Heleneragnhild

Et spørsmål jeg har fått mange ganger er hvorfor vi valgte å ta prøverør privat. Dette er jo et litt vanskelig tema å snakke om, nettopp fordi mange ikke føler at de har mulighet til å ta et slikt valg. Det var slik det føltes for meg også, men etterhvert ble det klart for oss at dette var noe vi ønsket å prioritere.

Jeg har tidligere skrevet om min opplevelse på Riksen her hvis du vil lese. Kort fortalt kom vi til en lege som hadde null peiling på min situasjon, han var rett og slett totalt uforberedt. Det er for så vidt greit nok, men det jeg ikke synes er greit er det å møte et ungt par i en så vanskelig situasjon og være helt blottet for empati og forståelse. Det koster faktisk ikke hverken mer tid eller penger å møte pasienter med respekt. Vi måtte til og med betale dobbel egenandel for den tullete timen, en hver, enda han ikke trengte å snakke med Jonna som han sa…

Dette er vel essensen i dette innlegget, og grunnen til at vi gikk for et annet tilbud enn det offentlige. Ikke bare har de private klinikkene mulighet til å skreddersy behandlingen til deg og din kropp, de har det nyeste og beste teknologiske utstyret på markedet. Dette er det mange som mener at ikke stemmer, men det er rett og slett slik det er.

Jeg som har vært så mye syk orket ikke å bli satt på et standard opplegg med de medisinene som staten oppfordres til å bruke. Jeg ville ikke gjennom en lang og unødvendig hormonell belastning. Jeg ville heller ikke ha belastningen med å ikke vite når jeg kunne få tilbudt behandling, eller når jeg kunne bli innkalt til timer. På riksen fikk jeg beskjed om at jeg kunne tidligst begynne behandling i august, og kunne også bli senere. Dette var en stor grunn til at jeg ville fortsette hos dr Holst som allerede hadde fulgt meg i et år. Han var helt sikker på hvilket opplegg han ville kjøre på meg, samtidig som han ville følge meg nøye opp og hele tiden tilpasse medisiner og tidspunkter ut i fra hvordan min kropp responderte. Denne personlige oppfølgingen var gull for meg.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på det offentlige tilbudet, eller de som jobber der. Tenk så heldige vi er som i det hele tatt har et slikt tilbud. Samtidig synes jeg det er trist å høre at jeg er langt fra alene om å oppleve det jeg gjorde. En arrogant lege er ingen god lege. Jeg er også glad det finnes private tilbud, og jeg synes faktisk det skulle vært slik at vi som valgte privat kunne få refusjon for deler av kostnaden. Husk at for hvert par som velger privat åpnes en plass i det offentlige. Min plass i august/september kan nå et annet par få, kanskje kan de oppnå sin drøm litt før!

Jeg er utrolig fornøyd med fertilitetssenteret og kunne ikke anbefalt dem nok. De tok imot meg med smil hver eneste gang, og jeg er så takknemlig for all forståelsen og oppfølgingen jeg fikk. Ikke minst den medisinske kompetansen som ble vist gjennom hele behandlingen <3

Da er straks uke 17 over og det er på tide med en ny oppdatering <3

Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i 17 svangerskapsuke, men 16+6 i dag. Det vil si at jeg er 17 fullgåtte uker, og i uke 18 i morgen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kjønn: It’s a girl!! <3 Gleder meg masse til å få hilse på den lille jenta vår <3 Fikk du ikke med deg hvordan jeg delte kjønnet kan du se her!

Vektoppgang: 3,5 kg opp! Husk at vekten svinger, noen ganger veier jeg mindre og mer, og veier meg ikke hver dag.

Babyen er så stor som: En løk – vanskelig å se for seg en løkbaby, haha. Magen vokser så sykt fort!!

Neste ultralyd: Uke 20, så fortsatt en liten stund til. Jeg gleder meg til vi får se lille igjen <3

Navn: Etter ultralyden var jeg ganske usikker, og det er vi enda. Likevel kaller jeg lille stort sett for lille L, altså navnet på L, når jeg tenker på henne. Men tror som sagt vi må se henne før vi bestemmer oss.

