Når du er gravid har du et lite liv i magen som er helt avhengig av deg. Selv om det kan føles surrealistisk er du faktisk mamma helt fra første stund. Barnet ditt har bare deg, og det er din oppgave å ta vare på han eller henne. Når jeg tar valg i hverdagen nå er jeg i en unntakstilstand, jeg er ikke alene i min kropp. Jeg setter alltid barnet mitt foran meg selv, helt naturlig. Kanskje har jeg lyst på en ekstra kaffekopp eller jeg ikke vil legge meg tidlig, men så husker jeg på at nå må kroppen få det beste, for da får lille jenta mi det beste. Jeg er langt fra perfekt, det er ingen, men noen ting gjør jeg bare ikke <3

Jeg hører stadig om gravide som presser grenser, fordi “det ikke er så farlig”. Det kan jo umulig være det? Unnskyldninger som “mammaen min gjorde det, og det gikk bra med meg” hører jeg hele tiden. Forskjellen er at vi vet så mye bedre nå! Forskningen gjør stadig fremrykk, og på visse områder er det svært lett å se skadevirkninger. Som jeg tenker inni meg når jeg hører at barn vokste fint opp før; “på 60-tallet var det lov å slå barn i Norge og mange barn kjørte bil uten belte”! Heldigvis går verden videre.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Etter at jeg ble gravid har jeg blitt med i flere termingrupper på facebook. Dette er lukkede grupper der gravide kvinner kan diskutere, dele erfaringer, tipse om inkjøp og dele glede og frustrasjon rundt det å være gravid. Jeg må si at gruppene er ganske underholdende, men her om dagen så jeg noe som gjorde at jeg så rødt. En jente skrev at hun fortsatt røyket, for hun hadde ikke klart å slutte. Flere hev seg på og skrev at de var i samme situasjon. De følte seg overveldet og skrev at det ble for mye å slutte nå, og mange skrev at de måtte være snille mot seg selv. Det var til og med flere som skrev at stresset ved å slutte er mer skadelig enn selve røyken, det er rett og slett bullshit!

Jeg kjenner at det knyter seg i magen. Det er faktisk ikke slik at du skal sette deg selv først, eller være snill mot deg selv når du hver dag forgifter barnet ditt. Da er det på tide å våkne opp, og ta deg sammen. Vi vet så alt for godt at røyking er skadelig for lille i magen, blant annet er det slik at krybbedød nesten utelukkende skjer der mor har røyket. Er det virkelig verdt det??

Kanskje opplever jeg dette så sterkt fordi jeg selv måtte kjempe så hardt for å bli gravid, for å få æren av å bære frem vår datter. Kanskje er det fordi jeg fortsatt daglig får mailer, meldinger og snaps fra andre som desperat ønsker å bli gravide. Da er det vanskelig å se andre ta sin lille for gitt, å sette deres uvaner foran helsen til deres eget barn.

Jeg vet at du som røyker allerede opplever skyldfølelse og skam, men kanskje er det en grunn til det? I dag har vi så mange ressurser som tilbyr hjelpe til røykeslutt, særlig i graviditeten. Det er rett og slett INGEN unnskyldning som er god nok når vi vet hvor skadelig dette er.

Bilde lånt fra babyverden.no

Vi vet i dag at røyking under graviditeten øker risiko for:

Spontanabort

Vekstretardasjon hos barnet

Placenta previa og placentaløsning

For tidlig vannavgang (PROM) og for tidlig fødsel

Lav fødselsvekt hos barnet

Infertilitet

Krybbedød

Gjentatte luftveisinfeksjoner og astma hos barnet

Baby i magen tar opp dobbelt så mye kullos som den som røyker

Nikotin får blodårene til morkaken til å trekke seg sammen slik at fosteret får mindre oksygen

Vi kan se på ultralyd at fosteret blir urolig og “fortvilt” når mor røyker en sigarett

Bare så det er sagt er ikke snus noe bedre

Snusing øker risiko for:

For tidlig fødsel

Dødfødsel

Lavere fødselsvekt (som igjen gir komplikasjoner)

Leppe-gane-spalte

Pustestans i nyfødtperioden (apné)

🙁

Generelt synes jeg røyking er en uting. Jeg mener at alle må få gjøre som de vil, men problemet med røyk er at det påvirker andre rundt deg. Når jeg står i et busskur og noen tenner røyken, sender jeg gjerne et stygt blikk før jeg trasker ut i regnet. Forskjellen er at jeg kan gå bort, det kan ikke barnet ditt.

