Baby med magesmerter – mine tips

Vi hadde noen dager og netter der lillemor hadde fryktelig vondt i magen. Hun gråt masse, og det var helt tydelig at hun var plaget. Trakk beina masse opp mot magen, knyttet nevene og jobbet masse. Kjempe vondt for både mamma- og pappahjerte, og ikke godt for henne. Selvfølgelig blir google hyppig brukt for å prøve å finne løsninger!

Jeg skal innrømme at tanken slo meg; kolikk… Men heldigvis fikk vi raskt lindring og nå er hun stort sett fornøyd igjen. Har du en baby med kolikk bøyer jeg meg i støvet og sender deg en stor klem. Kan ikke forestille meg hvor sliten du må være <3

Jeg har samlet noen av tingene vi har funnet ut siden lillemor kom til verden 🙂

Del veldig gjerne dine tips i kommentarfeltet!!

For mye melk eller formelk

Da jeg lå innlagt på gynekologen på Ullevål med bakteriell betennelse i livmor og bryst fikk jeg tips om å bytte Lykke til den andre puppen midt i en amming for å få tømt begge puppene hele tiden. Dessverre stimulerte det melkeproduksjonen min mer enn nødvendig (tror jeg) og jeg endte opp med litt mye melk. I de første ukene er dette uansett veldig vanlig, og det tar litt tid før det stabiliserer seg.

Da vi kom hjem sprutet melken, og jeg merket at Lykke kavet ved puppen og satte melken i halsen. Det rant som regel melk ut av munnen hennes da hun slapp og hun virket frustrert da hun spiste. Hun ville liksom ha mat hele tiden, men hun ville samtidig ikke. Jeg leste på ammehjelpen og skjønte at hun fikk for mye formelk. Først i måltidet er nemlig melken tynn og inneholder mye melkesukker, så går den over til en mer fet type. Utdrivningsrefleksen min er også sterk så det struter litt mye.

Jeg har derfor intervallammet, samt melket ut litt melk i vasket før jeg legger henne til om puppen er veldig full. Har du spreng kan du bruke cottermans grep. Dette har hjulpet masse og jeg er ganske sikker på at dette var vår løsning. Det trenger ikke være din, men jeg er så glad jeg fikk vite dette så jeg fikk hjulpet Lykke (og meg!). Du kan lese masse mer om dette på ammehjelpen.no!

Rap og massasje

Å rape babyen når du ammer, og i hvert fall etter er viktig for å få opp luft de har svelget under ammingen. Dette virker godt preventivt. Barnets tarmer er umodne og de skal lære seg å spise i de første leveukene. Derfor er luft helt normalt, men det er godt å kunne hjelpe dem.

Det finnes også ting du kan gjøre for å hjelpe dem å få ut bæsj og luft. Å presse bena deres opp i magen mens du løfter rumpen deres lett osv. Se litt på youtube så finner du nok masse filmer, eller hør på podcasten til foreldrerådet, episoden om kolikk med Tone Aanderaa.

Vi gjør dette på Lykke, og Jonna er særlig flink <3

Spenninger etter fødsel

Vi tok en time hos min venninne som er kiropraktor for en sjekk av rygg, bekken, nakke og kjeve. Etter fødsel er det noen barn som har fått spenninger og dette er veldig enkelt å rette opp i. Jeg synes også det var veldig beroligende å få tatt en slik time, så selv om mange mener det er omdiskutert så er jeg så glad vi gjorde det! Jeg må også nevne at behandling av spedbarn er så ekstremt varsomt og forsiktig, det er ikke snakk om å knekke opp nakken til en baby. Det er så små trykk som skal til, og vi merket ikke engang da hun løsnet noen spenninger i nakken til Lykke.

Processed with VSCO with kp3 preset

Jeg anbefaler selvfølgelig Therese på det varmeste, hun holder til på Ullevål kiropraktorklinikk som ligger over apoteket på Ullevål sykehus. Se Lykke koste seg, både jeg og Jonna var misunnelige!