Symptomer: Ikke så mye nytt fra forrige uke, litt ligamentsmerter i livmor. Det kommer av at livmoren vokser og at senene som holder denne på plass strekkes. Kvalmen er nesten som forduftet og kommer kun hvis jeg går alt for langt mellom måltidene.

En annen ting jeg merker er at jeg kan bli helt på gråten av veldig små ting, litt frustrerende. Topp å være i kontakt med følelsene sine, og jeg er så stor fan av å få ut tårene, det hjelper! Samtidig er det litt slitsomt at alt kan vippe meg av pinnen, og særlig sånn hvis noen kritiserer meg litt eller lignende (mest Jonna). Blir liksom lei meg av ingenting, håpløst!

Cravings: Fiskekaker! Haha, er blitt godt kjent med eieren av den lokale fiskebutikken. Han sier det er en glede å kunne selge meg fiskekaker flere ganger i uken, men jeg blir nesten flau når jeg kommer tilbake på tredje dager for å kjøpe mer. Ellers har jeg mest lyst på salt mat, søtt frister ikke.

Aversjoner: Klarer ikke noen form for søtning, blir litt kvalm av tanken. Egg med salami derimot, nam nam. Klarer ikke barista iskaffe som jeg drakk litt av da jeg var kvalm. Hadde lyst på den, men så smakte den ikke riktig da heller. Nå frister den ikke i det hele tatt. Like greit da den jeg lager selv er så mye sunnere! Ellers begynner jeg sakte men sikkert å føle meg som meg selv igjen og nyter Helenemat!

Trening: Det går litt opp og ned, men jeg er i hvert fall i langt mer bevegelse enn før. Denne uken ble det en økt med cardio/styrke på elixia, en yogatime og en lang tur i marka. Ellers har jeg gått ca 10000 skritt de fleste dager. Yoga er så deilig, men med magen merker jeg at det ikke er helt optimalt med vanlige timer. Jeg gleder meg til å begynne på gravidyoga hos flinkeste belly and baby, de er de søteste og jeg elsker timene deres! Eget innlegg om dette kommer snart <3

Humør: Takknemlighet står høyt <3 Vi har alle stadig utfordringer, men i bunnen ligger hele tiden dette. At jeg skal få oppleve å bli mamma. At jeg skal få gå gravid, ha den “rollen”. Bli en del av “mammaklubben”. Det var en tid den tanken var veldig fjern. Nå er det her plutselig og jeg minner meg selv hver eneste dag på at nå er det, nå må jeg nyte det <3

Innkjøp: Etter at vi var på ultralyd dro vi rett på shopping, plutselig lyste liksom alt rosa mot meg og jeg kunne ikke skjønne at jeg synes alt til gutter var søtere, hehe. Jeg kan vise dere litt mer etterhvert, et større innkjøp helt fra USA er også gjort, gleder meg til å vise dere den!

Kan fortsatt ikke tro at om bare 5 måneder skal det ligge et lite nurk i denne rosa dressen som var en gave fra min venninne. En liten jente som er bare vår! Halvparten meg og halvparten den fineste mannen jeg kjenner <3

Spør gjerne i kommentarfeltet om det er andre ting du vil at jeg skal ta med i oppdateringen, da blir jeg kjempe glad!

God mandagsklem fra Helene <3

Deilig søndag <3

I dag har jeg gått en rolig tur i marka med pappa, vårt lille søndagsrituale som er så deilig når vi får til. Vi stopper på en stue og kjøper kaffe og litt å bite i på veien også, veldig koselig. I går var vi på Himkok i 30 årslag, for et kult sted. Jeg drakk kombucha, men jeg må si jeg fikk utrolig mange rare blikk. Virker ikke som om folk er vant til å se gravide på byen, haha. Savner virkelig ikke alkohol i det hele tatt, det er himmelsk å våkne dagen etter fest uten å være klein.

Formen er litt sånn passe, litt slapp og vond hals. Kjedelig siden jeg bare har lyst til å trene og få gjort masse på jobb, men nå må jo kroppen bare få bestemme. Jeg er heldigvis vant til å legge opp egne dager og får gjort litt, men hviler mye når jeg er syk. Jeg har en veldig hektisk uke foran meg med lange dager og da må jeg lade opp.

