Tusen takk for så mange støttende kommentarer på siste innlegg, det betydde så mye for meg. Det var godt å lette litt på lokket over hvordan de siste ukene/månedene har vært. På fredag var jeg på barseltreff og det var så koselig. Vi snakket med fysioterapaut og jeg kunne legge lillemor på ryggen på matten med de andre små uten at hun gråt. Det hadde vært utenkelig for bare noen dager siden!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det føles virkelig som om jeg har fått et nytt liv, jeg krysser bare fingrene for at det varer. I de siste dagene har hun sovnet flere ganger i vognene uten gråt, kun litt knirking. Da har jeg fått trillet og fått sol i ansiktet (og på hendene, hehe), kjøpt meg kaffe på kafé og shoppet litt. Jeg kjenner at jeg kan begynne å glede meg igjen. Jeg gleder meg til vi skal i bryllup neste helg til min søster, til vi skal trilletur med venninner og kanskje tørr jeg en tur inn til byen igjen også. Nå er jeg bare så glad og takknemlig!!

Jeg er også stolt av at jeg gjorde så mye for å få det bedre, at jeg stod i det. Jeg har absolutt tvilt i perioder, om jeg gjorde det rette. Jeg har tenkt at det kanskje hadde vært bedre å bare roe ned og være hjemme, ikke dra på legetimer og behandlinger. Det tror jeg ikke det hadde vært. Uansett er jeg så glad ting er så mye bedre <3

Jeg tenker også at det er viktig å huske at livet med en liten baby blir som regel ikke så forutsigbart og “perfekt”. Men at babyen ikke har det vondt gjør livet enklere og hundre ganger bedre!

Ellers vil jeg tipse dere om denne saker! Smaker som kake og er uten gluten, melk, soya og egg. Jeg kjøpte den på meny

Nyt søndagen, jeg og Lykke skal på tur i marka med bestefar (min pappa) for første gang <3

God morgen fine du <3

Jeg håper du har sovet like godt som meg! Nå har jeg savnet å skrive til deg <3 Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å blogge, ta bilder eller sette meg ved dataen. Det jeg føler jeg kan si er at jeg har hatt en litt tøff start på mammalivet. Først fødselen, så betennelser og innleggelse og så har nok Lykkemor arvet mammas tarm.

Heldigvis føler jeg at ting har blitt litt bedre. Og jeg har fått komme opp for litt luft. Nå lever jeg på et kosthold HELT uten melk, soya og egg. Jeg må være supernøye så til og med produkter med “spor av” melk må kuttes. Det betyr hadet bra til Berit Nordstrand sjokolade blant annet, savn! Men alt er verdt det så lenge lille blir bedre i magen!

Jeg tørr ikke spise ute, og har med meg havremelk i vesken hvis jeg skal på kafé. Unntaket er Oslo raw, der er alt vegansk og de bruker ikke soya. Dessuten kan jeg kjøre dit og parkere el-bilen rett utenfor, hehe <3

Som jeg skrev på instagram her om dagen har det å bli mamma vært så mye tøffere enn jeg trodde. Eller, enn jeg hadde håpet kan jeg jo si. Ikke fordi det er hektisk å ha en liten baby, det synes jeg går veldig fint. Men fordi jeg til tider har følt at jeg ikke klarer å hjelpe henne. Jeg kom til et punkt der jeg følte at jeg ikke fikset dette. Det føles trist å skrive, for jeg vet at jeg er en god mamma. Samtidig tror jeg de fleste har følt det slik, og da kan det kanskje være godt å lette på lokket av følelser.

Det er nettopp det som flommer over om dagen. Som jordmor hos legen vi går til sa til meg, de følelsene du hadde i graviditeten tidobles etter fødsel. Og det stemmer i hvert fall for meg! Kjærlighet, frustrasjon, glede, tristhet og omsorg, opp og ned. Jeg kan være så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, også smiler hun til meg og da er alt glemt <3

Nå fungerer i hvert fall nettene bra, så lenge vi sover sammen, og det hjelper. God søvn er så viktig for å ha det bra! I dag skal vi på en ekstra time hos helsesøster for litt støtte, det skal også bli godt. Jeg er stolt over det jeg har fått til disse ukene, til tross for utfordringene. Og at jeg tørr å spørre om hjelp! Husk å gjøre det før det går for langt <3

Jeg har ikke lyst til å dele for mye om hva som har vært, eller hva jeg har gjort. Jeg føler meg rett og slett for sårbar til det, jeg tørr ikke. Selv om jeg elsker kommunikasjonen med deg som leser, så må jeg skåne meg for de få som prøver å stikke der det gjør mest vondt, jeg håper du skjønner det.