Tenk deg godt om, ta deg sammen, og stump røyken!

 Bilde: ukjent

Hva mener du? Er dette greit??

Et spørsmål jeg har fått mange ganger er hvorfor vi valgte å ta prøverør privat. Dette er jo et litt vanskelig tema å snakke om, nettopp fordi mange ikke føler at de har mulighet til å ta et slikt valg. Det var slik det føltes for meg også, men etterhvert ble det klart for oss at dette var noe vi ønsket å prioritere.

Jeg har tidligere skrevet om min opplevelse på Riksen her hvis du vil lese. Kort fortalt kom vi til en lege som hadde null peiling på min situasjon, han var rett og slett totalt uforberedt. Det er for så vidt greit nok, men det jeg ikke synes er greit er det å møte et ungt par i en så vanskelig situasjon og være helt blottet for empati og forståelse. Det koster faktisk ikke hverken mer tid eller penger å møte pasienter med respekt. Vi måtte til og med betale dobbel egenandel for den tullete timen, en hver, enda han ikke trengte å snakke med Jonna som han sa…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Dette er vel essensen i dette innlegget, og grunnen til at vi gikk for et annet tilbud enn det offentlige. Ikke bare har de private klinikkene mulighet til å skreddersy behandlingen til deg og din kropp, de har det nyeste og beste teknologiske utstyret på markedet. Dette er det mange som mener at ikke stemmer, men det er rett og slett slik det er.

Jeg som har vært så mye syk orket ikke å bli satt på et standard opplegg med de medisinene som staten oppfordres til å bruke. Jeg ville ikke gjennom en lang og unødvendig hormonell belastning. Jeg ville heller ikke ha belastningen med å ikke vite når jeg kunne få tilbudt behandling, eller når jeg kunne bli innkalt til timer. På riksen fikk jeg beskjed om at jeg kunne tidligst begynne behandling i august, og kunne også bli senere. Dette var en stor grunn til at jeg ville fortsette hos dr Holst som allerede hadde fulgt meg i et år. Han var helt sikker på hvilket opplegg han ville kjøre på meg, samtidig som han ville følge meg nøye opp og hele tiden tilpasse medisiner og tidspunkter ut i fra hvordan min kropp responderte. Denne personlige oppfølgingen var gull for meg.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på det offentlige tilbudet, eller de som jobber der. Tenk så heldige vi er som i det hele tatt har et slikt tilbud. Samtidig synes jeg det er trist å høre at jeg er langt fra alene om å oppleve det jeg gjorde. En arrogant lege er ingen god lege. Jeg er også glad det finnes private tilbud, og jeg synes faktisk det skulle vært slik at vi som valgte privat kunne få refusjon for deler av kostnaden. Husk at for hvert par som velger privat åpnes en plass i det offentlige. Min plass i august/september kan nå et annet par få, kanskje kan de oppnå sin drøm litt før!

Jeg er utrolig fornøyd med fertilitetssenteret og kunne ikke anbefalt dem nok. De tok imot meg med smil hver eneste gang, og jeg er så takknemlig for all forståelsen og oppfølgingen jeg fikk. Ikke minst den medisinske kompetansen som ble vist gjennom hele behandlingen <3

Da er straks uke 17 over og det er på tide med en ny oppdatering <3

Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i 17 svangerskapsuke, men 16+6 i dag. Det vil si at jeg er 17 fullgåtte uker, og i uke 18 i morgen!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Kjønn: It’s a girl!! <3 Gleder meg masse til å få hilse på den lille jenta vår <3 Fikk du ikke med deg hvordan jeg delte kjønnet kan du se her!

Vektoppgang: 3,5 kg opp! Husk at vekten svinger, noen ganger veier jeg mindre og mer, og veier meg ikke hver dag.

Babyen er så stor som: En løk – vanskelig å se for seg en løkbaby, haha. Magen vokser så sykt fort!!

Neste ultralyd: Uke 20, så fortsatt en liten stund til. Jeg gleder meg til vi får se lille igjen <3

Navn: Etter ultralyden var jeg ganske usikker, og det er vi enda. Likevel kaller jeg lille stort sett for lille L, altså navnet på L, når jeg tenker på henne. Men tror som sagt vi må se henne før vi bestemmer oss.

Symptomer: Ikke så mye nytt fra forrige uke, litt ligamentsmerter i livmor. Det kommer av at livmoren vokser og at senene som holder denne på plass strekkes. Kvalmen er nesten som forduftet og kommer kun hvis jeg går alt for langt mellom måltidene.

