I dag er min første dag i permisjon! Hverdagen blir nok ikke så annerledes de neste ukene om ikke lillemor bestemmer seg for å komme før. Jeg har vært 80% sykemeldt den siste tiden på grunn av vond rygg, og når du driver ditt eget firma har du aldri helt fri. Dessuten vil jeg jo gjerne oppdatere dere litt 😉
Jeg har strikket litt siden jeg var liten, men etter at jeg ble gravid har jeg virkelig fått strikkegleden og tatt pinnen fatt. Det er jo så koselig å strikke til den lille som kommer. Mamma har strikket veldig mye og jobber nå i strikkebutikk så jeg er så heldig og får masse hjelp. Likevel vil jeg si at det ikke er noe stress å strikke helt selv, youtube har nemlig masse fine filmer der du kan lære.
Jeg får masse spørsmål om hvor oppskrifter er fra, hvilket garn jeg har brukt og hvilke størrelser jeg strikker. Det er ikke alt jeg har oversikt over siden noen av disse kommer fra gamle oppskrifter vi har funnet hjemme, men der jeg vet skal jeg dele 🙂
Lekekjole
Kjole strikket i tynn merino i fargen pudder rosa fra sandnes i størrelse 6 mnd (minste størrelsen). Oppskriften finner du i dette heftet fra sandnes. Den var ganske enkel å strikke, men mamma hjalp meg litt her også. Montering har jeg ikke prøvd meg så mye på, jeg legger nemlig delene hjemme og vips er ting satt sammen. Det eneste som er dumt er at jeg ikke lærer selv!
Ullsett
Denne luen har jeg strikket til flere venninner som har fått små skatter, men denne er altså til min lillemor <3
Oppskriften på luen vet jeg ikke hvor jeg har fra, det er nemlig en liten lapp jeg har liggende i strikkekurven. Luen kalles ofte for djevellue og det finnes sikkert masse oppskrifter, bare spør på en strikkebutikk så får du hjelp. Jeg tror den er strikket i babyull.
Buksen under er fra heftet du finner i dette innlegget, sammen med den lille omslagsjakken som du ser på bildet under. Disse er begge strikket i lille lerke, et garn jeg elsker! Det er en blanding av merinoull og bomull så perfekt utover våren. Størrelsen er 3 måneder.
Denne buksen vet jeg at jeg kommer til å bruke masse, tipper den sitter veldig fint på og den kan brukes lenge ved å brette opp bena litt.
Hentesett fra mormor
Dette settet har mamma strikket til lille så det kan jeg ikke ta æren for. Det er strikket i tynn merino i fargen kitt, og oppskriften finner du i dette heftet fra sandnes. Siden dette er et hentesett er det strikket i den minste størrelsen, men jeg tror vi kommer til å få brukt det mye. Ull kan ofte brukes lenger enn bomull, da det er mer elastisk.
Babytepper
Det øverste teppet er fra en av klompelompe bøkene og strikket i merinoull fra sandnes. Dette garnet elsker jeg å strikke i, og det var veldig lett å strikke dette teppet. Dette skal jeg ha med på sykehuset! Eller det under, klarer ikke bestemme meg.
Teppet i midten er strikket i babyull lanett og er en oppskrift fra dale. Har dessverre ikke noe hefte å linke til, men er nok ikke så vanskelig å grave frem hvis du spør i en strikkebutikk og viser bilde tror jeg. Dette teppet kommer jeg til å bruke masse, det over også. De er så gode og lette.
Det nederste teppet er baby boho blanket fra ministrikk, strikket i alpakka. Her kan du lese mer om endringene jeg gjorde og hvilket garn jeg brukte. Dette teppet er så mykt, men blir nok mest sånn pynteteppe hjemme. Ser for meg at de små fingrene hennes vil feste seg inn i løkkene.
Varmedress
Er ikke denne nydelig??
Denne dressen er strikket i dobbel tråd babyull lanett og oppskriften finner du i høstheftet til rauma. Vi gjorde litt om på hetten, men mamma fikset det så ikke spør, hehe. Denne skal brukes på kalde dager <3
Bølgegenser
Det siste prosjektet jeg laget er denne bølgegenseren fra Anett Opheim. Det er en kopi av den svindyre gannigenseren som så mange bloggere er avbildet i. Jeg strikket den i størrelse s og brukte 5 nøster pus fra du store alpakka. Om jeg får si det selv synes jeg genseren ble rålekker, men oppskriften er utrolig dårlig forklart så her kan det nok hende du trenger hjelp om du ikke er skikkelig dreven. Det trengte jeg i hvert fall!
Mitt neste prosjekt er denne genseren i hvit i en større størrelse til meg selv, denne skal nemlig gis bort i gave til en helt spesiell person <3
Arvestrikk
Denne lille kjolen har min farmor strikket til meg, så den har jeg dessverre ikke mønster på. Det er ekstra koselig å kle henne opp i noe jeg selv brukte, særlig siden det er strikket av farmor. Hun er dessverre borte nå, men jeg har et bilde et eller annet sted av meg med denne kjolen.
Jeg er nå i gang med en mariusdress i rosa og hvit størrelse et år, og skal dessuten strikke tirilgenseren til meg selv så fort saturnia garn (min lokale strikkebutikk) får inn mer pus fra du store alpakka. Jeg tenkte en skikkelig fresh rosafarge til våren. En god genser er perfekt å amme i og til lange trilleturer <3
Hva er dine strikkefavoritter?? Jeg blir så glad for tips!! Hilsen en som sitter mye i sofaen med vond rygg <3
Dette innlegget har jeg gått med i magen lenge, men jeg har rett og slett ikke følt meg klar for å skrive det. Å være ufrivillig barnløs var en vond tid i mitt liv, og det koster å gå inn i det igjen. Dessuten vet jeg at det er så mange som sliter lenger enn oss, og jeg er redd for å få kommentarer om dette. Jeg vet at mange sliter lenger, og har flere forsøk osv. Samtidig er dette min reise og hvordan jeg taklet den. Det er ikke noe rett eller galt her, ingen “cut off” eller definisjon for hva det er å slite med å få barn. Jeg delte virkelig mine innerste tanker rundt denne prosessen da jeg stod i den, noe jeg i dag er stolt av. Jeg får fortsatt mange meldinger og mailer fra andre jenter som finner trøst i mine ord, og derfor synes jeg det er verdt det.
