Siden Lykke kom til verden har jeg ikke brukt vekkeklokke, rett og slett fordi jeg ikke trenger det. Jeg våkner alltid av at hun vil ha mat eller rett og slett er våken og vil opp. I dag skal lillemor døpes og jeg våknet halv frem med en sovende baby ved siden av seg. Jeg fikk ikke sove mer, så jeg bestemte meg til slutt for å stå opp og ta meg en dusj.
Så slo det meg, at klokken halv fem for nøyaktig et år siden hadde jeg også en tidlig morgen, morgenen som snudde alt. Det var første gang jeg fikk en positiv graviditetstest og jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma <3
I dag skal lillemor døpes og jeg gleder meg sånn til å feire henne sammen med familie og venner. Lille solstrålen min som har gitt meg alt jeg kunne ønske meg <3
Å sette pris på de små tingene i hverdagen er så viktig for meg, særlig fordi det er dette som egentlig er de store tingene 😉
Vi kan se hverdagen som dager fylt med stress, eller vi kan fokusere på det gode. Det betyr ikke at det ikke er lov å snakke om vanskelige ting, men ikke la deg selv drukne i dem. I denne babytiden har det vært ekstra viktig for meg da tiden går så ekstremt fort. Jeg vil huske det gode <3
Jeg kjenner at jeg virkelig savner bloggen min, å oppdatere hver dag, ta lekre bilder og dele inspirasjon. Det siste har det virkelig vært lite av i det siste. Siden fødselen har hodet mitt rett og slett vært helt fokusert på lillemor og hvordan jeg skal gjøre hverdagen best mulig for henne, meg og Jonna. For en stor jobb det er å være mamma, men et enda større privilegium. Noen ganger synes jeg Jonna er heldig som kan være borte og ha litt fri, men mest av alt er jeg så takknemlig for at det er jeg som fikk ha henne inni meg, jeg som får amme og meg hun aller helst vil være hos. Jeg vil aldri slutte å være takknemlig for å få oppleve dette, det tar jeg virkelig ikke for gitt.
Dagene våre blir bare bedre og bedre, og lille Lykke har det så godt nå. Den siste uken har hun ledd, sovnet alene i leandervuggen sin og smilt mer enn noen gang. Hver gang hun våkner, om hun ikke er utrolig sulten, stråler hun som en sol mot meg. Gud, så godt det er å se!!
Det har vært så vendepunkt hele tiden. Hun begynte å sovne i vognen, så tok hun smokken (en ny verden) og nå kan jeg putte henne i bæreselen og gå tur eller styre hjemme og hun sovner etterhvert. Før måtte jeg bysse leeenge før jeg kunne snike på bæretøyet. Puttet jeg henne rett i det det ble det krise.
Jeg er takknemlig for hvert lille steg vi tar i riktig retning, samtidig som jeg husker på at med utviklingssprang osv er det helt normalt at det vil komme tøffe dager. Det er normalt og det vil jeg takle fint. Jeg synes det er viktig å nyte nuet, leve, og ikke hele tiden fokusere på det som kommer. Er det en ting jeg har lært av å få barn så er det det, å være mer tilstede her og nå.
Jeg har fått hentet meg inn i det siste også. Vi avlyste rett og slett det meste av planene våre noen uker frem i tid, selv om det var med tungt hjerte. Det har gitt meg mulighet til å få puste ut og bare være. Og vi har funnet en god rytme i hverdagen. Vi har ingen streng rutine, men vi har lært henne å kjenne og det er nå lettere å se når hun trenger mat, kos, søvn osv. Jeg har fått mer tid til meg selv på kvelden enn før, slik at jeg endelig har kommet i gang med dåpsforberedelsene. Nå er kjolen klar, kaker bakes og bordsetting er satt. Ikke minst har jeg fått laget filmen jeg hadde så lyst til å lage til henne, men som jeg var redd jeg ikke skulle rekke å lage. Skulle gjerne delt den her, men det får jeg nok ikke lov til av Jonna, det er litt for privat 😉
Nå gleder jeg meg enormt til søndag og til å dele bilder med dere! Ikke minst gleder jeg meg til å dele ny inspirasjon på matfronten, for den begynner endelig å snike seg tilbake etter all tiden den har ligget i hi.
