Barselbesøk - mine tanker

Jeg ser stadig at det dukker opp diskusjoner i mammaforum om barselbesøk og tiden etter fødsel. Jeg har også fått mange spørsmål om hva jeg tenker om dette, så da tenkte jeg at jeg kunne svare i et eget innlegg.

Jeg har veldig lyst til å vise frem lille når hun kommer, samtidig har jeg ikke fått barn før og jeg vet ikke hva jeg går til. Jeg vet heller ikke hvordan fødselen går. Kanskje er jeg oppe og går med en gang, kanskje har jeg akkurat gjennomgått et keisersnitt. Det vet ingen på forhånd. Det er på dette grunnlaget, altså ikke noe grunnlag, jeg har gjort meg opp en mening om besøk etter fødsel.

Kommuniser dine behov til partner

Jeg snakket tidlig med Jonna om at det ikke var sikkert at jeg orket så mye besøk på sykehuset. I dag får en som regel kun to dager og det er mye som skal gjøres. Du skal bli kjent med den lille, amme, bysse, det er lite søvn og du har tross alt nettopp født. På ABC anbefaler de faktisk ikke besøk på sykehuset. Det er viktig for meg å ikke love noen at de skal få komme, for da vet jeg at jeg vil måtte presse meg til det. Jeg kjenner meg selv såpass godt. Ikke minst har jeg fått så mange kommentarer fra dere om at dere hadde masse besøk, men angret etterpå fordi det ble alt for mye.

Jeg sa også at jeg ikke ville at alle skulle vite at fødselen var i gang. Det er kun de aller, aller nærmeste som trenger å vite at vi er på sykehuset. Jeg vil ikke føle at Jonna må sitte og oppdatere alle hjemme, jeg vil at han skal være tilsted med meg. Jeg har fått mange spørsmål om jeg kan sende snap når fødselen er i gang, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg kommer heller ikke til å svare de som spør om jeg har født, jeg deler når jeg er klar. Å føde er en stor begivenhet, og det er noe du skal gjennom med din kropp. Ikke ha dårlig samvittighet for at dine behov er i sentrum nå!

Snakk med venner og familie

Vi har også snakket med både familie og venner. Vi har sagt at vi håper veldig at vi orker besøk, men at vi ikke kan love noe. Det viktigste er å få i gang ammingen og få ro med lillemor. Det er mye bedre å ta disse samtalene nå, enn at de skal bli skuffet når fødselen har skjedd. Alle rundt oss har vært så forståelsesfulle, så det har virkelig ikke vært noe problem. Da har jeg også fått sagt at jeg virkelig vil ha besøk, så lenge formen vår tilsier det!

Jeg føler i hvert fall et press om at andre må få se henne, men denne tiden handler faktisk om oss.

Spør om hjelp

Her har jeg en jobb å gjøre, for dette er jeg ikke så god på! Jeg prøver heller å være den perfekte verten, ha nyvasket leilighet og tilby noe godt å spise, enn å spørre om hjelp. Det blir langt mellom den perfekte verten og en som stort sett sitter med puppen ute, flekkete klær og hybelkaniner i hjørnene. Jeg må selv senke skuldrene, det kan liksom ingen andre gjøre for meg!

De beste besøkene etter fødsel er visst de som er korte, har med mat og gjerne tar litt oppvask når de er der, haha. Å komme for å få servert kaffe og holde den nye babyen er koselig det, men ikke forvent at det blir helt sånn ;)

Så nå håper jeg at jeg har hjulpet noen av dere som har tenkt på dette, og samtidig ikke har skremt bort noen fra å besøke oss! Dette er et tema der det er lett å tråkke andre på tærne, og det ønsker jeg virkelig ikke! Jeg håper at jeg om få dager kan vise frem den lille datteren vår <3

Hadde dere mye besøk? Del gjerne din erfaring med meg, da blir jeg kjempe takknemlig <3

39 kommentarer

Er enig i det du skriver. Jeg og samboeren min har også pratet om når det gjelder besøk på sykehuset. Vi er enige om at vi tar det som det kommer, og familie og venner må bare respektere det. Det er mange som ønsker å se og bidra, men det er viktig å huske på at det er deg og babyen det handler om

Ingrid Minde: Da er vi veldig enig ja, føler at det hjelper litt å være flere så føler jeg litt støtte på det! <3

Jeg og samboeren snakket også mye om dette, og jeg kommuniserte tydelig med venner og familie om at jeg ønsket mest mulig ro etter fødselen. Jeg ville så gjerne få til amming, og fortalte at jeg måtte se ann formen etter fødselen. Fødselen gikk greit, og vi endte opp med å bare la besteforeldre komme på en kort visitt. Resterende familie og venner fikk komme på korte besøk, gjerne bare en og en, de påfølgende ukene etter fødselen. Alle måtte ha med mat til oss (Hehe) :) Vi satt også en grense på ett besøk per dag, og besøk annenhver dag/hver tredje dag. Dette funket bra for oss, og alle var fornøyd.

