Min første gravidoppdatering uke 6 (5+4)

Endelig er det min tur til å være med i gravidklubben <3 Dette er så etterlengtet at jeg ikke har ord! Dette har jeg gledet meg til så lenge jeg kan huske <3


Hvor langt på vei: Jeg er i uke 6, 5 uker og 4 dager på vei! Embryoet er tre uker gammelt og det lille hjertet har begynt å slå!

Hvor mange dager igjen av svangerskapet: 244 dager

Første ultralyd: 22. juni på fertilitetssenteret. Alle som tar IVF får tilbud om ultralyd ca 5 uker etter befruktning. Da kan vi allerede høre lille hjertet slå <3

Symptomer: Veldig ømme og store pupper, litt murringer i magen innimellom og litt oppblåst i magen. Må også tisse hele tiden og blir fort sulten. Endel av dette kommer nok av progesteronstøtten jeg får helt frem til uke 11. Da tar morkaken over produksjonen av progersteron.

Cravings: Jeg har ikke så mange cravings enda, unntatt de vanlige. Jeg er jo et dillemenneske uten like og akkuratnå har jeg skikkelig dilla på surdeigsbrød fra røtter med smør og eggerøre sammen med fermenterte gulrøtter med ingefær til frokost. Spesifikk sa du? Jeg prøver å få inn mye næringsrik mat så lenge jeg kan,  forhåpentligvis slipper jeg jo kvalme, men mange får aversjoner mot enkelte matvarer og da er det greit å få inn ting nå som jeg orker 🙂

Søvn: De første nettene etter positiv test sov jeg kjempe dårlig, men det har heldigvis gitt seg. Nå er jeg tilbake til de gode søvnrutinene mine som jeg er så avhengig av.

Humør: Lykkelig!! Bittelitt overveldet av hele situajonen og at vi er mellom to hjem der jeg ikke finner noen av tingene mine og alt er totalt kaos med oppussing. Det er heldigvis ikke så lenge igjen til ting begynner å falle mer på plass! Jeg er først og fremst så utrolig takknemlig for at jeg har et mirakel i magen og at vi pusser opp vårt første hjem som bare er vårt <3

P.S. blir ikke bare gravidprat på bloggen altså, men akkurat nå må jeg få lov til å nyte dette til det fulle! Dessuten blir det dårlig med matlaging uten kjøkken og varmtvann :p I morgen deler jeg noen av de siste dillene mine på godisfronten 😀

Å miste en baby

Tusen tusen takk igjen for alle deres nydelige kommentarer <3 Det betyr så utrolig mye for meg, og det er helt spesielt å dele denne store gleden med så mange herlige mennesker. Jeg er utrolig heldig, og får nesten kun positive kommentarer her på bloggen. Det er en av grunnene til at jeg følte meg så trygg på å dele denne store nyheten så fort. Jeg føler virkelig at leserne mine vil meg vel <3

Likevel har jeg lyst til å ta opp et tema som jeg har fått noen kommentarer om, og det er spontanabort. Et stort og skummelt ord, som tydeligvis gjør at jeg hverken burde slippe gleden løs eller dele det største som har skjedd meg. Det er en gammel trend at en holder et svangerskap tett mot brystet helt til uke 12. Da er sjansen for spontanabort nemlig sunket. Dette betyr ikke at du er helt trygg, noen mister også senere enn dette. Jeg skjønner selvfølgelig de som plutselig blir gravide og derfor vil holde det hemmelig fordi ingen visste at de prøvde. De fleste har også en jobb å tenke på, ikke like kult å fortelle sjefen at du er gravid med en gang.