Min lille engel <3

Hei og hopp, jeg håper dere har hatt en fin påske??

Vi hadde noen fine dager på fjellet, og rakk både en trilletur, en liten tur i solveggen og noen gode måltider. Lykke har rukket å bli hele to måneder og jeg synes tiden går så alt for fort! Samtidig synes jeg ting stadig blir lettere, og jeg blir tryggere på min rolle som mamma.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Etter mange års drøm om baby har jeg nå opplevd så mange av tingene jeg hadde gledet meg til. Trilleturer i solen, kafé med venninner, å bære i sele, å amme, å samsove, besøk av og hos venner og familie, og hennes første tur på fjellet. Jeg vil bare suge til meg alle inntrykkene og aldri glemme disse ukene. Jeg vil huske alt det fine, og derfor poster jeg også bilder av det. Små lykkeglimt av livet med en liten baby.

Jeg har tenkt mye på en ting siden hun kom til verden, alt vi ikke ser. Jeg har alltid delt mye på bloggen og i andre sosiale medier. Jeg liker det sånn, jeg liker å være ærlig og vise at livet går opp og ned. Når det gjelder mammalivet har jeg følt meg litt delt. På en side vil jeg dele både godt og vondt, fordi jeg vet at det er godt for andre å lese. Jeg synes i hvert fall det gjør det lettere å møte utfordringer når jeg vet at jeg ikke er alene, at det er “normalt”. Jeg er jo en detektiv når det gjelder helse og gir meg ikke før jeg har funnet løsninger. Hvis jeg deler det som har fungert for meg, kan det jo hjelpe andre. Det har jeg så mye erfaring med fra før. Samtidig vil jeg ikke eksponere datteren min. Jeg synes helt ærlig det er vanskelig å vite hvor grenser går, men jeg må bare stole på magefølelsen min.

Mellom de gode stundene har det vært mye tøft. Det å bli mamma er overveldende, uansett hvordan lille har det. For meg har det i hvert fall vært et hav av følelser. Helt fra fødselen som ble så annerledes, til jeg sitter her og skriver har det ikke vært en dag jeg ikke har kjent på bekymring. Jeg kjenner også mye på andres forventninger. Om å få holde Lykke, om å få komme med deres meninger, om å få delta i hennes liv. Selv om jeg rasjonelt vet at jeg ikke kan gjøre alle glade, kjenner jeg på det. Jeg tar meg også nær av kommentarer, fordi jeg er ekstremt hårsår. Derfor sier jeg det til meg selv, det er min reaksjon, det går ikke på dem. De fleste vil jo godt

Jeg er stort sett veldig glad, men det er nok også fordi jeg vet at det er normalt å kjenne på alt. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, annet enn å si at jeg føler meg deg som har det tøft. Vi vurderte å dra hjem etter første natten på hytta fordi lillemor hadde så vondt i magen. Det la jeg ikke ut bilde av. Dagen etter var så mye bedre, og det har det også vært siden. Titter du innom instagram vil du jo kun se glansbilde. Jeg skjønner deg som kritiserer dette, samtidig skjønner jeg deg som kun vil dele det gode. Det er tross alt det som jeg ønsker at skal ta mest plass i minneboken <3

Denne uken har vi noen legetimer, også skal jeg se venninner og i flere familiebursdager. Jeg håper også å få til mange trilleturer da jeg føler at det gir meg så utrolig mye å få vært ute og beveget meg. Som jeg gleder meg til å trene skikkelig etterhvert. Jeg vurderer å kjøpe boken til funkygine etter å å hørt henne på ingefær podcast, det er jo hjemmetrening og helt klart enklest for meg nå. Jeg frosset abonnementet mitt på Elixia i graviditeten og det åpnes ikke før mai, så tenkte vente med senteret til da. Har dere tips til meg?