Når du skriver om en prosess over en lang periode er det lett å miste litt oversikt over det hele. Derfor vet jeg at mange har ønsket et slikt innlegg fra meg, og det skal du nå få. Jeg ber deg om respekt for å dette er et sårt tema <3
P-pilleslutt
Vi bestemte oss for å slutte på p-pillen, og i hvert fall utad sa vi at dette var for min helse. Jeg var lei av bivirkningene og skrev dette innlegget endel måneder etter pilleslutt. Jeg følte meg fantastisk! Jeg har aldri vært i så god form som da jeg skrev dette. Jeg trente mye, hadde lav fettprosent og bruset over av energi. Huden min var stort sett plettfri og jeg var blitt helt frisk fra ME. Livet smilte rett og slett og selv om jeg fortsatt var student, føltes det helt naturlig at vi etterhvert skulle prøve oss på en liten en.
Jeg husker jeg sa til Jonna at dette var det eneste jeg ikke kunne leve uten i livet mitt. Min lillesøster hadde vært gjennom sin andre runde med kreft og jeg ville ikke vente med livet. Jeg ville bli mamma mer enn noe annet og jeg var redd for at noe skulle hindre det. Ingen eggløsningstester ble kjøpt inn, men vi lot naturen gå sin gang, tenkte vi.
Månedene gikk og frustrasjonen vokste. Min menstruasjon var nemlig ekstremt uregelmessig. Den kom som regel ikke med kortere mellomrom enn tre måneder, og jeg hadde liten tro på at jeg ville bli gravid med det samme. Samtidig gikk jeg jo konstant og lurte, for mensen kom jo ikke. Jeg husker at jeg ble utrolig skuffet over negative tester, som jeg som regel tok før jeg skulle på fest eller drikke alkohol. Samtidig ble jeg glad da jeg fikk mensen for da var den kanskje på vei til å normalisere seg?
Ønsket om å bli mamma vokste og vokste, sammen med en stadig større frykt for at noe var fryktelig galt. Jeg prøvde alt, spiste fertilitetsmat, trente mindre, gikk litt opp i vekt osv, men det hjalp ikke. Jeg prøvde å tracke mensen med app og fertilitetsmonitor, men det var så demotiverende.
Vi trenger hjelp
Til slutt krøp jeg til korset etter over et år og fikk henvisning til gynekolog. Jeg følte meg mislykket over å ikke ha klart å fikse kroppen min selv. Jeg er ikke imot vestlig medisin på noen måte, men på dette tidspunktet følte jeg det som et nederlag å skulle begynne med noe slags medisiner. Særlig etter at jeg nå ikke gikk på noen ting som helst! Jeg ringte til Frøyaklinikken og fikk time hos Anette. Hun tipset meg om fertilitetssenteret og legen Nicolai Holst. Han har avtale så der kunne jeg gå privat og samtidig kun betale egenandel opp til frikort. Jeg fikk ny rekvisisjon av legen og etter nye lange uker fikk jeg endelig time hos ham.
En smilende, men ikke spesielt lykkelig jente kan du si…
Eggstokkene mine var fulle av små follikler, umodne eggposer som ble liggende igjen og hindre normal eggløsning. Jeg fikk diagnosen PCO som står for polycystiske ovarier. Holst mente jeg ikke hadde PCOS, et syndrom som gir en rekke symptomer som håravfall, uren hud, manglende menstruasjon og økte mannlige kjønnshormoner. Jeg tror likevel at jeg har/hadde dette, men at min livsstil holdt det i sjakk. Det er nemlig slik at kosthold kan lett stort på disse symptomene. Uansett var min manglende eggløsning et faktum, og jeg fikk resept på provera for å sette den i gang.
Medisiner
Jeg husker jeg satt med min venninne Julie i bakgården da jeg hadde hentet pillene og vi snakket om at nå skulle jeg også bli gravid. Jeg hadde ikke lyst til å ta noe kunstig, jeg ville jo at kroppen min skulle klare dette selv. Samtidig var ønsket om en liten en så stort at jeg var villig til å prøve. Jeg fikk eggløsning av provera, men det ble ingen baby. Slimhinnen min var tynn og dårlig og det var svært liten sannsynlighet for at egget ville feste seg mente Holst. Likevel skulle vi få prøve og jeg fikk ovitrelle på resept, min aller første sprøyte. Denne skulle tas en bestemt dag i syklus, rett før egget slippes. Så skal en gå hjem og være sammen som de kaller det på klinikken
Da provera ikke fungerte fikk jeg prøve en annen medisin, letrozol (også kalt femar). Dette er en medisin som brukes ved brystkreft og den hemmer østrogen. Tanken bak er at kroppen da får en slags rush av østrogen når du tar pillene i noen dager for så å slutte. Jeg troppet opp på klinikken for ny undersøkelse like full av forventning, men det var ingen modne eggposer i eggstokkene. Etter 5 besøk beklaget Holst, letrozol hadde rett og slett ikke gitt noen virkning på meg.
Fra piller til sprøyter
Vi pratet sammen om hva jeg ville videre og vi ble enige om at jeg nå skulle teste sprøyter. Jeg fikk ulike resepter og en ny hverdag der jeg etter klokken stakk meg selv i magen opp til flere ganger om dagen. Det var tungt å plutselig gå på så masse hormoner. Disse små signalstoffene kan ha de mest fantastiske virkningene, men jeg skal love deg at de kunstige versjonene ikke er noe særlig. Jeg var mye lei meg, full av vann og slapp i kroppen. Jeg følte meg mindre og mindre som meg selv, og selv om det på en måte er en prosess full av spenning, er den bare så ufattelig vond. Klinisk og tung. Jeg er så takknemlig for at jeg hadde Anette gjennom hele prosessen, hun følte jeg at jeg virkelig kunne snakke med og hun hjalp meg å holde kroppen i sjakk.
Også nå skulle jeg komme på kontroller og en stor fin eggpose kunne sees på skjermen! Slimhinnen var tykk og fin og vi skulle igjen ta eggløsningssprøyte og være sammen. Den lange ventetiden etter eventuell befruktning ble mer og mer kjent, og en ny sorg kom da jeg fikk mensen etter to uker.
Klinikken hadde sommerstengt og det ble en lang sommer for oss. Ingenting betydde noe lenger. Ikke å trene, ikke å drikke vin med venner, ikke å ha ferie. Det eneste jeg ville var å bli gravid, og jeg følte meg mye alene med disse tankene. Selvfølgelig delte vi dette barneønsket, men det var helt klart jeg som tok det tyngst og jeg som kjente det daglig på kroppen. Etter hver runde med hormoner følte jeg meg så tom.