En annen ting jeg merker er at jeg kan bli helt på gråten av veldig små ting, litt frustrerende. Topp å være i kontakt med følelsene sine, og jeg er så stor fan av å få ut tårene, det hjelper! Samtidig er det litt slitsomt at alt kan vippe meg av pinnen, og særlig sånn hvis noen kritiserer meg litt eller lignende (mest Jonna). Blir liksom lei meg av ingenting, håpløst!

Cravings: Fiskekaker! Haha, er blitt godt kjent med eieren av den lokale fiskebutikken. Han sier det er en glede å kunne selge meg fiskekaker flere ganger i uken, men jeg blir nesten flau når jeg kommer tilbake på tredje dager for å kjøpe mer. Ellers har jeg mest lyst på salt mat, søtt frister ikke.

Aversjoner: Klarer ikke noen form for søtning, blir litt kvalm av tanken. Egg med salami derimot, nam nam. Klarer ikke barista iskaffe som jeg drakk litt av da jeg var kvalm. Hadde lyst på den, men så smakte den ikke riktig da heller. Nå frister den ikke i det hele tatt. Like greit da den jeg lager selv er så mye sunnere! Ellers begynner jeg sakte men sikkert å føle meg som meg selv igjen og nyter Helenemat!

Trening: Det går litt opp og ned, men jeg er i hvert fall i langt mer bevegelse enn før. Denne uken ble det en økt med cardio/styrke på elixia, en yogatime og en lang tur i marka. Ellers har jeg gått ca 10000 skritt de fleste dager. Yoga er så deilig, men med magen merker jeg at det ikke er helt optimalt med vanlige timer. Jeg gleder meg til å begynne på gravidyoga hos flinkeste belly and baby, de er de søteste og jeg elsker timene deres! Eget innlegg om dette kommer snart <3

Humør: Takknemlighet står høyt <3 Vi har alle stadig utfordringer, men i bunnen ligger hele tiden dette. At jeg skal få oppleve å bli mamma. At jeg skal få gå gravid, ha den “rollen”. Bli en del av “mammaklubben”. Det var en tid den tanken var veldig fjern. Nå er det her plutselig og jeg minner meg selv hver eneste dag på at nå er det, nå må jeg nyte det <3

Innkjøp: Etter at vi var på ultralyd dro vi rett på shopping, plutselig lyste liksom alt rosa mot meg og jeg kunne ikke skjønne at jeg synes alt til gutter var søtere, hehe. Jeg kan vise dere litt mer etterhvert, et større innkjøp helt fra USA er også gjort, gleder meg til å vise dere den!

Kan fortsatt ikke tro at om bare 5 måneder skal det ligge et lite nurk i denne rosa dressen som var en gave fra min venninne. En liten jente som er bare vår! Halvparten meg og halvparten den fineste mannen jeg kjenner <3

Spør gjerne i kommentarfeltet om det er andre ting du vil at jeg skal ta med i oppdateringen, da blir jeg kjempe glad!

God mandagsklem fra Helene <3

Endelig får jeg dele hva som befinner seg i magen! Dette har jeg gledet meg til helt siden vi var på ultralyd og fikk vite kjønnet på lille <3

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Svaret får du i filmen, samt hva vi følte da vi fikk vite det <3

Er skikkelig nervøs når jeg poster dette, haha, tror det er fordi dette er så stort!! Lille, gleder meg til å møte deg <3

Jeg har vært oppe siden seks i dag for å lage et helt spesielt innlegg til dere! I mange år har jeg elsket en idé om hvordan du kan avsløre kjønnet på den lille i magen. Det er skikkelig over the top og litt too much, men hallo, det må jo være lov! I dag har min lillesøster Jenny bursdag, og hun er født i USA. Vi bodde der da vi var små, og derfor har vi med oss endel tradisjoner derfra. Jeg bakte altså cupcakes lenge før det kom Norge, så jeg tenkte; hvorfor ikke bake såkalte “gender reveal cupcakes”??

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg har brukt oppskriften til søte Live bak bloggen “lets cupcake”. De er supermektige, av en eller annen grunn mer mektige enn de med sukker synes jeg. Siden jeg er meg kjørte jeg sukkerfri variant, men du kan selvfølgelig lage tradisjonelle også.

Bak vaniljecupcakes, eller sjokolade for den saks skyld, og avkjøl dem helt. Ta en skarp kniv og skjær forsiktig ut en sirkel i midten av cupcaken og vipp ut litt av midten. Skjær av selve lokket, og ta vare på det.