Kosthold

Det er endel matvarer som kan få magen til lille å reagere. Melkeprotein ligger høyt på listen, og er du redd barnet ditt har kolikk anbefales det å kutte all melk og melkeprodukter (også smør, ost, melk i sauser osv) i en uke. Jeg begynte på dette selv, men jeg tror ikke det er problemet, så jeg gikk litt bort i fra det. Hun har ikke hatt noe utslett og det kan være vanlig ved melkeproteinallergi. Hør gjerne med lege/helsesøster om dette før du kutter ut, jeg kan jo dette med kosthold så jeg kan fint gjøre dette uten å få mangler 😉

Andre matvarer er kål, løk, hvitløk, sjokolade, kaffe og andre koffeinholdige drikker, nøtter og søtningsmidler.

Du kan gi baby probiotika direkte via semperdråper eller pulver, selv har jeg denne. (ved å legge inn koden 107347 på min side etter registrering får du 10%)

Melkefri grøt finner du her 😀

Fjerde trimester

Jeg skrev et helt innlegg om fjerde trimester som du kan lese her.

Noen babyer trenger mer trøst enn andre, mer nærhet. Alle babyer trenger trøst og nærhet altså, men noen har større behov. Jeg leste denne boken da jeg var gravid og den har vi brukt mye når hun er urolig. Å ligge tett, rytmiske bevegelser, byssing, å høre på lyder som minner om da hun lå i magen og å få suge er alle ting som gir babyen mer ro. Jeg liker denne på youtube som jeg fikk tips om fra en dyktig ammehjelper <3

Mens jeg skriver dette innlegget ligger Lykke og sover på brystet mitt, der sover hun aller best <3

Andre ting som kan plage babyen din er refluks eller stramt tungebånd. Snakk med legen om refluks, typisk tegn på dette er at barnet ikke kan ligge ned uten å skrike. Stramt tungebånd er det noen barn som har, men det kan også sjekkes ut. Jeg har hørt masse bra om en lege som heter Anette Resch.

Lykke til!! Husk at det går over når du står der med en liten som skriker, og be om hjelp <3

 

 

Babycall for hønemødre

Reklame/sponset produkt fra philips avent

På bursdagen min var jeg så heldig å få en pakke på døren fra philips avent, så stas! Jeg har lenge hatt samarbeid med Midsona som eier både supernature og soma, og nå som jeg har blitt mamma er det naturlig å også teste produkter fra avent 🙂

Babycall var en tingene jeg ikke hadde kjøpt inn før Lykke kom, men jeg er så glad jeg har fått det nå. Jonna er tilbake på jobb og da er det godt for meg å kunne se henne når hun ligger og sover. Jeg måtte også løpe ut med Kokos for noen dager siden og da hadde jeg den med meg ut. Bilde er mye bedre enn det ser ut som her, men da jeg tok bilde lå hun på soverommet vårt og det var helt mørkt. Bilde er heller ikke helt i fokus, men å ta nye rakk jeg ikke. Det er i hvert fall mye klarere i virkeligheten og lett å både se og høre henne når hun begynner å knirke.

Jeg så at barnas hus har tilbud på denne i helgen, du finner den her!

Jeg er nok litt hønemor og må sjekke henne hele tiden hvis hun ligger i nestet eller i sengen, men det er jo ikke rart. Å være helt ny mamma er ganske overveldende, men jeg koser meg veldig og nyter den nye tilværelsen min <3

Jeg prøver å overtale Jonna til en tur ut med vognen i dag. I går lå vi nemlig i sengen nesten hele dagen etter en tung natt. Lykke har hatt masse vondt i magen, men nå har jeg innført masse rutiner og endringer og noe har i hvert fall fungert. Plutselig var hun seg selv igjen! Jeg kan gjerne dele i et eget innlegg etterhvert om dere vil!

Stor klem fra mamma Helene <3

Mammalivet

God ettermiddag fine dere <3

Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering på hvordan det går her hjemme!

Jeg føler meg stadig bedre og tross til tider lite søvn synes jeg det går supert med lillemor. Hun fikk nok endel vondt i magen på grunn av antibiotikaen jeg fikk, men nå får hun probiotika og jeg prøver å hjelpe henne å rape når hun får mat så hun skal få mindre luft. På fredag skal vi en tur til min venninne Therese som er kiropraktor for en sjekk, siden hun fikk ganske hard medfart under fødselen. Mammahjertet bekymrer seg jo for alt, og jeg vil gjerne at hun skal ha det perfekt hele tiden.