Neste gang vil jeg nok unngå besøk på sykehuset. Jeg ble så sliten, og hadde nok med å skulle fokusere på både samboer og ny baby.

Masse lykke til med siste innspurt! Fødsel er virkelig noe fantastisk, gled deg <3

Pia: Takk for at du delte <3 høres ut som du også hade tenkt mye på dette på forhånd, og det tror jeg er lurt <3

Vi fikk besøk på sykehuset av nærmeste familie, men dette tok vi som det kom. Jeg opplevde det som veldig avslappende å ha mamma og pappa der! Både jeg og kjæresten var veldig slitne etter fødselen (sannsynligvis mest jeg, haha) og det var ganske forstyrrende å ha en sovende baby som jeg var hodestups forelska i og ikke klarte ta øynene fra..! Så her fikk besteforeldre kvalitetstid med en sovende baby mens vi fikk muligheten til å hente oss inn med litt søvn uten å bli forstyrra av alle hormoner og følelser som settes i sving. Vinn vinn :)
Da vi var hjemme igjen fra sykehuset hadde vi ingen planlagte besøk, vi tok det stort sett på sparket så fikk de komme på kort varsel når det passet best for oss. Alle hadde veldig stor forståelse og det fungerte kjempefint:)

Anonym: Så godt å høre! Tipper du var mest sliten ja, haha <3

Jeg trodde jeg ville ha fred og ro på sykehuset og ikke noe besøk. Selv om det ble katastrofekeisersnitt var jeg klar for besøk allerede dagen etter. Jeg var (og er) så stolt av det lille 💙 mitt at jeg bare måtte vise han fram. Og så er jeg nok veldig sosialt anlagt og. Jeg fikk litt panikk da jordmødrene sa at jeg bare skulle bruke dagene på å sove og amme. Det viktigste er å ha dialog med med venner og familie. Jeg hadde nok blitt lei meg hvis ingen hadde sendt melding der de ymtet frampå om ønske om å se oss så fort som mulig😊

Mitt beste råd generelt er; forbered deg, men ikke planlegg for mye. Lytt til det de ansatte sier, for selv om man kjenner sin egen kropp best så er det de som kan dette og har opplevd det meste før. Og tillat deg selv å kjenne på alle følelser. Hos meg var det ingen altoppslukende lykke den første gangen før etter et par dager selv om barnet vår veldig ønsket Det har jeg hatt dårlig samvittighet for, men i ettertid innsett at er helt normalt.

Marie: Jeg kjenner meg igjen!! Håper virkelig jeg er i god form og orker, for det er noe helt spesielt med å se den lille når hun/han er helt ny, og du er jo så stolt!! <3 Det er visst helt normalt ja, de siste dagene har jeg blitt mye mer emosjonell, for jeg har nesten ikke grått noe i svangerskapet. Tipper det kommer mye fremover nå!!

Vi hadde en god del besøk på sykehuset. Fødselen var kjempetøff og endte i keisersnitt, men jeg var så utrolig stolt av det lille mirakelet at jeg ville så gjerne vise han frem (hadde kommunistert på forhånd at jeg hadde satt pris på besøk på barsel). Det var vel og merke 1 besøk om dagen og de hadde med seg mat, gaver etc, så var bare koselig. Besøkene var også relativt korte. Min erfaring var nesten at det var mer stress med besøk hjemme da jeg er som deg og føler på at ting må være i orden for gjester. Jeg hadde mye smerter etter fødselen og trengte tiden hjemme til å slappe av og venne meg til den nye hverdagen. På sykehuset fikk vi så mye hjelp, og jeg følte på en trygghet som ikke var tilstedet på samme måte hjemme. Men det kom seg selvfølgelig etterhvert :)

Masse lykke til <3

Marie: Det har jeg også tenkt, at det er deilig at noen kommer innom på sykehuset for der er jo alt annet tatt hånd om. Og det er heller ikke naturlig å bli så lenge! Tusen takk <3