De siste dagene har jeg lagt bloggen helt bort og kun fokusert på det å være mamma. Jeg kunne sikkert delt mer om ting som skjer her hjemme, men det føler jeg ikke er nødvendig. De fleste som har barn vet at det kan være mye i starten, og som nyklekket mamma føler jeg meg til tider hudløs. Det som er viktig for meg er da å minne meg selv på at det er jeg som er hårsår, andre mener ikke nødvendigvis noe vondt. Jeg har ansvar for mine følelser, og for å fylle dagene mine med ting som gjør meg glad!

Det er nydelig vær i Oslo i dag og jeg ligger på sofaen med lille sovende oppå meg. Noen dager sover hun godt alene, noen ganger er kun mamma bra nok. Sånn er det bare. Jeg leser hennes behov, og jeg vet når hun trenger å bare være hos meg. Mamma har alltid lært meg at jeg er den beste mammaen for mitt barn, det sa hun nemlig til seg selv da hun fikk oss <3

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Tusen takk for alle dere fine som følger meg. Som vet at jeg mener godt, skriver sårbart fra hjertet og kun vil dele. Alle mine fine venninner på nett som jeg aldri har møtt, men har så mye til felles med. Dere er gode som gull <3

P.S. Jeg lover å poste brownie i morgen så du kan lage den i påsken om du vil!

I dag hadde jeg tenkt til å legge ut en oppskrift på en kjempe god brownie jeg laget på mandag, men jeg ombestemte meg. Jeg har hatt en vond følelse i magen helt siden jeg la ut innlegget på mandag. Dessverre var det mange som misforstod siste del av innlegget der jeg kom med eksempler på ting jeg ikke vil sagt til en annen mamma. Jeg burde sikkert bokstavert det enda tydeligere, men helt ærlig er det veldig vanskelig å skrive slik at absolutt ingen misforstår. Jeg går nemlig ikke ut i fra at folk leter etter feil, jeg er ikke sååå vant til det.

Helt greit at noen reagerer ut i fra hvordan de leste det, men i ettertid har det kommet noen veldig stygge kommentarer på bloggen. De har jeg valgt å la være å svare på, rett og slett fordi jeg ikke klarer å oppføre meg tilbake. Hvordan skal jeg klare det? Når du får skrevet til deg at jeg er en utrygg mor som kommer til å gjøre barnet mitt utrygt eller at jeg eksponerer hele barndommen til Lykke slik at hun vil fjerne seg fra meg når hun vokser opp….vet ikke helt hva jeg skal si jeg…Noen har blitt lei seg fordi jeg skrev at jeg hadde Lykke hud mot hud nesten hele tiden på sykehuset, jeg kan liksom ikke vinne…

At noen av disse kommentarene går på Lykke gjør at jeg får lyst til å gå inn og slette absolutt alt jeg har delt om henne, fødselen, ja, til og med før hun kom.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg sitter med en følelse av at “hvorfor skal jeg gjøre dette?”. Hvorfor skal jeg ta bilder, redigere, skrive og dele når mennesker er slik. Hvorfor bruke tid som jeg kunne brukt på datteren min, på så mange som ikke vil oss vel. Hvorfor skal jeg ikke heller ligge på sofaen, gå en tur ut eller ringe en venninne med den lille tiden jeg har mellom slagene her hjemme. Jeg har en seks uker gammel baby, hvem trenger dette da?

Jeg må virkelig gå i tankeboksen om hvordan jeg skal fortsette denne bloggen. Jeg får så mange spørsmål om jeg kan dele mine tanker om nettopp barnemat, sukker til barn, eksponering av barn og til og med skikkelig betente temaer som vaksiner. Jeg vet virkelig ikke om jeg orker hvis jeg skal måtte tåle å høre at jeg er så dritt hele tiden. Jeg snakker ikke om konstruktiv kritikk, men ting som går på meg og min familie personlig.

Før du skriver at jeg må tåle det, husk at du ikke ser hva som kommer i min innboks. Etter en tøff natt åpner jeg en snapp og der står det plutselig noe ufint. Hvordan tror du det er å få slik kritikk hver dag? Kanskje jeg skal stenge kommentarfeltet og fjerne at dere kan sende meg snaps, selv om det ikke er det jeg vil. Dette er ikke et rop om kommentarer på at jeg burde fortsette å blogge eller ros, det er rett og slett tanker fra en helt nybakt mamma som ikke trenger den ekstra belastningen det er å bli kritisert for alt og ingenting.

