Jeg er avhengig - gravid uke for uke

Er det en ting jeg er avhengig av er det google ting. Alt kan jo skrives inn i denne lille, firkantede ruten og vips fr jeg tilgang til tusener av svar.


Kanskje husker du som meg en tid, da vi mtte g p biblioteket for f informasjon. I fjerdeklasse skulle jeg lage mappearbeid om Anne Cath Vestli, min favoritt forfatter. Jeg sendte henne et brev med noen sprsml, og det gikk ikke mange dagene fr en tykk konvolutt dumpet ned i postkassen. Hun hadde sendt meg svar, autograf og en bunke med faktaark om henne. Disse mtte jeg sende tilbake da jeg var ferdig med dem, for hun hadde ikke printer og ville gjerne ha dem igjen. Autografen har jeg enda, kanskje blir den verdt noe en dag? Det var tider det!

Uansett! Jeg googler mange ganger om dagen, alt fra hvordan jeg kan lage en bestemt oppskrift til hvilke nettbutikker som har best hundesjampo. Jeg klarer ikke vente med finne ut noe, det m liksom rett inn i google ogs gr jeg til verks. Ved google har jeg lrt utrolig mye og jeg skaffer meg enkelt oversikt over det meste, men (og det er et stort men) google kan ogs vre en kilde til forvirring og frustrasjon.

Det frste googlehullet jeg gikk i var da jeg hadde ME og skulle finne ut hvordan jeg kunne bli frisk. Jeg gikk ned i mange svarte hull, for det er jo det internett er. Det er en stor kilde til informasjon, ikke bare fakta, men en hel haug med erfaringer, i tillegg til et lass med tull. Selv om jeg fant ut masse, ble jeg til slutt koko av sortere gjennom alt.

Denne gangen er det babyprosjektet som har frt meg p googleferd. Tidlige symptomer, andres historier og anmeldelser av klinikker. Forum blir lest opp og ned og jeg kjenner fortvilelsen stige. For selv om det er godt lese andres erfaringer og finne informasjon blir jeg sittende igjen med en flelse av bli dratt i alle retninger p en gang. Jeg blir sliten og det blir for mye. Likevel klarer jeg ikke slutte!

Noen som kjenner seg igjen?

10 kommentarer

Kjenner meg veldig igjen! Google kan vre veldig forvirrende og slitsomt.. Hper du fr en god dag, fine deg :)

Stine: Tusen takk i lige mte sta <3

Helene, s hyggelig komme over bloggen din og se hvor bra den er! du skriver bra, den er fin og elegant, gjennomfrt og fengende. og til innlegget; ja, jeg kjenner meg absolutt igjen, googlet til jeg ble gal nr jeg og ektemannen planla f barn. fortsett den gode jobben, kommer til lese bloggen videre :) hilsen lag-venninne fra tidligere.

Jeaneth: , s koselig Jeaneth! Jeg visste ikke at du hadde ftt barn! S koselig ha deg som leser <3

Hahhaha, kjenner meg godt igjen. Kjresten mener at jeg br passe meg for senebetennelse i tommelen 😂

Andrea: Hahaha, hres veldig kjent ut!! :D

Jeg kjenner meg VELDIG igjen! Jeg fler meg helt lik som deg -dratt i alle retninger. Og jeg sitter ALLTID igjen med en drlig flelse. Det vrste er nr jeg leser p gamle trder p forum fra f.eks 2009, og s leser jeg videre at de den dag i dag sliter. Jeg fr helt panikk, og tenker at akkurat det der kommer til skje meg. Og snn har jeg flt lenge.

S jeg m mtte bare slutte lese om andres historier. Til og med disse skalte solskinnshistoriene gjr meg ikke glad lenger, fordi jeg fler at det aldri vil bli vr tur:-/

Alexandra: Det er s viktig huske p at det er de negative opplevelsene som henger p forum ofte...snn er det bare <3 det gr!!

<3

Skriv en ny kommentar