Se bilder for mer forklaring <3

Lag smørglasur etter oppskrift og del i to eller tre deler. Du trenger ikke gjøre som meg, jeg laget både blå og rosa. Du kan jo bare lage den fargen som representerer det kjønnet du har i magen, eventuelt noen andres mage, hehe.

Hold av litt mer enn halvparten av glasuren til topping, den trenger du ikke tilsette farge, det gjorde i hvert fall ikke jeg.

Den minste eller eventuelt de to minste delene farger du i rosa eller blått, eventuelt litt i hver.

Fyll hullet i cupcakene med farget glasur og plasser “lokket” over.

Nå kan du pynte dem med den kremfargede glasuren slik som vanlig!

Når du skjærer over kakene ser du fargen inni. Slik kan du overraske venner og familie med hvilket kjønn dere venter! Ganske kult??

I USA vet jeg at mange ber legen skrive en lapp med kjønnet, også leverer de det rett til en baker. Så Kan du bli like overrasket. Jeg ville ikke byttet opplevelsen av å få vite kjønnet på vår lille med noe, det var så spesielt og jeg er så glad det bare var oss to <3

Hvordan fortalte dere venner og familie, og hvordan fant dere ut selv?? I morgen deler jeg hva vi venter, for nå klarer jeg ikke vente lenger <3

Hva tror du vi skal ha??

Som tiden flyr altså!! Nå er jeg allerede i uke 16 og det er på høy tid å komme med en ny gravidoppdatering. Jeg er jo allerede i uke 16, nå synes jeg på en måte at ting kan roe seg litt, hehe. Da jeg først ble gravid gledet jeg meg til uke 8 der vi skulle på ultralyd, til uke 12 siden det er den “magiske” grensen og til ultralyd i uke 14. Men nå er det bare så koselig å være gravid at jeg ikke vil at det skal gå så fort!

Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i 16. svangerskapsuke, men 15+6 i dag. Det vil si at jeg er 16 fullgåtte uker, og i uke 17 i morgen!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Kjønn: Vi vet, men velger å holde på dette litt til <3

Vektoppgang: 2,6 kg opp! Jonna kaller meg tjukken, haha, bare vent og se tenker jeg! Han vet ikke hva som venter ham, hehe.

Babyen er så stor som: En avokado – tenk det!

Kontroll: Jeg var hos verdens nydeligste jordmor i dag på helsestasjonen. Hun var så søt, nesten synd jeg ikke skal følges opp der, men på ABC frem til fødsel. Vi hadde så masse å skravle om, ernæring, amming, naturlig fødsel, min helse, jobb osv. Også fikk jeg høre hjertelyden til lille igjen!! Først måtte jeg gå og tisse fordi jeg hadde for full blære, hehe. Men etter det fant hun den med en gang, like magisk hver gang.

Symptomer: Det virker som om kvalmen endelig har gitt seg, i hvert fall det verste. Jeg har ikke tatt medisiner på noen dager nå og det har gått bra, så jeg krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Sååå deilig!! Jeg er bare så takknemlig for å orke ordentlig mat igjen! Det er helt klart best for meg og for lille i magen.

Puppene er mindre ømme enn før, men fortsatt litt. Jeg har kjøpt meg amme BH’er slik at jeg kan bruke dem også etter fødsel, og ingen av dem har spiler. Min venninne som er naprapat anbefalte også dette. Jeg putter noen innlegg i slik at det ikke skal se ut som jeg fryser hele tiden, haha 😉

Jeg har opplevd litt halsbrann til tider, men ikke så ille som da jeg kastet mye opp. Jeg synes at eplecidereddik i vann hjelper godt på det. For å holde magen i gang drikker jeg vann med noen ss chiafrø i.

Cravings: Nå som kvalmen er bedre er det mye mer mat jeg kan spise!

 Fiskepinner, brunost, rundstykker, iskaffe med havremelk og . En annen ting jeg har lyst på er kikertlefser, det må jeg lage snart!! Litt pussig at jeg har lyst på akkurat torsk og brunost, to svært gode kilder til jod. Jod er et næringsstoff som er viktig for gravide, men som mange mangler. Kanskje det er kroppen som sier ifra? Jeg har for såvidt tatt tilskudd, så tror ikke jeg mangler, men likevel.

Aversjoner: Jeg har nesten ikke lyst på noe fet mat, ikke nøtter, ikke avokado, ikke noe særlig sjokolade…varm kaffe frister heller ikke. Nå har jeg likevel drukket en kopp i ny og ne, og det smaker liksom greit, men ikke som før. Da var jo kaffe livet, haha. Heldigvis frister iskaffe så jeg drikker det nesten hver dag.