Nå håper jeg du har hatt en fin 17. mai og pinse? For meg har det vært så deilig å legge bort macen og bare være mamma. Dagene går stadig bedre her, og jeg koser meg masse! Skuldrene mine har sunket i hvert fall et hakk, selv om jeg har endel å tenke på nå som jeg planlegger dåp til søndag! Det kommer til å bli en fantastisk dag uansett, det bare vet jeg <3
Når jeg finner noe bra må jeg jo dele! Bare så det er sagt med en gang er dette ikke sponset, jeg skjønner at det lett kan virke sånn når vi bloggere anbefaler noe 😉
Jeg begynte å følge Maria på snap for en stund siden, hun er en helsesøster og driver lillemini (lilleminis på snapchat). Etterhvert oppdaget jeg også hennes instagramkonto, en konto jeg har satt veldig pris på i det siste. Maria har et helt fantastisk syn på rollen mellom oss foreldre og våre små. Hun forklarer nemlig ut i fra barnets perspektiv. Da blir det plutselig så mye lettere å forstå hvorfor lille ikke får sove eller gråter. Det handler ikke om at noen babyer er vanskelige, det er jeg veldig opptatt av. Jeg husker noen kommenterte at jeg skrev at Lykke var så snill på sykehuset. Jeg skrev som svar at jeg faktisk var enig i at dette er et skikkelig dårlig uttrykk, og jeg sluttet faktisk å bruke det på flekken.
Ingen babyer er snille eller slemme – noen har bare større behov for nærhet, trøst og kos. Særlig en liten en som har mye vondt. Da er det klart at det ikke er lett å finne roen, sove i vogn eller ligge alene. Når vi har det vondt vil vi jo ofte bli klemt og kjenne nærhet, vite at vi ikke er alene i verden.
Jeg er så glad jeg hadde litt kunnskap om dette før Lykke ble født. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet å stå i alt om jeg ikke hadde stått så stødig i at ingen babyer kan skjemmes bort med kjærlighet. Om jeg ikke hadde turt å stole på mammahjertet om at min lille trengte å være tett inntil mamma hele tiden for å takle å ha så mye vondt. Hver dag som går der hun ikke har vondt ser jeg at hun sovner lettere, ligger mer avslappet og rett og slett er mer fredelig og fornøyd. Da trengs straks mindre byssing og bæring, og smilet kommer mye oftere.
Jeg sier ikke at alle babyer som trenger mer har det vondt altså, her var det jo flere symptomer. Poenget er at alle babyer er forskjellige, og noen trenger helt klart mer trøst enn andre.
Maria har brukt mye tid på å informere om nettopp dette på snap. Hun har også svart mange en til en, utrolig snilt rett og slett. Hun svarte meg for eksempel på nettopp dette med å skjemme bort, og ikke minst på noen spørsmål om samsoving som vi gjør. For å få all denne fantastiske informasjonen ut har hun nå lansert en app der du kan bli medlem og lære masse om søvn, og senere vil det komme informasjon om flere temaer. Du kan også få svar på spørsmål du lurer på!
Noen sier at jeg blir båret for mye.
Noen sier at jeg ammer for ofte og for lenge.
Noen sier at jeg bør bli vant;
vant til å sove for meg selv,
vant til å ligge alene på gulvet,
vant til å ikke bli holdt,
vant til å ikke bli bysset.
De har visst en slags fasit…
en babyfasit.
De skjønner ikke at det ville blitt helt katstrofe.
De skjønner ikke at jeg hadde grått meg hes.
De skjønner ikke at mamma og pappa har skjønt…
at det jeg trenger akkurat nå,
det er akkurat det de gir meg.
