Siden vi har et kombinert kontor og barnerom blir det en liten stund før barnerommet er ferdig. Nå har vi to kontorpulter, men noen måneder før hun kommer skal vi hive ut den ene. Lille skal jo ligge på rommet vårt, men jeg har så lyst til å innrede barnerom og ha mest mulig klart. Når hun kommer vil jeg bruke energien på henne, ikke å henge opp hyller osv. Eller lettere sagt mase om at Jonna skal gjøre det, jeg er nemlig ikke så handy selv. Jeg klarer å skru opp en ikea hylle, men å borre i veggen osv lar jeg han gjøre.
En ting jeg likevel ville få på plass så fort som mulig var et sted jeg kunne henge opp noen av de fine klærne hennes. Kjoler og de fineste plaggene har nå fått plass på verdens fineste klesstativ. Jeg har lett rundt i alle butikker for å finne det rette, og endelig fant jeg det fra Alice and fox. Jeg ville ha et stativ som var veldig enkelt og moderne, og dette er i mine øyne helt perfekt!
Å omringe meg med babyklær, små sko og bamser minner meg på at hun snart skal komme. Selv om det er noen måneder til termin raser jo tiden forbi. Når jeg sitter og jobber på kontoret minner tingene hennes meg om hvorfor jeg gjør det, altså jobber så mye. Det tar meg til visjonen min, den jeg har skapt meg, som driver meg til å ta gode valg for meg selv om min familie hver dag.
Det er langt fra alle dager jeg får gjort alt jeg har på lista, det er faktisk de fleste, men jeg gjør det jeg kan og det er nok.
Å bli mamma handler ikke om å være perfekt, men å gjøre så godt du kan nemlig <3
Denne lille kjolen strikket min farmor til meg da jeg var baby, og nå skal lille få arve den. Å, som jeg gleder meg til å treffe henne og bli kjent med det lille mirakelet vårt <3
Nå er jeg i uke 21 og begynner virkelig å se gravid ut. Jeg fikk mage tidlig, og den føles skikkelig stor. Kanskje er det fordi jeg ikke er så høy, eller fordi jeg hadde veldig flat mage før jeg ble gravid. Kanskje er det fordi jeg delte graviditeten med en gang, allerede i uke 6, og dermed har gått og fremhevet magen min lenge.
Forrige uke møtte jeg en venninne som var to uker før termin, og da jeg så ned på kulen min da synes jeg jo den var knøtt! Rart det der 😀
Som gravid opplever jeg meg selv litt som fritt vilt. Det er så koselig å være gravid, ikke misforstå, jeg elsker det! Det er likevel litt rart å få kommentarer fra alle rundt meg, også fremmede på hvordan jeg ser ut, kroppen min eller få intime detaljer om deres egne opplevelser som gravide. Er du gravid vet du kanskje hva jeg mener?
Jeg har lest noen helt syke ting gravide har hørt, men dette er de jeg føler har gått igjen mest. Mange av disse kommentarene har jeg selv fått, oh yes!
Oj, så stor/liten kul du har! (eventuelt bare; så stor du er)
Ingen kvinner like å få kommentarer på deres størrelse, heller ikke gravide. Jeg har til og med hørt; “sikker på at du ikke har termin før”? og “så stor mage du har allerede”. Jeg vet at det sikkert ikke er vondt ment, men det er ikke noe hyggelig. Venninner som hadde liten kul synes det var vanskelig å få kommentarer på det.
Si i stedet: Så flott du ser ut!
La meg ta på magen din!
Det er faktisk langt fra alle som synes det er greit å bli tatt på magen. Særlig helt i starten av svangerskapet synes jeg selv dette var ubehagelig, særlig når folk bare tok helt uten å spørre. For noen kan det være ubehagelig, og andre har rett og slett ikke lyst. Nå synes jeg det bare er koselig når venner og familie gjør det, men ikke fremmede.
Si i stedet: Å, så fin mage, får jeg kjenne?
