Jeg fornærmet legen

  • 04.04.2017 kl. 07:52

Først vil jeg bare si at jeg synes vi er utrolig heldige som får bo i Norge der vi har et helseapparat som kaster seg rundt når vi blir syke. Moderne medisin er fantastisk på så mange måter og det er så mange gode mennesker som jobber i det offentlige helsetilbudet i Norge. Jeg har møtt mange engler i hvitt innenfor sykehusets vegger. Både da jeg selv var syk, da min søster hadde kreft og når jeg mistet Morfar møtte vi varme, omsorg og kjærlighet. Det er nettopp derfor jeg fikk så vondt og ble så sint av denne hendelsen.

Denne uken var jeg og Jonna på et møte på kvinneavdelingen på Rikshospitalet. Vårt første møte med det offentlige tilbudet til par som er ufrivillig barnløse.

Jeg prøvde hardt å være likegyldig til dette møtet. Siden jeg har vært så åpen om prøvingen har jeg nemlig fått mange gode støttespillere i prosessen. Jenter som går eller har gått gjennom det samme som meg. Jeg visste at dette møtet ikke var noe jeg skulle ha de store forhåpningene til. Jeg følte meg forberedt, samtidig som jeg hadde en spenning og et håp i kroppen.

Legen møtte oss på venteværelse og fulgte oss inn. Jeg kom selvfølgelig godt forberedt med prøvesvar i hånden, skal en få hjelp til å bli gravid må en nemlig være fri for en rekke sykdommer og riktig vaksinert. Jeg ga ham våre blodprøvesvar og han så spørrende på meg, men la dem oppå en haug med papirer som la strødd på pulten hans.

Han spurte om vi hadde kommet dit fordi vi hadde et barneønske, og vi sa ja. Han spurte hvor lenge vi hadde prøvd, og jeg forklarte. Jeg fortalte om alle medisinene jeg hadde tatt og hva vi hadde prøvd. Doser, regimer og resultat. Egg og ingen slimhinne, pause, ingen egg, ny pause, egg, men ingen baby x 3.

Han snakket lavt, kavet med papirene og diskuterte med seg selv. Informerte om at vi kunne komme tilbake etter sommeren, men det ble kanskje senere. Kunne ikke love noe, men at jeg da skulle få beskjed om når jeg skulle begynne på nesespay.

Dr. Holst ved Fertilitetssenteret har sterkt anbefalt meg å ikke gå på nesespray da han mener jeg har stor risiko for å bli overstimulert. Han sier at han vil bruke kort regime og hoppe over nedreguleringsfasen. Nesespayen brukes nemlig for å nullstille hormonene og setter kvinnen i overgangsalderen.

Jeg tenkte hardt. Legen som satt forran meg hadde tatt et helt annet valg enn Holst. Skulle jeg si ifra?

Plutselig følte jeg tyngden av hundre kvinner. Jeg så alle jentene jeg har snakket med. De er meg - vi har så mange av de samme følelsene. Hvor mange har ikke sittet her og ikke turt å spørre. Hvor mange har ikke fått sin drøm knust i den stolen jeg sitter i nå?

Jeg valgte å lytte til magefølelsen... "Gynekologen min sier jeg ikke burde nedreguleres, at jeg kan bli overstimulert" sa jeg forsiktig.

Legen satte øynene i meg. Så skjøv han seg litt bort fra bordet, la armene i kors og satte øynene i meg. "Skal vi høre på gynekologen din da?" spurte han surt, tydelig provosert. "Hvorfor har du da kommet hit?".

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Her satt jeg, i en ekstremt sårbar situasjon. Jeg skjente hånden til Jonna klemme min, strøk huden min fort.

"Jeg har snart gått til ham et år, han kjenner meg og kroppen min" stotret jeg frem.

Jeg forklarte forsiktig at jeg hadde studert ernæring og anatomi. At jeg har satt jeg inn i dette og lekt prøvekanin med kroppen min i et år. Hormoner, sprøyter og piller. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle gjennom unødvendige hormonbehandlinger og i tillegg risikere å bli overstimulert. Ikke bare må du da avbryte forsøket, det er direkte farlig. Jeg sa at jeg stolte på at han kunne jobben sin, men at han tydelig ikke kjente min sak. Skal ikke min mening og rådene fra Holst i hvert fall vurderes. Er ikke hva jeg vil relevant?