Med første hadde vi mye besøk både hjemme og på sykehuset. Men det ble altfor overveldende. Jeg var så sliten. Når vi fikk nummer to nå begrenset vi besøkene litt i begynnelsen og da fikk vi mye mer ro til å bli kjent med det lille fine menneske :)

Kristina: Takk for at du delte, skal love deg at du ikke er alene om å føle det sånn! <3

For vi vite navnet hennes når hu er født? Trur det er Leah ❤️

T: Jeg deler når hun er her ja <3

Jeg ville gjerne ta det i eget tempo. Desverre var det ikke alle i familien som respekterte det. Plutselig fikk vi telefon fra familie som bor halvannen time unna om at de ville komme å besøke på sykehuset. Jeg hadde hatt hastekeisersnitt og var utslitt, så jeg sa nei. "Ååå, men vi er allerede utenfor vi!" Hva sier man da liksom... så vi fikk besøk selv om vi ikke ville. Så det å si fra til alle før fødselen er lurt. Og Pass på at ingen familiemedlemmer susser babyen i ansiktet, de fleste av oss har herpesvirus i oss som ikke gir symptomer hos oss, men som er livsfarlig for nyfødte. Bare et tips :)

Line: Herregud, er det mulig? Det er bare ikke greit! :(

Da jeg fikk barn lå vi en uke på sykehuset, da var det fint med besøk - det føltes nesten som det ble for lite besøk da det kun var en times visittid om dagen. Jeg gjetter at du iallefall vil ha mamman din på besøk - det er noe spesielt der vet du og du kommer til å se hvor stolt hun er av deg og det kommer til å gjøre deg så glad <3

Cecilie: Ja, det er jeg sikker på! Er jo veldig spesielt å få vise henne frem <3 gleder meg så!!

Før fødselen hadde jeg sagt ifra om at det kun var besteforeldrene som skulle få komme på sykehusbesøk. Formen min under svangerskapet var veldig bra, så jeg tenkte at det sikkert kom til å gå fint. Fødselen var lang og etter å ha sydd veldig mye der nede, klarte jeg omtrent ikke å gå de neste dagene. Kroppen går igjennom masse, og det er absolutt ikke rart man føler seg litt mørbanket over alt. Bare det å komme seg til toalettet var tungt. Melken kom heller ikke for fullt før etter en uke etter fødsel, så hadde jeg fått slappet mer av hadde kanskje melken kommet før. Hadde jeg kunnet velge i dag hadde jeg nok sagt at vi ikke hadde ønsket noe besøk før vi kom hjem. Det er jo selvfølgelig veldig individuelt hva man ønsker, og jeg tror man bare må kjenne på det der og da. Det er som du skriver at det er dere det skal handle om den første tiden. Jeg føler at alt rundt graviditet og baby blir en allemannseie. Alle skal bare holde, eller alle skal kommentere hvor stor eller liten du/baby er. NEI. Gjør det du føler er riktig for deg når du står i det. Slapp av og nyyt den første tiden du har med den lille familien din, den er gull verdt.

M: Er sp enig med deg <3 spent på hvordan jeg opplever det! følelsene dine har jo en tendens til å overraske deg i graviditeten og tiden etter! klem <3

Familie kom på besøk på sykehuset. Men så var vi jo der i 4 dager, og jeg var i fin form. Vi fikk besøk av besteforeldre den første dagen. Og tanter/onkler etter et par dager.

Blir helt annerledes når man skal hjem etter kanskje 2 dager, og hvordan formen er. Man må bare se an der og da. Umulig å vite på forhånd. Alle ba oss bare si ifra om/når vi orket besøk. Ingen forventet å besøke oss på sykehuset, utenom mormor og morfar. Første barnebarn hehe ;) Men når vi ble der så lenge, så ble det jo lettere å få besøk. Venner kom på besøk etter et par mnd. De laget kaffe selv og hadde med seg kake/boller.

Mormor/morfar fikk beskjed kvelden vi dro til sykehuset. Farmor/farfar fikk beskjed dagen etter mens jeg lå inne. (Brukte lang tid.) Alle andre fikk en kort sms dagen etter hun kom, om at hun var kommet og at alt gikk bra :)

D: Hørtes ut som du løste det veldig fint :D <3

Ann-Therese Wroll-Evensen

Jeg hadde kun familie og storebror på besøk. Jeg var kun på sykehuset i 2 dager etter fødsel. Resten kom på besøk etter vi kom hjem.