Håper det går bra da!
Dette hørte jeg særlig mye før jeg nådde 12 uker, sikkert fordi dette sees som en slags magisk grense av mange. Det kan også komme senere. Det er rett og slett helt unødvendig å minne en gravid på at en kan miste barnet i magen, det er jo uansett ingenting hun får gjort med det. Å gå og gruble på slikt er ikke noe hyggelig, så la være å ta opp det 😉
Si i stedet: Så koselig at du har blitt gravid
Jeg jobbet hele mitt svangerskap
Ja, du er flink du! Skal vi ikke slutte med de sammenligningene med en gang, vi er ulike jenter. Noen får mange plager og noen har ingen. Vi har også svært ulike utgangspunkt fra før. Flott at du jobbet, gled deg gjerne over det. Også hvis du trente hele veien, spiste supersunt eller gikk masse fjellturer. Bare ikke gni det inn hos andre.
Si i stedet: For meg var det best å jobbe eller jeg var så heldig å kunne jobbe hele graviditeten
Jeg spjæret fra A til Å
Dette og andre uheldige fødselsopplevelser kan du holde for deg selv, ingen har lyst til å høre om hvordan du lå og trykket i 20 timer. Det er litt som å skremme en som skal kjøre opp eller ta eksamen, unødvendig!
Si i stedet: Ingen fødsler er like, og vi kommer oss alle gjennom det! Dere kan jo heller snakke om det etter fødsel 😉
Er det tvillinger?
Dette er bare frekt…
Si i stedet: Så fin du er som gravid!
Nyt det nå, for når babyen kommer….
Enten det gjelder søvn, en kaffekopp i sofaen eller å kunne trene, må du virkelig poengtere at en får det mer travelt med en liten en i hus? Mange gravide sover ganske dårlig (dette har jeg selv erfart), og jeg tror du nyter en sjelden kaffekopp mye mer etter at du har fått barn. Og ps, du er ingen dårlig mor om du prioriterer å ta deg en treningsøkt 😉
Si i stedet: Gled deg til å møte barnet ditt, det er fantastisk å være mamma!
Å være gravid er ikke en sykdom
Ja, dette er helt sant, men er det virkelig vits å poengtere. En som sitter der med full bekkenløsning og ikke klarer annet enn å vagle fra sofa til do trenger neppe en påminnelse. Når du ligger over doskålen på den 10. uken er det også ganske irriterende.
Si i stedet: Hvordan føler du deg?
Jeg ser at det er en gutt/jente du har i magen
Å, du er synsk?
Si i stedet: Vet dere kjønnet?
Da jeg var gravid… bla bla bla…
Selvfølgelig er det koselig å snakke med andre om deres opplevelse, men ikke HELE tiden. Denne tiden handler tross alt om meg, og vi er alle så ulike så det er ingen vits å presse dine følelser eller opplevelser over på andre. Se i hvert fall an situasjonen, kanskje du merker at den gravide blir litt utilpass, og da er det greit å backe off.
Si i stedet: Hvordan synes du det er å gå gravid?
Hvilken kommentar irriterer du deg over? Del gjerne med meg og leserne i kommentarfeltet, så kan vi le av det sammen <3
Supersen update fra meg i dag, jeg har rett og slett hatt nok med å prøve å ta igjen jobb fra mandag og tirsdag. I dag stod jeg opp med Jonna, men det tok meg seriøst 5 timer å komme gjennom frokost og dusj. Minner meg om årene jeg var syk, og det skaper mange tanker i meg. Jeg er så evig takknemlig for å ha en frisk kropp, som jeg kan stole på. Samtidig blir jeg lei meg av å tenke på alle de som fortsatt er syke og ikke får levd det livet de ønsker <3
I dag fikk jeg en koselig mail fra en jente som har hatt stor bedring gjennom kurset mitt, og det betyr så mye for meg! Hver eneste person jeg får lov til å hjelpe har en spesiell plass i mitt hjerte, rett og slett. Klisje, men sant!