En ting er å lese at en annen blogger gjør ting annerledes enn meg, eller mer riktig enn meg. Det gjør jeg hele tiden. Jeg blir ikke lei meg av det, fordi at en person gjør noe bra, betyr ikke at jeg gjør det dårlig. Jeg tåler å høre at vaginal fødsel er det beste for mor og barn for eksempel. Det jeg ikke tåler er å få kritikk sendt til meg personlig hele tiden. Kritikk som går på den personen dere har skapt dere et bilde av gjennom bloggen, en blogg som kun er en brøkdel av meg. Selv om jeg deler mye, deler jeg langt fra alt. Jeg måtte selv bli blogger for å skjønne dette. Det er personlig, og det er ikke greit.

Jeg er ikke et supermenneske, jeg må ikke tåle det, jeg er bare Helene, og jeg gjør så godt jeg kan.

Å bli mamma er nytt og svært overveldende, uansett hvor mye du har lest på forhånd. Hver dag lærer jeg noe nytt om datteren min, og det dukker stadig nye spørsmål opp. Det blir lett endel googling for å finne artikler. Hvor mye klær skal vi ha på? Hvor lenge er det normalt at et spedbarn sover? Hvordan får jeg babyen til å ta smokk? Kan jeg bære i sele etter keisersnitt?

Når du har med livets mirakel å gjøre er det lett å føle at en bitteliten feil er katastrofal, du ønsker jo kun det beste for ditt lille nurk. Den vonde samvittigheten er aldri langt unna, det kan jeg love deg!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er så heldig å ha tilgang til mange tusen mennesker via sosiale medier, mange av dem er mammaer. Dere er ekstremt rause til å sende meg svar, støtte og gode ord. Det setter jeg enormt pris på. Vi hadde noen skikkelig tøffe dager forrige uke og da la jeg ut et bilde av meg selv med teksten “det du ikke ser: lille gråter, hundene hyler og mor svetter på vei ut døren” eller lignende. Da fikk jeg noen utrolig gode meldinger av dere. Flere takket meg også for å vise at livet som småbarnsmor er tøft til tider. Jeg klarte ikke få på Lykke lue eller votter og måtte bare stappe henne godt inn i jakken min, samt tre en alt for stor lue som en sopp oppå hodet hennes. Hun hadde endelig sovnet i selen og jeg var så sent ute til en time. Hun var varm og god, men det var et salig styr for mor! Da er det godt å slippe å føle seg alene <3

På grunn av deg som sender den fine meldingen, eller gode råd når jeg spør, er jeg redd for å legge ut dette innlegget. Det retter seg nemlig mot en helt annen gruppe, men jeg er redd innlegget vil skremme feil.

Det jeg nemlig ikke synes er greit, er disse meldingene og kommentarene som kommer fra mammapolititet. Du som skriver “ikke for å være mammapoliti meeeen…”

Jeg la ut et bilde av Lykke i går der hun tilsynelatende “satt” lent mot sofaen vår. Etter at jeg har blitt mamma føler jeg at jeg må forsvare enhver handling jeg gjør,  fortelle dere at bilde gjør at det ser ut som hun sitter mer enn hun gjør, at hellingen ikke er mer enn i en bilstol osv. Hvorfor føler jeg det slik?

Fordi jeg fikk meldinger fra flere velmenende mammaer om at jeg ikke måtte finne på å la henne sitte når hun er så liten. En skrev til og med en kommentar med “håper hun ikke sitter?? – tenk på ryggen”. Dette fikk meg til å tenke, og jeg skal innrømme at det ikke var noen koselige tanker. Hadde jeg forsaket Lykke sin lille rygg så jeg skulle få et fint bilde av henne?? #verdensverstemamma

Dette gjør meg veldig irritert i ettertid, for det er klart at det går helt fint med Lykke. Jeg vet selvfølgelig at hun ikke skal sitte, jeg trenger ikke å bli tilsendt artikler eller få pekefingeren din opp i ansiktet. Akkurat som jeg ikke ønsker å høre kritikk innkapslet som “velmenende råd”, når jeg faktisk ikke har spurt. Lykke har det veldig bra hun. Du ser ikke når jeg passer på å ikke bruke vippestolen den dagen vi har kjørt langt i bilen, eller at jeg kun bærer ergonomisk riktig, eller at hun går til kiropraktor.