Ellers går ammingen supert! Jeg får lett spreng så jeg passer på å håndmelke litt før jeg legger henne til om puppen er ganske full. Da får hun også supert tak. Anbefaler virkelig ammehjelpen på det varmeste, så mye fin informasjon der! De har både egen side (ammehjelpen.no) og egen facebookgruppe! Jeg er så glad jeg leste “Mamma for første gang” av Gro Nylander før jeg fikk Lykke og satte meg godt inn i ammingen. Etter keisersnitt er det nemlig slik at det kan være vanskeligere å få til ammingen, og da det gikk som det gikk er jeg så takknemlig for at det ikke var helt gresk for meg.

Ellers er Jonna tilbake i jobb fra i dag og det er litt rart. Heldigvis går det veldig fint og vi finner løsninger på det meste. Litt stress siden jeg ikke får løfte noe på 6 uker, og jeg må være kreativ for å lufte hundene. Lykke har bæresjal, men hun vil bare ha pupp hver gang jeg legger henne i det! Så i sted løp jeg ut med babycallen i hånden og luftet i sikkert 5 min. Gikk jo helt fint, men etterhvert gleder jeg meg til å ta dem med på tur med vognen!

Tusen takk igjen for alle koselige kommentarer på fødselshistorien, det betyr så mye for meg! Jeg er så takknemlig alt har gått fint og at jeg nå sitter med min lille skatt hos meg <3

Bursdagslykke

Tusen takk for alle koselige ml i går på bursdagen min! Jeg våknet etter 12 timer i sengen med Lykke og lot henne kose med pappaen sin mens jeg tok en dusj og bakte. Jeg bakte boller med vaniljekrem (Jonna sin favoritt) og denne sjokoladekaken (så god!!). Etterpå ble det en liten trilletur til butikken, før vi fikk besøk av  familie og min bestevenninne Anne <3

I dag er vi ganske slitne, så det blir mest kos i sengen og i sofaen. Rundt 13 hadde vi besøk av kjempesøt helsesøster, jeg håper jeg får en fin barselgruppe etterhvert! Ellers har jeg flere venninner som også er gravide eller har små barn. Jeg gleder meg til sneen smelter litt, så blir det lettere for meg å trille. Nå gjør det ganske vondt i såret om jeg triller litt lenger.

Processed with VSCO with kp3 preset

Jeg hadde ingen gaveønsker på listen i år, for jeg har aldri følt meg så komplett som nå. Klisje og alt det der, og ja, selvfølgelig er det utfordrende å ha liten baby til tider, men jeg koser meg så veldig! Dere som har fulgt meg her har jo sett hvor lenge vi har kjempet for dette lille mirakelet vårt og jeg har aldri vært så lykkelig som nå! Å endelig bli mamma er den største gaven jeg noen gang har fått <3

Min fødselshistorie

Min fødsel ble noe helt annet enn forventet, faktisk ble det ytterpunktet av hva jeg ønsket. Det tok litt tid å fordøye opplevelsen, og kanskje vil jeg trenge å jobbe mer med den også senere, men akkurat nå føler jeg meg så klar for å dele den. Å skrive har alltid vært terapi for meg, og det å få fortelle om fødselen mange ganger har hjulpet enormt. Hver gang jeg opplever noe vanskelig tenker jeg at det er for at jeg skal lære noe, og kanskje også hjelpe andre <3

Advarsel: langt innlegg 😉

Torsdag 1. februar hadde jeg kontroll hos min jordmor Tone på ABC-klinikken. Slimproppen min gikk på søndag og mandag, og jeg synes det var litt mer vått enn før allerede på onsdag. Natt til torsdag, og kontroll, sendte jeg Jonna ml da han var på nattevakt om at jeg trodde vannet kunne ha gått. Vi hadde lurt litt, men nå var det plutselig endel flekker på tisselakenet jeg hadde lagt i sengen. På torsdag var både jeg og Tone veldig i tvil, men hun ville ta en test for sikkerhetsskyld. Hun ble ganske overrasket da den ble positiv, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake kl 20 samme dag. Vi tok CTG (måling av rieaktivitet, hjerterytme og bevegelsene til lille) og jordmor så på bindet jeg hadde hatt på meg. Vi ble enige om at det var helt sikkert at vannet hadde begynt å “lekke”.