De ser på hverandre med oppgitte øyne,
de har mest lyst til å skrike det ut,
men istedet så hvisker de det stille inne i øret mitt:
Du skal alltid få det du trenger,
jeg skal alltid være nær nok for deg.
💙
– gutt, 3 uker –
(Tekst og bilde lånt fra lillemini)
I appen har jeg lært masse fine verktøy om hvordan jeg etterhvert kan lære Lykke å sovne selv, helt uten gråt! Allerede etter to dager har jeg sett resultater!! Hun sover bedre og trenger mye mindre byssing osv, og for noen dager siden sovnet hun i vuggen sin for første gang, med hjelp av Jonna! Det er deilig for oss, men aller mest for lille hjerte <3
Kan ikke anbefale denne appen nok altså! Om du har små er den faktisk helt essensiell vil jeg si! Ukens tips fra meg, som sitter i sofaen og ser på Lykke som sover søtt <3
Det tar på mer enn jeg hadde trodd. Forrige uke hadde jeg en samtale på helsestasjonen med en helsesøster som er god å snakke med. Vi snakket om de siste månedene, om fødselen, om babygråt, om mammagråt, om livet med en liten som ikke alltid har det så lett.
Jeg liker å tenke at jeg er en positiv person, en som snur ting til det positive. I det siste skal jeg innrømme at jeg noen ganger syntes det har vært veldig vanskelig. Jeg er så sliten av å hele tiden leve med tanken om at det blir bedre. Jeg vil ha det bra nå! Dette er jo bare nok et bevis på at jeg må fortsette å lete etter de små tingene. Finne gleden i det som er bra!
Jeg føler på en enorm uforutsigbarhet, akkurat som om ting når som helst kan gå rett vest. Heldigvis har ting begynt å roe seg, men de siste månedene har satt sine spor. Jeg merket en dag her at ingen andre i barselgruppen konstant går og kikker nedi vognen. For selv om det er musestille og Lykke sover fredelig, kunne dette forandre seg på et blunk før. Noen dager er det slik enda.
Fra sekundet hun ble født følte jeg et enormt bånd med henne. Jeg er ikke lenger bare Helene, jeg er mammaen til Lykke og vi er et. Når hun har det vondt har jeg det vondt, men straks hun har det bra har jeg det også bra, i hvert fall nesten. Når Jonna spør hvordan dagen min har gått forteller jeg om dagen til Lykke.
Jeg trodde aldri at jeg skulle bli hønemor, en stressa mamma, men det har jeg blitt. Jeg er hun som må være i nærheten av babyen hele tiden. Som alltid titter bort og passer på, selv når hun sitter trygt i noens armer. Jeg kjenner og ser etter pust, jeg titter på babycallen og jeg spretter opp ved første knirk.
Heldigvis sa helsesøster at det å være bevisst disse tankene er det viktigste, da vil det gå seg til etterhvert. For hver gang hun sovner i vognen og våkner med et smil, får jeg et bevis på at det går bra. Og da får det veie opp. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn, om å kjenne på mange bekymringer og på stress. Jeg vet at det er tøft for mange å bli mamma.
Jeg har rett og slett ikke orket å blogge den siste uken. Jeg har heller ikke hatt noe å komme med! Jeg savner jobben min faktisk, hver dag, men akkurat nå har jeg en helt ny jobb som krever så enormt av meg <3
Jeg kan ikke tro at det har gått 12 uker siden lillemor kom! Det er akkurat som alle sier, tiden går så alt for fort. På en måte vil jeg bare stoppe tiden, på en annen er det så stas å se utviklingen hennes hver dag. Hun er så med, prater og smiler, det er så herlig. Å bli mamma har vært mer fantastisk enn jeg kunne se for meg, og ca ti ganger mer slitsomt. En ting er å alltid være på jobb, det skal jeg klare. Det er alle følelsene jeg synes til tider kan være tøffe. Å aldri helt føle seg bra nok, og ikke strekke til på alle områder jeg tidligere mestret.