Dessuten er det sikkert mange ting du gjør annerledes enn meg – skal vi som mammaer sitte og plukke fra hverandre alle valgene andre tar og kritisere dem? Nei takk, det er stressende nok allerede. Dessverre vet jeg at jeg er langt fra den eneste som opplever dette. Det skjer blant helt vanlige mammaer – hver dag!

Tenk om jeg skulle sitte som politi og kommentere hva barn i sosiale medier spiste? “Gud, jeg håper du ikke gir barnet ditt FERDIGGRØT? Tenk på tarmen hennes!!” ” Håper ikke det er SUKKER??”. Det hadde tatt seg ut! Eller om jeg skulle lagt ut en kommentar hver gang jeg ser noen som bærer babyen utover, noe vi vet ikke er bra! (edit: jeg mener det er forskjell på å lese en mening på en blogg som du selv oppsøker, og få en ml i innboks som du ikke har bedt om. Sistnevnte kan jeg ikke skjermes for med mindre jeg legger ned alle kanalene mine…).

Det er ikke min jobb!!

Når du oppsøker en blogg eller spør etter andres meninger og råd mener jeg det er noe annet. Men å sitte og sende andre meldinger om ting de gjør “feil” – det synes jeg er langt over grensen.

Så kjære mammapoliti, vær så snill, gjør jobben din! Du er mamma, ikke politi.

Hei og hopp!

Som noen av dere har fått med dere på instagram og snap har vi hatt litt utfordringer de siste dagene. Forkjølelse alle mann, i tillegg til at lillemor har hatt endel uro. Etter råd fra legen skal jeg teste melke- og soyafri diett i 4 uker fra i dag (noen sier også lenger, så jeg må forske litt). Proteinene i både kumelkeprodukter og soya er ganske tunge å fordøye for små mager, derfor anbefales det ofte å teste uten. Det som er viktig er å kutte lenge nok, og å kutte alle kilder. Jeg anbefaler ofte mine kunder å redusere inntaket av melkeprodukter før de kutter helt, fordi mange kan bli veldig bra av dette. Når du skal teste om din lille har allergi eller intoleranse for melkeprotein kan du ikke kjøre denne strategien.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når det gjelder soya er det ikke så stress for meg, jeg bruker sjeldent soyaprodukter eller ferdigmat med soya i. Det eneste er at jeg pleier å drikke en soyalatte innimellom når jeg er på kafé, hvis de ikke har havre- eller mandelmelk. Når det gjelder melk er det verre… Jeg er veldig glad i melkeprodukter, og selv om jeg prøver å begrense da jeg mener det ikke er bra med for mye, spiser jeg noe med melk i hver dag. Særlig er hvitost på f eks taco, mozarella og cottage cheese favoritter. Og sjokolade!!!

Så nå må jeg få inn litt inspirasjon og finne nye løsninger. Motivasjonen er heldigvis helt på topp, gjør jo hva som helst for at hun skal ha det best mulig. Jeg vet at mange av dere kutter melk og derfor kan vi jo hjelpe hverandre.

Noen enkle løsninger jeg sverger til:

– Speltlomper eller kikertlefser med kalkunpålegg og grønnsaker

– Havregrøt eller bokhvetegrøt

– Smoothie!! Som jeg gleder meg til å begynne å drikke masse smoothie igjen mot vår og sommer!! Fylle på med supermat og energi!

– Havreyoghurt, jeg liker de fra oatly og kjøper dem på meny

– Rå sjokoalde eller kokos sjokoladen fra Berit Nordstrand

– Rapskokos fra Berit Nordstrand kan brukes både på skive, lompe og til steking

– Oatly iKaffe i kaffen, så god! Jeg tar ofte med meg litt av denne i en tupperware og har i kaffen eller teen på kafé

– Surdeigsbrød med eggerøre er en enkel favoritt

– Husk å få inn masse pre- og probiotika for å bygge opp god tarmflora

– Pannekaker laget av egg og kokosmelk, genialt!

– Supper med kokosmelk, det smaker ikke kokos om du kun bruker den fete delen som legger seg på toppen

– Fokusere på rene råvarer som frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og egg, alt det kan spises helt trygt.