Nå som hverdagen er her for fullt tenkte jeg at jeg ville dele noen av mine hverdagsfavoritter med dere. Dette er enkle oppskrifter som alle kan få til, uten alt for lange ingredienslister. Jeg opplever at mange av mine kunder og følgere blir overveldet av at sunn mat kan virke så komplisert, som om du må ha en ulik frokost hver dag, at alle middager må være fancy eller at hver smoothie må være stappfull av supermat. Selvfølgelig er det topp med variasjon og supermat er en favoritt hos meg, men det skal aldri være et hinder for å spise litt sunnere!

Først ut er den besømte kikertpannekaken. Dette er en bloggklassiker som jeg først fant på en blogg kalt Siljes reise. Det er utrolig enkelt å lage og kan varieres i det uendelige. Du trenger kun et par ingredienser, der kikertmel er den viktigste. Dette finner du på de aller fleste innvandrerbutikker.

Kikerter er rike på jern, folat og c-vitaminer, men også fiber som er svært gunstig for bakteriene i tarmen din. Noen kan oppleve å bli litt oppblåst når de begynner å spise mer belgfrukter, men dette er som regel noe som går over da bakteriene blir mer vant til fiberet.

Kikertlefser

1 del kikertmel (jeg bruker 2 dl)

1 dl vann (da blir det to dl her også)

Ca en ts olivenolje

En dæsj med salt

Jeg bruker faktisk en shaker (sånn drikkeflaske til proteinpulver) for å lage røren, og lager ofte dobbel porsjon. Da får jeg nok til ca 5 pannekaker. Rist godt og la gjerne røren stå og godgjøre seg 10-20 minutter i kjøleskap. Stek lefsene i smør til de er helt tørre oppå, før du snur dem. De trenger litt lengre tid enn vanlige pannekaker, så ha litt tålmodighet.

Lefsene kan du oppbevare i kjøleskapet, og du kan gjerne fylle dem kvelden i forveien, pakke dem inn i folie og ta med som lunsj. Det gjorde jeg her om dagen og det var kjempe godt! De er også perfekt til taco, da er det godt med litt spisskummin i røren, og som erstatning for pitabrød. Tilsett gjerne annet krydder også, for å gjøre dem mer spennende. Min favoritt er ost, kjøttpålegg og masse grønt!

Har du laget kikertlefser før?

God morgen fredag fininger <3

Først må jeg bare si; TUSEN TAKK for alle de søte gratulasjonene på den lille tulla vår som kommer i februar <3 Jeg blir både rørt og glad over å se hvor mange som har heiet på meg gjennom denne lange prosessen, og hvor mange av dere som heier på meg nå. Mange sier at slik kjærlighet i sosiale medier er veldig overfladisk, men vet dere hva? Dette føles veldig genuint og ekte for min del. Jeg tror faktisk veldig på dere når dere sier at dere gleder dere med oss <3

Det er så deilig å endelig kunne si henne, vise frem mer shopping, strikk og ikke minst senke skuldrene for å ikke røpe meg, hehe. Tenk at vi skal få en liten datter <3

I dag skal jeg jobbe hjemmefra, rydde i leiligheten (som forøvrig aldri blir tom for verktøy, lister, planker og ikea-instruksjoner), på yoga, også skal jeg ha besøk av søte Linda (www.lindastuhaug.no). Vi må jo finne på noe digg å ha til middag, hmm. Det som er så topp da er at jeg kan gå på bloggen til Linda for inspirasjon, for der er det så mye at jeg lover deg du ikke blir tom med med første.

Jeg ville også dele oppskriften på den deilige iskaffen jeg har dilla på om dagen. Jeg begynte å kjøpe den på espressohouse for noen måneder siden, da jeg mistet helt lysten på varm kaffe. Den lysten har liksom ikke kommet tilbake enda, så nå vil jeg lage iskaffe hjemme. Den ble ikke noe god, før jeg knakk koden! Det må nemlig espresso til, ikke en sterk kopp kaffe. Best blir den derfor om du som meg har en nespressomaskin eller lignende.