Takk for så mange koselige kommentarer på forrige innlegg! Jeg har også fått masse meldinger fra mammaer som har vært gjennom det samme som oss, og mange av dem ventet lenge før de fant ut hva som feilte deres lille. Så selv om starten på barseltiden vår har vært tøff, er jeg takknemlig for at vi fant ut problemet tidlig.
Å spise såpass rent som nå har sine fordeler for mor også. Huden min blir så ren og fin og magen på stell, hehe 🙂
Helt siden jeg så disse fødselsplakatene på instagram har jeg ønsket meg en. De er så søte, samtidig som de er moderne og passer perfekt i stuen vår. Plakaten er en perfekt skala av vår lille Lykke. Selv synes jeg hun ser stor ut, men da hun kom var hun jo en liten bylt, ikke strukket ut som på bilde.
Fødselsplakaten finnes i flere ulike stiler, farger og design. Sjekk ut siden deres her for å få din egen. Det er utrolig søtt med flere hvis du har flere barn, jeg håper dette designet finnes hvis vi får en til skatt en dag.
I dag skal vi besøke min fine venninne Tilly, spise lunsj, drikke kaffe og leke med hennes sønn Walter. Skikkelig familiesøndag med andre ord, som jeg har gledet meg til disse <3
Jeg hadde vel begynt å forsone meg med at det var slik min permisjon skulle bli. Gråt og mer gråt, svette som silte nedover ryggen i det jeg løp hjem og dyttet vognen foran meg. Timesvis med byssing og aldri ordentlig søvn for lillemor, eller for meg. Så mange sa til meg at dette er vanlig, noen babyer gråter bare mye. Og de fleste babyer har vondt i magen, de er plaget med luft. Det føles ikke riktig, jeg kunne se det i ansiktet hennes.
Utslitt mamma
Jeg hadde hele tiden følelsen av at det var noe galt. For dette var ikke sutring, det var smerte. Hver gang lille hadde spist gikk det maks ti minutter så var det i gang. Også varte det helt til hun sovnet, ofte flere timer senere. Ofte endte det med at jeg gråt også, for hvor håpløs føles det ikke å ikke klare å roe sitt eget barn? Se de store øynene be om hjelp, og ikke kunne gjøre annet enn å holde den lille kroppen tett og prøve å trøste.
Vi har time til barnelege i slutten av mai, altså om fire uker. Men for 3 uker siden snudde alt seg. Plutselig kunne hun ligge og pludre på ryggen i babygymmen, sovne i vognen smilende mens jeg triller eller smile og prate til meg helt til neste dupp. Hun var blitt en helt “ny” baby. Etter 9 uker med skrik er Lykke nå en lykkelig baby rett og slett. Ikke fordi hun hadde kolikk, ikke fordi hun hadde luft i magen, men fordi hun har allergi.
Da Lykke har 5 uker gammel tok vi henne med til en privat lege (doktor barnegod). Anette jobber mye med tungebånd, men mistenkte også allergi hos Lykke. På første kontroll foreslo Anette at vi skulle kutte alle melkeprodukter, i tillegg til soya. Sistnevnte ligner mye på melkeprotein, og mange kan dermed reagere på dette også. Det tok enda noen uker før jeg kuttet alle spor av både melk og soya, i tillegg til egg. Etter det tok det en uke før vi merket enorm bedring på Lykke.
Jeg har egentlig ikke så lyst til å dele dette på bloggen, da jeg er redd for å dele for mye om henne. Jeg synes det er litt vanskelig å finne balansen. Samtidig blir jeg så lei meg av å høre om andre som har det som oss, som kanskje kan få hjelp om jeg deler. Dessverre er det mange, de fleste vil jeg tro, som ikke får hjelp i det offentlige. De fleste må i hvert fall vente, slik vi har gjort. Skal det virkelig være slik?
Hva om jeg ikke hadde gått privat? Hva om jeg ikke hadde kjent noen som kunne anbefale meg en privat lege? Da hadde Lykke fortsatt grått i smerte hver dag. Jeg hadde ikke hatt en smilende baby som sov godt og våknet med glede i øynene. Hadde jeg fortsatt fått til ammingen? Jeg tørr faktisk ikke tenke på det. 8 uker er lenge for en baby, og om mulig enda lenger for en fersk mamma.