Jeg ble så lei meg og gråt hele veien hjem i bilen. Om jeg ikke fikk rier i løpet av natten ble det ingen ABC fødsel. Jeg sa til Jonna at dette skulle gå fint, men at jeg var full av hormoner og trengte litt tid på å omstille meg. Å bli satt i gang er jo ikke naturlig for kroppen, og jeg hadde sett og hørt om alt for mange som endte med en tirade av intervensjoner som jeg ikke ville ha. Jeg hadde så mange modningstegn så jeg tenkte at i værste fall ville jeg bare trenge et lite puff for å komme i gang selv.

Jeg fikk time på fødeavdelingen kl 12 for igangsettelse, men fikk komme på ABC kl ni for akupunktur, ny CTG og samtale med Tone. Hele natten hadde jeg maserier og håpet så veldig at kroppen skulle komme i gang selv, men da jeg stod opp stilnet det. CTG viste at riene var der, men de var ikke så sterke. Vi måtte dessverre gi avkall på ABC og ta turen til føde B på Ullevål. Vi gikk først og tok en kaffe og hadde det koselig, snakket om at nå var lille snart her og dette skulle jeg klare å forsone meg med.

Siste bilde av magen

På føde B ble vi møtt av ny, søt jordmor og fulgt til venterom. Der lå vi med to andre par som også hadde eller skulle bli satt i gang. Jeg fikk ny CTG og klokken 12.30 ble jeg satt i gang. Ved tidlig vannavgang uten skikkelige rier øker infeksjonsfaren, og jeg hadde gått ganske lenge uten skikkelige rier. Jeg hadde 1 cm åpning og fikk en slagt tampong som jeg måtte ligge med i en time. Etter det tok vi en tur ut og gikk litt rundt, før jeg gikk tilbake på rommet og hvilte. Jeg hørte litt på podcast og rolig musikk i sengen og Jonna sov litt i en lenestol.

Rundt kvart på fem gikk jeg på toalettet og da jeg kom tilbake skalv jeg i hele kroppen og frøs. Jonna pakket meg inn i sengen, og det hjalp husker jeg. Plutselig kjente jeg et dunk nedi bekkenet, som om noen presset ned et vakuum. Jeg trodde til og med at jeg kunne høre at det kom et dunk, og jeg kjente at vann fosset ut. Smertene nederst i magen tok seg opp skikkelig og varte plutselig lenge. Jeg sa til Jonna at jeg trodde han burde trekke i snoren, og jordmor kom inn. Jeg sa at jeg måtte fra ta av meg buksen for nå ble jeg jo helt våt. Hun hjalp meg så opp av sengen og jeg fikk gå på toalettet for å ta på nettingtruse. Jeg klarte ingenting på grunn av riene som nå kom så tett og var så intense. Jeg ble stående fire ganger og klamre meg til vasken mens bena mine ristet og jeg ikke klarte å si noe, jeg bare pustet så godt jeg kunne. Jeg fikk ny CTG, men etter sikkert bare 1 minutter skrudde hun av og sa hun straks kom tilbake.

Jordmor kom inn med en annen jordmor og en barnepleier, og vi fikk beskjed om at nå skulle vi på fødestue. Jeg fikk på morgenkåpe og ble hjulpet bort på et annet rom. Fødestuen så for meg mest ut som noe fra en skrekkfilm, jeg vet ikke hvorfor jeg fikk denne assosiasjonen, men Jonna var enig. Det var fliser og kaldt, masse maskiner og trangt. Jeg ble lagt opp i en seng og prøvde å legge meg på siden. Riene kom hele tiden og jeg slet med å puste da de var så sterke. Det kom inn en lege som sa at han skulle undersøke meg og sette en elektrode på barnets hode. Jeg skjønte selvfølgelig med en gang, etter alt for mange episoder av fødeavdelingen at dette kunne bety at lille var stresset. Jeg hadde ca 1,5 cm åpning og de kunne nå lytte til pulsen hennes. Lege nummer to kom inn og hilste på, og jeg stotret frem at jeg egentlig skulle føde på ABC. Jeg husker hun sa at jeg måtte kanskje turne litt, for babyen likte ikke at jeg lå på siden. Jonna sa at de måtte gi meg informasjon, ellers ble jeg stresset. Jeg kom over på rygg og lå med jordmor og barnepleier på den ene siden av meg og Jonna på den andre. En av jordmødrene holdt meg i hånden og hjalp meg å puste, mens Jonna holdt i den andre og sa at jeg kunne se på ham. Det var kaotisk og jeg husker jeg ble undersøkt masse og at det stadig åpnet seg. 2, 3, 4 og plutselig 5 cm på ti minutter! Legene var nesten i sjokk! Han stod med fingrene i været og så overrasket ut.