Jeg tok det veldig tungt da andre rundt meg ble gravide. Dette var jeg også ærlig på med dere. Følelser er bare det, følelser. Og da jeg snakket om disse ble det lettere. Jeg ble jo så utrolig glad på andres vegne, samtidig gråt jeg fordi det ikke var meg. Det var tungt og skamfullt å føle det slik, men om du har hatt denne følelsen vet du nå at du ikke er alene, og at det er helt normalt. To av mine nærmeste venninner fikk barn i disse årene og jeg har fulgt dem tett hele veien. Det var et valg jeg tok som jeg er veldig glad for i dag, selv om det var langt fra lett. Det viktigste for oss har vært ærlighet.
Skal vi ta prøverør?
Jeg kjøpte babydrøm i smug <3
Det ble mange runder med sprøyter på oss. Jeg vet ikke helt hvorfor når jeg ser tilbake, men vi ventet lenge før vi tok steget til prøverør. Jonna ville nok ha tatt en lenger pause om han hadde fått bestemme, for dette tok virkelig over hverdagen vår. Jeg ble deprimert og synes alt var tungt. Samtidig lot han det være helt opp til meg og det er jeg takknemlig for. Vi tok steget og søkte behandling på Rikshospitalet/Ullevål. Det er lang ventetid i det offentlige og vi tenkte at det var en trøst å ha dette i bakhånd skulle vi ikke bli gravide før.
Når du er i behandling for å bli gravid føles det som en krise å vente en måned lenger, slik var det i hvert fall for meg. En venninne sa jeg ville bli gravid i mai, hun bare visste det. Det var jo nesten et år til og kjentes umulig. Samtidig trenger kroppen pauser fra hormonene og ferier gjør at du rett og slett må vente. Jeg tok fri for å være forlover for min bestevenninne Anne. Vi reiste på utdrikningslag i Gøteborg og jeg hoppet over en syklus. Det er nemlig vanskelig å være sammen når jeg og Jonna var i to ulike lang. Vi hadde et siste forsøk før jul, som ente med mensen på bittelille julaften. I julekortet mitt fra Jonna stod det at neste år skulle bli vårt år.
Vendepunkt
Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne leve slik lenger, med livet på vent. Jeg skjerpet inn kostholdet mitt, gikk morgenturer hver dag, begynte hos coach og jobbet masse. Jeg fikk andre oppturer i livet og hadde det bedre psykisk. Jeg fikk tips om å henge opp en liten body på soverommet, som en påminnelse om det lille livet som skulle komme til oss. Når jeg sier at jeg manifesterte baby er det dette jeg sikter til. Jeg visualiserte meg selv som mamma, med barnevogn og med mage.
I februar tok vi vårt siste forsøk med sprøytene. Jeg satte sprøyter under middagen i Anne og Kai sitt bryllup, rett før jeg selv holdt tale. Huden min var helt krise etter alle hormonene stakkars og jeg følte meg ikke bra. Samtidig koste jeg meg enormt denne helgen, og det å bli spurt om å være forlover er mitt beste minne fra 2016. Vi fikk endelig time på Rikshospitalet, en opplevelse jeg ikke har så gode minner fra. Jeg delte her hvis du vil lese, men må bare understreke at også mange har gode opplevelser med det offentlige. Dette var bare det jeg opplevde.
Siste forsøk med sprøyter endte som de andre. Meg gråtende over enda en menstruasjon. Først på butikken for å kjøpe graviditetstest fordi jeg kunne gå noen dager over, så for å kjøpe OB når det mislykkede forsøket var et faktum.
Vi tar prøverør
Sammen med dr Holst bestemte jeg og Jonna oss for å ta prøverør privat. Vi dro på fjellet i påsken med planer om å sette i gang på klinikken rett etter ferien, og endelig følte jeg på nytt håp. Å gå gjennom så mange forsøk hjemme var tungt for forholdet. Uten å gå for mye inn på det tror jeg de fleste skjønner at å lage barn på denne måten ikke er spesielt bra for intimiteten. Det blir teknisk, klinisk og langt fra romantisk. Jeg trodde prøverør skulle oppleves som et nytt nederlag, men det var faktisk en stor befrielse. Endelig fikk vi fri. Et enormt ansvar ble løftet fra våre skuldre og vi kunne bare være kjærester igjen.
Selve behandlingen var egentlig veldig lik som de andre forsøkene. Med PCO er det veldig lett å bli overstimulert, alt at kroppen slipper masse egg og kroppen går helt crazy på hormoner. Derfor begynte vi svært forsiktig, og økte dosen litt etterhvert. På andre eller tredje kontroll hadde jeg 4 egg på vei, og jeg måtte bestemme meg for om vi skulle avbryte forsøket, eller satse på at noen av eggene var gode. Jeg kjente det i magen med en gang, jeg ville fortsette.
På egguttaket følte jeg meg rolig og klar, jeg mener det var en torsdag. Jeg fikk beroligende og smertestillende, og tok avspenning i 20 minutter før jeg skulle inn. Jonna leverte spermprøve før han. dro på eksamen, så jeg var alene, men jeg ble så godt ivaretatt. Uttaket gjorde nesten ikke vondt, og jeg kunne høre at de ropte inne fra labben at vi hadde fått ut 3 egg. Nå måtte vi bare vente og se om de ble befruktet.
På fredag fikk vi vite at to av eggene ble befruktet, men kun et av dem hadde delt seg optimalt. Et lite egg og et så stort håp. De ringte meg også på lørdag og da var jeg sikker på at egget hadde stoppet opp sin utvikling. Men da kunne labben fortelle at egget delte seg videre helt perfekt og koste seg hos dem.
På mandagen var vi klare for å sette inn egget vårt, og denne gangen kunne Jonna være med. Han filmet og du kan se når de setter det inn her. Etter innsett rant tårene nedover kinnene mine, og jeg klarte ikke slutte. Det var liksom så sterkt å tenke på at vi nå kunne være gravide. Det lille egget vårt lyste opp i livmoren og det var så stort.
Vi venter
Så kom de lange venteukene. Vi overtok leiligheten vår og jeg begynte å male. Jonna var i full eksamensmodus og jeg flyttet inn i det tomme hjemmet vårt. Jeg malte vegger, ryddet, kastet og leste Jo Nesbø på balkongen. Det ble min flykt, denne tomme leiligheten der jeg fikk være helt i fred.