Helenes enkle iskaffe

♥ 1 shot espresso (jeg bruker koffeinfri)

♥ 2 dl mandel, havre (favoritt) eller cashew melk

♥ 3 isbiter

Hvis du vil kan du gjøre den søtere, men det liker ikke jeg 😉

Det eneste du trenger å gjøre er å lage espresso, helle oppi melk og så ha i isbiter. Lag gjerne dobbel også, har du lyst har du lov <3

Jeg ønsker deg en super fredag og en god helg, stor klem fra meg <3

P.S. Her er det masse gode tilbud på soma i dag 😀 (adlink)

Endelig får jeg dele hva som befinner seg i magen! Dette har jeg gledet meg til helt siden vi var på ultralyd og fikk vite kjønnet på lille <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Svaret får du i filmen, samt hva vi følte da vi fikk vite det <3

Er skikkelig nervøs når jeg poster dette, haha, tror det er fordi dette er så stort!! Lille, gleder meg til å møte deg <3

Jeg har vært oppe siden seks i dag for å lage et helt spesielt innlegg til dere! I mange år har jeg elsket en idé om hvordan du kan avsløre kjønnet på den lille i magen. Det er skikkelig over the top og litt too much, men hallo, det må jo være lov! I dag har min lillesøster Jenny bursdag, og hun er født i USA. Vi bodde der da vi var små, og derfor har vi med oss endel tradisjoner derfra. Jeg bakte altså cupcakes lenge før det kom Norge, så jeg tenkte; hvorfor ikke bake såkalte “gender reveal cupcakes”??

Jeg har brukt oppskriften til søte Live bak bloggen “lets cupcake”. De er supermektige, av en eller annen grunn mer mektige enn de med sukker synes jeg. Siden jeg er meg kjørte jeg sukkerfri variant, men du kan selvfølgelig lage tradisjonelle også.

Bak vaniljecupcakes, eller sjokolade for den saks skyld, og avkjøl dem helt. Ta en skarp kniv og skjær forsiktig ut en sirkel i midten av cupcaken og vipp ut litt av midten. Skjær av selve lokket, og ta vare på det.

Se bilder for mer forklaring <3

Lag smørglasur etter oppskrift og del i to eller tre deler. Du trenger ikke gjøre som meg, jeg laget både blå og rosa. Du kan jo bare lage den fargen som representerer det kjønnet du har i magen, eventuelt noen andres mage, hehe.

Hold av litt mer enn halvparten av glasuren til topping, den trenger du ikke tilsette farge, det gjorde i hvert fall ikke jeg.

Den minste eller eventuelt de to minste delene farger du i rosa eller blått, eventuelt litt i hver.

Fyll hullet i cupcakene med farget glasur og plasser “lokket” over.

Nå kan du pynte dem med den kremfargede glasuren slik som vanlig!

Når du skjærer over kakene ser du fargen inni. Slik kan du overraske venner og familie med hvilket kjønn dere venter! Ganske kult??

I USA vet jeg at mange ber legen skrive en lapp med kjønnet, også leverer de det rett til en baker. Så Kan du bli like overrasket. Jeg ville ikke byttet opplevelsen av å få vite kjønnet på vår lille med noe, det var så spesielt og jeg er så glad det bare var oss to <3

Hvordan fortalte dere venner og familie, og hvordan fant dere ut selv?? I morgen deler jeg hva vi venter, for nå klarer jeg ikke vente lenger <3

Hva tror du vi skal ha??

Adlinks

Som jeg skrev i gårdsdagens gravidoppdatering er jeg ikke så gira på fett om dagen, men jeg må faktisk få det i meg likevel! Fett er så viktig for forbrenning, energi, cellefunksjon, metthet, blodsukkerbalanse og ikke minst; lille som vokser i magen. Altså trenger alle sunt fett, og en av fettstjernene våre er avokado. Avokado er rikt på enumettet fett og er vist i utallige studier å være en helsefremmende frukt. Den er også rik på protein, fiber, vitamin C, kalium, vitamin K og b-vitaminer som folat. Det er rett og slett en skjønnhetsmat. Å ha avokado i salat øker opptaket av antioksidanter som lykopen og karotenoider med henholdsvis 4,4 og 2,6 ganger! Fortsatt usikker på om fett er viktig?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er faktisk ikke så glad i avokado for seg selv, selv om jeg gjerne skulle ønske det. Jeg elsker det likevel i sjokolademousse som jeg kaller det. Det gir en nydelig, kremet konsistens og smaker fantastisk! Denne gangen har jeg forenklet oppskriften ved å bruke banan som søtning.

