Når fordøyelsen trenger en boost er det så deilig at en enkelt kan lage noe helt naturlig og sunt hjemme! Her kommer en oppskrift med kun 3 ingredienser som kan hjelpe deg å få fortgang på magen hvis den er litt i ulage. Denne kan både få i gang og roe ned!
Eplecidereddik smaker surt men virker faktisk basisk i kroppen. Det vil også stimulere til økt produksjon av magesyre som er helt essensielt for en god fordøyelse. Mange tror at de har for mye magesyre, men det er faktisk som oftest helt omvendt. Når vi har for lite vil maten sitte lenger i magesekken og gjære. Dette skaper gass som presser luft og syre opp i spiserøret. Det er dette som gir halsbrann og følelse av å være «stinn», utrolig ubehagelig!!
Chiafrø kan holde opp til ti ganger sin egen vekt i vann. De sveller dermed opp i vann og kan være med å motvirke forstoppelse.
I denne drikken blander jeg en ss chiafrø, en ss eplecidereddik og 1-2 dråper stevia (siste kan sløyfes). Så fyller jeg bare glasset med vann og rører godt. Du kan gjerne lage den i en shaker. La det stå i 5-10 minutter og rør gjerne litt underveis.
Drikk denne på tom mage, gjerne på morgenen.
Nå må jeg løpe på klinikken for veiledninger! I kveld skal jeg gjøre noe jeg har gledet meg til, nemlig holde foredrag for noen herlige damer i Johnson&Johnson. Vi skal først snakke om tarmhelse før vi skal lage magevennlig middag, det blir stas! Ha en fin dag så lenge <3
Se fremgangsmåten på snapchat: heleneragnhildEr det en ting jeg er opptatt av at vi skal spise mer av så er det grønnsaker! I alle fasonger, farger og sesonger! Det er ikke mange år siden grønnkålen ble poppis i Norge. Før det måtte jeg lete land og strand etter disse vidunderbladene. Grønnkål er rikt på mange vitaminer og mineraler, rikt på fiber og på kreftbeskjempende stoffer.
Det morsomste med denne er at du kan trylle den om til smaksfulle chips. Det eneste du trenger er en pakke grønnkål, olivenolje og krydder. Selv brukte jeg næringsgjær, en slags gjær som ikke har noe med den tradisjonelle gjæren vi vanligvis bruker i Norge å gjøre. Den gir en «ostete» (i mangel av et bedre ord) smak som passer veldig godt på chips, i salater, wok og sauser. Jeg kjøper min på iHerb her, men du finner det nok på noen helsekoster også.
Først fjærner du stilken fra grønnkålen ved å rive av «bladene». Riv dem så i passe store biter og legg dem i en stor bolle. Tilsett 3-4 ss olivenolje, salt og 6 ss næringsgjær. Har du ikke sistnevnte kan du krydre med hva du vil som hvitløk, chili, lime, ingefær osv.
Bland godt og «masser» grønnkålen med hendene. Så kan du ha alle bladene på to stekebrett med bakepapir. Stek dem på 150 grader i ca 13-15 minutter. Følg godt med da de lett kan svi seg.
Disse er overraskende gode, sprø, perfekt hverdagssnacks som du kan nyte med hverdens beste samvittighet. Hvem visste grønnsaker kunne smake så godt?
Jeg har fått så mange spørsmål om hvordan jeg koker kraft og endelig er filmen der jeg viser metoden min ferdig. Dette er utrolig enkelt, det krever få ingredienser og går relativt raskt. Du må selvfølgelig la kraften stå og putre lenge, men du trenger ikke sitte og se på 😉
I går delte selveste Ole Martin Alfsen (kokken som er med i 4 stjerners middag blant annet) mitt innlegg om hvorfor du skal koke din egen kraft. *Stolt* Som jeg skrev i innlegget bruker alle kokker med respekt for seg selv egenkokt kraft. Dette flytende gullet er en av basismatvarene i mitt kosthold og har gjort så mye for min helse. Ikke minst er det å koke kraft viktig for miljøet, å bruke hele dyret er nemlig den eneste måten å spise kjøtt på en bærekraftig måte. Her kan du lese mer om hvorfor du bør begynne å koke kraft.
Jeg fikk ikke filmet kraften da den var ferdig, men dette trinnet er også veldig enkelt. Du tar ut kjelen og lar den avkjøle seg litt. Så tar du ut alle bena og hiver disse. Sil av kraften så du får den renest mulig. Så kan du enten bruke den med en gang eller fryse den ned i passe porsjoner. Jeg pleier å bruke 0,5 eller 1 liters porsjoner når jeg lager suppe. Wonderbag får du kjøpt her.