Humør: Jeg er glad og lykkelig! Og jeg føler meg endelig som meg selv igjen, hallo pågangsmot og jobbiver, og ikke minst; treningslyst <3 Jeg er så klar for en ny høst med masse spennende!!

Innkjøp: Herregud, alt for mye! Jeg gikk litt crazy etter at vi fikk vite kjønnet på lille, men nå skal jeg ta en pause på klær. Vet jo at vi kommer til å få endel gaver også, så jeg har fått litt pes fra venninner og familie som sier jeg ikke skal kjøpe alt, hehe. Jeg lar meg selv likevel kose meg til det fulle med dette, for det er noe jeg har gledet meg til så lenge jeg kan huske. Det synes jeg vi skal unne oss jenter <3

Nå planlegges også endel større kjøp, gleder meg til å vise dere!

Det var det for denne gang, nå skal vi stikke i bursdagsselskap. Å, som jeg koser meg med å være gravid! Som så mange skriver til meg; nyt! Og det skal jeg LOVE av jeg gjør nå. Takk forresten for så utrolig mange fine kommentarer på forrige innlegg om fødsel, dere er helt utrolige!! Stor klem <3

Jeg har i mange år hatt en drøm om å føde et helt spesielt sted og for noen uker siden fikk jeg endelig bekreftelsen min på plass. Jeg søkte Ullevål svært tidlig i graviditeten, men plassen jeg ventet på var ved ABC-klinikken. Bekreftelsen fikk jeg endelig for et par uker siden: Jeg skal føde på ABC-klinikken!!

ABC står for alternative birth center. Dette er et sted for deg som ønsker en “naturlig fødsel” uten smertestillende interaksjoner. Kvinnekroppen er skapt for å føde barn, og i utgangspunktet skal det være helt unødvendig med smertelindring og medikamenter.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Bilde lånt fra @fitwithemina

På ABC har de også en vanlig dobbeltseng, badekar, mykere belysning og større rom. Jeg har i hvert fall hørt at oppfølgingen både før og i etterkant er helt fantastisk. Disse jordmødrene er ekstra opptatt av amming, en ting jeg gjerne vil ha hjelp til. Jordmødrene har også bedre tid til hver enkelt fødekvinne fordi det er færre av oss. Dette gjelder både før, under og etter fødsel.

På ABC blir du fulgt opp av en jordmor fra uke 24 ca, og ofte prøver de å få til at du skal få den samme jordmoren under fødsel. Du får også hilse på alle som jobber der, slik at det uansett er et kjent fjes som tar imot barnet ditt.

Jeg må bare presisere at det ikke er slik at jeg ønsker å føde på ABC fordi jeg føler at jeg har noe å bevise, eller at jeg jeg tenker at jeg da er bedre enn noen andre. Jeg har bare alltid ønsket det helt siden jeg hørte om dem. Jeg har noen venninner som har født der, og mange som har født på vanlig fødeavdeling. Jeg fikk en kommentar fra en bekjent at ABC var for de som hadde “behov” for å føde uten bedøvelse, og derfor jeg nevner det. Jeg synes det er så synd at vi kvinner må være slik mot hverandre. Ingen fødsel er bedre enn andre! Noen er for eksempel redd for å føde, og da skjønner jeg kjempe godt at de har andre ønsker enn meg. Det er mange fordeler med naturlig fødsel for både mor og barn, men det er likevel ikke slik at det blir riktig for alle.

For å få lov til å føde på ABC må du og barnet være friske. Du kan heller ikke vente tvillinger, ha opplevd tidligere keisersnitt eller være overvektig. Røykere, snusere eller kvinner over 41 år år får heller ikke lov. Du må sende en søknad med informasjon om deg og hvorfor du ønsker å føde der. Du trenger ikke skrive så mye der, men jeg tror det er fordi de ønsker at du skal ha satt deg litt inn i hvorfor du selv ønsker det.

Slik ser det ut på ABC-klinikken, bilde lånt fra cissemosse.com

En fødsel kan ikke planlegges, og jeg har ikke veldig mange forventninger. Jeg har likevel noen ønsker ut i fra ting jeg har lest, både forskning og bøker, hørt på podcaster og hørt fra venninner.

Mine ønsker for fødselen

♥ Jeg ønsker å føde uten epidural og annen medisinsk smertestillende. På ABC brukes varmt vann, akupunktur og massasje for å lindre smerte. Medikamentell smertelindring kan ha en negativ effekt på amming og på hvor fort mamma kommer seg etter fødsel.