Sukkerfri sjokolademousse

2 modne avokado

2 modne bananer

1 dl kakaopulver (jeg bruker denne som er rå, sunnest og smaker best)

Noen klyper salt

1/2 ts vaniljepulver

Kanel (kan sløyfes)

Ekstra søtning: jeg hadde noen ss sukrin gold, men du kan bruke honning, fibersirup, lønnesirup eller stevia. Du kan også tilsette en ss proteinpulver med vaniljesmak for mer søt smak og proteiner.

(Jeg bruker kun et proteinpulver og det er synergy fra third wave nutrition. Det kan kjøpes her og med koden 107347 får du 10% rabatt på alt du handler der ;))

Mandelmelk, cashewmelk eller havremelk til passe konsistens

Kjør alle ingrediensene i en blender og smak gjerne til med søtningen. Tilsett mer og mer væske til du får den konsistensen du liker best.

Jeg liker å pynte med gojibær, kakaobibs, hjemmelaget musli (mange gode oppskrifter på bloggen) og/eller peanøttsmør!

Nå skal jeg en tur til tannlegen for å diskutere kjeven min, helse altså, hehe. Osteopati hjalp absolutt og jeg fikk fine øvelser som jeg skal bruke. Jeg går hovedsaklig til Mona på klinikk for alle da hun er spesialist på gravide og kvinnekroppen og jeg ønsker å jobbe preventivt med bekken frem mot fødsel. Hun er bare helt fantstisk og jeg trives så godt der 😉

Ha en nydelig da dere, flere som er glade for å være i gang med høsten? <3

Som tiden flyr altså!! Nå er jeg allerede i uke 16 og det er på høy tid å komme med en ny gravidoppdatering. Jeg er jo allerede i uke 16, nå synes jeg på en måte at ting kan roe seg litt, hehe. Da jeg først ble gravid gledet jeg meg til uke 8 der vi skulle på ultralyd, til uke 12 siden det er den “magiske” grensen og til ultralyd i uke 14. Men nå er det bare så koselig å være gravid at jeg ikke vil at det skal gå så fort!

Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i 16. svangerskapsuke, men 15+6 i dag. Det vil si at jeg er 16 fullgåtte uker, og i uke 17 i morgen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kjønn: Vi vet, men velger å holde på dette litt til <3

Vektoppgang: 2,6 kg opp! Jonna kaller meg tjukken, haha, bare vent og se tenker jeg! Han vet ikke hva som venter ham, hehe.

Babyen er så stor som: En avokado – tenk det!

Kontroll: Jeg var hos verdens nydeligste jordmor i dag på helsestasjonen. Hun var så søt, nesten synd jeg ikke skal følges opp der, men på ABC frem til fødsel. Vi hadde så masse å skravle om, ernæring, amming, naturlig fødsel, min helse, jobb osv. Også fikk jeg høre hjertelyden til lille igjen!! Først måtte jeg gå og tisse fordi jeg hadde for full blære, hehe. Men etter det fant hun den med en gang, like magisk hver gang.

Symptomer: Det virker som om kvalmen endelig har gitt seg, i hvert fall det verste. Jeg har ikke tatt medisiner på noen dager nå og det har gått bra, så jeg krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Sååå deilig!! Jeg er bare så takknemlig for å orke ordentlig mat igjen! Det er helt klart best for meg og for lille i magen.