Hva skal jeg koke kraft på?
Jeg bruker mye kyllingkraft og kraft kokt på elg. Mamma og pappa kjøpte en hel elgkalv for et år siden og da fikk de med ekstremt mye bein. Dette er hemmeligheten bak den deiligste tomatsuppen jeg er besatt av. Jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger på denne fra venner og lesere som har laget den med buljong, men laget på kraft er den bare uimotståelig. I tillegg er helseeffektene noe helt annet!
Kyllingkraft er den mildeste kraften og den passer bra til blant annet blomkålsuppe og gulrotsuppe. Dette er min favorittkraft da den er rik på type 3 kollagen som er spesielt gunstig for tarmen din.
Hvor får jeg tak i ben?
Du kan bestille kraftben hos en slakter, du kan få dem direkte fra en bonde eller du kan spørre på meny. Husk at det er du som er kunden og butikken vil gjerne hjelpe deg. Jeg anbefaler deg også å melde deg inn i en facebook gruppe som tradisjonsmat Oslo eller lignende. Det finnes slike grupper flere steder i landet og her kan du få masse tips. Ønsker du å lage kyllingkraft kan du enten kjøpe hel kylling, steke denne i ovnen (smaker fantastisk), spise kjøttet og koke kraft på skråget. Holtegård selger også kylling skråg til 29 kroner per kg. Det handler faktisk om å trylle frem noe næringsrikt fra råvarer som faktisk vanligvis kastes, er ikke det fantastisk?
Del gjerne dette innlegget på facebook for å lære flere om dette herlige næringsmiddelet!
Jeg har hatt en deilig søndag med lang gåtur i solen med en fin venninne, smoothie fra smoothie exchange, søndagsmiddag med kjæresten og litt daffing. Nå er jeg klar for noen intensive jobbdager før vi drar på fjellet på torsdag. Jeg håper du har hatt en fin søndag <3
I går gjorde jeg noe veldig gøy! Jeg spilte inn podcast med Sara Lossius fra Paleoliv! Vi snakket om mat (selvfølgelig), fett, fertilitet, tarmhelse og livet som ernæringsnerd. Episoden kommer ut på søndag, så følg med inne på itunes. Er du en podcast newbie må du laste ned appen podcast fra appstore også kan du lytte i vei. Det er helt gratis å laste ned (bare husk å gjøre det via wifi) og en fantastisk måte å lære og bli underholdt.
Jeg er en ekte podcast freak og jeg hører stort sett på podcast hver eneste dag. Favorittene er når jeg går på tur med hundene, når jeg vasker (bruker dette som gulrot), når jeg lager mat og av og til før jeg legger meg. Dere har mange ganger spurt om jeg kan dele mine favoritter og nå kommer endelig innlegget jeg har lovet så lenge. Jeg var usikker på hvor mange jeg skulle velge, siden jeg har hørt på veldig mange. Derfor har jeg valgt mine favoritter som jeg tror de fleste av dere vil like. Jeg innrømmer glatt at jeg blir ganske lei av podcastene (eller menneskene som snakker, hehe) og må derfor bytte på endel!
Dette er en av de første poddene jeg begynte å høre på. Liz Wolfe og Diane Sanfilippo er to av de råeste damene innen paloemiljøet. Hører du på gamle episoder vil du merke hvor rigide de var i starten i forhold til nå. Jeg synes det er helt topp at de går mer mot en åpen modell med litt mer slingringsmonn. Her kan du lære om fett, etikk rundt bruk av dyreprodukter, kvinnehelse, praktiske tips osv. De har også masse episoder som handler om spesifikke temaer og diagnoser som fordøyelse, hud, PCOS og trening.
Denne nevnte jeg i min januar favoritter film. Lisa Marie jobber med «the fertility awereness method» og lærer deg alt om din menstruasjonssyklus, fertilitet, hormoner og kvinnekroppen. Jeg elsket spesielt episode med legen bak GAPS dietten Natasha Campbell-McBride, en must for alle kvinner som ønsker seg tarm i balanse!
Her kan du lære masse om helse fra et avslappet perspektiv. Sara intervjuer ulike gjester om mat, helse, hudpleie, babymat, paleo og trening, og den røde tråden er hvordan en kan få disse tingene til å fungere for deg. Her er det ikke pekefinger eller regide opplegg, men veldig mye glede og nysgjerrighet. Denne er spesielt bra for deg som er ny i gamet og ønsker å lære mye om helse på en enkel måte.