Jeg er stolt over oss jeg! At jeg hørte på mammahjertet, på instinktet mitt, om at noe ikke stemte. At jeg alltid har plukket henne opp når hun har grått og holdt henne inntil meg. At jeg har ignorert alle som har sagt at hun blir bortskjemt, at hun lærer seg at gråt gir henne hva hun vil. Nei, hun manipulerer meg ikke. Hun har grått fordi hun hadde vondt og jeg har gjort alt jeg kunne for at hun skulle ha det best mulig.
Takk til deg som ga meg rådet om å følge egen magefølelse når jeg ble mamma, du hadde så uendelig rett <3
I helgen har vi vært i bryllup til min fine søster, som vi koste oss! Det var så fint å se venner og familie, og ikke minst selve bryllupet. Jeg har jo blitt et emosjonelt vrak siden Lykke kom og nå gråter jeg av alt!
Lykke fikk ha på bunad som min mamma har strikket, og jeg kom akkurat inn i min egen, minus øverste knapp (ammepupper)! Det blir mye bunad fremover med flere bryllup, 17. mai og ikke minst dåp for lille.
Jeg føler jeg må passe på å få tatt bilder av oss to sammen, det er så lett at jeg tar bilder av henne med alle andre, men glemmer å be andre ta av oss. Tiden går så alt for fort, samtidig blir det bare bedre og bedre å være mamma <3
Det gikk veldig fint å ha henne med i bryllupet, hun var stort sett fornøyd hele tiden. Det eneste var at hun våkent rett før vielsen, og da ble Jonna stående utenfor med henne. Vi hadde med babygym, vogn og sele og fikk brukt alt!
Å reise med baby med allergi er derimot ikke bare bare. Selv med mye egen mat med meg synes jeg det er utfordrende. Kremet jordskokksuppe er også så mye mindre godt uten krem, hehe. Men det er selvfølgelig verdt det. Min fadder hadde kjøpt med kake fra Oslo Raw som jeg kunne spise og det satte jeg så uendelig stor pris på. Jeg fikk den til og med hjem og koste meg med siste stykke til kaffen i dag.
Selv om jeg var superstreng hadde jeg nok fått i meg noe, for i går var hun ikke så fornøyd stakkars. Helt utrolig hvor mye noe jeg kan ha fått i meg kan påvirke den lille magen 🙁
Nå skal jeg ta med Lykke ut på en trilletur med barselgruppen <3
Dette innlegget vet jeg at mange har ønsket seg – så her kommer det omsider. Før jeg pakket fødebagen gjorde jeg masse research; så filmer på youtube, leste blogginnlegg og spurte venninner hva som var smart å pakke. Vi jenter er jo forskjellige, så ingen fødebag er lik tror jeg. Noen trenger mange ting for å ha det bra, og noen få, ingenting er riktig eller feil! Du kan se hva jeg pakket med meg her 🙂
En annen ting som påvirker hva du får bruk for er hvordan fødselen din går. Jeg fikk jo katastrofesnitt (les om fødselen her) og innleggelse med betennelser både her og der etterpå. Til sammen var vi en uke på sykehuset, så det er klart jeg trengte mer enn en som føder og drar hjem etter to dager. Dette kan du ikke planlegge på forhånd! Jeg brukte mye av det jeg pakket, så jeg tenkte heller komme noen tips enn å bare ramse opp.
Det første tipset jeg vil dele med deg er et jeg fikk her på bloggen som jeg synes var genialt! Pakk to bager, en med ting du trenger til fødselen og en med ting du kanskje trenger senere. I bag nummer en hadde jeg ting som jeg visste jeg ville trenge. For eksempel birkenstocks, hårstrikk, kamera, toalettsaker osv. I bag nummer to hadde jeg mer klær til meg og Lykke, hentesett, rettetangen min osv. Ting jeg visste jeg ikke trengte før det hadde gått en stund, eller kanskje ikke i det hele tatt. La den siste bagen ligge i bilen, så slipper du å komme som et pakkesel på føden, hehe. Jon Anders hentet bag nummer to da vi ble flyttet til ABC mener jeg, da kunne jeg også sende meg ham ting jeg var ferdig med, skittentøy f eks.