Sitter her med min 3 mnd gamle skatt og tenker at dette innlegget skulle jeg gjerne hatt da lillegutt ble født og sendt ut til venner og familie! Vi hadde etter min mening for mye besøk, noe jeg angrer litt på i ettertid. Selv om fødselen gikk som en drøm og jeg var i kjempe fin form bare noen timer etter, var det utrolig slitsomt og ha mye besøk. (Vi hadde ikke besøk på sykehuset, kun hjemme etterpå)

Mine tips; vern om den første tiden med den lille datteren din, sett grenser for venner og familie, legg fra deg telefonen og tenk kun på dine egne behov! Jeg fikk samme tips fødsel, men var dessverre ikke flink nok til å «gjennomføre» de. Men DET, skal jeg gjøre hbisndet blir flere barn på oss :)

Lykke til med fødsel :)

Før fødselen tenkte jeg at jeg kom til og ikke ville ha besøk på sykehuset, men etter baby var født var jeg i god form og ville vise henne til "hele verden". Hun sov hele tida nesten så jeg kjedet meg på barsel mens barnefar var hjemme og ordnet litt. Vi hadde besøk av tanter og besteforeldre til babyen etter ett døgn . Det var stas 😊

Ellers hadde vi ikke besøk av venner før hun var ca 2 uker. Skulle gjerne hatt mer besøk 😊

Gratulera så mykje med baby, det er heilt fantastisk 💕 litt off topic, kva heiter den malingsfargen du har i stova? Veldig fin 😊

Med eldste haddde vi besøk på sykehuset sv mine foreldre og svigerforeldre. Jeg angra på det fordi jeg ble så stressa av det hele. Svigermor kom Tilogmed opp på rommet vårt på barselhotellet med 7(!) bæreposer med stæsj til babyen. Vi hadde sagt at vi skulle møte de nede i kafeen når vi var klare, men de respekterer aldri noe. Så når jeg fødte barn nr 2 i sommer så var mine foreldre på ferie og jeg sa klart ifra til gubben at han fikk pent si til sin mor at jeg ikke ønsket besøk på sykehuset denne gangen da jeg ønsket ro og at jeg ville få til amming (noe jeg ikke fikk til med første) tror dere har gjort lurt i å senke deres egne krav og sagt fra til de nærmeste at dere kanskje ikke ønsker besøk på sykehuset for da slipper dere å bruke mer energi på det enn nødvendig 😊 masse masse lykke til med fødsel, det er virkelig en helt fantastisk opplevelse!

Fikk hele familien på besøk på sykehuset, og selv om de kun var der i 45 minutter var jeg utslitt etterpå! Og jeg hadde en kort og lett fødsel, 4 timer fra jeg merket noe begynte å skje til hun er ute. Men hormonene STORMER i kroppen, og det er mer slitsomt enn noe (synes jeg). Hadde ikke noe særlig besøk hjemme før etter noen uker, vi bor langt unna familie. Synes det bare var deilig! Da kunne jeg bare være i baby-boblen og bli kjent med gullet❤️ Rar og deilig tid!

Lykke til med fødselen! Håper den går fint og at det blir en bra opplevelse for dere :)

tror du hun kommer til å ha mye hår på hodet eller ingenting da hun blir født? Hva hadde dere foreldre?:p

Dette innlegget skulle jeg ønske jeg hadde lest før min første fødsel. Jeg fødte på morgen og fikk besøk senere på kvelden på sykehuset,pluss de neste dagene på sykehuset. Jeg angrer sånn på dette. Vi havnet på nyfødt intensiv avd (alt gikk bra med mini), men vi burde helt klart bare ha tatt det helt rolig de første dagene på sykehuset. Alle er forskjellige, så bare kjenn på hva du selv føler når den tid kommer. Stol på egen magefølelse og ikke på andres forventninger. Lykke til <3

Vi hadde bare nærmeste familie de to første ukene, men var ikke i form. Men så kom venner litt og litt. Syntes det var kjempestressende med besøkende som holdt og holdt babyen, så etterhvert sa jeg bare «nei, nå må jeg bare ta han litt igjen jeg, hehe». Alle smilte av den gærne mora, og jeg slappet av igjen med babyen på brystet. Noen ganger puttet jeg han i bæresjalet så han fikk litt fred fra ivrige hender, og det er et kjempetips om det er familieselskap. Noen plukker jo babyen opp fra vugga mens de sover, om du snur ryggen til...