– Rå sjokolademousse er genialt som kos i hverdagen, jeg har mange oppskrifter på bloggen.

– Oppskrifter kan du finne på veganske blogger og paleo blogger, da dette er kostholdsfilosofier uten melk. Obs, noen som spiser paleo bruker melk og noen veganere spiser soya, du må selvfølgelig sjekke, men inspirasjon kan du finne!!

Har du noen tips til meg? Del gjerne!!! Da blir jeg glad <3

Ellers er bæreselen min fra ergobaby en skikkelig favoritt!! Det er takket være den jeg fikk skrevet dette innlegget!! Min modell heter adapt og jeg kjøpte den fra naturligliv.no, er er utrolig flinke på bæring!

Som ønske fra dere skal jeg dele litt tanker rundt det å bearbeide en fødsel som ikke gikk slik du ville. Jeg, som så mange andre, opplevde nettopp det. At alt skar seg og hele opplevelsen ble alt annet enn jeg hadde sett for meg. I stedet for badekar og stearinlys ble det full narkose og katastrofesnitt. Andre har opplevd rifter, å ikke føle seg ivaretatt eller fødselsskader. Det er ikke min jobb å definere hva en tøff fødsel er, din opplevelse er det eneste som er viktig her. At du har en vond følelse i magen i ettertid, ble redd eller sliter med din fødsel vet du det best selv.

Jeg har gått til coach og selv tatt kurs i NLP. Dette er en lærdom (eller hva jeg skal kalle det) som handler om å kunne styre egne følelser. Det betyr ikke at du skal undertrykke følelser, men at du selv kan bestemme hvor mye disse følelsene skal definere deg. Så da fødselen ble som den ble bestemte jeg meg for å legge disse følelsene litt til side. Jeg kan ta de frem igjen tenkte jeg, og få hjelp til å bearbeide dem. Nå vil jeg nyte babyen min og ha fine dager på barsel.

Det skal sies at jeg gråt da jeg ville gråte, men jeg smilte mest av alt <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er lov å være lei seg!

Å ikke få føde slik jeg ønsket er en sorg jeg må bearbeide. Kun kort tid etter fødsel fikk jeg beskjed om at jeg burde være glad det gikk bra med Lykke – det er det viktigste (av en ekstremt usympatisk sykepleier). Selvfølgelig er det viktigst, det sier seg selv. Samtidig må det være lov å ha følelser som mamma også. Det må være lov å kjenne på skuffelsen. Av å ikke få være til stede da hun ble født, det er ikke så lett å svelge. At hun ikke fikk en optimal start på livet er vondt å svelge. At vi ikke har noen bilder av oss tre rett etter fødsel, synes jeg er trist!

Kanskje har du også fått en slik beskjed, om at du ikke har rett til å være lei deg. Da synes jeg vi skal stå sammen og akseptere at vi er litt lei oss. For da blir det nemlig så mye lettere å gi slipp på disse vonde følelsene!

Men det er jo best å bli født vaginalt?

Ja, forskning viser at en vaginal fødsel der du presses ut og får en god dose bakterier i fleisen er best. Det er økt risiko for blant annet astma og allergi for små keisere og keiserinner. MEN! Det er så viktig å huske at dette er forskning på tusenvis av barn, som i gjennomsnitt har en økt risiko. Det betyr ikke at din lille skatt er dømt til både allergi, fedme og astma. Du kan bygge opp tarmfloraen til babyen din også i etterkant. Gjør så godt du kan!! Du får uansett ikke gjort noe med at det ble keisersnitt.

Snakk om det

Sitter du med vonde følelser etter fødsel? Snakk om det! Jeg fikk enorm støtte på dette både på sykehuset og fra både jordmor og helsesøster som har vært her. Det finnes masse hjelp, og du kan få mulighet til å bearbeide og bli hørt. Husk at det er umulig å hjelpe en som ikke ber om det. Si ifra når du er på kontroll!

Jeg fikk snakke gjennom fødselen med familie og venninner som kom på besøk, med legene som utførte snittet og ikke minst, med dere <3 Det hjalp meg masse! Snakk gjennom fødselen så mye du orker, og skriv den ned. Du trenger ikke blogge for å skrive som terapi!

Neste fødsel?