♥ Jeg ønsker å kunne bruke badekar under fødselen. ABC har landets beste kompetanse på vannfødsler, men om jeg føder i vann tar vi helt som det kommer.

♥ Jeg ønsker å få lille rett opp på brystet etter fødsel, for så å få litt ro rundt oss tre før det skal veies og måles. Jeg vil at lille selv skal få finne brystet, noe som har vist seg å kunne øke sjansene for god amming.

♥ Jeg ønsker å vente med å klippe navlestrengen til den har pulsert ferdig. Dette for at lille skal få mest mulig næring fra morkaken før båndet mellom oss kuttes. Dette er vist å være gunstig for både mor og barn. Før trodde en at å kutte navlestrengen så fort som mulig var best for å unngå anemi hos mor, men det stemmer ikke. Dessuten reduseres risiko for lave jernlagre og anemi hos barnet, og bedre helse hos premature. Her og her kan du lese mer om fordelingen av blod mellom mor og foster.

♥ Jeg ønsker å kunne sove sammen med Jon Anders og babyen det første døgnet, noe ABC legger til rette for.

♥ Jeg ønsker å bli møtt med forståelse og av en som kan mer enn meg når det gjelder naturlig fødsel. Slik slipper jeg å være den sære som ønsker ditt og datt, dette har de hørt før.

Bilde: pinterest

Kanskje skjer det noe under fødsel slik at ingen av disse tingene er mulig, og da ble det slik. Du kan som sagt ikke bestemme helt selv hvordan fødsel skal være. Det jeg er mest opptatt av å forberede meg på, er at jeg kommer til å måtte slippe opp kontrollen og stole på at jordmødrene kan dette. Jeg er ikke så flink til å ta imot hjelp, men i denne situasjonen er det kjempe viktig å jobbe med kroppen, slippe opp og bare gå for det som føles riktig.

Jeg skriver “naturlig” fordi du helt klart kan ha en naturlig fødsel på en vanlig fødeavdeling. Jeg vil si at en naturlig fødsel er en fødsel der du føder via fødselskanalen, uten bruk av smertestillende. Det er heldigvis slik at vi i Norge har god akutthjelp skulle det skje noe. Dette redder mange liv, og er noe jeg aldri ville verdt foruten. Det er likevel litt tullete med de som sier “min baby ville dødd hvis jeg fødte på ABC”. Du får nemlig ikke lov til å føde der hvis det er noen risiko, og skjer det noe slik at det er fare for mor eller barn ruller de deg rett inn på vanlig avdeling.

Jeg blir kjempe glad for tips og vil gjerne høre fra dere! Hvordan opplevde du å føde, var det i det hele tatt slik du hadde forestilt deg? Hvor fødte du? Jeg blir takknemlig for å få høre din historie <3

Klem fra meg <3

Når en er gravid virker det som om du kan dø av alt, eller at alt er skadelig for babyen din. Her hjemme tuller vi litt med dette, selv om vi selvfølgelig følger de fleste rådene som er gitt. En ting som er morsomt er at det er ganske ulike råd i ulike land. I Frankrike anbefales gravide å unngå all kaffe, mens i Spania er det trygt å spise spekemat. Det dette forteller oss er at du mest sannsynlig ikke vil skade fosteret ditt om du skulle komme til å tråkke litt feil.

Jeg er selvfølgelig utrolig takknemlig for å bo i et land der vi har fine råd til gravide, for ikke å snakke om en fantastisk svangerskapsoppfølging. Samitidig må jeg le av all hysterien som er ute å går. Jeg som har studert ernæring har faktisk lest den artikkelen som ligger på matportalen. Ikke bare det, jeg har lest hele den nasjonale veiledningen for gravide, skrevet oppgaver og tatt eksamen. Og kunnskap er makt, for det gjør at jeg faktisk har lest forskningen, ikke bare artikkelen. Da slipper jeg å være hysterisk. Det er deilig det! Jeg sier ikke at du ikke skal følge de generelle rådene, men la oss nå slappe litt av.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Noen av tingene jeg har fått høre de siste månedene er at jeg for guds skyld ikke må sole meg, det kunne visst føre til kokt baby. Lurer på hvordan det går med alle de stakkars bebisene som blir født i Afrika… Jeg måtte heller ikke finne på å kjøre uten å bruke belte for gravide, selv om trygg trafikk mener dette er nærmere svidel som skor seg på kjøpevillige, redde gravide. Det er jo nettopp det, at en blir redd. Da jeg akkurat hadde blitt gravid fikk jeg et lite støt i leiligheten. Det var ikke ille, men jeg ble selvfølgelig livredd. Jonna lo så godt av meg der jeg stod og gråt og sa “jeg er jo gravid”, som om han ikke visste det. Også måtte jeg google om noe hadde skjedd andre gravide som hadde fått støt. Det var visst mange som hadde fått heftige støt og det hadde gått helt fint. Og da måtte jeg jo bare slå meg til ro med det.