Bare kjenn på hvordan du føler det. Jeg tenker det er instinkt å verne om babyen sin. Blir du stresset av besøk, begrens til du kjenner deg komfortabel. Si f.eks at «det er hyggelig om du kommer mandag, vi har tid mellom 11 og 12». Da begrenser du tiden, for noen blir plutselig i fire timer.

Vi hadde sagt på forhånd at jeg kanskje ikke ville ha besøk med det samme, og fornærmet dermed flere. Det brydde jeg meg ikke nevneverdig om ☺ Jeg gikk en uke på overtid, og ble etter hvert VELDIG lei spørsmål om hun inne hadde kommet ennå, og at alle forventet å få vite når vi dro på sykehuset. Så når fødselen omsider startet sa vi ikke noe til noen, og samboeren hadde forbud mot sosiale medier. Hun ble født rett over midnatt, og vi ringte besteforeldrene rundt kl 11 morgenen etter. Deretter tanter og onkler. Foreldrene mine kom på besøk på sykehuset samme dag, noe jeg syntes var veldig greit. Vi dro hjem to dager senere. Da kom tanter og onkler og siste sett besteforeldre + oldeforeldre, venner og perifær slekt i tur og orden. Personlig ville jeg hatt mer besøk på sykehuset, der skjønner folk stort sett at besøket bør være kort. Jeg ble veldig sliten når vi kom hjem, og følte meg i koma ca dag 5-14 etter fødselen. Ofte fikk vi flere runder med besøk hver dag, eller besøk flere dager på rad. Det var veldig slitsomt å aldri ha en dag uten planer, særlig siden barnefaren kun har 14 dager fri etter fødsel. Jeg hadde egentlig ikke lyst på besøk, men følte at jeg måtte og at det var like greit å få det overstått... merket også at jeg ble egen og egentlig ikke ønsket å gi babyen fra meg. Spesielt ikke til folk som har dårlig hygiene. Hvordan kan man liksom forklare det? Langt fra alle har forståelse for at babyen må få mat og søvn når hun trenger det. Jeg kjenner fortsatt at jeg har et stort behov for å skjerme henne mot folk jeg ikke ønsker at skal kjenne henne. Merkelig hvordan man blir både urasjonell og egen på samme tid. Du må bare kjenne på hva som føles rett for deg og dere ☺ Har etter hvert lært at selv om det er ubehagelig å følge de uforutsigbare hormonene, så må jeg gjøre det så lenge det å ikke følge dem føles verre enn å gjøre det.

Lykke til med fødsel og barseltid! Det er slitsomt og kan ikke forberedes, men man vokser i sin nye rolle og alt blir bedre med tiden ❤ Tulla mi er snart 6 mnd og jeg lærer hver dag.

På omvisning på sykehuset her jeg bor ble det sagt at vi måtte hjem etter48 timer og kunne få reise hjem etter 6 timer. I utgangspunktet håpte vi på det og tenkte at besøk fikk vente noen dager. Så ble det komplikasjoner og jeg ble liggende mange dager uten ork til besøk. Også tiden hjemme etterpå ble preget av det og vi hadde lite besøk. Vi hadde det veldig godt inni vår lille boble og alle rundt oss var veldig forståelsesfulle. Alt var jo tross alt bra med mor og barn, det ble bare en røff start. Masse lykke til, hilsen mamma til fire jenter. Fire helt forskjellige fødsler.,Like magisk hver gang ❤️

Jeg tror det er kjempe lurt at dere har tanker om dette og snakket om dette på forhånd :) jeg hadde ingen spesielle tanker om dette da jeg gikk gravid annet enn «ja sikkert kos med besøk på sykehuset» litt sånn hodeløs tanke.

Jeg hadde en problemfri setefødsel på 2 timer uten noe smertestillende el, jeg var oppe å gikk og i dusjen etter en time og egt i veldig god form. Men allikevel var jeg kjempe sliten og plutselig var alt som betydde noe å ligge i senga i sykehus-skjorta, usminka med babyen hengende i puppen. Og hadde ikke noe ønske eller behov for besøk. Jeg ville bli kjent med lille og hun med meg. De første dagene er spesielle og man får de aldri igjen. Jeg hadde lyst til å vise henne frem men følte ikke det hastet, det kommer så mange fler dager!!! Besteforeldre var innom på snarvisitt innen første døgnet. Men til venner sendte jeg et bilde og svarte at vi var slitne og ønsket ro og ikke besøk før vi var hjemme. De fleste hadde full forståelse for dette, men jeg mistet faktisk 1 god (?) venninne pga mitt valg om dette. Det har snart gått 3 år og hun er dessverre fortsatt bitter og snakker ikke med meg. Derfor angrer jeg på at jeg ikke hadde mer tanker om denne sitvasjonen på forhånd og snakket med de nærmeste om dette, kanskje dette da hadde vært unngått.