Etter å ha prøvd i over 2,5 år for å bli gravid har jeg selvfølgelig tenkt mye på dette temaet. Jeg har vært åpen om min reise hele veien, og delte nesten på dagen når vi tok ut egg og når gullegget vårt ble satt inn. Det hadde derfor blitt ganske rart å gå og holde en graviditet hemmelig. ALLE i livet mitt vet at jeg har prøvd å bli gravid! De fleste klarte sikkert å regne ut når jeg kunne ta test, selv om jeg nesten ikke fikk noen spørsmål om dette. Takk igjen for at dere respekterte mitt ønske om å slippe mas i ventedagene, nok et eksempel på at dere er best <3

Når flere tusen mennesker følger med på om du blir gravid kan du ikke gå rundt og lyve i 8 uker, det er bare ikke meg. Jeg klarer ikke å ta opp snapchat og late som jeg er glad hvis jeg ikke er det. Jeg må bare være meg jeg.

Jeg tror det som plager meg mest er kommentarene om at jeg ikke burde være så glad, fordi så mange mister. Hvis jeg skulle være så uheldig at vi mistet babyen, ville jeg blitt knust, men jeg hadde ikke angret på at jeg var glad. En slik sorg kan du ikke forberede deg på. Jeg har lengtet etter å bli gravid så lenge, så følelsene i dette innlegget er ekte, hvorfor holde lokk på dem?

Den dagen barnet vårt blir født har jeg ikke lyst til å føle at jeg holdt igjen gleden i 9 måneder fordi jeg var redd for å miste. Jeg kan jo ikke gjøre noe med det uansett, så jeg må bare nyte og stole på at kroppen min klarer dette. Vi fikk satt inn en kjempe fin morula (nesten blastocyst) som delte seg optimalt. Forholdene i livmor var optimale, jeg er ung og jeg behandler kroppen min veldig bra. Mer kan jeg ikke gjøre!

Det er det siste poenget, jeg kan ikke styre dette. Regelen om å holde en graviditet hemmelig får meg til å føle at det å miste et barn er skammelig. Noe en bør holde hemmelig. Dette gjør meg så trist. Det eneste som er værre enn å gå og ikke bli gravid, må være å endelig bli det for så å miste barnet.

Skulle dette skje meg vil jeg trenge støtte og forståelse fra de rundt meg. Straks du ser to streker har du planlagt alt, og det å miste må være utrolig vondt, uansett hvor langt du har kommet. Det er noe vi burde snakke mer om, ikke skamme oss over.

Så jeg kommer til å være glad jeg – og nyte det å kunne kalle meg gravid! Mer kan jeg ikke gjøre <3

De første dagene som gravid

Da jeg trykket publiser på dette innlegget i går satt jeg med en klump i magen. Det er tross av alt et av de mest “rå”, usminkede (bokstavelig talt) og personlige øyeblikket i mitt liv. En ting jeg har jobbet med de siste månedene er å være mer sårbar, og det er nettopp det dette øyeblikket er for meg. Der jeg stod på badet alene i den nye leiligheten vår og så den blå stripen lyse opp mot meg. Etter kun 5 minutter var jeg ikke i tvil om at jeg hadde gjort det riktige. Den varmen jeg fikk i går, fra alle som har fulgt oss så langt i denne reisen, det var helt spesielt. Jeg kommer aldri til å glemme alle de fine tingene dere har skrevet til meg. Jeg har helst hver eneste kommentar og det ble noen tårer <3

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å teste før mandag, morgenen før blodprøven. Hadde jeg fått negativ test på lørdag hadde jeg gått og pint meg selv med tanker om at det fortsatt kunne være positivt utfall, og det orket jeg ikke en gang til. Jeg prøvde å forberede meg selv på det værste, at det ikke hadde gått, slik jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før. På fredag var jeg hos Anette på frøyaklinikken og hun hadde så godfølelse at det bare måtte smitte over på meg. Jeg gikk på apoteket og kjøpte en test, en slik du kan testec med 5 dager før.

Jeg turte ikke fortelle Jonna at jeg skulle teste, og jeg sov alene på luftmadrassen i leiligheten da jeg hadde jobbet der til sent på torsdag. Det var så godt å rømme bort dit de siste dagene før test. Da jeg våknet klokken 04.00 (!!) på fredag og måtte tisse googlet jeg masse før jeg endelig bestemte meg for å tørre å teste.