Et spørsmål jeg får veldig ofte er om jeg hadde symptomer før jeg testet. Når du tar prøverør tar du hormoner som gir deg symptomer så svaret her er ja. Disse er det likevel best å ignorere så godt det lar seg gjøre, de er jo på en måte ikke ekte. På torsdag hadde jeg besøk i leiligheten av Maria og jeg fortalte henne at jeg var sikker det ikke hadde gått. Jeg kunne kjenne det! Jeg hadde time for blodprøve på mandag, men på fredag var jeg hos Anette på Frøya igjen. Hun ville at jeg skulle ta hjemmetest, hun mente nemlig at jeg ikke skulle gi opp håpet helt enda. Jeg kjøpte en sånn “test 5 dager før” fra clearblue og dro tilbake til leiligheten. Jeg turte ikke fortelle noen at jeg skulle teste.
Testdag
På lørdag våknet jeg klokken fire på morgenen og måtte tisse. Jeg husker at jeg lå i sengen og lurte på om jeg skulle teste. Om testen var negativ var alt håp ute, i hvert fall nesten. Det kunne jo også hende at testen var feil eller at det var for tidlig. Nei, jeg måtte bare prøve. Da jeg turte å se ned på testen lyste plusstegnet mot meg. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, og ble stående på badet med dunkende hjerte. Så tok jeg opp kamera og filmet denne lille snutten. Jeg var jo helt alene og det ble liksom så rart å ikke dele det med noen.
Etter at jeg fikk summet meg litt kledde jeg på meg og dro etterhvert ned til byen for å vekke Jonna. Han visste jo ikke at jeg hadde testet stakkars, men jeg kjøpte frokost og tok med en pakke jeg hadde pakket inn til ham mange måneder før. Inni lå det en liten bamsedress til baby og i det han løftet den opp og spurte hva det var (haha) viste jeg ham testen. Jeg begynte selvfølgelig å gråte og Jon Anders lo og smilte. Jeg får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på denne opplevelsen.
Etter dette dro vi hjem til familie og delte gladnyheten, og i dagene som ventet ble det mange glade telefoner til venninner. Tilslutt delte jeg med dere som hadde fulgt reisen vår – og jeg vet at mange ble oppriktig glade og rørte på vår vegne. Jeg har aldri følt en så stor kjærlighet før. Si hva du vil om sosiale medier, men dette var ikke overfladiske gratulasjoner. Jeg har ikke tall på hvor mange som har skrevet til meg at de gråt med meg på denne videoen <3
Jeg tok flere tester på lørdag og også blodprøve etter helgen. De ringte fra klinikken og kunne gratulere samme dag! For en lykke <3
Da jeg var i uke 8 dro vi på vår første ultralyd med baby i magen og fikk se det lille hjertet hennes slå, helt ubeskrivelig <3
Jeg håper denne historien kan være til hjelp for deg som går gjennom det samme. For meg var det mye trøst i det å lese om andre, og føle meg mindre alene. Mye er på en måte glemt når du endelig blir gravid. Samtidig vil jeg aldri glemme disse tøffe årene, og takknemligheten jeg nå har for vår mirakelbaby. Det ene lille egget som festet seg og datteren vår som vi nå snart skal få treffe. Tenk at det var akkurat deg vi ventet så lenge på <3
Har du lyst til å lese mer finner du alle innlegg i kategoriene fertilitet, IVF og gravid, samt på youtubekanalen min som du finner via en av filmene i dette innlegget 🙂
Mange gravide, meg selv inkludert, er svært fokusert på fødselen som står for tur. Når du en dag i nærmeste fremtid skal presse en melon ut av der ingen skulle tro det var mulig, er det helt naturlig å tenke mye på dette. Samtidig har jeg tenkt mye på at fødselen toppen varer et par dager, men at du etterpå er velsignet med et lite nurk du skal ta vare på. Jeg har derfor bevisst prøvd å unngå den fellen mange går i; å glemme å lese og gjøre seg opp noen tanker om tiden etter fødsel.
Bare sånn for å ha sagt det; jeg har ikke testet noe av dette enda, så det er ikke sikkert alt, eller noe, fungerer for meg. Jeg sier ikke at jeg er noen ekspert eller at det er lett hvis du bare gjør disse tingene. Dette er bare noen triks jeg har i ermet og ting jeg har tenkt til å prøve med vår baby. Dette er på en måte like mye et innlegg til meg selv med tips jeg har plukket opp på veien, mange av dem fra fantastiske følgere som raust deler ærlige opplevelser <3
Etter fødselen vil kroppen være full av hormoner, noe vi kjenner godt på. Det er helt naturlig å gråte og le om hverandre. Noen blir redde og noen blir overbeskyttende ovenfor baby. Gi deg selv plass til å bli vant til den nye tilværelsen. Fokuset her er ikke at du skal våkne med flat mage to dager etter fødsel eller at du skal invitere alle slektninger på besøk for å se lille. Gjør det som føles riktig for deg, og stol på magefølelsen din! Jeg har for eksempel alltid likt å stelle meg, selv da jeg var veldig syk. Det hjelper meg å føle meg bedre rett og slett. Om jeg har behov for det kommer jeg til å passe på at Jonna har lille så jeg kan få noen minutter på badet, men har jeg ikke behov blir selvfølgelig ikke dette prioritert.
Vi har også forberedt familie og venner på at vi kanskje ikke orker besøk på sykehuset. Oppholdet er veldig kort og det er mye som skal skje. Jeg er så opptatt av å få den beste starten på ammingen jeg kan få, selv om det vanligste faktisk er at melken ikke kommer før dag 3 tidligst. Jeg har lyst til å ha masse hud mot hud kontakt meg lille og gi henne mest mulig ro. Samtidig har jeg alltid drømt om å ha litt besøk, så jeg håper selvfølgelig at vi orker det. Det viktigste er at vi ikke låser oss slik at jeg føler at jeg må ha besøk hvis jeg egentlig ikke orker.
Mange er ikke forberedt på hvor mørbanka du kan være etter fødsel. Du blør, er kanskje støl, har smerter, vonde bryster og kanskje har du i tillegg ikke sovet noe, og er rett og slett dødsliten. Lytt til kroppen og ta det med ro, dette er en kort periode, husk det!