Fresh mama
Jeg har et veldig behov for å føle meg velstelt, noe jeg er fullt klar over at ikke alle har. Tenk over hva du trenger for å føle deg vel og pakk det. De mykeste koseklærne dine (ikke noe som strammer over magen), sjampo( småflasker er gull) og andre toalettsaker. Jeg var så glad jeg fikk stelt meg skikkelig når formen var god nok, da følte jeg mer så mye bedre. Jeg vasket ikke ansiktet før dag tre liksom, så var ikke så fresh, men da jeg ville det hadde jeg utstyret. Etter betennelsen var det også magisk å endelig kunne ordne meg igjen, men det ble ikke før vi kom hjem for der var jeg for dårlig.
Mat mat mat
Jeg spiste veldig lite på sykehuset, hadde virkelig null matlyst, men mitt tips her er å ha med endel enkel mat i vesken. Jeg fikk også familie til å ta med mat til meg. Jeg drakk masse kokosvann og det var helt fantastisk godt må jeg si. Jonna hentet is til meg også drakk jeg det iskaldt mens jeg ammet, nam! Husk også mat til pappaen, du vil ikke at han skal hverken svime av eller måtte løpe ut under fødsel.
Klær til baby
Lykke hadde ikke på klær så ofte på sykehuset, men da vi gikk ned for besøk hadde hun det. Hun brukte kun størrelse 50 på sykehuset, da vi kom hjem synes jeg det var så greit å begynne med 56 og heller ha det litt stort. De er så sammenklemt når de er så små, så det var vanskeligere å kle på henne i starten. Uansett ville jeg tatt med de fineste klærne du har i den minste størrelsen og brukt det med en gang tilfelle babyen din vokser fort!
Noen velger å bruke klærne fra sykehuset, men siden vi hadde så lite klær på ble det ikke til det for oss. Angrer på at jeg ikke har et bilde med den Ullevål pysjen, er jo veldig søt da!
De viktigste tingene for meg
Tingene jeg er mest glad jeg hadde pakket var birkenstocks så jeg slapp å bøye meg for å få på sko (det hadde vært umulig etter snittet), myke klær (gravidjoggebukse) og engangskluter med kokosolje til Lykke. Det siste var også et tips jeg fikk her på bloggen. Den første babybæsjen sitter godt og det er helt supert å bruke engangskluter og olje for å fjerne den skånsomt. På hotellet har de kun papirservietter mener jeg, så jeg er så glad vi hadde mesoft. Et tips er også å bruke dette til å tørke deg selv nedentil, men siden Lykke kom ut nødutgangen slapp jeg å tenke på det.
Forresten, når det gjelder klær! En lang, strikket jakke er et must for å skjule bleierumpa, haha. Hvis du må bruke bleiene på grunn av blødning er det ikke noe å skamme seg for, men jeg synes i hvert fall det var digg å kunne gjemme rumpa under en jakke. Ammesingletter var også gull, hadde jeg ikke blitt så lenge på sykehuset hadde det holdt å ha med to stykker og droppe BH. Jeg trengte innlegg på slutten av uken, men det er også lett å få tak i. Pysj brukte jeg ikke, jeg sov med åpen sykehusskjorte om natten.
Kamera er også så viktig! Jeg må slå et slag for et skikkelig kamera om du har det, selv om iphone osv har veldig bra kamera nå. Jeg er så glad for de bildene jeg har fra de første dagene, særlig siden det ikke ble noen under fødsel eller rett etterpå, og nyfødtfotograferingen måtte flyttes noen dager på grunn av infeksjonen. Jeg liker ikke så godt å bli tatt bilde av og kvier meg for å spørre om det, men jeg er så glad jeg har noen bilder av oss der hun er nesten nyfødt.