Da den blå streken lyste mot meg etter få sekunder var jeg rett og slett i sjokk! Jeg kunne ikke tro det, for etter sikkert 100 tester har jeg jo aldri opplevd å få opp en strek! Jeg måtte bare dra opp kamera og ta opp den fantastiske følelsen, helt uten tanker om å dele, men bare for å ta vare på den. Da jeg så filmen etterpå skjønte jeg at det var den perfekte måte å dele med dere <3

Jeg ventet noen timer før jeg kjørte ned til leiligheten i byen for å vekke Jonna. Jeg hadde med jordbær og skoleboller og sa at jeg ville overraske ham med frokost. Jeg trodde han skulle skjønne det med en gang, spesielt da jeg ga ham en gave som jeg la i skapet for mange måneder siden. Ikke før han løftet opp den vesle bamsedressen og så på meg som satt der med testen i hånden skjønte ham at vi skulle ha baby! Et utrolig koselig øyeblikk og jeg begynte selvfølgelig å gråte, mens han bare lo av glede <3

Vi kjørte hjem til mamma og pappa, og senere på kvelden til Jon Anderss sin familie. Alle var jo i sjokk fordi trodde vi ikke fikk svar før mandag. De neste dagene ble det mange tårevåte telefoner og fine meldinger, alle nære venninner, familie og venner skulle få denne nyheten fra oss!

Jeg føler meg så heldig som har lykkes på første forsøk! Ikke minst for at jeg får dele denne gleden med så mange fantastiske mennesker! Jeg er rett og slett så takknemlig <3

Er jeg gravid?

Tusen takk for roen du har gitt meg de siste dagene <3

Jeg er virkelig ikke flink til å holde på hemmeligheter, og fordi jeg har verdens søteste lesere som jeg føler vil meg så utrolig vel føles det helt naturlig å dele et av de største øyeblikkene i livet mitt med dere. Filmen sier vel mer enn 1000 ord <3

Jeg skal bli mamma <3

Har egget festet seg?

Tusen følelser i sving – og et gullegg <3


 

<3

En helg i vakuum

De siste dagene har vært fulle av følelser og spenning. I morgen tidlig skal vi til fürst og ta blodprøve, og senere på dagen skal fertilitetssenteret ringe! Tenk det!! Før jeg deler noe om hvordan det har gått vil jeg bruke litt tid til å fordøye nyheten, men i mellomtiden vil jeg dele noen filmer jeg har laget om prosessen. Som sagt vet jeg at mange synes det er spennende å følge med, og ikke minst vet jeg at mange setter pris på å høre mine erfaringer. Det er jo mye en skal gjennom i en ivf-runde, mange følelser og mye informasjon. Ikke finner en all info heller, og det er tusen forskjellige tips og råd der ute.

Tusen takk til alle som sender meg varme tanker og godfølelse – jeg setter så pris på det <3

Jeg lover at jeg snart er tilbake med ernæringsprat og helsemas!

Klem fra Helene <3

Vårt første IVF forsøk

I går var en lang dag med maling i leiligheten, turer til maxbo, kjøp på finn.no og styr med hundene. Da jeg til slutt kom hjem til den nye leiligheten klikket hundene totalt fordi de hadde vært alene. Dere kan tro jeg slet med å få løftet inn to nattbord mens jeg tok hånd om to gale hunder. Det hele endte med at Kokos løp ut av leiligheten og ut gjennom den åpne døren med meg løpende etter. Heldigvis var det en familie som stod litt utenfor som ville hilse så han løp rett til dem og ikke ut i gata!! Ikke bra med sånt stress altså :p

Det ble altså ingen tid til noen oppdatering her i går, jeg var rett og slett alt for sliten og akkurat nå må jeg sette kroppen først. Det jeg har å vise i dag er den nyeste youtubefilmen jeg har laget. Jeg har filmet litt gjennom prosessen, både for min egen del og for alle de som går gjennom det samme. Jeg har sett masse filmer på youtube om IVF, men ingen på norsk så jeg ville lage. Jeg har kviet meg for å legge dem ut, men nå har jeg bestemt meg for å kjøre på. Hvorfor ikke?