Lille etter fødsel
En ting som virkelig har hjulpet meg er å lese om det fjerde trimester. Teorien om at menneskebabyer er født tidligere enn andre arter fordi vi har så store hjerner og dermed hoder. Hadde de blitt inni livmoren til de var helt ferdige hadde ikke fødsel vært mulig, det er visst ganske på kanten allerede 😉
Fordi babyen egentlig ikke er helt klar for å møte verden er det urealistisk å tenke at du bare skal legge babyen i en seng og la den ligge for seg selv, eller i en vogn for den saks skyld. Lille har jo ligget trangt, varmt og godt inni deg så lenge hun eller han har levd. Inni magen er det bevegelse og masse lyder, ganske annerledes enn å ligge i et stille rom på ryggen. Dette betyr ikke at du aldri kan ha baby i vugge eller vogn, men det er fint å ha tenkt gjennom hva baby faktisk er vant til. Ved noen ganske enkle tiltak kan du gi din lille en bedre start på livet. Ikke minst kan du bruke disse triksene hvis lille gråter, så blir jo livet bedre for deg også 😉
Å bære babyen
Jeg har lenge tenkt at jeg ville bli en bæremamma på grunn av alle fordelene dette gir både deg og lille. De får ligge tett inntil deg, kjenne din lukt og høre hjertet ditt. Når du beveger deg blir de også vugget og det er de jo vant til fra livet i livmoren. Hvis du bærer “riktig”, det vil si i ergonomisk stilling for barnet, vil det også fremme riktig utvikling av barnets muskler.
Her kan du lese masse om bæring og alle fordelene, samt finne en sele som passer deg. Det står nemlig masse om alle de ulike som finnes. Vi har gått for caboo som kan brukes til nyfødt. Det er et ferdigknytt sjal som er veldig enkel å få til, her hjemme har vi begge tenkt til å bære og jeg synes denne passer til både mor og far. Bæreglede har en film her som viser hvordan du enkelt knyter den. Anbefaler også en facebookgruppe som heter Norsk bæregruppe, den finner du her.
Bilde lånt fra sarahockwell-smith.com
Flere av sidene jeg har anbefalt tilbyr bæreveiledning hvis du føler deg usikker, og det finnes også treff rundt om i landet!
Å svøpe babyen
Å svøpe baby har vel vært en tradisjon siden før Jesus, det nevnes i hvert fall i juleevangeliet, hehe. I USA er dette veldig stort, og du kan kjøpe masse ulike svøpetepper og svøpegreier. Det eneste du egentlig trenger er et tynt teppe. Søk på swaddle på youtube – det finnes masse filmer du enkelt kan følge. Jeg har øvd på Kokos og jeg tenkte han ville hate det, men jeg ble overrasket over at han ble så rolig og koste seg (!!).
Samsoving
Kontroversielt tema, men mange sverger til å sove sammen med baby og viser til fordeler som bedre søvn for lille og mamma/pappa, en bedre ammeopplevelse og bedre tilknytning. I mange kulturer er samsoving normen.
Det er veldig viktig at dere følger retningslinjene for samsoving! Samsoving øker ikke risiko for krybbedød så lenge disse kriteriene er til stede:
Mor har ikke røykt/brukt snus under svangerskapet
Mor og far røyker/snuser ikke etter fødselen
De har ikke inntatt alkohol eller rusmidler
De tar ikke sovemedisiner eller andre sterke medikamenter som gjør at de sover tungt
For rundt 20 år siden var det visst vanlig å anbefale å kun gi puppen hver 3. til 4. time, men dette har vi gått bort i fra i dag. Gi pupp så ofte lille trenger det. Babyer har bittesmå magesekker og trenger mat ofte. Husk at lille fikk næring og dermed holdt blodsukkeret stabilt konstant i magen.
Jeg er veldig spent på om jeg blir den dama som hiver ut puppen hvor som helst eller om jeg er mer blyg. Ganske mange av venninnene mine sier de ikke elsker å sitte med puppen ute hele tiden, og dette er en ekstra grunn til å verne om de første ukene hjemme. Det er nemlig lurt å lufttørke for å unngå såre brystvorter.
Hud mot hudkontakt
Å tilbringe tid med babyen hud mot hud gir økt produksjon av oxytocin hos både deg og lille. Dette er et lykkehormon som knytter deg og lille sammen, dessuten stimulerer oxytocin melkeproduksjonen. Det gir barnet trygghet og fremmer god tilknytning, så dette er win win! Det er også fint for pappa å gjøre, da han ikke får ammet og noen ganger kan føle at det er vanskelig å få tilknytning til lille. Husk å unngå sterke såper, kremer med masse ingredienser og parfyme, lille vil lukte deg!
Jeg vil kjempe gjerne høre dine erfaringer med fjerde trimester – både utfordringer og tips! Vi kan ikke forberede oss helt på dette, men vi kan jo i det minste ha hørt mange erfaringer og hørt om ting som kan oppstå. Da føler i hvert fall jeg meg bedre rustet og ikke fullt så alene, skulle jeg plutselig sitte i sofaen med vonde brystvorter og en hylende baby <3
Hei og hopp fra frk hvalross! Neida, men joda, nå begynner det å bli tungt! Det er på tide med en ny gravidoppdatering <3
Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i svangerskapsuke 37 og har vært gravid i 36 uker og 5 dager.
Baby: Om bare en dag er ikke lenger mini prematur lenger, og det betyr at bestemmer hun seg for å komme nå blir det likevel fødsel på ABC. I følge appen min veier hun nå 2700 gram og er 44 cm lang, tenk det! Forrige kontroll sa jordmor at hodet hennes har festet seg, men at det fortsatt vil gå lenger ned. Da vil forhåpentligvis presset på mage- tarmsystemet lette litt.
Symptomer: Ryggen trøbler mer og mer, noe som er helt naturlig med tanke på at lille vokser og blir tyngre. Ellers er fortsatt halsbranntyggis med meg overalt 😉 Jeg kjenner endel nedpress og får stadig krampe i lysken, mye rart kroppen skal gjennom.
Jeg vet ikke om dette klassifiseres som et symptom men jeg har fått et voldsomt rydde- og redebyggingsbehov! Her om dagen gjorde jeg ting som å gå gjennom alle pennene på kontoret og hive de som var dårlige liksom, det virket plutselig veldig viktig. Jeg har også hatt ambisjoner om å rydde kjellerboden, men det ser mer og mer dårlig ut, haha. Noen som kjenner seg igjen.