Jeg skjønner ikke leger som reagerer når pasienten er informert eller har kunnskap om egen situasjon. Følte han seg truet?

Legen forran meg hadde ikke en gang fått med seg at jeg hadde PCOS, han hadde ikke lest hvilke medisiner jeg hadde tatt. Han ønsket jeg jeg skulle komme inn til ham og underkaste meg hans autoritet. Bare fordi han er lege, fordi han er spesialist?

Han spurte om han kunne ta en undersøkelse, og da kunne han konstatere at joda, jeg hadde polycystiske ovarier.

Plutselig var han enig at jeg skulle ha kort protokoll. Ikke bare det, jeg måtte komme inn på tidlig kontroll, akkurat slik Holst hadde anbefalt. Han sa til og med at han var imponert over hvor mye jeg kunne.

Alt i alt endte derfor møte greit, det var ingen dårlig stemning. Likevel hadde jeg en stor klump i halsen.

Hva om jeg ikke hadde turt å si ifra?

Jeg kan mye om kroppen, jeg har etterhvert blitt veldig trygg på meg selv, og jeg tør å si ifra, men det var nesten så jeg lot være. Hva med alle de andre jentene? Fulle av håp om at dette er dagen de skal få hjelp, bli hørt i en umenneskelig vanskelig situasjon. Du kommer til et slikt møte og tenker at "nå er vi i gang, dette blir spennende elskling, nå skal vi få kjenne gleden av å bli gravide".

Jeg er sikker på at det offentlige i Norge er flinke på teknologien og det medisinske. Jeg er også helt sikker på at det er mange gode mennesker som jobber her. Men det er for meg uforståelig at det er akseptert å møte et ungt par på den måten som vi ble møtt. Blottet for empati og forståelse. Langt fra de fleste har råd til å gå privat for å få hjelp, og det burde heller ikke være nødvendig. Det er greit at det er ventetid, at det ikke serveres kaffe eller at de kjenner deg igjen i resepsjonen.

Men å bli møtt som et menneske, det mener jeg vi må kunne forvente.

bilde pinterest

Hele denne opplevelsen måtte jeg rett og slett fordøye noen dager før jeg klarte å blogge om det. Følelsene mine var litt over alt. Jeg har en tildens til å gå i det rasjonelle når jeg blir redd og lei meg, ikke inn i følelser. De kommer alltid etterpå. Det er ikke første gangen jeg har blitt avvist av en lege. Hadde jeg hørt på legene da hadde jeg nok fortsatt hatt ME, IBS og aldri kommet dit jeg er i dag.

For meg var dette en bekreftelse. Vi må alle ta ansvar for egen helse. Det er ingen som kommer og redder deg, du må selv ta stegene og du må selv si ifra. Du kan få masse hjelp, hvis du spør, men du må ta valget! Det er for meg ganske skremmende, og det er ikke lett. Men jeg vil så gjerne at du skal høre dette. Jeg tror nemlig at du har vært i denne situasjonen. Du har kanskje ikke følt deg sett, ikke respektert, ikke trodd?

I morgen skal jeg ha et foredrag over nett der jeg skal lære deg tre steg du kan ta for å forbedre din helse, slik at du kan få energi og glede i din hverdag. Jeg synes dette er så viktig, og jeg har selv trengt å høre dette igjen og igjen for å forstå. Jeg skulle ønske jeg hadde vært åpen for denne kunnskapen før!

Du kan melde deg på her :)

Klem fra meg til deg <3

21 Kommentarer

Sandra

04.04.2017 kl. 08:58
Hei! Så fint at du turte å si ifra! Heier på dere og krysser fingrene for at det vil ordne seg for dere snart. Selv er jeg i samme situasjon, og går også til fertilitetssenteret for hormonbehandling. Jeg er på min fjerde runde med hormoner nå. Veldig fornøyd med fertilitetssenteret hvor de faktisk husker deg og du blir møtt med forståelse. Hvis det ikke skulle gå innen august er vi også klare for å prøve ivf. Men er det sånn at hvis vi går til private så får vi det ikke dekket av HELFO? Er det derfor dere nå går til riksen? Vet du hvor lang tid man må regne med i forhold til venteliste osv? Takk for svar ☺️😃😊