Hvis jeg får muligheten til å få barn igjen, og jeg kjenner på vonde følelser før fødsel kommer jeg til å be om hjelp. Jeg er lei meg for å ikke få prøve meg på ABC fødsel. Det var en reaksjon på en medisin, ikke min kropp, som gjorde fødselen min så intens at lille måtte skjæres ut. Derfor er det helt trygt for meg å føde vanlig. Jeg skulle bare ønske at jeg fikk komme tilbake på ABC. Få oppfølging der, få prøve meg på fødsel og å få barsel der.

Det eneste jeg er litt redd for er å bli satt i gang igjen, så det får jeg se hvordan jeg eventuelt skal løse. Om det skulle bli aktuelt kan jeg kanskje få en annen medisin? Det er uansett lenge til jeg må vurdere. Det viktigste er å kommunisere mine behov slik at de som jobber på sykehuset kan hjelpe meg

Jeg håper dette var til hjelp! Hvis du ikke skulle møte forståelse i helsevesenet anbefaler jeg varmt min coach som dere finner her. Hun er helt fantastisk, og jeg kan nesten garantere at hun kan hjelpe deg! Ikke sponset på noen måte, kun fornøyd kunde <3

Alle sa det til meg – men jeg vet ikke helt om jeg trodde på det. Selvfølgelig var det helt sant!

Tiden strekker ikke til! Selv om lille sover mye har jeg sjelden hendene fri. Hun vil gjerne ligge oppå mamma, i hvert fall når hun skal sove. Noen ganger går det å legge henne ned – sakte og forsiktig – noen ganger ikke. Når jeg har “fri” er det mat, dusj, lufting av hunder eller ryddig som ofte blir prioritert. Jeg føler på en måte at jeg får gjort mye, for mestringen når jeg får krøllet håret er jo enorm! Jeg må bare skyte inn at dette tar meg to minutter, det er nemlig noe jeg har gjort i mange år.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Bæresele er forresten gull for å få gjort litt mer! Jeg er så glad i min ergobaby adapt som jeg kjøpte hos naturligliv.no. Den er ikke sponset, men jeg stoler enormt på dem og det er denne de fører fra ergobaby. Jeg liker at den klipses på rundt livet og kan brukes uten innlegg helt fra fødsel.

Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få gjort mer – skrevet flere innlegg, tatt flere bilder osv. Samtidig har jeg ikke lagt noe press på meg selv altså, og det synes jeg heller ikke dere har. Dette er jo en tid som går så ufattelig fort, og jeg vil bare suge den til meg og nyte den mest mulig. Selv om jeg noen ganger ser lengselsfullt på toalettet fordi jeg må tisse, når jeg står og bysser klokken to på natten.

Så langt elsker jeg å være mamma! Jeg elsker å trille vognen, amme, bysse, kalle meg selv mamma og ha en liten en som er hundre prosent avhengig av meg. Jeg tørr nesten ikke skrive at jeg nå føler at livet mitt er komplett. Jeg vet godt at ikke alle er like heldige, ikke alle føler det slik, og det er helt greit! Men for meg er dette det største i livet <3

Nå skal vi til byen for å besøke herlige Mona på klinikk for alle. Jeg skal forhåpentligvis få litt behandling, om Lykke tillater det, hehe <3 Ha en herlig onsdag fine du <3

På fredag klokken 18.20 var det akkurat 4 uker siden pappa hørte skriket ditt for første gang <3

Nå er lillemor blitt 4 uker og jeg vil bare stoppe tiden litt! Hvor blir dagene av? Tenk at det var denne lille skatten vi ventet så lenge på. At det var akkurat du som ble skapt i mai på fertilitetssenteret. At det var du som vokste inni magen min, dine små føtter jeg kjente <3

Å bli mamme er bare enda mer fantastisk og stort enn jeg kunne forestille meg!

Vi har brukt de siste ukene på å bli kjent med lille Lykke. Jeg synes alltid det hørtes så rart ut før, å bli kjent med babyen. Men nå begynner vi å forstå signalene hennes, vi vet at hun elsker å sove oppå mamma, vi ser når hun er sulten og når hun vil kose. Jeg er helt besatt av henne, det lille ansiktet, den milde duften av søt melk og det lille smilet som begynner å skimtes.

Tenk at hun er vår, halvparten deg, halvparten meg <3