Ville bare stikke innom og tipse dere om babyverden nå har skrevet en ny sak om meg, med oppdateringer fra graviditeten. Det er så koselig å se det slik, men bilder og mine tekster <3
I dag er jeg faktisk akkurat halvveis i graviditeten, woho! Hvor går tiden? Den raser faktisk forbi! Husker som om det var i går da jeg stod på badet i den nye leiligheten og holdt en positiv test i en skjelvende hånd. Jeg må fortsatt klype meg i armen for å tro at dette er virkelig, og jeg føler meg så heldig. Tenk at vårt ene gullegg satt <3
I dag var jeg på ultralyd sammen med mamma. Vi prøver å holde fraværet til Jonna nede før babyen kommer, og siden vi var på en veldig fin ultralyd sammen i uke 14 tenkte vi at det var koselig om mamma fikk være med denne gangen. Heldigvis var det fortsatt en jente, hehe. Jeg hadde fått sjokk hvis det plutselig var en gutt som skulle komme i februar. Jordmor spurte hvor jeg hadde vært og da jeg sa dr Lundring sa hun at daså, for han gjør aldri feil, hehe. Jeg var overrasket over hvor lang tid hun tok med meg, viste meg alle organene, overleppen, bevegelsene og hele pakken. Siden lille er så mye større nå så vi veldig mye, selv om apparatet til Lundring er ganske magisk.
Hun estimerte faktisk termin til 1. februar, men jeg fikk beholde terminen 2. februar likevel 😉
Noen bilder fra forrige uke siden jeg føler meg litt slapp i dag og rett og slett ikke orker å ta bilder. Dere kan jo heller få se et av lille <3
Det viste seg at morkaken min ligger litt nærme fødselskanalen, 1,2 cm for å være eksakt. Når den er under 2 cm får du automatisk en ekstra ultralyd i uke 32, men jordmor sa jeg ikke skulle stresse. Har du opplevd dette? Nå hun sa det ble jeg nemlig litt redd for at dette betyr at jeg kan risikere å miste ABC. Det går selvfølgelig greit, men jeg har virkelig ikke lyst til å ta keisersnitt. Håper morkaken trekker seg litt lenger fra åpningen slik at det ikke blir noe problem. Jeg har ikke blødd en dråpe i svangerskapet, så det har i hvert fall ikke vært noe problem så langt. Som sagt, hører gjerne fra deg hvis du har noen som helst erfaring med dette <3
Når du blir gravid endrer kroppen seg fort, noe som er både fint og litt vanskelig. Noen ting er veldig koselig å se, andre ikke fullt så heldig. En ting mange ønsker å slippe er strekkmerker. Dette er merker som kan oppstå når huden strekkes for fort, og det er vanlig å få under graviditeten. Mange kan også oppleve strekkmerker hvis de vokste fort som unge, eller ved stor muskelvekst.
Jeg kjenner allerede at huden strekkes både på bryst og mage, så her tenker jeg at jeg i hvert fall kan prøve å unngå strekkmerker ved å ta noen grep. Om jeg får dem er det jo ingen krise, skulle vel bare mangle om jeg får noen men av å lage og føde et barn. Samtidig er det jo ikke akkurat noe jeg ønsker meg.
Det er viktig å huske at strekkmerker er genetisk, det er ikke nødvendigvis slik at de som er flinke til å smøre eller spise bra ikke vil få noen. Samtidig tror jeg at du kan hjelpe huden ved å bruke noen små tips, og de skader i hvert fall ikke!
Hva gjør jeg?
Kollagen
Kollagen er proteinet huden vår inneholder mest av. I tillegg til proteinet elastin er det kollagen som bygger opp huden, brusk, ledd og sener. Med en liten en i magen synes jeg det er supert å ta kollagen uansett, men jeg har en tanke om at det kan fungere mot strekkmerker også, i hvert fall preventivt. De som tar kollagen sverger til dens effekter på huden, noe jeg merker godt selv. Jeg har også mange kunder som har blitt kvitt leddsmerter og betennelser ved å ta kollagen og innføre andre kostholdsendringer.