Puppene er mindre ømme enn før, men fortsatt litt. Jeg har kjøpt meg amme BH’er slik at jeg kan bruke dem også etter fødsel, og ingen av dem har spiler. Min venninne som er naprapat anbefalte også dette. Jeg putter noen innlegg i slik at det ikke skal se ut som jeg fryser hele tiden, haha 😉

Jeg har opplevd litt halsbrann til tider, men ikke så ille som da jeg kastet mye opp. Jeg synes at eplecidereddik i vann hjelper godt på det. For å holde magen i gang drikker jeg vann med noen ss chiafrø i.

Cravings: Nå som kvalmen er bedre er det mye mer mat jeg kan spise!

 Fiskepinner, brunost, rundstykker, iskaffe med havremelk og . En annen ting jeg har lyst på er kikertlefser, det må jeg lage snart!! Litt pussig at jeg har lyst på akkurat torsk og brunost, to svært gode kilder til jod. Jod er et næringsstoff som er viktig for gravide, men som mange mangler. Kanskje det er kroppen som sier ifra? Jeg har for såvidt tatt tilskudd, så tror ikke jeg mangler, men likevel.

Aversjoner: Jeg har nesten ikke lyst på noe fet mat, ikke nøtter, ikke avokado, ikke noe særlig sjokolade…varm kaffe frister heller ikke. Nå har jeg likevel drukket en kopp i ny og ne, og det smaker liksom greit, men ikke som før. Da var jo kaffe livet, haha. Heldigvis frister iskaffe så jeg drikker det nesten hver dag.

Humør: Jeg er glad og lykkelig! Og jeg føler meg endelig som meg selv igjen, hallo pågangsmot og jobbiver, og ikke minst; treningslyst <3 Jeg er så klar for en ny høst med masse spennende!!

Innkjøp: Herregud, alt for mye! Jeg gikk litt crazy etter at vi fikk vite kjønnet på lille, men nå skal jeg ta en pause på klær. Vet jo at vi kommer til å få endel gaver også, så jeg har fått litt pes fra venninner og familie som sier jeg ikke skal kjøpe alt, hehe. Jeg lar meg selv likevel kose meg til det fulle med dette, for det er noe jeg har gledet meg til så lenge jeg kan huske. Det synes jeg vi skal unne oss jenter <3

Nå planlegges også endel større kjøp, gleder meg til å vise dere!

Det var det for denne gang, nå skal vi stikke i bursdagsselskap. Å, som jeg koser meg med å være gravid! Som så mange skriver til meg; nyt! Og det skal jeg LOVE av jeg gjør nå. Takk forresten for så utrolig mange fine kommentarer på forrige innlegg om fødsel, dere er helt utrolige!! Stor klem <3

Jeg har i mange år hatt en drøm om å føde et helt spesielt sted og for noen uker siden fikk jeg endelig bekreftelsen min på plass. Jeg søkte Ullevål svært tidlig i graviditeten, men plassen jeg ventet på var ved ABC-klinikken. Bekreftelsen fikk jeg endelig for et par uker siden: Jeg skal føde på ABC-klinikken!!

ABC står for alternative birth center. Dette er et sted for deg som ønsker en “naturlig fødsel” uten smertestillende interaksjoner. Kvinnekroppen er skapt for å føde barn, og i utgangspunktet skal det være helt unødvendig med smertelindring og medikamenter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bilde lånt fra @fitwithemina

På ABC har de også en vanlig dobbeltseng, badekar, mykere belysning og større rom. Jeg har i hvert fall hørt at oppfølgingen både før og i etterkant er helt fantastisk. Disse jordmødrene er ekstra opptatt av amming, en ting jeg gjerne vil ha hjelp til. Jordmødrene har også bedre tid til hver enkelt fødekvinne fordi det er færre av oss. Dette gjelder både før, under og etter fødsel.

På ABC blir du fulgt opp av en jordmor fra uke 24 ca, og ofte prøver de å få til at du skal få den samme jordmoren under fødsel. Du får også hilse på alle som jobber der, slik at det uansett er et kjent fjes som tar imot barnet ditt.