Jeg har vasket klærne hennes og begynt å planlegge og pakke litt til fødsel. Det føles som om alt må være helt på stell og det er jo bare tull. Jeg tenker at så lenge jeg koser meg med det er det greit 😉
Cravings: Sjokolade! Må ha det hver dag, nam nam <3 ellers er det som jeg har skrevet før mer karbo enn før. Kvalmen kommer fort om dagen, noe jeg har hørt er vanlig de siste ukene? Nå handler alt å føle seg best mulig og å få i seg det kroppen trenger. Ernæring i svangerskapet er jo så viktig, men det er ikke alltid jeg får til å spise så sunt som jeg skulle ønske. Jeg prøver å godt jeg kan 😉
Aversjoner: Mest av alt sliter jeg med å lage meg middag eller salater til lunsj f eks. Hvis jeg får noe servert går det fint, men ikke når jeg må finne på noe selv. Da er matlysten på bånn. Jeg tvinger meg selv altså, for ordentlig mat må jeg jo ha! Nespressokaffen jeg tidligere gledet meg til hver morgen byr meg helt imot, men en kopp trakterkaffe eller en latte kan jeg synes er godt.
Spark: Det er masse liv i magen, og jeg kan kjenne en hel fot, og til og med et helt ben innimellom utenpå magen. Hælen hennes stikker stadig ut som en kul på min høyre side. Slik har hun ligget lenge, med rumpa opp. Jeg er bare så glad hun har festet seg og alt ser bra ut til fødsel.
Innkjøp: Denne uken har mamma og jeg (mest mamma) sydd babynest og jeg har også kjøpt et brukt på finn som vi brukte som modell. Mamma ville dessuten gjerne ha et hjemme hos henne, siden vi sikkert kommer til å være der endel på besøk. Jeg har også kjøpt meg bæresele som jeg virkelig håper hun liker. Har gledet meg til å bli bæremamma lenge!! Ikke minst gleder jeg meg til Jonna skal bære, smelt <3
Jeg har kjøpt inn diverse til fødebagen, det kommer i et eget innlegg. Apropos fødebagen blir jeg litt stressa da rådene går i alle veier. Noen sier jeg må ha med bind og bleier selv, truser osv, andre sier vi får på sykehuset. Føler jeg snart har skrevet en liste på en mil, og det har jeg egentlig ikke lyst til.
Vektoppgang: ca 12-13 kg
Tanker om fødsel: Jeg gleder meg! Så mange av dere har skrevet til meg og det som går igjen er at uansett hvordan fødselen ble var det en rå opplevelse som dere ser tilbake på med glede. Selv om det gjør sinnsykt vondt, haha. Jeg har begynt på modningsakupunktur hos Frøyaklinikken og håper skikkelig at lille kommer rett før eller rett rundt termin. Drømmen er jo fødsel på ABC, men jeg har kun hørt positive ting om Ullevål så bra blir det sikkert uansett.
Jeg føler at jeg må skynde meg å ta flere bilder av magen, og jeg har jo vurdert gravidfoto, men jeg har vært så usikker! Hva tenker dere??
Tusen takk for masse koselige kommentarer på forrige innlegg! Godt å få luftet litt tanker innimellom. Det er jo egentlig noe av det beste jeg vet med å blogge, skriving er god terapi!
I dag har jeg hatt besøk av en venninne på dagen og da hadde jeg lyst til å bake noe godt å servere. Ikke minst har jeg begynt å bake rundstykker, lage godiskuler osv som jeg skal fylle fryseren med til lille kommer. Det og kraftsupper er det jeg ønsker meg som barselgaver, hehe.
Disse sconesene har jeg fått inspirasjon til fra søte Linda. Hun har nettopp gitt ut en bok med masse deilige oppskrifter som jeg virkelig anbefaler. Det er mange gode hverdagsfavoritter i den, og det synes jeg personlig er helt topp i en kokebok. I perioden fremover vil jeg gjerne ha det enkelt og godt, så denne boken skal jeg bruke mye.
Jeg gjorde litt om på oppskriften da jeg ville ha dem litt søtere og med bær. Disse er ikke gluten eller melkefrie, men du kan sikkert bruke annet mel enn speltmel og glutenfrie havregryn. Jeg tror det er verre å bytte ut kesamen enn melken og melet 😉
Sukkerfrie scones med skogsbær
1 dl melk
1 boks kesam (300 gram)
1/2 ts salt
1,5 ss bakepulver
1/2 – 1 dl sukrin gold eller annen søtning
200 gram havregryn (kjørt til mel i blender eller lignende)
170 gram speltmel
Bland melk, kesam, salt, bakepulver og søtning i en bolle. Tilsett så mel og rør godt før du bruker hendene for å kna deigen raskt sammen. Den skal være litt klissete.
Jeg delte så deigen i to og knadde raskt inn litt frosne skogsbær før jeg lagde to runde scones. Bruk en kniv til å rute dem før du setter dem i ovnen. Stekes i 15 – 20 minutter på 200 grader forvarmet ovn.
Smaker fantastisk med smør, og aller best når de er helt ferske!
Nå skal jeg hvile litt i sofaen, mye av det om dagen, før jeg skal besøke en venninne i kveld. Jeg håper du har en fin fredag og er klar for årets første helg <3
Jeg merker at jeg har endret meg etter at jeg ble gravid, og mest av alt merker jeg det når jeg skal skrive her. Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om å få kommentarer på ditt og datt, og jeg har turt å legge ut mine råd og tips uten å tenke så mye over det. Jeg delte det som fungerte for meg, og var veldig klar på det.
Før jeg ble gravid tenkte jeg at jeg skulle dele masse tips under graviditeten, men så har jeg merket mer og mer at jeg kvier meg for det. Hver gang jeg skriver en setning er jeg plutselig redd for at den skal tolkes feil. Det er heller ikke til å stikke under en stol at kommentarene har blitt mange flere når jeg først deler noe.
Som da jeg delte klær og spurte om tips, da fikk jeg masse råd om ull. Ingen kommentarer var stygge på noen måte, de var heller veldig snille, men det som slo meg var at jeg følte at “herregud, hun kommer jo til å fryse”! “Hva tenkte jeg med?” Selv om jeg hadde stikket mye og det ikke var i innlegget, og jeg ikke hadde lagt ut typ sokker og strømpebukser, så følte jeg meg på en eller annen dum måte truffet av at jeg hadde kjøpt helt feil.