En annen god grunn til å ta kollagen er for å støtte ledd og sener som skal tåle ekstra vekt i svangerskapet, i tillegg til alle grunnene for deg som ikke er gravid! Jeg tar 2 ss kollagen hver dag, det er supert for hele kroppen! Bare les her 😀
Jeg har kollagen i kaffe, te, smoothie eller i kefirskålen min om morgenen <3 Jeg bruker dette norske merket (best smak) eller dette merket. Du kan også kjøpe kollagen laget på fisk her.
Smøre magen
Etter hver dusj bruker jeg min hjemmelagede kroppsolje, også på magen. I tillegg smører jeg meg med bio oil hver kveld. Dette er den mest solgte arr- og strekkmerkeoljen i Norge, den trekker lett inn og jeg liker den veldig godt. Det er et fint rituale å smøre magen og det skader i hvert fall ikke. Jeg kjøper bio oil billig på iherb her 🙂
Jeg hører gjerne fra deg, fikk du mye strekkmerker? Gjorde du noe for å unngå dem eller ikke?
Jeg har så lyst til å bli flinkere til å lage middag! Jeg har alltid vært et frokostmenneske uten like. Smoothie, surdeig med egg, kefirskål, nam nam nam. Middag derimot, jeg blir litt tiltaksløs. Vi har jo alle noe vi kan jobbe med, og særlig nå som jeg skal bli mamma har jeg lyst til å få gode rutiner på familiemiddag.
Her om dagen hadde jeg lyst til å lage noe digg thaimat. Jeg gikk innom kiwi etter skolen og begynte å fylle kurven min. Kylling, grønnsaker, kokosmelk osv, enkelt og greit. Så kom jeg til sausene og begynte å lese; sukker, stivelse, billige oljer, nei nei..dette hadde jeg ikke lyst på. Jeg bestemte meg for å prøve å mekke noe selv, og om jeg skal si det selv ble det veldig godt! Retten er kremet og litt spicey, men uten gluten, sukker og melk.
Middagen ble godt likt av Jonna, selv om han ville hatt den hakket sterkere. Jeg har litt halsbrann og er ikke så tøff på chili, så ta gjerne mer enn det står om du liker det hot 😉
Helenes chicken curry
400 gram strimlet kylling
Smør til steking (olje for helt melkefri)
Salt
Ingefærkrydder
En kinesisk hvitløk, hakket i småbiter
2-3 ts red curry paste
1-2 ts kokossukker eller honning
1-2 ss tomatpure
2 dl kokosmelk
Grønnsaker: vi brukte brokkoli, grønnkålmiks, vannkastanjer, spisspaprika
ris som tilbehør, eventuelt blomkålris eller så kan det droppes
♥
Sett på risen før du gjør noe annet, ellers er det lett å glemme.
Jeg brukte to panner og begynte med kyllingen i den ene. Stekte den i smør før jeg tilsatte 1 dl kokosmelk, salt, ingefærkrydder, hvitløk, kokossukker, halvparten av currypastaen og halvparten av tomatpuréen. Jeg begynte også å steke brokkoli i den andre pannen, da den tar litt mer tid.
Ha i resten av grønnsakene dine, med unntak av paprika, og hell over resten av kokosmelken. Ha over litt salt, ingefær og resten av currypastaen og tomatpuréen. Her kan du gjerne ha mer hvitløk om du vil. Når grønnsakene begynner å bli ferdig blander du inn kyllingen og har over paprika. Rør godt og la alt godgjøre seg et par minutter.