Jeg må bare presisere at det ikke er slik at jeg ønsker å føde på ABC fordi jeg føler at jeg har noe å bevise, eller at jeg jeg tenker at jeg da er bedre enn noen andre. Jeg har bare alltid ønsket det helt siden jeg hørte om dem. Jeg har noen venninner som har født der, og mange som har født på vanlig fødeavdeling. Jeg fikk en kommentar fra en bekjent at ABC var for de som hadde “behov” for å føde uten bedøvelse, og derfor jeg nevner det. Jeg synes det er så synd at vi kvinner må være slik mot hverandre. Ingen fødsel er bedre enn andre! Noen er for eksempel redd for å føde, og da skjønner jeg kjempe godt at de har andre ønsker enn meg. Det er mange fordeler med naturlig fødsel for både mor og barn, men det er likevel ikke slik at det blir riktig for alle.

For å få lov til å føde på ABC må du og barnet være friske. Du kan heller ikke vente tvillinger, ha opplevd tidligere keisersnitt eller være overvektig. Røykere, snusere eller kvinner over 41 år år får heller ikke lov. Du må sende en søknad med informasjon om deg og hvorfor du ønsker å føde der. Du trenger ikke skrive så mye der, men jeg tror det er fordi de ønsker at du skal ha satt deg litt inn i hvorfor du selv ønsker det.

Slik ser det ut på ABC-klinikken, bilde lånt fra cissemosse.com

En fødsel kan ikke planlegges, og jeg har ikke veldig mange forventninger. Jeg har likevel noen ønsker ut i fra ting jeg har lest, både forskning og bøker, hørt på podcaster og hørt fra venninner.

Mine ønsker for fødselen

♥ Jeg ønsker å føde uten epidural og annen medisinsk smertestillende. På ABC brukes varmt vann, akupunktur og massasje for å lindre smerte. Medikamentell smertelindring kan ha en negativ effekt på amming og på hvor fort mamma kommer seg etter fødsel.

♥ Jeg ønsker å kunne bruke badekar under fødselen. ABC har landets beste kompetanse på vannfødsler, men om jeg føder i vann tar vi helt som det kommer.

♥ Jeg ønsker å få lille rett opp på brystet etter fødsel, for så å få litt ro rundt oss tre før det skal veies og måles. Jeg vil at lille selv skal få finne brystet, noe som har vist seg å kunne øke sjansene for god amming.

♥ Jeg ønsker å vente med å klippe navlestrengen til den har pulsert ferdig. Dette for at lille skal få mest mulig næring fra morkaken før båndet mellom oss kuttes. Dette er vist å være gunstig for både mor og barn. Før trodde en at å kutte navlestrengen så fort som mulig var best for å unngå anemi hos mor, men det stemmer ikke. Dessuten reduseres risiko for lave jernlagre og anemi hos barnet, og bedre helse hos premature. Her og her kan du lese mer om fordelingen av blod mellom mor og foster.

♥ Jeg ønsker å kunne sove sammen med Jon Anders og babyen det første døgnet, noe ABC legger til rette for.

♥ Jeg ønsker å bli møtt med forståelse og av en som kan mer enn meg når det gjelder naturlig fødsel. Slik slipper jeg å være den sære som ønsker ditt og datt, dette har de hørt før.

Bilde: pinterest

Kanskje skjer det noe under fødsel slik at ingen av disse tingene er mulig, og da ble det slik. Du kan som sagt ikke bestemme helt selv hvordan fødsel skal være. Det jeg er mest opptatt av å forberede meg på, er at jeg kommer til å måtte slippe opp kontrollen og stole på at jordmødrene kan dette. Jeg er ikke så flink til å ta imot hjelp, men i denne situasjonen er det kjempe viktig å jobbe med kroppen, slippe opp og bare gå for det som føles riktig.

Jeg skriver “naturlig” fordi du helt klart kan ha en naturlig fødsel på en vanlig fødeavdeling. Jeg vil si at en naturlig fødsel er en fødsel der du føder via fødselskanalen, uten bruk av smertestillende. Det er heldigvis slik at vi i Norge har god akutthjelp skulle det skje noe. Dette redder mange liv, og er noe jeg aldri ville verdt foruten. Det er likevel litt tullete med de som sier “min baby ville dødd hvis jeg fødte på ABC”. Du får nemlig ikke lov til å føde der hvis det er noen risiko, og skjer det noe slik at det er fare for mor eller barn ruller de deg rett inn på vanlig avdeling.