Jeg orker faktisk ikke å leve i frykt i 40 uker jeg! Det er nemlig langt mer sannsynlig at jeg blir påkjørt av en buss enn at jeg selv klarer å skade barnet mitt. Som foreldre vil vi jo alltid måtte leve med en enorm bekymring, og det må vi på en måte akseptere. Et barn er jo helt uerstattelig, og det er allerede mitt barn for meg.

Her om dagen fikk jeg kommentar om at jeg ikke måtte legge ut at jeg spiste salami.

Beate Folgerø, kvalitetssjef i Nortura sier dette om spekemat og salami:   

“Vi varmebehandler ikke våre spekpølser. Vi mener likevel at det ikke er en riskiko for gravide å spise spekepølser. Det er to aktuelle organismer som kan være skadelige for gravide i kjøtt: bakterien Listeria monocytogenes og parasitten Toxoplasma gondii. Listeria er ikke i stand til å vokse i spekepølse, blant annet pga lav pH og nokså høyt saltinnhold Det bekreftes av svar gitt fra EUs matmyndigheter. Toxoplasma er i henhold til gjeldende kunnskap heller ikke i stand til å være levedyktig i spekespølser, av to grunner: kjøttråstoffet som brukes er fryst før produksjon, og spekeprosessen gjør forholdene ulevelig for parasitten.”

Salamien jeg spiste hadde til og med både ligget i fryseren, og blitt varmebehandlet. Men savner du på skiva, så synes jeg du skal spise det med god samvittighet. Da jeg gikk på skolen var det også mange av lærerne som var kliniske ernæringsfysiologer som spiste salami. Nettopp fordi det faktisk er et unntak til regelen. Gilde er selvfølgelig nødt til å helgardere seg, og skriver derfor at det bør unngås. Mitt råd er å spise kun når pakken er nyåpnet, det vil si dagen den åpnes og neste dag. Etter det får Jonna resten av kjøttpålegget. Velg også store produsenter akkurat i dette tilfellet. Ellers er god hygiene et av de viktigste rådene når det gjelder mat og gravide, men i min mening dessverre et av rådene som får minst oppmerksomhet. Ikke minst er det alt for lite fokus på hva vi burde få i oss!

Salami er ikke noe en MÅ ha, så føler du ikke for å spise det, kan du fint la være. La bare meg kose meg litt med litt når jeg har lyst da, for det er faktisk helt trygt!

Forrige onsdag tok Jon Anders og jeg turen til dr. Lundring på spesialistsenteret for kvinner på Jessheim. Jeg ble tipset av min venninne Julie om å dra til ham på tidlig ultralyd, da hun selv både fikk vita kjønn og se så mye av babyen allerede i uke 12/13. Hun sa det var helt magisk, så da ringte jeg tidlig og fikk en time straks de åpnet etter sommerferien. Vi var så spente, særlig jeg, hehe. Selvfølgelig var det viktigste å få se at lille var frisk, men vi hadde også et veldig håp om å få vite kjønnet.

Etter en liten prat om hvordan jeg var blitt gravid og min helse fikk jeg ligge på en benk og med magen fremme begynte undersøkelsen. Da vi var på fertilitetssenteret i uke 8 fikk vi se en bitte liten beby, men det så mest ut som en bamsemums. Da hadde jeg en innvendig ultralyd, men denne gangen var det altså en tradisjonell en med gele på magen.

Jon Anders fikk nærmere sjokk da vi fikk se en baby som lå og kavet og sprellet inni magen. Lille beveget armer og føtter, rullet rundt og så ut til å sutte på tommelen sin. Han sa han hadde forventet at babyen lå helt stille, men det var altså ikke synet som møtte oss. Vi fikk se hjertekamre, hjerne, ryggmarg, kraniet og nakkefold. Vi kunne også se at lille hadde vann i magesekken, noe som betyr at babyen drikker, og urin i blæren, noe som betyr at i hvert fall en nyre fungerer. Lille drakk fostervann som bare det, helt utrolig å kunne se! Også fikk vi selvfølgelig høre hjertelyden. Lille er heldigvis tilsynelatende helt frisk, med ti fingre, fire hjertekamre og alt annet som skal være på plass.