Jeg prøve å puste når riene kom, men det var ingen pauser og bena mine ristet så kraftig på grunn av alt adrenalinet. De prøvde tre ganger å gi meg medisiner i veneflonen for å roe riene, men det hjalp ikke nok. Den ene legen sa de måtte ta en blodprøve av barnet for å måle melkesyren hennes. Den var høyere enn legene hadde forventet, og det betyr at barnet ikke får nok oksygen. Riene var alt for sterke for henne og hun fikk ingen pauser. Jeg prøvde å puste dypt inn med nesen og ut gjennom munnen, men hele meg vrei seg der jeg lå på sengen.

Jeg hørte ordet tidlig keisersnitt, og sa at jeg ikke ville i narkose. I værste fall kunne Jonna være med meg inn og jeg kunne få henne opp på brystet. Legen tok en ny laktatprøve for å kontrollere og da den var like høy var det som om hele rommet var helt stille i 3 sekunder før legen fortalte meg at de dessverre måtte få ut babyen. Hun sa at nå blir det mange mennesker og veldig hektisk, og de kom til å løpe.

Jeg ropte til Jonna at han måtte ta babyen og holde henne hud mot hud. Så skjedde akkurat det hun hadde sagt, rommet ble fylt med mennesker og jeg ble løftet over på en annen seng. Plutselig var jeg på gangen og de ropte til nybakte foreldre “ut av veien”! Hele tiden fikk jeg rier og prøvde å puste meg gjennom. Jeg ville bare at det skulle være over, for det var så vondt! Så var jeg inne på operasjonssalen og omringet av anestesileger, sykepleiere, barneleger, barnepleier og gynekologer. Jeg ble lempet over på operasjonsbordet og jeg kunne høre alle stemmene over meg. Anestesilegen ga meg oksygenmaske og ba meg puste dypt inn, noe jeg gjorde, men jeg klarte ikke å puste ut ordentlig og prøve å si at jeg ikke fikk puste. Hele tiden fikk jeg jo rier og ville bare få sove. Jeg husker at de la ting over magen min, la armene mine ut til siden og at det var et slags forheng foran meg. Det siste jeg husker er at anestesilegen strøk meg på kinnet også hørte jeg dem si “er vi klare”, så sovnet jeg.

Jeg våknet visst en time etter på oppvåkning og ble møtt av nybakt pappa Jonna med Lykke i armene sine. Han sa at hun hadde vært helt perfekt og fått full score av barnelegen. Jeg bare gråt og gråt, men fikk henne opp på brystet mitt og hun begynte straks å die. Jeg hadde blitt mamma <3

De sa at barsel var fullt og vi måtte ha dobbeltrom, og at jeg kunne dessverre ikke ha Jonna der på natten. Jeg gråt mer og følte at ingenting hadde blitt som jeg hadde ønsket. Klokken var allerede snart ni, og pappaer må hjem klokken ti. Jeg ble liggende på oppvåkning i det som føltes som en evighet, mens Jonna hadde lille i bæretube på rommet. Jeg gråt og gråt og sa at jeg måtte få komme ned til babyen min, og at nå måtte snart Jonna dra. Til slutt fikk jeg endelig komme ned til dem og få henne inntil meg igjen. Jonna fikk bli en time ekstra og vi fikk være sammen bare vi tre.

Helt fra jeg fikk ordentlige rier til hun var ute tok det rett over en time, og vi endte altså med et såkalt katastrofesnitt. Dette er når det er fare for liv hos mor eller barn, de har svært dårlig tid, og det må gis full narkose. I ettertid fikk jeg vite at de ikke engang rakk å vaske magen min, og derfor måtte stifte meg sammen for å gjøre det lettere å ta opp tilfelle infeksjon., Det tok to minutter fra jeg sov til hun var ute! Lykke skrek allerede da hodet hennes kom ut og resten av kroppen fortsatt var i livmoren, og barnelegen trodde ikke sine egne øyne. Hvordan et barn med de målingene kunne komme ut så sprekt skjønte visst ingen.