Jeg blir kjempe glad for tips og vil gjerne høre fra dere! Hvordan opplevde du å føde, var det i det hele tatt slik du hadde forestilt deg? Hvor fødte du? Jeg blir takknemlig for å få høre din historie <3

Klem fra meg <3

God fredag fine deg <3

Etter en lang sommer kjenner jeg nå at jeg er så klar for å ta fatt på hverdagen igjen. Jeg er i gang med fermentering, bløtlegging og ikke minst trening igjen. Jeg rydder leiligheten og snart er det slutt på byggeplass, gud det skal bli deilig! Akkurat nå har jeg det fantastisk bra, og etter mange tøffe år har jeg bare lyst til å hoppe opp og ned og smile! Ikke fordi at alt er perfekt, for det blir det jo aldri. Men jeg har så utrolig mye å være glad for, og da velger jeg å fokusere på det <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går endte jeg med å ha en lang snapstory for å få ut min frustrasjon. Jeg skrev nemlig en snap om å lage seg en fin dag, eller at du kunne bestemme din egen dag, noe i den dur. Det var et par av dere som hang dere opp i dette og mente at grunnet ulike utgangspunkt kunne ikke alle skape sin egen dag.

Jeg ble til slutt ganske provosert. Ikke fordi jeg tar meg nær av det, men fordi jeg er så lei av den holdningen “det er lett for deg”. Når en blogger og eksponerer seg selv på den måten jeg gjør kan det nok lett så ut som alt er så tipp topp. Selv om jeg har delt oppturer og nedturer på denne bloggen, er det langt fra alt jeg deler. I noen innlegg har jeg vært dirkete avkledd, skrevet mine innerste tanker om å lengte etter barn eller å leve med sykdom. Dette har vært riktig for meg i situasjonen, det har vært som terapi å skrive.

Kanskje ble jeg så provosert i går fordi midt i min “perfekte dag” var jeg hos psykolog. Jeg trenger å snakke med noen om noe jeg aldri har skrevet om på bloggen. Det kommer jeg heller aldri til å gjøre, fordi det er ikke bare mitt, og ikke mitt å dele. Jeg forteller deg bare dette for å vise, det er ikke lett for meg, ikke lettere enn for deg. Det er ikke lett for noen, men alle har et valg og alle kan velge hva de vil fokusere på.

Likevel får jeg kommentaren om at det er lett for MEG å være positiv. Ikke minst at hvis en kan skape sin egen dag, da skapte jeg vel ME, ufrivillig barnløshet og depresjonen som fulgte. Ærlig talt. Jeg prøver kun å fremme at du kan gjøre det beste ut av ditt liv. Det er det jeg føler at jeg har gjort. I mitt relativt unge liv har jeg opplevd langvarig sykdom, kreft i familie, ufrivillig barnløshet og bortgang av nær familie. Jeg har prøvd så godt jeg kan å ta vare på det gode i livet gjennom alt. Har jeg klart det hele tiden? Så klart ikke! Men det har jeg vært ærlig om hele veien. Jeg tok valget igjen og igjen om å ta vare på meg selv, være med venner, være forlover, kose meg. Det gjorde meg ikke frisk eller gravid, men det gjorde livet bedre.

Det er også vist at hjernen vår kan påvirkes av våre tanker, og det kan kroppen forøvrig også. Dette har jeg selv, og mange andre fått kjenne på kroppen.

Da jeg delte på snap i går fikk jeg en drøss av kommentarer. Mennesker som har opplevd så mye vondt, men likevel ønsker å være positive, og gjøre det beste ut av livet. Jeg fikk meldinger av kvinner som har mistet barn i magen, i livet, blitt forlatt, fått uhelbredelige og kroniske sykdommer, likevel står de på. De har tatt et valg. Det er ikke lett for dem <3

Jeg er så takknemlig for å være omringet av så mange mennesker som jobber så hardt, som vil, som fortsetter å ta et valg igjen og igjen om å leve sitt beste liv!

Lev ditt beste liv, fokuser på det du vil ha mer av og vis omsorg for menneskene rundt deg <3