Men jeg angrer ikke op valget om å kun bruke tiden på babyen de første døgenene <3

Å føde er fantastisk du burde bare glede deg!!! Nå er det din tur<33 masse lykke til !!! :D gleder meg til vi får se bilder av lilleL (dersom du ønsker dele det etter hvert ;))

Kjempelurt å ta den praten nå før fødsel. Vi gjorde også det. Jeg sa hele tiden at jeg ville ha besøk av mine foreldre på sykehuset, for de er jo mine egne, så da er jeg bare avslappet. Så vi fikk besøk fra mine foreldre + bror allerede 10 timer etter jenta mi var født. Jeg var i kjempeform så det gikk bra. Foreldrene til samboer kom et par dager senere og det gikk også helt fint. Det var da vi kom hjem at jeg følte for å ha fred. Heldigvis hadde vi jo sagt ifra om det og det ble ikke noe mas overhodet <3 da mine foreldre kom etter en uke igjen hadde de med kake og horn til å fryse ned. Skikkelig digg!! xD tenk på dere selv først, den tiden kommer aldri tilbake! Og lykke til, håper fødselen blir en god opplevelse :)

Jeg fødte mitt første barn på ABC, og skal nå også føde mitt andre barn der snart.

Vi fikk beskjed om at besteforeldre og barnets eventuelle søsken kunne få komme opp på rommet og hilse på, men jeg sa veldig tidlig til min mann at jeg ville ikke det.

Det var veldig deilig å bare gå ned i kafeen og hilse på besøket der, og så kunne ta med seg lille opp igjen på rommet når jeg ble sliten eller når lille trengte ro.

Denne gangen kommer vi til å gjøre det på samme måte 😊 vi tror nok at vi tar med søster opp for å hilse på sitt nye søsken, men ingen andre.

Man trenger roen og muligheten til å trekke seg unna, og vite at der har man det stille og er bare dere.

Jeg anbefaler hvertfall det til deg/dere. Man er er sliten, har vondt og har vært gjennom en utrolig påkjenning. Og da er det godt å bare få være dere tre 😊

Kristine Degnes

Hei! Viktige tanker♥️ Besøk på sykehuset gikk greit, men utrolig slitsomt med besøk hjemme de første to-tre ukene!! Husker vi låste døra og slukket lyset kl sju noen kvelder (bor på landet), for å ikke måtte ta i mot besøk. Kan le av det nå etter mange år, men det var riktig og viktig for meg!

Lykke til♥️

Klem Kristine

Jeg var rastløs, lei meg og fryktelig stolt på en gang og ville ha mest mulig besøk av familie etter fødsel. Dessverre ble vi flyttet til et annet sykehus flere timer hjemmefra, og fikk derfor ikke noe besøk før svigermor kom og hentet oss da vi skulle hjem etter 5 dager. 5 lange, triste og kjedelige dager.

Får jeg flere barn og får bli "hjemme" på lokalsykehuset ser jeg for meg besøk av de nærmeste også hjem så fort som mulig, vil ikke være på sykehuset lenger enn jeg absolutt må!

Merker jeg reagerer litt på at flere her skriver at mormor og morfar fikk komme på besøk, gjerne rett etter fødsel, mens farmor og farfar pent fikk vente et par døgn... Er det bare jeg som syns det virker litt "urettferdig"? Ja, jeg vet at man skal tenke på seg selv først og ikke bry seg såå mye om andres følelser, men jeg kjenner jeg blir litt trist på deres vegne :-/

Hos oss var det svigermor som fikk holde først da hun kom og hentet oss på sykehuset, og det var så fint <3 Tårene trillet på både den ene og den andre.

Tina: Synes det er helt greit å reagere på, mange har nok vanskelig for å slippe andre inn enn sin egen familie etter å ha født. Så fint at du har et så fint forhold til svigermor, her kom alle besteforeldre samme dag med endel timers mellomrom og det var så fint! <3

Skriv en ny kommentar