Min reaksjon er nok veldig vanlig, og jeg er glad jeg ble obs på det. For jeg vil jo så gjerne ha alle disse gode rådene fra dere. Og jeg kan ikke føle meg som en dårlig mamma hver gang noen tipser meg om noe jeg ikke hadde tenkt på eller gir meg et råd, det blir for dumt! Det som er så fint med å bli obs på egne følelser er at du kan ta tak i dem, det har jeg jo lært på NLP.
Er det en ting jeg har lært gjennom graviditeten er det at det ikke finnes hverken to mammaer eller to babyer som er like. En baby er for kald og en for varm. En bæsjer gjennom alt og en ikke. Noen liker smokk, og noen ikke. Samme med vogn, noen babyer sover som steiner i vogn, noen må bæres hele tiden. Du kan altså ikke være 100% forberedt. I tillegg liker vi å gjøre ting på ulike måter.
Det aller beste rådet jeg har fått er å følge min magefølelse, fordi det er jeg som kjenner min baby best. Dette rådet har jeg trykket til meg og det skal jeg huske på hver gang jeg blir usikker! Jeg lover å bli litt tøffere fremover, og tørre å dele. Så får jeg heller ta på meg litt rustning innimellom 😉
I dag har jeg forresten vært hos jordmor Tone og nå har hodet festet seg! Så da kan hun bare komme om et par ukers tid synes jeg <3
Før jul var jeg en liten tur i Sverige og jeg lovet jo å vise frem det jeg kjøpte til meg og lille. Vanligvis kjøper jeg mye mer ferskvarer, men nå skulle vi jo være borte hele julen så alt av egg, kjøtt osv droppet jeg. Disse aversjonene sitter jo så i også, og da gjelder det å finne bedre alternativer.
Først dro vi en tur på apoteket og der handlet jeg endel etter tips fra dere. Særlig denne salven var det mange som sverget til, og den er visst mye billigere i Sverige. Ellers ble det nesesuger med filter, mesoft, q-tips til baby, smertestillende i stikkpilleform og d-vitamindråper med probiotika.
På matbutikken kjøpte jeg økologiske engangsammeinnlegg og gallesåpe. Sistnevnte har jeg fått tips om når det gjelder flekker på ullklærne hennes.
Vi var også innom Kattis babyshop, en liten babybutikk rett utenfor senteret i Strømstad. Her var det kjempe god service og mamma kjøpte litt ullklær og jeg fikk meg en amme BH på halv pris. Den lille rosa tingen på bildet er en nesesuger som jeg kjøpte der.
Vi dro kun til Strømstad denne gangen og hoppet over Nordby. Neste stopp ble derfor Strømstad mat, min absolutte favorittbutikk når det gjelder mat! Jeg kjøpte inn endel ingredienser til å lage energibarer og hjemmelaget sjokolade før lille kommer. Jeg tenker det er digg å ha på lur, selv om jeg vet at noen bebiser reagerer på sjokolade.
Frø ble også hamstret inn slik at jeg kan bake musli, knekkebrød og noen gode rundstykker til å fylle fryseren med. Her snakker vi hamstertendenser på høyt nivå!
Bedre alternativ til pasta og glutenfrie pitabrød. Jeg har ikke fått testet noen av disse enda 😉
Min favoritt; mulberries! Både naturelle og med rå sjokolade. Begge sjokoladene fra the raw chocolate company er svindtyre, men sååå gode!
Verdens beste julete og en økologisk sjokolade til jul 🙂
Masse sunt godis til å ha med i fødebagen og til å ha etter fødsel. Disse fruktposene er sikkert laget for barn, men jeg elsker dem og kjøper dem alltid i Sverige. Kjøpte også litt ulike barer som er greie å ha med i vesken når jeg får disse blodtrykksfallene med kvalme.
Havreyoghurt, havremelk til te og kaffe og mandelmelk kjøper jeg alltid, nam nam. Også økologisk smør da, det er favoritten! Jeg glemte å ta bilde av denne, men en ting jeg alltid kjøper med meg er fermenterte grønnsaker fra Strømstad mat. Det står i krukker helt først når du går inn i butikken i kjøleskapet til venstre.
Hva kjøper du i Sverige? Noe som fristet her? 😀
Nå skal jeg ned til mamma og pappa en tur og se på babynestet jeg og mamma skal sy. Nå er det akkurat en måned til termin og jeg vil bli ferdig så jeg har alt klart. Nestingen har begynt for fullt og jeg har fått et akutt behov for å organisere her hjemme. Noen som kjenner seg igjen?
Godt nytt år kjære deg! Jeg håper du har hatt en fin julefeiring?
Jeg har i hvert fall kost meg masse, og ikke minst blitt vartet opp, haha. Som høygravid har jeg omtrent ikke fått lov til å løfte en finger og vi har vært borte hele julen. Stort sett har jeg gått til dekket bord, blitt servert mat og fått hvilt mye. Nå som svangerskapet går mot slutten har ikke søvnen vært optimal. Derfor passer jeg på å sove på dagen hvis jeg trenger det. Søvn er viktig for å lade opp til fødsel og for å gi mini gode forhold. Jeg er dessuten 80% sykemeldt på grunn av vond rygg.
Nå står vi foran et helt nytt år, noe som for meg er helt magisk. Jeg har alltid elsket “en ny start”, om det er mandag eller en ny høst. Et nytt år er selvfølgelig intet unntak. I stedet for å ramse opp nyttårsforsetter vil jeg dele ting jeg er takknemlig for. Forsetter har jeg nemlig ikke fått reflektert så mye over, det er liksom ikke der fokuset mitt er om dagen.
Dette er ikke overraskende øverst på listen, både hos meg og hos Jonna. Vi skal bli foreldre i det nye året og nå er det ikke mange ukene til vi skal få treffe datteren vår for første gang. Jeg kommer ikke til å forstå at jeg har blitt mamma før hun er her, selv om hun nå er utrolig aktiv inne i magen og jeg kjenner både føtter, ben og bevegelser hver dag.
Å bli gravid ble en hard prosess for oss, men det har også formet hvordan vi ser på det å bli foreldre. Jeg kan jo kun snakke for meg selv, men jeg er evig takknemlig for at alt klaffet akkurat når det gjorde slik at jeg fikk akkurat min baby <3
Familie
Jeg er så heldig å ha familie rundt meg, mennesker som jeg “hører til” og som jeg alltid kan lene meg på. Ikke minst deler vi gleden over lille med mange, både på “min” og på Jonna sin side. På julaften spurte vi en av mine søstre og søsteren til Jonna om å være fadder for lille og det var så fint. Dette er jo første barnebarn/oldebarn på begge sider og det gjør det ekstra stas. Nå som termin er om en måned merker vi dette enda bedre, det er en helt spesiell spenning. Gjennom Jonna har jeg fått en ekstra familie som jeg er veldig takknemlig for!