Jeg er veldig glad jeg pakket med babyteppe til Lykke som jeg hadde strikket, det brukte vi masse! Det var også veldig koselig å ha over henne når vi trillet henne ned for å få besøk. Jeg likte også å ha bæretøy, vi brukte close to caboo på sykehuset. Særlig på frokosten var dette så kos!!
Siste tingen jeg måtte ha var vannflaske, og jeg brukte faktisk en helt vanlig Imsdal flaske med tut, den er lett å drikke av med en hånd. Du trenger væske når du ammer og det er tørr luft på sykehuset, fyll på!
Jeg trengte ikke
Som jeg skrev trengte jeg ikke brystskjold, det har de dessuten på sykehuset. Fikk heller ikke bruk for brystpumpe, selv om den lå i bilen. Mam-kompress synes jeg aldri fungerte, selv om jeg vet mange sverger til disse. Da jeg ble sår lot jeg puppene lufttørke med morsmelk på, det fungerte bra for meg. Samme gjorde jeg forresten da Lykke klorte seg litt, en dråpe mm på også var det borte etter noen timer!
Andre ting jeg ikke trente var strikketøy, blader osv. Tror de fleste har mer enn nok med å stirre på sin lille skatt, hehe. Hvis du savner blader så er det som regel kiosk på sykehuset så du kan kjøpe deg et. Vi brukte heller ikke smokk, klorevotter, votter (vi har bilstolpose) eller gulpeklut.
Til slutt vil jeg bare si; ikke heng deg opp i hva du “skal” og ikke skal ha med, det vet jo du best. Det er så mange artikler som sier du ikke trenger for eksempel sminke eller klær til lille, men hvis dette er ting du vil ha for å kose deg mest mulig, ta det med. Føler du at det å ta på maskara er ork og du nyter å droppe det, da gjør du det. En dag gikk jeg med halvåpen skjorte, bleie og birkenstocks rundt på barsel, en dag krøllet jeg håret! Det er din fødsel, ditt liv og din fødebag 😉 <3
Nå som Lykke har blitt 10 uker koser hun seg masse i babygymmen sin! Det er så koselig å se henne ligge under denne og titte opp på figurene. Ikke minst elsker hun å ligge og titte på Kokos som liker å ligge i sengen sin ved siden av. Jeg husker jeg lærte for lenge siden hvor viktig farger er for barns utvikling. Jeg innrømmer at det er fristende å ha alle babyting i farger som passer interiøret, men det er faktisk ikke så bra for de små. Denne er heldigvis veldig fin å se på, men likevel gøy for lille.
Forrige uke var vi hos fysioterapaut på helsestasjonen og hun oppfordret oss til å bruke babygym for å bidra til god motorikk hos barnet. Hun viste oss hvordan leker kan brukes for å unngå eller forbedre små som har fått favorittside, samt styrke muskulatur.
Lykke elsker å ligge på magen og er kjempe sterk i nakke og rygg. Vi fikk derfor tips om hvordan vi kan hjelpe henne å styrke fremside, og at vi kan støtte armene hennes under henne så hun får jobbet med motorikk i dem også. Trening for liten kropp rett og slett. Barn som utvikler god motorikk er både mer aktive og sosiale, utrolig spennende egentlig! Dette er selvfølgelig ikke noe en skal stresse med, men jeg synes det er litt gøy.
I dag skal vi ta det mest mulig med ro, trille tur og kose oss. Det blir en travel uke med bryllup i helgen så vi lader opp til det. Masse å planlegge slik at alt er i orden til jeg skal kjøre alene til bryllupet på fredag, ha med bunader og alt stæsj til Lykke, og mest sannsynlig lage brudebuketten. Det er søsteren min som gifter seg så det blir kjempe stas! Heldigvis elsker Lykke å ligge i bilsetet sitt, så kjøretur er som egentid for meg 🙂