Jeg håper du liker den <3

Er du venn med tarmen din?

En leser sendte meg denne søte filmen og jeg måtte dele med dere 🙂 tusen takk for denne oppmuntringen!

Jeg måtte le da den ene bakterien døde rundt 2.02 i filmen 🙁

I tillegg til å spise fermentert mat elsker jeg kraft for å hele tarmer i ubalanse! Har du ikke lastet ned den store kraftguiden min er det på tide, du finner den her, helt gratis!

 

Når skal vi dele ivf-resultatet?

God mandag <3

Som jeg elsker å stå opp tidlig og få ting gjort, finnes det noen bedre start på uken? En treningsøkt hadde kanskje vært enda bedre, men akkurat nå er ikke det aktuelt 😉

Jeg er nå godt i gang med rugingen og for hver dag som går skal jeg innrømme at angsten stiger. I natt drømte jeg både at klinikken ringte og sa at jeg var gravid, og det motsatte. Symptomer har jeg ikke hatt så mye av, litt menssmerter innimellom, litt stikninger og vonde pupper, men det er som forventet ved bruk av progesteronstøtte.

Fantastisk og sååå skummelt å håpe at dette lille frøet har festet seg <3

En ting jeg får mange spørsmål om og tenker endel på selv er når jeg vil dele nyheten, uansett utfall. Jeg tror jo at det var det jeg gjorde feil sist, jeg delte for raskt. Jeg følte at jeg skyldte alle som spurte et svar. Selv om jeg vet at det menes godt oppleves det stressende å få så mange spørsmål, og det kan også føles irriterende at andre mener de har rett til å vite når jeg skal teste eller hva resultatet er.

Jeg ønsker å dele denne reisen, samtidig må jeg ta vare må meg selv oppi det hele!

Det vi har kommet frem til er at kun Jon Anders og jeg skal vite det først. Så skal vi fortelle familie og nære venner. Fordi alle i vår omgangskrets vet at vi prøver blir det en alt for lang ringerunde om jeg skal kontakte alle, men de nærmeste ønsker jeg ikke at skal få vite det gjennom bloggen, men personlig eller via tlf. Når jeg føler meg klar vil jeg dele på bloggen <3

Hvordan gjorde du det?

Dagene går sakte, det er sikkert! Men i dag har jeg vært hos min coach for å få hjelp til å sortere tanker og finne ut hvordan jeg skal strukturere dagene fremover. Når du går til coach finner du svarene i deg selv, og det er helt sykt hvor bra det fungerer. Når jeg føler meg helt lost kan jeg via hjelp fra Tove finne ut hva jeg kan gjøre for å få det bedre <3

Soho urban eatery

For noen uker siden var jeg på en nydelig kafé helt på toppen av oslo city med min venninne Maria. Hun er nesten like opptatt av sunn mat som meg, og søsteren hennes har begynt å jobbe her. På denne kafén får du både varme supper, salater, kaker, bakst og andre retter, og alt er sunt og innbydende. Vi gikk for brokkolisuppe med surdeigsbrød og raw pistasjkake, nam!

Bildene snakker for seg selv 😉

Jeg håper du har hatt en helt super søndag! Vi har malt i leiligheten, gått tur i skogen med hundene også har jeg faktisk sovet litt. Jeg er ganske trøtt for tiden, også har jeg masse følelser inni meg hele tiden, hehe. Dagene går så sakte mot test, men i morgen skal jeg besøke min kjære coach. Jeg kjente at jeg trengte henne nå, for å få hjelp til å takle ventingen.

Så utrolig koselig å treffe mange herlige lesere i går <3 dere er best! Fortsett å send gode tanker, det gjør meg så glad <3