En fantastisk samboer
Etter at jeg ble gravid har jeg om mulig blitt enda mer knyttet til Jonna. Han ønsker ikke å være en stor del av min blogg, noe jeg selvfølgelig respekterer. Likevel hører jeg ofte at dere føler han er en så bra fyr. Jeg klarer vel å formidle noe gjennom det lille jeg får dele, hehe. Det beste med Jonna er at han alltid får meg til å føle meg bedre, lettere på en måte. Han er utrolig takknemlig og lett å bli glad i. Vi er ikke det paret som reiser på masse romantiske ferier eller går ut og spiser hele tiden, men vi er de som virkelig er trygge og trives i hverandres selskap. Ikke minst har vi de samme verdiene og ønskene i livet. Vår største drøm er å få barn og det skal vi jo nå gjøre sammen, jeg kunne ikke tenkt meg å gjøre dette med noen andre.
Mitt eget hjem
I mai overtok vi vår første leilighet, som bare er vår! Et stort steg og mange voksenpoeng. Jeg er så stolt av at vi har fått til dette, det er nemlig en drøm jeg har hatt siden jeg var svært ung. Det var heller ingen selvfølge etter mange år med kronisk sykdom. Jeg følte lenge at det aldri skulle bli vår tur til å kjøpe, og jeg vil ikke tenke på hvor mange timer jeg har sittet og dagdrømt på finn.no. Endelig har vi et hjem som vi kan kalle vårt eget, og hit skal vi ta med datteren vår hjem første gangen.
Her har vi selv malt og pusset opp, spart til møbler og fått det akkurat slik vi ønsker. Jeg føler meg veldig heldig som har et hjem jeg stortrives i, og som jeg gleder meg til å ha permisjon her.
Å få leve av det jeg elsker
Det er nå to år siden jeg ble ferdig utdannet, og jeg har klart å skape min egen arbeidsplass og jobb jeg kan leve av. Det siste året har jeg fått jobbe sammen med andre gründerkvinner som har løftet meg og pushet meg til høyder jeg ikke trodde var mulig. Jeg gleder meg til årene som kommer, til å få ut nye prosjekter og til dele mer med dere. For meg er jobben den perfekte blanding av kreativitet, struktur og selvfølgelig min store lidenskap; ernæring.
Venninnene mine
Jeg er velsignet med et stort knippe vakre venninner som jeg er så glad i! Jeg føler dessverre at jeg ikke får sett dem nok, men det tror jeg er en gjenganger for de fleste av oss. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal få vist dem hvor glade jeg er i dem, men når det gjelder vennskap tror jeg i hvert fall at det er viktig å droppe den dårlige samvittigheten. Når vi møtes er det alltid som om vi plukker opp akkurat der vi var sist, og det er ikke noe press om å sees så så ofte osv. Da blir det bare mas. Det viktigste er at vi vet hvor mye vi setter pris på hverandre, at vi kan være helt åpne og snakke om alt, og at vi stiller opp for hverandre når det trengs <3
Gode venninner løfter deg, unner deg alt, er ærlige med deg og er noen du både kan le og gråte med <3
Å få barn i Norge
Selv er jeg født i Norge, men bodde mange år i USA som barn. Det var fantastisk på mange måter, men det har også vist meg hvor takknemlig jeg nå er for å få mitt barn i Norge. Ikke minst ser jeg så alt for mye elendighet som skjer rundt i verden. Etter at jeg ble gravid kan jeg ikke se eller høre om barn som har det vondt uten å få fysisk vondt selv. Jeg kan begynne å gråte bare av å høre om barn som ikke får den omsorgen de fortjener. Ja, vi kan gi penger til veldedighet, og mange mennesker er utrolig flinke til å hjelpe (mye flinkere enn meg). Jeg skal prøve å være enda mer takknemlig for det jeg har, og ikke minst klage mindre over ting som egentlig ikke er viktig. VI har det utrolig godt!
Kursdeltakerne mine
Det siste året har jeg vært så privilegert å få ha mange fantastiske mennesker som kunder via mitt kurs. Dette er vakre, sterke mennesker (99% kvinner) som virkelig har et ønske og guts til å gå for endring i livet. Dette er de som tørr å gjøre, å handle for å få det bedre og det er ingenting jeg respekterer mer enn det. Jeg er utrolig stolt av hver eneste en av dem, og jeg vet at jeg kommer til å savne å holde kurs i barseltiden. Når jeg åpner opp for ny runde er ikke bestemt, for nå får jeg snart en helt ny jobb med ny sjef. Det jeg vet sikkert er at det ikke er siste gang jeg kjører “glødende kosthold” og at jeg gleder meg til å bli kjent med nye, rå damer!
Å ha dyr
Tenk at min lille perle ble hele 10 år i år, og kokos går mot 5 år. Jeg kan ikke tro det! Jeg kunne ikke tenkt meg å leve uten disse to, for en stor kjærlighet dyr gir i livet. Det er så mye kos, som å bli vekket at kokos sine poter og snute om morgenen, til å se Perle i ekstase når jeg kommer hjem fra en liten tur i butikken. Dette er våre babyer og jeg håper de aldri bli borte fra oss.
Jeg lover at jeg snart skal få skrevet noen tips til oss som skal få bebis og har hunder, det kommer!
Deg
Jeg er takknemlig for deg som leser denne bloggen! Her får jeg dele tanker, ting som inspirerer meg og min hverdag og det er jeg takknemlig for. Etter at jeg ble gravid har jeg følt meg veldig sårbar, noe jeg ikke har følt på før. Kommentarer som går på meg som person har liksom stukket langt dypere, plutselig kunne jeg bli skikkelig lei meg. Dette har preget bloggingen min den siste tiden, og det er jeg lei for. Mest fordi jeg vet at det er flest her som setter pris på at jeg tør å dele. Nå er jeg nesten redd for å skrive noe som helst fordi jeg er redd det tolkes feil, men det skal jeg slutte med. Jeg vil ikke la det negative knekke meg, jeg får bare være meg også får de som ikke liker meg skugge banen. Det er jo ikke dem denne bloggen er for uansett, den er for oss <3
Tusen takk for året som gikk, og for at du følger meg her. Jeg gleder meg til å dele 2018 med deg og ønsker deg et magisk nytt år <3