Voila, nå er det bare å kose seg og høste ros for maten. Dette skal jeg definitivt be gjester på, nam <3
Jeg har fått så mange spørsmål om hvordan jeg løser mammaperm med eget firma, og ikke minst om jeg kommer til å slutte å blogge når jeg blir mamma. Jeg tenkte derfor å skrive et innlegg om mine tanker, og i samme slengen kunne spørre deg hvordan du løste det. Jeg føler at dette med permisjon er en jungel! 100% eller 80%? Fedrekvote? Student? Gradert perm? Barnehageplass? Hjelp!!
Jeg driver mitt eget AS, der jeg selv er 100% ansatt. Det har jeg vært i snart et år, og det er mange grunner til at jeg tok det valget. Den viktigste for meg var trygghet. Jeg vil ha en fast lønn, ikke leve måned til måned og lure på hvordan ting blir. Selvfølgelig blir det litt sånn uansett, fordi jeg selv er ansvarlig for at det finnes dekning på konto slik at jeg i det hele tatt kan betale lønn. Det er aldri 100% sikkert, men jeg beregner lønnen ut i fra at jeg kan betale den i lang tid fremover. Som fast ansatt har jeg alle rettigheter på lik linje som andre skulle jeg bli syk. Verden er i endring, fast jobb er ikke det det var, og det er i dag få som er garantert jobb om to år. Jeg ville aldri byttet jobben min med noen annen, jeg elsker den rett og slett, på både godt og vondt.
Når lille kommer må jeg ta full permisjon 3 uker før termin og 6 uker etter, disse ukene er forbeholdt mor og kan ikke tas gradert. Etter dette vil jeg ha gradert permisjon, det vil si at jeg vil jobbe noe, og være hjemme noe. Det blir mest sannsynlig en høyere andel hjemme, for eksempel 80%, de første månedene. Jobben min er veldig fleksibel, men jeg aner ikke hva jeg går til med lille, så jeg må nesten bare ta det som det kommer. Kanskje kan jeg få litt avlastning noen timer i uken, i tillegg til at Jonna selvfølgelig kan ha henne.
I permisjonstiden vil jeg ikke holde kurs eller veiledninger. Det siste kurset før mammaperm vil jeg ha i oktober og november, med påmelding i september. Jeg synes det er så fint å være hjemme, samtidig kommer jeg nok til å savne å få jobbe med så utrolig mange herlige kvinner. Jeg ønsker å hjelpe så mange som mulig og jeg ser behovet, så det er litt vemodig å være borte så lenge. Samtidig er jeg sikker på at tiden min skal brukes mest på å være mamma, en tid med lille jeg aldri får tilbake! Jeg gleder meg skikkelig til det siste kurset, da skal jeg gi alt! Mer info om dette kommer fremover og ved å melde deg på en gratisressurs her er du sikret å få info når påmeldingen åpner.
Jobben jeg kommer til å gjøre under permisjon blir først og fremst å blogge, samt å planlegge, og jobbe med prosjekter som lanseres til våren eller senere. Det er mange spennende ting som kommer i fremtiden, men når lille kommer vil selvfølgelig hun stå i fokus og være det aller viktigste <3
Hvordan fordeler dere permisjonen, og er det noen som har hatt gradert permisjon? Noen som har brukt såkalt tidskonto? Jeg hører kjempe gjerne fra deg om dine erfaringer, for her er jeg litt lost føler jeg <3
Da mamma fortalte meg at hun skulle en tur til USA i august og spurte om jeg ville ha noe derfra begynte jeg straks å se på youtube om jeg kunne finne nyttige ting til lille. Jeg fant raskt noen produkter som gikk igjen og igjen hos youtubere, og en av de var denne vippestolen. Jeg vokste selv opp i USA med merket fisher price og mamma har alltid skrytt av kvaliteten deres. Derfor visste jeg at denne stolen ville være en god investering. Jeg var så heldig å få den på supersalg til 240 kroner, så selv om jeg måtte betale det samme for frakten var den et superkupp!