Av en eller annen grunn klarte jeg å legge fokuset der det skulle være, å få en god start med babyen min. Den første natten med henne var helt magisk, særlig fordi jeg tilfeldigvis fikk en jordmor som hadde ekstravakt, men egentlig jobbet på ABC. Hun hjalp meg å amme og ga meg så mye selvtillit på at jeg bare måtte få ha Lykke i sengen inntil meg i bare bleien hele tiden om jeg ønsket. Siden har hun ligget mest der, når hun ikke ligger inntil pappaen sin. Den plastbøtten på hjul brukte vi mest til å sette ting i når vi var nede og spiste osv, og hun hadde kun på seg klær når vi var nede for å få besøk.

Selv om jeg endte med en fødsel som var noe helt annet enn jeg, og jeg tror noen andre, hadde drømt om har jeg faktisk fått en fantastisk start på mammalivet. Jeg bestemte meg tidlig for at det å våkne med kateter, et stort operasjonssår i magen og være helt ute av stand til å ta vare på meg selv, skulle vi ha det koselig på sykehuset og jeg skulle ta vare på henne. Jeg ba om masse hjelp, alt fra å bli vasket nedentil, til å legge til Lykke ved brystet. Også nøt jeg henne bare, luktet og koste på henne, og det har vi også gjort siden. Hver gang jeg var lei meg la jeg henne inntil meg og det hjalp med en gang, det sier de også på sykehuset.

Etter to netter uten Jonna ble vi forespeilet å få komme tilbake på ABC, men så viste det seg å være fullt. Det ble en ny nedtur for meg, og jeg gråt igjen til jordmor at nå fikk jeg jo aldri komme tilbake på ABC, ikke på kontroll, for fødsel eller på barsel. En venninne av meg hadde akkurat vært på ABC på barsel etter fødsel på vanlig avdeling, og sammen med en annen venninne av meg som var der på besøk tryglet de om at jeg skulle få overta hennes rom da hun skulle dra. Så ved hjelp av noen veldig gode kontakter fikk vi likevel komme over hit, og her fikk vi være sammen som en familie hele døgnet i to hele døgn.

To dager etter fødselen fikk vi en kjempe fin samtale med legen som var hos oss i fødestuen og på operasjonsstuen. Selv om jeg ikke kan føde på ABC neste gang, forsikret hun meg om at jeg kan ha en vanlig fødsel. Hun synes vi hadde vært så rolige og sa at hadde det ikke vært for at Lykke ikke hadde det bra hadde jeg født som en drøm. Det var visst tydelig at jeg hadde øvd på pust og at smerteterskelen min var høy. Jeg må virkelig skryte av Ullevål, og alle de vakre menneskene vi har møtt. Vi har fått så god hjelp og blitt så godt tatt imot, jeg er utrolig imponert over alle disse menneskene som hver dag jobber meg å hjelpe oss. Jeg følte meg aldri redd her, og alltid at alle prøvde å gjøre det beste de kunne for å gi oss hjelpen og støtten vi trengte. Et pluss i boken er at Jonna har fått ekstra tid med Lykke og blitt en mester på å skifte bleier, bysse og stelle. Jeg er ikke bare forelsket i babyen min, men helt på nytt i den fine kjæresten min. Kroppen er ikke akkurat så fin etter et slikt inngrep og det er nok ikke bare bare å se meg slik, men han har oppmuntret meg hele veien.

Selv om jeg er lei meg for at jeg ikke fikk en spesielt god fødselsopplevelse, og at det aldri blir ABC, er jeg uendelig takknemlig for at legene kunne handle så raskt da det først ble slik. Jeg skjønte ikke før etter samtalen med legen at det faktisk kunne gått riktig ille med Lykke. Det var ingen god følelse da dette gikk opp for meg, men det er tross alt slik det er å være forelder. Å være bekymret for det mest dyrebare på jord <3

Processed with VSCO with kp3 preset

Som jeg skrev for noen dager siden endte vi jo tilbake på Ullevål med betennelse både i livmor og bryst. Så litt uflaks har vi hatt, likevel føler jeg meg som verdens heldigste <3

Tusen takk for alle hilsener og gratulasjoner, dette er virkelig det største jeg har opplevd og det er ekstra koselig å kunne dele med dere! Nå nyter vi dagene hjemme og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over å endelig ha blitt mamma <3

Kjære mamma <3

For en uke og to dager siden ble jeg mamma, tenk det! Plutselig har jeg noe som betyr mer enn noe annet, noe helt uerstattelig. Å være mamma er som å være i en egen klubb, plutselig kjenner du på følelser som du ikke trodde fantes.

