Surdeig har tatt helt av i Norge og har forhåpentligvis kommet for å bli? Det er en del av hele fermenteringstrenden, bygget på eldgamle tradisjoner som nå løftes frem i lyset.

Du kan lage det aller meste av bakst med en såkalt surdeigsstarter. Dette er mel og vann som har utviklet levende bakterier. En slik starter kan erstatte gjær, samtidig som den bryter ned mel og gjør maten lettere å fordøye.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Du kan lage en starter selv, men selv synes jeg det er enklest å få en starter av noen andre. Jeg fikk en ny starter da jeg besøkte Camilla på fredag. Før hadde jeg en bit donald fra Gry, men han døde dessverre i kjøleskapet i en periode jeg ikke bakte noe særlig. Det går litt i rykk og napp med fermenteringen her hjemme, så pluselig kan noe dø. Jeg ser ikke det som noen krise, for du kan alltids få en starter av noen andre. Det er lurt å spørre i facebookgrupper som denne.

Hvorfor bake med surdeig?

Når du bruker surdeig og langtidshever deigen eller røren brytes antinæringsstoffer, gluten og endel av stivelsen i kornet ned. Dermed blir kornet både mer næringsrikt og lettere for magen å håndtere. Surdeigsbrød har gitt meg muligheten til å nyte brød igjen, uten å få oppblåst og vond mage.

♥ Det er nemlig slik at alle organismer på jorden er utstyrt med mekanismer for å beskytte seg. For mennesker og dyr er dette klør, tenner og bein vi kan løpe på, men for planter er det antinæringsstoffer. Dette er stoffer i korn, frø, nøtter og belgvekster som binder mineraler og andre næringsstoffer i maten du spiser og tar dem med ut av kroppen igjen. Slik kan alle frø (også korn) ta med seg denne næringen videre. Disse matvarene er ofte i seg selv rike på vitaminer og mineraler, men det er vanskelig for tarmen å ta opp disse hvis de er bundet til for eksempel fytinsyre eller lektiner. Ved å bruke surdeig kan vi bryte disse bindingene og næringsstoffene i kornet blir tilgjengelig for tarmen å ta opp.

♥ Gluten brytes delvis ned, og derfor kan surdeigsbakst tåles av mange som har såkalt glutenintolleranse. Vær oppmerksom på at baksten ikke er glutenfri, så har du cøliaki anbefaler jeg ikke surdeig med glutenholdig mel.

♥ Endel av karbohydratene (stivelsen) i kornet omgjøres til organiske syrer i fermenteringsprosessen. Slik vil surdeigsbakst også være snillere mot blodsukkeret og mange som vanligvis unngår karbohydrater vil kunne tåle denne baksten bedre, særlig hvis den spises med godt fett.

Surdeigspannekaker

Det tar egentlig ikke mer tid å bake med surdeig, men det krever litt planlegging. Du må nemlig la surdeigsstarteren og melet stå og fermentere/heve en god stund.

Skal du lage pannekaker begynner du dagen før ved å blande:

2-3 ss starter

400 gram mel (jeg brukte en blanding av siktet fin og finmalt grov spelt)

5 dl vann

Rør det hele godt sammen i en bolle av glass eller plast, dekk det til med et håndkle eller plast og la det stå i ca 8-12 timer. Jo lenger det står, jo surere blir det.

Slik så surdeigen ut da jeg blandet starteren med melet.

Det er lurt å sette røren et lunt sted, ikke i vinduet. Jeg hadde den her kun for å ta bilde fordi det er mest lys her 😉

Under ser du melet jeg brukte, men alt økomel funker. Bakteriene reagerer ikke alltid så godt på rester av sprøytemidler, derfor er øko å foretrekke.

Neste dage tilsetter du:

6 egg (jeg bruker økologiske)

1 ts kardemumme

1 ts kanel

2 ss smeltet smør

ca 1/2 ts havsalt

Søtning hvis du ønsker, for eksempel et par ss kokosblomstsukker. Jeg hadde ikke i, men savnet det litt faktisk. Hvis du vil lage pannekaker til å ha salt fyll i som ost og skinke dropper du søtningen såklart!

Visp inn egg og alt annet og stek pannekakene i smør.

Slik så surdeigen ut etter 10 timers fermentering.

Du kan ha røren i kjøleskapet noen dager og steke ferske pannekaker hver dag, nam <3