Stakkars mamma måtte låne seg en større en koffert for å få den med hjem, den var nemlig både tyngre og større enn vi hadde lest. Tusen takk til verdens snilleste mamma som fikset så vi fikk denne! Nå står den her i stuen vår og minner oss hver dag på lille som skal komme <3
Perle har flere ganger prøvd å hoppe opp i stolen til stor underholdning for meg. Hun blir nemlig livredd hver gang fordi stolen selvfølgelig gynger opp og ned. Stakkars Perle <3
Skjønner at det er litt kjipt med et slikt innkjøp fra USA, for da er det jo ikke så lett for dere å skaffe. Men så er det jo gøy for oss å kunne ha noe ikke så mange andre har, særlig siden denne er veldig amerikansk. Lover at de neste som kommer kan kjøper her 😉
Stolen spiller musikk og vibrerer, så jeg håper denne kan falle i smak hos lille <3
Har du hatt glede av vippestol? Tips gjerne om din favoritt slik at vi får høre om norske favoritter!
Forrige uke hadde vi besøk av en fantastisk hundetrener her hjemme, og vi fikk masse tips til hvordan vi kan forberede hundene til lille kommer. Disse tenkte jeg å dele med dere i et eget innlegg 😉 Veldig spent på hvordan det blir med de tre sammen <3
Som blogger når jeg ut til et ganske stort publikum, og da synes jeg det er viktig å ta opp ting, selv om det noen ganger koster litt. Jeg har for eksempel fått kontakt med flere som har blitt helt friske etter at jeg delte min reise, og jeg har fått utallige meldinger fra jenter som har satt pris på min åpenhet rundt det å være ufrivillig barnløs. Jeg slår et slag for åpenhet og ærlighet, jeg ønsker ikke å lage en fasade for dere.
Dessverre koster ærlighet. Dessverre har folk en tendens til å bli krenket for det aller minste. Jeg får ofte høre at jeg ikke burde dele ting som er så personlig, kontroversielt eller sårt, men skal vi bare ikke snakke om det nå? Mitt innlegg om røyking ble visst for krenkende for enkelte…
I går fikk jeg en ganske uhyggelig melding om at jeg var blitt permanent utestengt av en termingruppe på facebook. Det var fordi de mente at jeg hadde “hengt ut” en som hadde skrevet om røyking under graviditeten. Jeg skrev tilbake at jeg synes det var drøyt siden jeg selvfølgelig ikke hadde nevnt hverken navnet til en bestemt person, eller gruppen det omhandlet. Dessuten var det helt generelt ment, da dette er noe jeg har sett flere steder og ikke minst hørt om fra mange venninner. Innlegget mitt klassifiseres absolutt ikke som netthets eller uthenging, men det var altså dommen.
Jeg synes det er trist at det skal være slik. Jeg synes selvfølgelig at vi skal oppfordre til å dele i en slik gruppe, også at en røyker. Men da skulle jeg gjerne sett at personer som gjør dette søker råd og tips, og ikke å få tillatelse fra andre. Det var kun en kommentar som jeg så på innlegget i denne gruppen som faktisk sa ifra at hun burde prøve å slutte. Det finnes så enormt med ressurser nå også, og som jeg selv skrev finnes det ingen unnskyldning. Gruppen har også satt inntaksstopp, noe jeg synes er dårlig gjort.
Jeg skrev tydelig til admin at jeg ikke ønsket å delta i en gruppe som aksepterte at gravide forgiftet sine barn. Senere fikk jeg dette bilde der admin skriver at jeg angrep henne, og jeg føler vel at det er jeg som strengt tatt blir uthengt inne i gruppen nå. Det ble visst en stor diskusjon der inne fordi mange synes det var drøyt. Jeg ble straks invitert til flere andre grupper, og flere av dere sendte meg også meldinger om at dere hadde meldt dere ut i protest <3
Jeg synes dette er skikkelig barnslig oppførsel av admin, løgn og sutring gidder jeg ikke. Å si ifra er ikke det samme som å angripe, kjenner jeg blir provosert av at det går an. Gruppen blir en klagestorm og handler om mye annet enn poenget, å kunne stå sammen i en slik opplevelse.