Fy søren, så sterke vi kvinner er! Jeg har fått en helt ny respekt for kroppen min etter alt den har vært gjennom. Jeg har snakket med så mange av dere i denne prosessen. Jenter som har prøvd i åresvis å bli gravide, mistet babyer i magen, kastet opp gjennom hele svangerskapet og hatt fødsler tøffere enn en kan forestille seg. Og sekundet lille kommer gjør det liksom ingenting, de er alt <3

Jeg fikk denne av en leser, helt nydelig <3

Uansett om du trente i graviditeten eller ei, fødte i badekar eller tok keisersnitt, ammer eller gir flaske, elsker permisjonen eller har dyp fødselsdepresjon. Om du har store eller små, mange eller få; du er fantastisk, sterk og vakker og fortjener all ros i hele verden <3 God morsdag!! <3

Og til alle ønskemammaer – jeg gleder meg til å ha dere med i gjengen <3

Tilbake på Ullevål

God morgen <3

Tusen tusen takk for alle de nydelige kommentarene dere har lagt igjen her hos meg <3 Så utrolig koselig at så mange gleder seg på vår vegne!!

Vi fikk dra hjem på tirsdag, men allerede på kvelden begynte jeg å føle meg dårlig. I løpet av natten fikk jeg frostanfall og høy feber, og etter en prat med ABC og føden på onsdag morgen bar det rett inn på sykehuset igjen. Jeg følte meg helt møkk og ble tatt masse undersøkelser av, alt fra innvendig ultralyd til melkeprøve.

Legen konstaterte infeksjon i livmor og jeg ble lagt inn på gynekologen. Heldigvis er det sånn at de ikke har mulighet til å ta vare på Lykke skulle jeg være for syk, og de skiller aldri mor og barn. Derfor er Jonna innlagt sammen med meg og vi får være sammen. Onsdag var tøff, og jeg skal innrømme at jeg var skikkelig lei. Jeg ble satt på intravenøs antibiotika og væske og i løpet av natten sank feberen endelig. Jeg blødde også mye mindre og magen var ikke så hoven som den hadde vært.

Vi fikk beskjed om mulig hjemreise på morgenen, men så snudde ting seg igjen da det viste seg at prøven de hadde dyrket frem fra melken min var positiv for gule stafylokokker. Jeg har fått brystbetennelse i tillegg! Så da ble det nytt regime med en mer spesifikk og sterkere antibiotika. Skikkelig hestekur, så den gode tarmfloraen jeg bygget opp i graviditeten er nok ganske død, men takk Gud for at det finnes! Forhåpentligvis får vi komme hjem i dag, om det ikke kommer noen nye utfordringer.

Lille Lykke er bare snill, Jonna var nesten redd det var noe galt fordi hun sover så mye og aldri skriker. Jeg prøver å fortelle ham at det er dette en ønsker seg! Hun elsker pupp og kos, og vi kunne ikke vært mer forelsket i henne. Jeg er bare så takknemlig for at det ikke er på nyfødtintensiven vi er lagt inn. Jeg kan liksom tåle alt så lenge hun har det bra! I natt var hun litt urolig, hun har nok litt vondt i magen på grunn av antibiotikaen, og det er så vondt for meg. Hun skrek ikke, men var ikke helt fornøyd heller.

Hele opplegget med fødsel og tiden etter har gått så annerledes enn jeg kunne sett for meg, men likevel har jeg aldri vært lykkeligere. Jeg kan ligge og stirre på henne i timesvis, og tiden går allerede så alt for fort! I morgen er hun allerede en uke gammel <3

Jeg har skrevet ned hele fødselshistorien vår og jeg gleder meg til å dele med dere om ikke lenge! Stor klem fra emosjonell mamma og Lykke Marie <3