Mie

04.04.2017 kl. 08:59
Hei,

Jeg opplevde legene på Riskhospitalet på akkurat samme måte som deg. De tar deg inn på samlebånd og er helt følelsesløse. Bra du fulgte magefølelsen din og sa ifra, men det burdet ikke være nødvendig. De bør behandle alle som individer. Når det er sagt ønsker jeg dere lykke til. Jeg ble selv gravid naturlig etter 4 ivf og med hjelp av frøyklinikken :)

Sandra Marie

04.04.2017 kl. 10:43
Er de som ikke tør å si ifra, og blir tråkket på av legen... noen leger skal bare alltid ha rett og er kverulerende! Godt det orndet det :)

Astri

04.04.2017 kl. 10:49
Du er tøff! Bra jobba!

withloveandscience

04.04.2017 kl. 11:04
Som en som går gjennom det samme, føler jeg også at det superviktig at du føler at legen lytter til deg! Min forrige fastlege ville ikke engang sende meg til utredning før jeg hadde gått ned "noen kilo". Gynekologen min mente at jeg var akkurat passe og sendte både meg og sambo til utredning. Det var sambo som hadde for dårlige svømmere. Hva om jeg ikke hadde tatt den ekstra turen til gynekologen min? Da hadde jeg sikkert kastet bort ett år på å gå ned de kiloene som ikke var for mye, for så å likevel måtte gå gjennom samme prosess, bare ett år senere.

Nei, stå på! Heier på dere <3

Og les gjerne mine erfaringer om prøverørs-livet.

Kristine

04.04.2017 kl. 11:53
Så enig, utrolig synd at det skal være slik! Har opplevd noe av det samme, bare i en annerledes situasjon. Hadde lenge hatt utrolig vonde og spesifikke menstruasjonssmerter, spesielt ved dobesøk. Jeg måtte til fire forskjellige leger, to besøk hos en av dem, for å bli tatt på alvor. Fikk til slutt mast meg til en gynekologtime hos en spesialist etter felling av et par krokodilletårer, men fremdeles mente de at ting "lå så nærme der nede" at det ikke var noe unormalt med slike smerter. Jeg måtte selv ta opp mistanker om endometriose for eksempel, dette var aldri noe legene hadde nevnt selv om ikke jeg hadde tatt det opp. Jeg var på en veldig kjapp kontroll, og fikk beskjed om at hun ikke så noen tegn til å sende meg videre. Jeg hadde ved alle legebesøk tidligere spurt om det kunne være p-pillen som forårsaket dette etter en del research på nett, men alle avfeide det og mente at hvis jeg sluttet ville alt bli mye verre og anbefalte ikke dette. Til slutt tok jeg like så godt sjansen og sluttet, og har ikke hatt _en eneste_ smerte siden! Glad jeg turte å stole på meg selv, men som du sier, veldig synd for de som ikke føler seg sikker nok til å gjøre dette!

Stå på videre, Helene <3

Mariel

04.04.2017 kl. 11:55
<3

Christine

04.04.2017 kl. 14:06
Stå på Helene Ragnhild, digger deg! Vil foredraget i kveld være tilnærmet likt det som var forrige uke? Er det lurt å få med seg begge?😊

Statera Marit Ebeltoft

04.04.2017 kl. 14:13
Har samme erfaring som deg desverre.. Fornærmet min lege også da jeg spurte om "kan det være jeg har for lite magesyre" men for lite magesyre er ikke et alternativ hos det offentlige. Da kan de jo ikke skrive ut syrenøytraliserende...

Godt du sa ifra, for din del og for jentene etter deg.

<3

L

04.04.2017 kl. 16:46
Hei! Jeg har meldt meg på foredraget mange ganger, men får ingen e-post? Heller ikke i søppelpost. Vil så veldig gjerne høre på deg<3

Brit Jorunn

04.04.2017 kl. 18:44
❤❤

Anette

04.04.2017 kl. 19:11
Så bra at du sa fra! Stå på! 😊

Legene trenger ikke sitte på sin "høye hest" og tro at de kan alt.

Vibeke

04.04.2017 kl. 19:19
Det er så skummelt at man hele tiden må stå på og virkelig kjempe seg igjennom for å bli hørt! Og for å bli trodd på at man faktisk har et poeng.

Dette er min erfaring med alle leger uansett hva det har vært for.. Også tør man jo da ikke å stå på sitt, for jeg har jo faktisk ikke studert noe relatert, og tenker at legen vet jo tross alt best.