Jeg har derfor bestemt meg for å lage en egen gravidgruppe. Her skal vi ha et positivt fokus og ikke minst inspirere hverandre. Det er selvfølgelig lov å dele utfordringer, men klaging har vi nok av i verden synes jeg! Denne gruppen kan du bli med på uansett om du er i uke 5, eller uke 40, eller allerede har fått bebis, velkommen skal du være <3
Nå skal jeg avgårde på møte i byen før jeg skal jobbe med kurset mitt! Så koselig at så mange av dere vil være med denne runden, dette blir kjempe bra!
Hvor blir ukene av? Tiden flyr og jeg rakk ingen oppdatering i uke 18. Jeg er i full gang med planlegging av mitt siste nettkurs før mammaperm, hvor målet mitt er å få hjulpet flest mulig til en friskere kropp før jeg blir “borte” fra den delen av jobben min en stund. Derfor er det veldig fulle dager om dagen, og jeg prøver å balansere alt. Det er ikke så mye nytt som har skjedd, og nå som formen er så god kjenner jeg mye på at jeg må huske på at jeg faktisk er gravid. Det går liksom aldri helt opp for meg, at nå er tiden min, nå er det her det jeg har gledet meg sånn til. Jeg må bare fortsette å klype meg i armen og minne meg på hvor lykkelig dette gjør meg <3
Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i 19 svangerskapsuke, og 18+2 i dag.
Kjønn: Lille jenta vår i magen <3 Ordinær ultralyd på Ullevål er ikke før 11. september, men siden jeg har hørt at dr. Lundring aldri tar feil er jeg ganske trygg på kjønnet.
Vektoppgang: 4,3 kg opp! Jeg er generelt lite fan av vekt, den svinger endel med treningsmengde, om du har vært på do, hvor mye vann du holder på osv, men greit å følge med.
Babyen er så stor som: Noen sier mango, noen sier søtpotet! Over 20 cm nå <3
Spark: Jeg har ikke kjent noe enda, hver gang jeg prøver å kjenne etter kjenner jeg kun min egen puls, hehe. Det kommer nok plutselig når jeg ikke aner vil jeg tro!
Neste ultralyd: Uke 20, så fortsatt en liten stund til. Jeg gleder meg til vi får se lille igjen <3
Navn: Mer og mer sikker på at vår lille blir lille L <3
Symptomer: Litt smerter i ligamentene rundt livmor og halsbrann, men ellers er formen helt super om dagen!
Cravings: Frukt, må ha det hver dag! Kiwi, mango og pærer! Iskaffe med havremelk og kefirskål med bær <3
Aversjoner: Ikke så lyst på sjokolade, varm kaffe eller kjøtt. Heller ikke så gira på nøtter, noe jeg egentlig elsker.
Trening: Denne uken har jeg allerede trent to ganger, danceaerobic begge gangene. Føler meg nesten helt som før faktisk, utrolig gøy å kunne hoppe og sprette og bli skikkelig svett. Det blir en økt på lørdag også, og kanskje en gåtur på søndag!
Humør: Glad, energisk, men selvfølgelig emosjonell innimellom. Humøret svinger mer enn før, hehe 😉
Innkjøp: Nå er faktisk de fleste store innkjøp bestemt, og et par er allerede her i leiligheten. Jeg gleder meg masse til å vise dere hva vi har valgt. Jeg var helt satt på det aller mest, mest av alt vognen. Den ble bestemt for lenge siden, og jeg kan ikke vente til trilletur med lille i den <3
Da må jeg komme meg i fillene og få på sminke før jeg skal inn til byen en tur. I dag skal jeg støpe skinne til tennene mine, og jeg er skikkelig spent på om dette kan hjelpe på smertene i kjeven min. Holder dere oppdatert, siden det var ganske mange av dere som slet med det samme 😉 Senere kommer en hundetrener hit, og det blir spennende det!!
Ha en nydelig dag dere, og husk å lag deg en fin dag <3