Tullete navn, men jeg liker virkelig Abel James som driver denne. I de amerikanske «paleo-poddene» er det mange av de samme gjestene som går igjen, men du lærer fortsatt utrolig mye. Det som også er flott er at du får høre meninger om kosthold og helse fra mange ulike vinkler. Det gjør det lettere å forstå at det absolutt ikke er så svart hvitt som du kanskje trodde. Jeg elsker den avslappede atmosfæren i denne podden og har hørt på den en hel del.
Denne podcasten lages av Shawn Stevenson, en skikkelig ernæringsnerd som intervjuer en hel haug med helseeksperter. Jeg skal være ærlig og si at jeg synes hans kollega Jade kan være ganske slitsom med hennes konstante avbrytelser, men det overlever jeg. Her kan du lære endel om supermat, helse, søvn, mindsett, mat, alt egentlig! Tok med denne da den ikke er så kjent!
Jess Lively er en gledesspreder og inspirator. Dette er ikke en ren helsepodd, men veldig hyggelig podcast der du kan bli inspirert til å bli en bedre versjon av deg selv. Denne ble jeg tipset om av en leser, spesifikt episode 85 med Alisa Vitti. Den handler om bruk av p-piller, syklus og fertilitet, verdt å få med seg 😉
Rob Wolf har en av de klassiske paleo podcastene så her kan du høre mye basic. Jeg liker stemmen hans og måten han intervjuer veldig godt. Det ligger utrolig mange episoder ute så her kan du plukke det du er interessert i.
Clark Danger har en lett og muntlig måte å snakke med sine gjester. Denne er lett å like og lett å lære fra. Du møter på mange av de sammen gjestene, men jeg lærer alltid noe nytt. Her er det så mange gode episoder, men hør gjerne den med Christa Orrechio , Dave Asprey og Neely Quinn. Digger denne!
Chris Kresser sin podcast er relativt faglig tung og passer kanskje best for de som er ekstra interessert i ernæring og allerede har grunnkunnskapen på plass. En fantastisk ressurs for deg som ønsker å lære mer om kostholdet vi er dannet for å spise, men på en faglig måte. Jeg synes den kan bli litt kjedelig i lengden, sovner nesten av stemmen hans, haha. På grunn av alt jeg lærer er det så verdt det!
Jeg har ikke fått hørt så mye på denne enda, men det ligger masse podder ute og de er relativt korte. Jeg har hørt mye bra om denne og skal absolutt få hørt mer på den fremover. David Wolfe er superfoodkongen og kan mye om vegansk mat. Likevel er han ikke rigid og derfor liker jeg denne!
Jeg sparer det beste til slutt! Jeg er ekte phung folk og elsker denne podcasten. Jeg vet ikke om jeg hadde kommet meg gjennom det siste året av studiene uten denne. Den har virkelig fått meg i godt humør så mange ganger, ikke minst fått meg ut på tur med hundene. Jeg ler høyt flere ganger hver episode, disse damene er bare helt rå! Jeg gleder meg så sykt til å hilse på Sigrid i helgen!!
Som du sikkert har skjønt hører jeg på mange, men dette er mine favoritter, særlig innen helse. Jeg måtte likesom sette en stopp tilslutt, ellers blir det alt for langt. Del gjerne dine favoritter i kommentarfeltet så jeg kan oppdage nye, da blir jeg kjempe glad!
Vi kvinner er ofte opptatt av magen vår. Det er faktisk den kroppsdelen jeg oftest hører andre jenter klage på. En flat mage er ikke bare estetisk ønskelig for mange, det er også et tegn på god helse. Det betyr ikke at du må ha sixpack for å være sunn, men mye fett rundt magen er ikke ønskelig. Fettet som legger seg på magen er mer sykdomsfremkallende da det skaper en lavgradig inflammasjon (betennelse) i kroppen. Økt midjemål er derfor knyttet til en rekke sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. Jeg har lenge hatt flat mage. Mange tenker sikkert at dette er fordi jeg er beinhard med kostholdet mitt og trener masse. Det er vel det som skal til? Et restriktivt regime med kaloritelling og timevis på mølla. Egentlig så tørr jeg nesten ikke vise frem magen min. Jeg kommer sikkert til å få høre at jeg lager kroppspress og er et dårlig forbilde. Men er dette sant?