Men kult at du klarte å si ifra, og itillegg imponerte han!

Monica

04.04.2017 kl. 20:12
Så bra Helene Ragnhild! Jeg er kjempeglad for at du tok motet til deg og sa i fra..:) Selv sliter jeg ikke med barnløshet, men jeg ser uansett verdien av at noen sier ifra. Det er utrolig viktig! Så på vegne av alle som sliter med lignende situasjoner: TAKK!<3

Inger Ann Berg

04.04.2017 kl. 22:20
Bra at du tok den beslutningen med å si ifra. Har hatt noen vemmelige møter dette året og nå prøver jeg å få hjelp privat. Dyrt er det men det er min helse og min kropp. Det er dessverre mange arrogante leger ddr ute. Derfor må vi bli flinkere å si ifra. Tror nok legen fikk seg en liten ettertanke. Klem

Mona

05.04.2017 kl. 00:00
Akkuratt det samme skjedde meg. jeg var ikke like tøff som deg og byttet heller til Porsgrunn. Ble da satt på kort protokoll. Masse lykke til <3

Victoria

05.04.2017 kl. 08:46
Så bra du sa ifra, flere leger som ofte står på sitt og tror de alltid vet best. Heier på dere! :)

Signe

05.04.2017 kl. 20:12
Jeg tar av meg hatten for deg, ragnhild! Du er råtøff!

Helene Ragnhild

19.04.2017 kl. 20:42
Signe: <3

Vilde

06.04.2017 kl. 16:09
Fantastisk innlegg! :)

Jeg kjenner meg så godt igjen.. Var hos en kvinnelig gynekolog hos det offentlige for et år siden. Jeg gikk inn full av forventninger og forhåpninger, men ut igjen på gråten.. Hun virket irritert for at jeg hadde kommet dit, hadde ikke tid til å høre på meg, og behandlet meg så respektløst at jeg begynte å gråte da jeg kom i bilen.. Sånn skal det ikke være!

Sukkerfri

06.04.2017 kl. 17:13
Hei Helene!

Jeg tenker at alle kan gjøre feil - også leger. Det vil skje at folk blir feilbehandlet og feildiagnostisert. Det må vi leve med. Det som ikke er greit er når leger og helsepersonell gjør denne typen feilvurderinger fordi de ikke tar seg tid til å lytte til pasienten og dermed trekker forhastede og feilaktige konklusjoner. Mange tar seg ikke en gang tid til å lese pasientens journal før en konsultasjon. Jeg har selv gått til Dr.Holst på grunn av PCOS, og jeg har vært til oppfølging på Ullevål i forbindelse med dette. Jeg har i tillegg til PCOS vært gjennom en tøff periode med sykdom - innlagt på Ullevål. Jeg følte det ganske sjokkerende da jeg første gang var hos gynekolog på sykehuset og faktisk måtte informere vedkommende om min bakgrunn da jeg satt der - han hadde som så mange andre ikke lest seg opp på forhånd. Jeg har fornærmet mange leger i denne perioden, så her støtter jeg deg altså 100%. Vi kjenner vår egen kropp best og vi må tørre å si ifra i disse situasjonene.

Jeg har nå klart å bli gravid på egenhånd, uten medisiner, men med en kraftig omlegging av kostholdet. På sykehuset var det kun snakk om medisinering og IVF da jeg var der første gang. Det var ganske nedslående. Dr.Holst støttet meg fullt og helt i at det kunne være fornuftig å prøve med kostholdet først, noe som i mitt tilfelle har gitt helt fantastisk fine resultater (blant annet en på 16 uker i magen<3 ). Og en mye bedre helse. Virker som vi har mange av de samme erfaringene, jeg leser i hvert fall bloggen din med stor interesse! Kanskje det hadde vært hyggelig med en prat over kaffe en dag - du har eposten min :) Stor klem!

Skriv en ny kommentar

Helene Ragnhild

Velkommen! Jeg heter Helene Ragnhild og har en stor lidenskap for naturlig mat og sunn livsstil, og en bachelorgrad i ernæringsfysiologi. I denne bloggen vil du finne inspirasjon til å leve sunnere, lytte til din egen kropp og finne hverdagslykke. Jeg håper jeg kan inspirere nettopp deg<3 Kontakt: helene.ragnhild@gmail.com

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits