Er et naturlig barn best?

Da jeg var 5 r fikk jeg lillesster. Jeg husker dagen som om det var i gr, og dagen mamma og pappa kom hjem fra sykehuset. Det lille nurket, babyen. ta vare p baby ble raskt min nye favorittlek. Jeg skiftet bleie, sang, kledde p og dullet. Hvis noen spurte sa jeg at det var min baby.

Noen r senere fikk jeg min egen babydukke. Den hadde bl yne, lyst hr og ble oppkalt etter min beste venninne Maren. Hun hadde egen vinterdress, pysj og seng. Marens nakke var aldri ubeskyttet, hun l aldri slengt p gulvet og hadde alltid p sokker. Selv etter flere rs bruk har hun ikke en skramme.

Da jeg begynte p skolen spurte lreren hva jeg skulle bli da jeg ble stor, og jeg visste svaret. Jeg skal bli mamma en dag jeg.

Helt siden vi ble sammen har Jonna og jeg snakket om barn. Hva du skulle hete, nr vi skulle f dem, hvor mange vi nsket oss. Det har vrt planen siden starten, helt fra dag en.

Det som ikke var planen var hvordan babyen skulle bli skapt. Det skulle vre spennende og gledesfult, og det skulle vre mellom oss. Det skulle ikke involvere leger, spryter, piller, egglsningstester og vonde flelser. Jeg skulle ikke mtte se en etter en av venninnene bli gravide, mens jeg selv stod igjen.

Er egentlig babyer som kommer naturlig til verden best? Hva er egentlig naturlig? Hvilken konsekvens har det for mitt barn hvis kroppen min blir tvunget til bli gravid? Er det en bragd bli gravid av et tilfeldig ligg? Er det feil lure naturen? Hvorfor er vi s mange som sliter?

Jeg har s mange sprsml, for det hele fles jo s langt fra naturlig som det kan bli?

Samtidig fles det helt unaturlig om jeg ikke skal f bli mamma.

<3

5 kommentarer

❤️

Jeg stiller meg de samme sprsmlene. Fint innlegg. Og du verden som du kler vre mamma <3

Jeg tenker mye av det samme. Ikke fordi vi prver bli gravide n, men fordi vi nsker oss barn om ett par r, men hva om mensen min ikke kommer tilbake etter jeg slutter p p-piller osv osv.. S mange sprsml surrer i hodet..

nsker dere all lykke videre <3

Skriv en ny kommentar