Min flate mage er et naturlig resultat av en riktig sammensatt kost (for meg), en riktig mengde trening (for meg), nok søvn og stressmestring. Derfor mener jeg at jeg er et godt forbilde! Her er mine beste tips til hvordan du får en flat mage:
Spis riktig
Jeg vil si at så mye som 80% av en eventuell vektnedgang er avhengig av kostholdet. Du kan ikke trene bort et dårlig kosthold, og mange studier har vist at trening ikke nødvendigvis reduserer vekt. Skal du gå ned i vekt og få en flatere mage må du ta en titt på kostholdet ditt. Jeg anbefaler å spise et kosthold bestående av mest mulig ubearbeidet mat, rikt på grønnsaker, egg, bær og fisk, kjøtt, frukt, fullfete meieriprodukter og belgvekster. Vi trenger nok fett for optimal hormonbalanse og et jevnt blodsukker, så ikke vær redd for smør, nøtter, avokado, olivenolje, fullfete meieriprodukter og kokos. Sukker gir rask blodsukkerstigning, noe som gjør det lettere å gå opp i vekt og ser ut til å øke fettlagringen rundt midjen. Det er også inflammasjonsskapende og bidrar kun med «tomme kalorier», det vil si det gir energi uten å bidra med næringsstoffer. I tillegg inneholder sukker mye fruktose som kan være mer lipogent (fetende) enn glukose. Det er hvitt sukker og rafifnerte kornprodukter som er værstingene, men også stivelsesrike matvarer som brød, ris og pasta kan øke vekten. Ønsker du å gå ned i vekt ville jeg fokusert på en proteinkilde og en fettkilde til alle hovedmåltider, i tillegg til en mengde grønnsaker. Da kan du spise deg god og mett, samtidig som du øker fettforbrenningen og går ned i vekt. Eksempler på ting jeg spiser er omelett, smoothie, fisk/kjøtt med en stor salat til, knekkebrød med proteinrikt pålegg, supper og wok. Grønnsaker spiller hovedrollen i måltidene mine, og det er dette jeg også anbefaler til kunder.
Tren hardt, ikke mye
Jeg trener 2-3 ganger i uken, og da trener jeg hardt! Jeg går på intervalltimer der det kjøres en kombinasjon av styrke og kondisjon. Jeg velger de tyngste vektene jeg klarer å løfte og gir det jeg har. Har jeg lyst til å trene mer går jeg på yoga eller pilates.
Før var jeg alt for opptatt av hvor mange ganger jeg trente per uke. Jeg stod på steptime på mandag og tenkte; «herregud, det er bare mandag! Jeg må trene minst 5 ganger til denne uken». Trening hver dag ble stressende for min kropp. Jo mer jeg trente, jo mer følte jeg at jeg la på meg. Jeg var sulten hele tiden og fikk ikke resultatene jeg ønsket. Så tok jeg en lang pause fra trening da jeg var på ferie. Det var kun to uker, men det er lenge for noen som trener nesten hver dag. Kroppen min føltes bedre enn noen gang og jeg gikk ned et par kg. Det er ikke sikkert at 2 treninger i uken er riktig for deg, alle må finne sin balanse. Uansett anbefaler jeg deg å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet. Gi på de dagene du trener, og gi kroppen tilstrekkelig med restitusjon resten av uken. I tillegg til trening bør du være aktiv i hverdagen. Jeg elsker å gå og får mye glede av dette, men du kan velge den aktiviteten du liker best.
Da jeg var syk beveget jeg meg svært lite, og trening var helt uaktuelt. Også da hadde jeg flat mage, selvfølgelig med mindre muskler enn i dag. Som skrevet før er det kostholdet som har mest å si, så en kan fint være slank uten å trene. Jeg trener ikke for å bli tynn, men for helse. Jeg vil være sterk, stødig og aller mest vil jeg kjenne på endorfinrushet etter en fantastisk økt! Etter mange år med sykdom er det lite som kan sammenlignes med følelsen av at kroppen funker!
Vær snill mot kroppen din
En kropp som presses til det ytterste, stresses og sultes vil ikke slippe fett. Det er viktig at kroppen din føler seg trygg. Først da vil den spille på lag med deg. Kroppen er et fantastisk redskap, ditt hjem og en stor del av deg. Vis kroppen din kjærlighet så vil du se at den gir deg det samme tilbake. Sov 7-8 timer hver natt (prøv så godt du kan) og gi kroppen nok hvile. Gi kroppen nok mat og nok fett. Gi den avkobling, pleie og snakk pent til den.
Før straffet jeg kroppen min med trening eller lite mat, men det gjør jeg aldri lenger. Ikke bare vil dette gjøre det vanskelig å gå ned i vekt, det øker faren for et forstyrret forhold til mat og egen kropp. Du kan selvfølgelig sulte deg ned et par kg, men jeg lover deg at de kryper tilbake så fort du får sagt helgegodt. Det er mye bedre å spise sunt med noen utskeielser enn å jojoslanke. Det er kostholder, treningen og vanene vi har over tid som bestemmer hvordan vi ser ut, ikke den ene sjokoladebiten du tok i går.
Jeg får veldig mange mail, kommentarer, snaps osv fra mennesker som har ME, som lurer på hva jeg har gjort for å komme dit jeg er i dag. Min reise med ME er veldig lang og jeg har skrevet endel om den før her. Likevel har jeg ikke snakket så mye om hva som faktisk hjalp meg. Dette er både fordi jeg har hatt behov for å få sykdommen litt på avstand, men mest fordi jeg er redd for å få reaksjoner. Jeg har allerede fått endel etter artikkelen i dagbladet. Men jeg kan ikke være redd for folk som sitter bak tastaturet! Folk har sagt at jeg burde skamme meg for at jeg deler at jeg har blitt bedre. Samtidig får jeg så mange tilbakemeldinger på at dette gir håp!
Denne sykdommen har preget nesten hele mitt voksne liv, og på mange måter vil jeg bare glemme den. Samtidig blir det feil. Jeg føler at jeg må dele. Som jeg sier i videoen skulle jeg selv ønske at jeg leste en slik historie da jeg var syk. Jeg ble til slutt ganske desperat etter å bli bedre, og gjorde veldig mye research. Jeg har funnet min vei og kjenner etterhvert mange som har gjort det samme eller lignende ting som meg, og blitt både bedre og friske. Det nytter faktisk om du aldri gir opp <3
Dette ble et veldig langt innlegg, men det er også en ganske lang historie. Jeg har lenge ønsket å dele min opplevelse med ME og hvordan jeg har kommet ut på andre siden. Det er mange meninger om ME, både rundt sykdommen og menneskene som rammes. Dette er min historie, og min opplevelse. Alle er forskjellige, og det må vi respektere. ME kalles ofte kronisk utmattelsessyndrom, men det er så mye mer enn utmattelse, selv om dette er hovedsymptomet. I tillegg har en ofte hodepine, influensasymptomer som feber, vondt i kroppen og svingende temperatur, kalde hender og føtter, svingende blodtrykk osv. Det er en såkalt eksklusjonsdiagnose, det vil si en diagnose en får når alle andre diagnoser er ekskludert. Jeg kaller den for en sekkediagnose, da det er så mange ulike sykdomsbilder og alle havner i samme sekk. Da vi vet så lite om ME er det vanskelig å si at alle i denne sekken har samme diagnose, og det skaper mye mistenkeliggjøring både blant leger, de syke og «mannen i gata». Jeg har mange ganger fått høre at mennesker jeg treffer, eller noen de kjenner, ikke tror på ME. Jeg valgte raskt å unngå denne diskusjonen, for meg har den faktisk ingen hensikt. Jeg diskuterer heller ikke med dem som sier at jeg ikke har hatt ordentlig ME, siden jeg har blitt så mye bedre. Jeg kjenner pasienter som har fått trusselbrev fordi de gikk ut og sa de var friske. Jeg vet ikke hvorfor mennesker har behov for å uttale seg om dette, og jeg kan egentlig ikke bry meg om det. Nå som jeg er bedre er det det eneste som betyr noe for meg. Jeg kan ikke, og vil ikke bruke energi på slik negativitet. Jeg har fortsatt venner med ME som støtter meg og ønsker meg alt godt, og det er jeg så glad for <3Hvorfor skriver jeg om dette? Jeg vil ikke ha en blogg som handler om sykdom. Derfor har jeg ikke fokusert på dette tidligere. ME rammer mange, særlig unge kvinner, men også menn og eldre. Det er en sykdom som ikke alltid synes på utsiden, men som er altoppslukende og ødeleggende. Pappa sa en gang; «ME tar ikke livet av deg, men det tar livet ditt». Dette har blitt brukt i mange medier de siste årene, og det stemmer godt overens med min opplevelse av sykdommen. Men jeg vil også vise at en kan bli bedre, og det er dette jeg vil dele.
Jeg fikk diagnosen ME i 2007. Jeg hadde vært til utredning i over et år; hos fastlegen, indremedisiner, nevrolog, psykolog, volvat og tilslutt Dr. Bruback på Ullevål der diagnosen ble stilt. Jeg hadde tatt så mange blodprøver, fått jerntransfusjoner grunnet jernmangel og tatt utallige tester uten å finne hva som feilet meg. Jeg ble beskrevet som en «nøtt» på sykehuset, de kunne ikke skjønne hvorfor jeg som en gang hadde vært så aktiv og frisk, nå knapt orket å gå på skolen. Jeg sov gjennom julaften 2006, og kom aldri tilbake på skolen da ferien var over. Da vi fikk timen på Ullevål i februar hadde jeg ikke store forhåpninger. Nok en legetime hos en ny lege. Etter en time var det ikke tvil i hans hode hva som feilet meg. Jeg fikk diagnosen ME, en brosjyre fra ME foreningen og beskjed om at jeg måtte slutte med all aktivitet og kun ta det med ro fremover. Med et blodtrykk på 80/50 mmHg og null energi kom jeg hjem, la meg i sengen og ble der mer eller mindre i 16 mnd. Jeg husker egentlig svært lite av det selv, og disse månedene føltes som en lang uke. Det samme skjedde jo hver dag. Jeg sov, spiste litt, hvilte og følte meg elendig. Jeg orket knapt gå ut av sengen, ikke gå opp trappen og ikke dusje. Spiste jeg frokost måtte jeg hvile før dusj, selv om jeg satt i dusjen. Alt var avlyst, skoletur, russebuss, ferie, eksamener osv. Jeg kjedet meg faktisk aldri, jeg hadde rett og slett ikke energi til det.
Det er rart å tenke tilbake på, og snakke om denne tiden. Det føles som noen andres liv, ikke mitt. Jeg hadde ergoterapaut som kom hjem til meg for å tilrettelegge hverdagen min. Hun skaffet rullestol, dusjkrakk og ba meg bevege litt på bena hver dag. 18 år og dusjkrakk? Fra frisk til dusjkrakk er vel mer utrolig.Etter et år i sengen begynte jeg sakte å se fremgang. Jeg tok mange tak for å bli bedre, men uten å hoppe på alle råd jeg fikk. Det viktigste var å redusere negativt stress fra alle kanter. Jeg hadde ikke noe jeg måtte gjøre, ingenting ble krevet av meg. Dette er en tilstand som er umulig å oppnå for de fleste, men jeg var heldig og hadde foreldre som ville hjelpe meg. Jeg gikk til Balderklinikken i Oslo for hjelp med kosthold og tilskudd. Mange ME pasienter har problemer knyttet til fordøyelse og ulike ubalanser i kroppen, og dette prøvde de å rette opp i. Jeg kunne etterhvert være en time eller to i stuen om kvelden. Jeg tok imot besøk av venninner i en times tid. Jeg har alltid vært skoleflink og ønsket veldig å komme igang med dette igjen. Skulle jeg klare dette måtte jeg ha hjemmeundervisning. Først var ikke skolen med på dette, de så nok også for seg at jeg måtte ha en lærer hjem til meg flere timer per dag. Mamma forklarte at å stå på et ben for å ta på trusa var en aktivitet jeg ble sliten av. Dette gjorde inntrykk på rektor, og jeg fikk gjennom hjemmeundervisning dagen etter. Jeg hadde en kjempesøt lærer som kom hjem til meg 30 minutter en gang i uken, og jeg klarte å fullføre et par fag til våren 2008.
Selv om jeg ikke var sengeliggende lenger var hverdagen min preget av hvile og sofasliting. Jeg ble mer og mer rastløs og lengtet tilbake til livet mitt. Jeg var bedre, men langt fra frisk. Kroppen reagerte forstatt sterkt og jeg orket ikke mer enn et par aktiviteter i uken som legetime, besøk av venninne eller en middag i sofaen. Jeg hadde gått kraftig ned i vekt og veide kun 46 kg. Etter å ha ligget i flere måneder atroferer musklene og kroppen blir fryktelig stiv. Det knakk i hoftene mine da jeg gikk og jeg ble raskt sliten. Vi reiste på ferie med rullestol i bagasjen, og pappa måtte bære meg av flyet. Jeg var ikke deprimert, men frustrert. Jeg følte meg klar for å bli frisk, men kroppen spilte ikke på lag. Da vi kom hjem fra ferie kjøpte jeg min første hund, lille Perle <3 Jeg koste meg veldig med henne, selv om mamma tok seg av alt det praktiske.Jeg hørte om flere som hadde blitt friske av lightning prosess, et tre dagers kurs der du lærer om sammenhengen mellom hjernen og resten av kroppen, og hvordan du kan påvirke din egen kropp. Jeg hadde aldri prøvd noen form for «alternativ» behandling mot ME før, ikke akupunktur, healing osv. LP regnes egentlig ikke som alternativ behandling, det ligner mye på kognitiv terapi, men er en mer spesifikk teknikk. Jeg vurderte det i flere måneder før jeg søkte om plass på kurs, og fikk plass hos en engelsk dame som kom til Norge. Jeg hadde egentlig veldig lave forventninger og var veldig skeptisk. Sykdommen min var jo ikke psykisk, jeg slet ikke med depresjon og skjønte ikke helt hvordan det kunne hjelpe å bli snakket til i tre dager. Etter første dagen var jeg nesten utslitt etter mange timers undervisning, men vi fikk beskjed om å gjøre noe annet enn vi pleide da vi kom hjem. Det ble aldri sagt at vi skulle presse oss, det kunne være en veldig liten endring. Jeg bakte en kake. Etter dag to dro jeg og pappa for å besøke mamma på jobb. Dag tre våknet jeg og var opplagt for første gang på så lenge jeg kunne huske. Etter dag tre følte jeg meg som et nytt menneske. Jeg har ingen kompetanse på dette feltet og kan ikke beskrive hvordan dette gikk til, men det var akkurat som om kroppen min snappet ut av ME boblen. Kroppen min var fortsatt preget av at jeg hadde vært syk så lenge, og det tok lang tid å trene seg opp. Jeg begynte med 10 minutters gåturer, og bygget meg opp til å kunne gå i to timer. Så løp jeg i 5 min, og jobbet meg opp derfra til å kunne trene igjen. Bedringen kom altså ikke over natten, selv om det kan virke sånn 😉Det var mange i ME miljøet som var skeptiske da jeg sa jeg var blitt frisk. Jeg var ikke så opptatt av det da, jeg ville bare leve livet mitt og ikke se meg tilbake. Flere var sikre på at jeg ville få tilbakefall, og det fikk jeg også. Veien er ikke alltid så rett som en skulle ønske. Jeg levde langt utover evne, samtidig som jeg opplevde mye negativt. Jeg slet med å bli ferdig med skolen, og fikk utrolig mange feilbeskjeder. Jeg gikk et helt år på BI etter å ha fått beskjed om at dette kunne hjelpe meg til studiekompetanse, for så å bli nektet plass på andre året likevel. Jeg fikk aldri noen unnskyldningen for denne feilen, selv om den førte til at jeg måtte slutte på skolen der jeg trivdes så godt. Jeg husker at jeg og mamma lo da jeg fikk beskjeden, det var liksom så tragikomisk. Mange av mine beste venner er mennesker jeg ble kjent med på denne tiden, og jeg ville aldri møtt kjæresten min om det ikke var for at jeg gikk på BI, så jeg er så glad jeg fikk dette året. Jeg tok 13 privatisteksamener, og kunne endelig si meg ferdig med videregående.Jeg ble sammen med mannen i mitt liv i desember 2011 <3 Vi hadde kjent hverandre i flere år, men da vi først ble sammen gikk det fort! Vi reiste på ferie i USA, trasket rundt i New York, sto på skøyter og var stormforelsket. Alt gikk oppover i livet mitt, men formen gikk bare nedover. Jeg fikk infeksjon etter infeksjon og måtte slutte på cheerleading og trappe ned på trening. Så begynte syptomene å komme igjen, vondt i kroppen, feber, frossenhet og hjernetåke.
Jeg har ønsket å studere ernæring siden jeg var 14 år. Jeg skulle rett på universitetet etter VGS og bli klinisk, planen var klar. Det ble jo ikke helt sånn da, men jeg var ikke klar for å gi opp helt enda. Samtidig som tilbakefallet begynte å gå opp for meg søkte jeg på en privatskole for å ta bachelor. Formen var ikke bra, men jeg hadde tro på at med en gang jeg kom igang med studiene ville jeg bli bedre. I oktober fikk lillesøsteren min konstatert lymfekreft og begynte på cellegift. Vi var alle i sjokk, det legene hadde trodd kun var kyssesyke viste seg å være marerittet kreft. Etter 6 måneder gikk det ikke å være på skolen lenger, jeg byttet til nettstudiet og studerte fra sofaen. Jennys sykdom gikk hardt innpå meg psykisk. Samtidig som det var så skummelt at hun hadde kreft, var det trist for meg å se hvordan hennes sykdom ble tatt i mot. Da jeg ble syk ble det veldig stille rundt oss. En usynlig sykdom som er vanskelig å forstå gjør folk usikre. Kreft rører noe i oss, alle kjenner noen og alle vil hjelpe til. Jeg har lært at det er helt normalt å føle det sånn, det er rett og slett noe jeg må akseptere, selv om jeg hatet å ha disse følelsene. Det er ingen vits å sammenligne disse sykdommene, eller meg og min søster og vår opplevelse av å være langtidssyke. Kreftsykdom romantiseres ofte, det er en historie om tapperhet og overlevelse. For Jenny tror jeg det vanskeligste er å være utenfor alt, ha livet på vent og ikke bestemme selv, og sånn er det jo for veldig mange syke.Jenny (til venstre) og meg i «ME stolen»
Jeg fikk ME-diagnosen på nytt på ME klinikken på Aker, og fikk beskjed om at jeg mest sannsynlig aldri ville bli frisk. Det hjalp jo ikke akkurat på sykdommen min. Jon Anders og jeg så for oss et liv der jeg skulle være syk, ikke kunne jobbe fulltid, ikke kunne få en ordentlig inntekt, kjøpe oss hus osv. Samtidig fikk Jenny tilbakefall og begynte på en ny runde med behandling, dobbelt så tøff som den første hun fikk. Denne gangen trengte vi ikke barbere håret hennes, alt falt ut av seg selv. Det føles som om ting aldri skulle bli bedre, og jeg følte på et tidspunkt at verden var litt i mot meg, stakkarslig men sånn var det. Dagene besto av en til to timer lesing og kanskje en tur på matbutikken. Vi skaffet oss Kokos, hund nummer to og baby nummer en. Det var så koselig å kjøpe hund med kjæresten, og vi hadde dette som hobby sammen, noe vi sårt trengte. Jeg kunne ikke være med på noe særlig, så vi levde jo ikke som par flest. Jeg prioriterte studiene mine beinhardt, og det gikk også utover sosiale ting både med Jon Anders og med venner. Jeg ønsket nesten å gi opp flere ganger. Hva var vitsen med toppkarakterer hvis jeg aldri kunne jobbe?I januar dro jeg på rehabilitering og det ble et vendepunkt for meg. Jeg møtte så mange flotte mennesker, både de som jobbet der og de andre med ME. Jeg fikk tilbake håpet, der hadde de nemlig troen på at jeg skulle bli frisk. Det er den første gangen jeg har møtt helsepersonell som virkelig ønsket meg alt godt. Det er virkelig noen fantastiske mennesker som jobber på Sørlandets rehabiliteringssenter. De hadde sett mange bli friske, spesielt unge. Med unntak av ME symptomer var jeg jo frisk som en fisk, legen min hadde aldri møtt en person med bedre blodverdier i hele sin karriere. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å ta lightning process igjen, denne gangen på norsk hos Live Landmark. Jeg hadde tenkt at det ikke funket, da jeg fikk tilbakefall. Jeg var også svært opptatt av at sykdommen min ikke var psykisk. Men så ville jeg gi det en sjanse, det kunne jo hjelpe igjen. Ikke fordi ME er psykisk, men fordi hjernen vår er alt. Det er kommandosentralen, og kan vi påvirke den kan vi påvirke kroppen. Det er utrolig mye vi ikke vet om hjernen, og trolig mye vi aldri får vite heller.I dag er jeg så mye bedre og lever endelig det livet jeg ønsker. Jeg lever i takt med meg selv, og tar hensyn til det kroppen min trenger. Mange vil sikkert si at jeg ikke er frisk, men jeg mener vi må redefinere hva som er frisk. Å ta hensyn til seg selv er noe alle burde gjøre, ikke kun ME syke. Jeg prioriterer å spise riktig, sove nok, bruke mental trening for alt det er verdt og sette meg selv først når det trengs. Gjør du ikke dette hjelper du heller ikke dem rundt deg. Det er mange som mener en ikke kan bli frisk fra ME. Det er også mange som har sagt til meg at jeg ikke har hatt ordentlig ME og at jeg umulig kunne være så syk som dem da jeg klarte å studere. Jeg har i flere år rettet de få kreftene jeg hadde mot skole, og tok nettstudie ved å lese en time om dagen fra sengen i lange perioder. Når du vil noe nok får du det til! Som jeg skrev tidligere er jeg ikke interessert i å diskutere dette. Jeg har diagnosen med de såkalte Canadakriteriene, fra tre spesialister på tre ulike sykehus i Oslo, og har blitt kalt et genuint tilfelle av ME. Det er nok for meg. Jeg har hatt utrolig støtte fra min familie, mine venner og ikke minst Jon Anders i alle årene jeg har vært syk. Jeg ble aldri glemt, men alltid inkludert og spurt om å være med, selv når jeg ikke orket. I dag flytter Jenny til Trondheim for å studere og er kreftfri! Jeg er snart ferdig med bachelor i ernæring, godt i gang med PT studiet, trener flere ganger i uken og ikke minst nominert til årets ShapeUp-jente! Det er jo ikke til å tro at en kan gå fra å være syk i så mange år til å leve det livet jeg gjør nå. Jeg er takknemlig for at jeg har fått bli bedre, og stolt av at jeg aldri ga opp!
Du bestemmer selv hvilke tanker du vil fokusere på. Dine tanker blir dine følelser, som igjen blir dine ord. Disse blir dine handlinger – og det blir ditt liv. – Unkown