Det føles stort og litt sårt å dele de første bildene, men samtidig så ufattelig fint <3

Her er vårt lille gull <3

Når vi hadde sett en god stund fikk vi endelig, etter en god del trykking på magen, vite at han visste kjønnet med 95% sikkerhet. Da han sa det var det så stort og flott og jeg måtte bare le. Jonna strålte som en sol, haha.

Det føles enda mer ordentlig nå, og ikke minst får jeg et helt annet forhold til lille i magen. Vi måtte straks ut og kjøpe inn litt mer babyklær, drikke smoothie fra smoothieXchange (cravings på acai energy) og bare kose oss.

Vi hadde egentlig bestemt oss for å vente med å avsløre kjønnet noen dager, siden vi har delt så mye. Vi delte at jeg var gravid straks jeg fant det ut og fikk fortalt Jonna, så vi tenkte at kun vi skulle vite det en stund. Det klarte vi virkelig ikke, vi måtte ta telefonene allerede i bilen på vei hjem fra dr Lundring.

En annen ting som var litt rart var at vi brått ble skikkelig usikre på navnet. Det har jo vært lille L i noen år nå, men vi har ved et kjønn snakket om noen få andre navn også. Jeg sa til Jonna at jeg følte at lille kanskje passet til et av navnene vi elsker, og han sa han hadde tenkt akkurat det samme. Utrolig rart! Jeg tror rett og slett at jeg må vente og se til lille er her før vi bestemmer oss. Nå skifter jeg hele tiden inni hodet, noen andre som har hatt det slik? Det kommer uansett alltid til å være en liten L <3

Jeg anbefaler virkelig dr Lundring hvis du har lyst til å dra på tidlig ultralyd. Det var absolutt ikke sponset (siden mange alltid spør om slikt), men kun en anbefaling fra meg. I flere forum har han blitt kalt guds gave til gravide, og det var ikke så langt i fra altså. Særlig fordi det nå ble så virkelig for Jonna at det er en baby inni der, og at han skal bli pappa. På grunn av jobb er det ikke sikkert han får vært med når vi skal på ordinær ultralyd, derfor er jeg ekstra glad vi gjorde dette.

PS. Nesten umulig å skrive dette innlegget uten å dele kjønnet, må holde tungen rett i munnen om dagen, haha. Gleder meg til å dele <3

En av de største valgene i livet til et par som venter barn eller for nybakte foreldre er navnet deres barn skal bære. Det er ganske stort og utrolig fint å tenke på. Det ligger et lite menneske i magen min som vi skal få gi et navn.

Som jeg har skrevet før har Jonna og jeg valgt ut navnene til våre barn for mange år siden. Vi har begge alltid gledet oss til å bli foreldre, og det var noe vi snakket om veldig tidlig. Selv etter så lang tid har navnene føltes riktig. Jeg er selvfølgelig åpen for at vi kan komme til å ombestemme oss, særlig når babyen er født og vi får se han eller henne. Kanskje føler vi at navnet ikke passer, rett og slett. Vi har delt det med venner og endel familie for lenge siden, men jeg er ikke sikker på når jeg kommer til å dele her på bloggen. Vi har jo lyst til å ha noe bare vi vet også, etter å ha delt så mye. Dessuten er det jo greit å vente til vi er 100% sikre. Vi har noen flere på listen også, men tror ikke disse vil bli brukt.

Jeg orker heller ikke å få så mange reaksjoner på navnene våre, det føler jeg at jeg har nok av allerede, hehe. Dette er jo vårt valg og det er tross alt noe vi har følt på veldig lenge. Hvem andre som har de samme navnene eller hva andre måtte mene er liksom ikke så viktig.

Til jul i fjor ga jeg mamma et kjede med bokstaven L på. Mammaen min heter Lena, men kjedet hadde en dobbel betydning. Mange av dere har jo fått med dere at vi kaller babyen for lille L, fordi begge navnene vi elsker starter på L. Jeg har det samme smykket i armbånd, noe som har vært en fin påminnelse om den lille som skal komme. En slik visualisering gjorde det i hvert fall lettere for meg å holde troen på at forsøket skulle gå bra <3

I dag skal vi på ultralyd, og får vi vite kjønnet blir jo navnvalget enda mer virkelig! Etter timen skal vi ut og spise lunsj og bare kose oss, kanskje shoppe litt til lille L <3

Ha en fin onsdag fine du <3