne store gleden med så mange herlige mennesker. Jeg er utrolig heldig, og får nesten kun positive kommentarer her på bloggen. Det er en av grunnene til at jeg følte meg så trygg på å dele denne store nyheten så fort. Jeg føler virkelig at leserne mine vil meg vel <3
Likevel har jeg lyst til å ta opp et tema som jeg har fått noen kommentarer om, og det er spontanabort. Et stort og skummelt ord, som tydeligvis gjør at jeg hverken burde slippe gleden løs eller dele det største som har skjedd meg. Det er en gammel trend at en holder et svangerskap tett mot brystet helt til uke 12. Da er sjansen for spontanabort nemlig sunket. Dette betyr ikke at du er helt trygg, noen mister også senere enn dette. Jeg skjønner selvfølgelig de som plutselig blir gravide og derfor vil holde det hemmelig fordi ingen visste at de prøvde. De fleste har også en jobb å tenke på, ikke like kult å fortelle sjefen at du er gravid med en gang.
Etter å ha prøvd i over 2,5 år for å bli gravid har jeg selvfølgelig tenkt mye på dette temaet. Jeg har vært åpen om min reise hele veien, og delte nesten på dagen når vi tok ut egg og når gullegget vårt ble satt inn. Det hadde derfor blitt ganske rart å gå og holde en graviditet hemmelig. ALLE i livet mitt vet at jeg har prøvd å bli gravid! De fleste klarte sikkert å regne ut når jeg kunne ta test, selv om jeg nesten ikke fikk noen spørsmål om dette. Takk igjen for at dere respekterte mitt ønske om å slippe mas i ventedagene, nok et eksempel på at dere er best <3
Når flere tusen mennesker følger med på om du blir gravid kan du ikke gå rundt og lyve i 8 uker, det er bare ikke meg. Jeg klarer ikke å ta opp snapchat og late som jeg er glad hvis jeg ikke er det. Jeg må bare være meg jeg.
Jeg tror det som plager meg mest er kommentarene om at jeg ikke burde være så glad, fordi så mange mister. Hvis jeg skulle være så uheldig at vi mistet babyen, ville jeg blitt knust, men jeg hadde ikke angret på at jeg var glad. En slik sorg kan du ikke forberede deg på. Jeg har lengtet etter å bli gravid så lenge, så følelsene i dette innlegget er ekte, hvorfor holde lokk på dem?
Den dagen barnet vårt blir født har jeg ikke lyst til å føle at jeg holdt igjen gleden i 9 måneder fordi jeg var redd for å miste. Jeg kan jo ikke gjøre noe med det uansett, så jeg må bare nyte og stole på at kroppen min klarer dette. Vi fikk satt inn en kjempe fin morula (nesten blastocyst) som delte seg optimalt. Forholdene i livmor var optimale, jeg er ung og jeg behandler kroppen min veldig bra. Mer kan jeg ikke gjøre!
Det er det siste poenget, jeg kan ikke styre dette. Regelen om å holde en graviditet hemmelig får meg til å føle at det å miste et barn er skammelig. Noe en bør holde hemmelig. Dette gjør meg så trist. Det eneste som er værre enn å gå og ikke bli gravid, må være å endelig bli det for så å miste barnet.
Skulle dette skje meg vil jeg trenge støtte og forståelse fra de rundt meg. Straks du ser to streker har du planlagt alt, og det å miste må være utrolig vondt, uansett hvor langt du har kommet. Det er noe vi burde snakke mer om, ikke skamme oss over.
Så jeg kommer til å være glad jeg – og nyte det å kunne kalle meg gravid! Mer kan jeg ikke gjøre <3
